2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Fiskeri- og kystdepa

Landbruks- og fiskerifag

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Basisbevilgninger

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Danmark

Storbritannia

Canada

Frankrike

Nederland

Australia

Færøyene

New Zealand

Belgia

Japan

Sverige

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Grunnbevilgninger

Marin

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Grunnforskning

Nordområdene

Polar

Bioteknologi

Klima

Havbruk

Klimarelevant forskning

FNs Bærekraftsmål

Forurensning

Naturmangfold

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på år

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fylker

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fagområde

This project will investigate Carbonieferous - Permain sandstones properties, provenance and diagenetic history with respect to sedimentological facies and depositional environments on Bjørnøya through a two-week-long field campaign and post field work analysis. Samples and sedimentological data will be gathered on Bjørnøya outcrops.  By collecting samples, diagenesis and compaction will be investigated through integrated optical microscope, cathodoluminoscence and scanning electron micrscope analyses. The results will be compared to shallow stratigraphic drilling cores from the Finnmark East area in the Barents Sea as there are regional variations in diagenesis and burial history.

Carboniferous - Permian sandstone properties on Bjørnøya and the Barents Sea

SIS Høsting: Økosystemtilnærming i overvåking og rådgivning gir store utfordringer når det gjelder data og metoder når også økosystemer er i endring på grunn av klima. Prosjektets mål er å styrke grunnlaget for en bærekraftig fiskeriforvaltning i Norskehavet ved å utvikle og ta i bruk kunnskap om relevante prosesser i økosystemet. Vi studerer hva som styrer dynamikken i den viktige raudåtebestanden og utbredelse av sild, makrell og kolmule. Vi adresserer hvordan disse bestandene kan påvirke hverandre gjennom konkurranse og predasjon, samt andre viktige prosesser i økosystemet inkludert havklima. Modeller blir brukt til å analysere hvordan endringer i økosystemet kan påvirke hvordan fiskeriene kan drives bærekraftig. Vi har utviklet et rammeverk for flerbestands forvaltningsstrategievaluering som inkluderer de viktigste fiskebestandene samt raudåte. Vi har publisert ny kunnskap om konkurransen mellom pelagisk fisk i Norskehavet samt migrasjon av sild og makrell, diett for små pelagisk fisk, samt årsaker til nordlig utbredelse av makrell.

SIS Kyst: målet er å utvikle og implementere en første versjon av en helhetlig risikobasert økosystemvurdering for marine kystøkosystemer mht mange samtidige påvirkninger som klimaendringer, kraftproduksjon, forurensing, fiskeri, havbruk, olje/gass, og transport. I tillegg undersøkes spesielt økologisk viktige kystnære arter. Vi har systematisk sammenfattet data om sektoraktivitet, deres påvirkning, sårbare økosystemkomponenter, og sammenfallende påvirkninger i tid og rom. Vi har identifisert og vurdert påvirkninger innenfor lakseproduksjonsområder benyttet I trafikklyssystemet. Tilstand og trend for kystressurser er vurdert basert på både fagfellevurdert og grå litteratur. Funn oppsummeres nå i synteseartikler som vil sendes til fagfellevurdering.

SIS ROBUST SMOLT: Havbruksnæringen har store utfordringer knyttet til miljøpåvirkninger og fiskevelferd. Millioner av oppdrettsfisk dør av infeksjoner, håndteringsskader og miljøstress. HI bidrar til kunnskap om hvordan forkortet produksjonstid og styrt tidspunkt for smoltutsett i sjøen påvirker dens robusthet og overlevelse. Foreløpige resultater viser at saltilsetting i fôret og kontinuerlig lys for å forkorte ferskvannsfasen gav ingen signifikante forskjeller i lusepåslag, slaktevekt eller overlevelse. Ytterligere fremskynding av vekst ved fôring i kar med økt sjøvannstemperatur opp til 1 kg størrelse før utsett i merder i sjøen førte til betydelig mer kjønnsmodning hos hannfisken og langsommere vekst i sjøen. Smolt produsert ved kontinuerlig lys viste også sterkere fysiologisk respons ved lakselussmitte, sammenlignet med laks gitt normalt vitntersignal. Analyser fra proteiner i hudslimet til laks fra ulike utviklingstadier fra parr til postsmolt viser at konsentrasjon av DNA og -metyleringsrate er nært korrelert med smoltifisering og kan være mulig noninvasiv indikator for god smoltifisering og smoltkvalitet. Vi har identifisert 3 kandidatgener som er linket til sykdomsresistens, smoltfisering og vekst. Vi undersøker også om de ulike genotypene bidrar til ulik smoltifiseringsevne. Videre ser vi på hvordan tarm, gjelle og nyre fungerer i laks som mangler enzymet NKA-1ß, som er en viktig del av sjøvannsosmoreguleringen i laks.

