Reinere kyllingslakt

The project "Cleaner broiler" shall find effective hygiene measures along the value chain to increase biosecurity and reduce the bacteria level in poultry slaughter. It will result in less wastage and reduced costs at the butchery due to fewer scraps of slaughter and contribute to longer shelf life of the poultry products and thus less food wastage in the shop and at the consumer. The project has three work packages that include measures on the farm, transport of chickens and the slaughter process. On the farm, the focus is on building effective hygiene barriers to prevent infectious agents from entering the herd. A protocol has been drawn up for Hygienic Regnskap Gård with data collection and this has been tested with selected producers. In 2022, the results from Hygienic Accounts Farm have been processed and some areas have been found within biosecurity that should be worked on more to increase infection control on farms. Insect nets have been tested with a selection of manufacturers in 2022 according to plans. Results after using insect nets will be evaluated. Poorly cleaned transport containers for live poultry are a known problem in the industry. This represents a risk of spreading infectious agents between farms. In 2019, changes were made to the washing routines of transport containers and the effect of these changes was improved hygiene and cleaner transport containers. In 2021, Norsk Kylling has established itself in new factory premises where washing routines for transport containers have been upgraded with a new system. At the slaughterhouse, a survey of bacteria levels along the slaughter line has been carried out, to find which types of bacteria are added and removed during various treatments (process steps). A scientific article has been published on bacterial dynamics along the slaughter line. Furthermore, a study on the comparison of sampling methods to detect contamination on chicken carcasses has been carried out and the results will be published in 2020. A rapid test for Campylobacter has been used on samples from the farm and the results have been compared with PCR results for the same samples, in order to be able to assess the properties of the rapid test for the detection of Campylobacter. Results after testing the rapid methodology have been published in accordance with the project plan. Testing of decontamination methods using hot water was carried out in 2002 and the results are to be processed and written together. It is planned to carry out a cost-benefit analysis based on findings from the decontamination trial where one is to be carried out. look at the possibility of a two-part product flow so that risk slaughter which would normally be discarded due to faecal contamination, will be decontaminated and used in further food production. There have been meeting activities in the project as planned with great activity in the work packages. In addition, information has been provided about the project and relevant networks have been connected at digital congresses and conferences.

Prosjektet vil bidra til å redusere nivået av sykdomsfremkallende bakterier hos levende kyllinger ved hjelp av mer målretta forebyggende tiltak på gård og under transport til slakteri. I tillegg vil kartlegging av bakterienivå i slakteprosessen, innføring av dekontaminering og todelt varestrøm gi mindre matsvinn og bedre ressursutnyttelse av fjørfeslakt. Dette vil gi slakteriene en økonomisk gevinst. Videre er prosjektet viktig i forhold til å redusere andelen Campylobacter-smittet kylling på markedet og dermed redusere faren for sykdom hos mennesker. Campylobacter er den matbårne bakterien som forårsaker flest sykdomstilfeller (ca 1800 smittet i Norge), og det er estimert at om lag 25% skyldes kyllingkjøtt. En reduksjon av smittet kyllingkjøtt på markedet vil dermed være en bærekraftig økonomisk og helsemessig fordel for samfunnet.

«Reinere kyllingslakt» skal finne effektive hygienetiltak langs verdikjeden for å øke biosikkerheten og redusere bakterienivået hos fjørfeslakt. Det vil gi mindre svinn og reduserte kostnader hos slakteri grunnet færre kassasjoner av slakt og bidra til lengre holdbarhetstider på fjørfeproduktene og dermed mindre matsvinn i butikk og hos forbruker. Forekomsten av sykdomsfremkallende bakterier som Campylobacter er lav i Norge sammenlignet med EU og andre land, men utgjør likevel en sykdomsrisiko for norske forbrukere. På gård er fokus å bygge effektive hygienebarrierer for å hindre at smittestoff kommer inn i flokken. Det skal utarbeides protokoll for "Hygienisk regnskap gård" med datainnsamling. I en case-control studie sammenlignes besetninger med og uten Campylobacter-smitte. Ulike insektnett, drikkevannskvalitet og ventilasjon undersøkes spesielt. Dårlig reingjorte transport-containere for levende fjørfe er et kjent problem i bransjen. Dette representerer en risiko for å spre smittestoff mellom gårder. Det skal utformes bedre metoder for rengjøring av containere. På slakteri gjennomføres en kartlegging av bakterienivå langs slaktelinja, for å finne hvilke typer bakterier som tilføres og fjerne ved ulike behandlinger. Det skal undersøkes en ny metode for hurtigtesting av Campylobacter. Testing av dekontamineringsmetoder med bruk av varmtvann eller damp skal finne skjæringspunktet mellom bakteriedrap og kjøttkvalitet og denne informasjonen skal inngå i en kost-nytte analyse. Erfaringene fra dekontamineringsforsøkene kan brukes i planlegging av todelt varestrøm, slik at risikoslakt som normalt vil bli kassert på grunn av fekal forurensing, skal dekontamineres og brukes i videre matproduksjon.