Beslutningsmodell for risikotaking i og uttak av midler fra SPU

The project studies issues that arise in an economy that receives extraordinary revenues from the harvesting of non-renewable resources, such as oil and gas. Challenges arise partly from so-called Dutch disease during the harvesting period and partly for the government?s accumulation of the special revenues in a sovereign wealth fund, like the Norwegian Government Pension Fund Global (GPFG). The management of such funds needs to balance conflicting targets of high financial returns, preservation of the fund?s value for future generations, and providing a steady source of revenues to support government spending. Fund management raises challenges in regard to general risk taking, but also regarding more specific themes like investing in oil companies that harvest other countries? resources, as well as exclusion of individual companies on ethical grounds. In general, all such decisions should be made simultaneously because they depend on each other, in contrast to the Norwegian practice of making each decision separately. Based on the research literature of financial economics, macroeconomics, and public economics, the project has sought to explore various models that can shed light on the respective issues. Theoretically, an attempt has been presented to specify a mathematical formulation of the policy makers? preferences. Such models should be of help to decision makers who seek a clearer understanding of the logical consequences of their intentions. Empirically, the project has examined the effects of the GPFG?s investment in oil company stocks and of exclusion of corporations for ethical reasons. The possibly most important contribution for this project is a simulation study that explores the likely long-term consequences of current rules for risk taking and use of money from the fund (according to the so-called Fiscal Rule), assuming that fiscal policy continues to follow the patterns of recent years. A special contribution is the analysis of the complications that arise from the fact that the fund is invested abroad, in foreign currencies, whereas the spending of the earnings is based on the fund?s value in Norwegian kroner.

Handlingsregelen for bruk av penger fra oljefondet i statsbudsjettet er ikke bærekraftig. Når oljeinntektene slutter, vil bruk etter regelen ubønnhørlig føre til at fondet til slutt tømmes. Fordi fondet er investert i utenlandsk valuta, mens bruk over statsbudsjettet baseres på norske kroner, vil handlingsregelen ikke en gang bevare den matematiske forventningen av fondsverdien. Kombinasjonen av glatting og aktiv finanspolitikk innebærer en høy sannsynlighet for at fondet tømmes innen 40 år etter at oljeinntektene stanser. Om disse problemene skal unngås, må årlige uttak settes betydelig lavere enn handlingsregelens formulering om forventet realavkastning.

Prosjektet vil videreføre arbeid presentert av Mork-utvalget, Thøgersen-utvalget og et arbeidsnotat av Lindset og Mork (L&M). Mens utvalgsrapportene gir verbale resonnementer og L&M er begrenset til algebraisk analyse i lukket form, vil prosjektet søke å bygge en fullstendig, simultan numerisk modell av statens beslutninger om både investeringsstrategi for SPU og bruk av oljepenger, sett i sammenheng med alle statens inntekter og utgifter, konjunkturutvikling i inn- og utland, og betydningen av usikkerhet i aksje-, valuta- og oljemarkedet. Prosjektet vil ta utgangspunkt i etablert finansiell porteføljeteori, litteraturen om dynamiske hensyn i finanspolitikken, og det lille som fins av litteratur om statlige investeringsfond. Modellen vil bestå av en objektfunksjon som samtidig kan beskrive (i) statens vilje til å bære risiko, (ii) ønsker og behov for stabilitet i offentlige tjenester og skatte- og avgiftssatser og (iii) problemene ved brå endringer i offentlige tjenester eller skatte- og avgiftssatser etter negativ utvikling i finansmarkedene. Modellens beskrankninger vil bestå av forventninger og usikkerhet i aksje- og obligasjonsmarkedene, valutamarkedet, statens framtidige oljeinntekter og norske og internasjonale konjunkturer. Modellen kan gi innsikt i (i) sannsyligheten for en "perfect storm" av samtidig negative utfall i ulike markeder og hvordan denne avhenger av ulike parameter, (ii) viktigheten av å ta beslutninger om investeringsstrategi og oljepengebruk samtidig fordi de avhenger av hverandre, (iii) muligheten for at statens risikoevene kan variere, for eksempel i takt med konjunkturene, og (iv) hvordan forholdet mellom SPU og statsbudsjettet vil variere over tid etter som petroleumsinntektene ette hvert vil avta. Fordi problemstillingene er komplekse, kan ikke slike svar gis i form av enkle formler. Numerisk analyse blir derfor en integrert del av prosjektet som helhet.