SIS Sjømat: Næringsstoffer og forurensningsanalysene som kreves for screening av nye marine ressurser som blåskjell behandlet som ensilasje eller mel, tare enten rå eller fermentert, forskjellige arter av mesopelagiske fiskearter ble fullført. Fermentert tare og blåskjell ble funnet å være lovende som fôringredienser for atlantisk laks, men det er utfordringer med prosessering. Spesielt blåskjellensilasje produsert med høy syreinkludering reduserte veksten og induserte jernmangel. Overføringen av arsen og dets arter fra fôr-til-fisk-filet ble studert og funnet ikke å holde seg tilbake i fisken ved de testede inklusjonsnivåene. In vitro toksisitet av 3 forskjellige arsenforbindelser (dvs. arsenat, arsenitt og arsenobetain) i atlantisk laks ble evaluert ved å bruke en 3D-hepatocyttmodell. Blåskjell og mesopelagisk fisk matet til mus for å studere helseeffekter, data analyseres. Økosystemeffektene på lavtrofisk oppdrett ble modellert med scenarier for blåskjellproduksjon til fôr og som mat utføres i økosystemskala.

Strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet

Utviklingen i norsk lakseoppdrett krever et forvaltningsregime basert på solid vitenskapelig kunnskap som også gjør det mulig å møte de utforingene som industrien vil stå over for i fremtiden. Der er et økende fokus på miljømessige påvirkningen på fjord- og kystøkosystemer fra organiske og uorganiske utslipp, noe som vil øke med økende produksjon og større og tettere plasserte anlegg.
Overvåkning og forskning om miljøeffekter fra fiskeoppdrett er en av kjerneområdene til Havforskningsinstituttet (HI) og svært viktig i rådgiving til Nærings- og fiskeridepartementet. HI har som mål å utvikle eksisterende metoder, infrastruktur og kunnskapsgrunnlag for å forbedre våre risikovurderinger og råd om bærekraftig havbruksforvaltning og leder derfor det strategiske initiativet ERA. Prosjektet er bygd opp som en internasjonal multidisiplinær plattform for samarbeid, og forskningsaktiviteten er fokusert om hovedområdene innen miljøeffekter av fiskeoppdrett prioritert av Nærings- og fiskeridepartementet. 
I ERA fokuserer forskningen på: 1) øke forskningskapasiteten på bentisk påvirkning fra store oppdrettsanlegg i strømsterke områder, 2) identifisere kriterier for valg av lokaliteter og hvilke miljøforhold som bør unngås, 3) undersøke påvirkning av fiskeoppdrett på sensitive habitater, 4) videreutvikle MOM overvåkingssystemet til å inkludere flere bentiske habitater og på større skala, 5) utvikle og modifisere eksisterende simuleringsmodeller for å kunne forutsi miljøpåvirkning fra akvakultur.        
ERA var inndelt i fire arbeidspakker (WPer). Målsettingen med WP1 var å øke  kunnskapen om det fysiske miljøet og utvikle verktøy som kan forutse miljøpåvirkning fra fiskeopdrett; WP2 skulle undersøke  og kvantifisere spredning og akkumulering av organisk utslipp fra fiskeoppdrett i økosystemet, evaluere påvirkning på marine biota og gi nødvendig data for validering av modellresultater fra WP1; WP3 undersøkte  miljøeffektene på bentiske økosystemer som følge av  organisk utslipp og økt næringssalttilførsel; WP4  sammenstille og oppsummere  dataene fra de andre arbeidspakkene, og formidle resultatene til aktørene i forvaltning, industri, det vitenskapelige miljøet og offentligheten. 
Resultatene fra ERA har gitt ny kunnskap om interaksjoner mellom organiske utslipp fra kystnære akvakulturanlegg og marine kystøkosystemer. WP1 samlet in viktige data for økt kunnskap om synergistiske effekter av hydrodynamikk, organiske partikler og bunntype på spredning og akkumulering av organisk utslipp i marine habitater. WP2, har lyktes med å generere verktøy som kan brukes til å spore utslipp fra akvakultur gjennom det marine økosystemet til en rekke organismer. Resultatene fra WP3 gir betydelig økt kunnskap om hvordan utslipp fra fiskeoppdrett påvirker strukturen og funksjonen av kystøkosystemer, og potensielle konsekvensene for marine organismer.
Aktivitetene under WP4 bidro betydelig til formidling av ERA resultatene til offentligheten via nasjonale- og internasjonale konferanser, og et offentlig møte med representantene fra Nærings- og fiskeridepartementet, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, miljøfirmaer og de største lakseoppdrettsselskaper.

