Jakt i endring. Hvordan jakta påvirkes av og må tilpasse seg samfunnsendringer, arealbruksendringer og økologiske endringer

Gathering 2 was conucted the 15. november 2018 and have the foloowing topics (1) landscape-changes with emphasis on interactions between ungulates, carnivores and humans, included new mothods (use of game-camera) to monitor changes in the fauna, (2) ecosystembased mangement versus management of species, (3) Diseases among game-species, exepmlified with the CWD outbreak in Nordfjella and species that are expanding their ranges, expemplified by wild boar in Norway. Between the second and third gathering, we conducted a survey among the network-participants. We used Q-merthodlogy and the participants where asked to rank 56 statements, covering 8 topics covering the topics described for this network. 16 out of 27 participants answered and the preliminary results indicate a 4-factor solution with the following typologies: (1) the "holistic oriented" meaning the respondents percieved nature in a holistic context, including the factors currently known to impact on nature, (2) "status quo" was satisfied with the current status and (3) the " The cultural importance of hunting" focuesd on the importance of the tradtions and culture for utilizing natural resources, as hunting a\is a part of, and lastly (4) "local patroitism" menaing they empasised the importance of local mangement. Gathering 3 had the following topics on the program:"Commersialized hunting", where the owner of a website (huntspot) presented their commersial idea and a owner of a large estate (Meråker brug) talked aboit trends in the commerial hunting-segment. Topic 2 was about field control procedures of venison and the health and environmnetal effecrts from lead from bullets in venision. in addition, the physiological model of "a clean kill versus a bad shot" from Stokke and colleagues was presentend. Topic 3 was about Citizen science and the Norwewgian ornithological socitey gave a presntatsion of their national bird surveys, the established registration systems and how the collected data can be used in managment. In the end of this presentation, the results from the Q-survey was presented and discussed among the participants.

Gjennom deltagelse i nettverksgruppa, har vi blitt kjent med hvilke utgangspunkt de ulike interessegruppene har for sine meninger knyttet topp mot jakt og jaktutøvelse i dag og i fremtiden. Noen viktige trender å følge nøyere med på fremover er identifisert. Dette gjelder spesielt markedsutviklingen for kommersialisering av jakt, hvor vi mener å se en tendens til at flere ønsker mer tilrettelegging,og gjerne jakt over korte tidsrom enn det som var vanlig før. Videre er effekter av invasive arter som villsvin, samt samfunnsmessige effekter av nye dyresykdommer som rammer jaktbart vilt et tema som bør bli gjenstand for videre forskning. dette gjelder spesielt samfunnsmessige og økonomiske effekter, eksempelvis knyttet opp mot matsikkerhet. Det er svært sannsynlig at deltagerne i nettverket vil smarbeide på søknader i fremtidige utlysninger i NFR.

Jakt er en virksomhet som betyr mye for mange nordmenn. Jakt har vært et viktig verktøy i viltforvaltningen i lang tid. Jakta vil imidlertid påvirkes av en rekke forhold både i samfunnet og i naturen, og mange slike forhold er i dag i sterk endring. Nettverket skal kartlegge og beskrive forhold - og særlig endringsprosesser - som påvirker både mulighetene for jaktutøvelse, jaktpraksiser, rekruttering til jakt og jaktas anseelse i samfunnet. Jakt har vært del av en høstingskultur som i dag er i tilbakegang. Tanken om at natur og dyr trenger beskyttelse mot menneskelig aktivitet står stadig sterkere. Det gjør at aktiviteter som handler om å drepe dyr kan framstå som både fremmedartede og kritikkverdige. Stadig bedre kunnskap om enkeltarter og økosystemer har vist at viltforvaltning bør skje på økosystemnivå og ta hensyn til flere arter samtidig. Dette kan utfordre den ensidige produksjonsorienterte forvaltningsmodellen som særlig har vært dominerende når det gjelder hjortevilt. I tillegg til samfunnsendringer vil også endringer i det fysiske landskapet påvirke rammene for jaktutøvelse. Jakt som næringsvirksomhet er viktig for en del grunneiere. Økt satsing på jakt som kommersielt produkt er imidlertid ikke uproblematisk. Det finnes barrierer mot slik satsing, og samtidig kan kommersialisering oppleves som ekskluderende. I Norge har «samforvaltning» hittil blitt oppfattet ganske snevert, og flere interessegrupper som påberoper seg en legitim rett til å påvirke viltforvaltningen har i dag ikke noen formell rolle. Dette er en utfordring. At kvinner, som ofte kan ha et annet syn på naturvern og dyreetikk enn menn, nå gjør seg sterkere gjeldende i natur- og viltforvaltning (både som jegere og representanter for andre interessegrupper) kan få konsekvenser for mange sider av forvaltningen. Dette er forhold nettverket vil rette søkelyset mot, med det mål å oppsummere tilgjengelig kunnskap, identifisere forskningsbehov, etablere dialog og skrive minst en review-artikkel.