The Norwegian aquaculture industry is one of the most rapidly expanding industries in the Norwegian coastal zone, worth approximately 3.8 billion Euros annually. By 2050, it is predicted that Salmonid aquaculture will increase by 5 times current productio n levels. This expected development has led to concerns regarding its environmental sustainability due to the discharges of excess feed and faeces and nutrients to the marine environment. To address these concerns, the Institute of Marine Research has re- focused its research and advice strategies for aquaculture from 2013-2017, to further understand the consequences of discharging aquaculture effluents to the marine environment.

This strategic initiative (SI) will increase competence, develop scientific  knowledge and tools to understand the effects of organic and inorganic effluents to coastal marine ecosystems. Specifically, it will modify and validate existing models to provide better predictive tools to determine the dispersion of aquaculture effluent s and responses of fauna and flora in the coastal zone. The project will develop a generic tool box of traditional (i.e. fatty acids and stable isotopes) and novel (i.e. molecular and trace minerals) tracers to detect effluents into sediments and biota. T he project will also determine the effects of organic and inorganic effluents on the structure and functioning of dynamic coastal habitats from seaweed communities to deeper benthic habitats with hard and mixed bottom substrates.

The project will provide  new information on the effects of organic and inorganic effluents released from large scale fish farms on marine ecosystems, specifically new vulnerable habitat types. Results obtained from this SI will be vital for developing new predictive modelling to ols that can be incorporated into GIS-based decision support systems like AkvaVis. This will improve existing and future management advice for environmental managers and relevant stakeholders.

Environmental responses to organic and inorganic effluents from fin-fish Aquaculture

Dette strategiske initiativet har som mål å bedre forståelse av trofiske interaksjoner, struktur og funksjon av næringsnett og energistrøm gjennom økosystemet i Barentshavet. Viktige aspekter ved initiativet er å styrke teoretisk og praktisk kompetanse og utvikle metodikk for trofiske studier, med vekt på integrasjon av feltarbeid på tokt, kvantitative økologiske analyser og integrert vurderingen av økosystemet Barentshavet som er en del av økosystembasert forvaltning.
Prosjektet gjennomførte feltarbeid i Barentshavet i 2015-2016 med innsamling av over 30.000 mageprøver fra 70 fiske arter. Analyser av mageprøver ble gjennomført i 2017-2018, mens resultatene er nå bearbeidet for vitenskapelig publisering. Den første artikkelen av planlagte fem beskriver innsamlings omfang og metodikk og dietten til 70 fiske arter, samt publiserer data. Resultater kan brukes direkte i økosystemmodeller. Prosjektet gjennomførte betydelig innsamling av isotop prøver. Analyser av over 900 isotop prøver fra 101 arter er tidskrevende, men et stort antall prøver er blitt analysert. En Postdoc stipendiat har utarbeidet manualer for innsamling og opparbeiding av prøver, samt analysert omfattende materiale. Vi har laget et fullstendig datasett av litteraturbaserte trofiske nivåer for 595 arter, og identifisert stabile isotopbaserte relative trofiske posisjoner for nøkkelarter. 
WP3 har undersøkt dynamikken innen plante- og dyreplanktonet i tid og rom i Barentshavet de siste tiårene vha satellittdata og in-situ målinger og observasjoner. Ph.d. stipendiat har studert sammenhengen mellom dyreplanktonfordeling og beiteforhold for pelagisk fisk ved å bruke HI database (over 30 år). Vi har laget en oppsummering av dyreplanktonundersøkelser ved HI i Barentshavet siden 1979, og vi har sammenlignet fangstbarhet med ulike planktonhåver (som brukes ved HI og PINRO). 
WP5 har vurdert betydningen av parasitter for næringsnettet strukturen. For å få til dette har det gjennom et større nettverk av samarbeidspartnere blitt utført omfattende undersøkelser etter parasitter i fisk og bentiske og pelagiske evertebrater. Til sammen utgjør dette den mest omfattende informasjonen om forekomst av parasitter i et større marint økosystem i verden. En rekke arbeider, inkludert beskrivelser av de mer enn 10 nye artene som har blitt funnet under prosjektet. Sammen med data på forekomst av parasitter, har diett og isotop data blitt brukt til å forbedre estimatet vårt av topologien i næringsnettet for Barentshavet. Dette har gitt et grunnlag for å studere variasjon i bæringsnettet i rom tid som nå blir fulgt opp i prosjekter som bruker TIBIA-dataene og for en bedre forståelse av næringsstrategier hos torsk i WP6. Fra dette blir det nå skrevet arbeider om metoder for å estimere næringsnettstruktur og anvendelser av den for modellering som kan brukes innen marin ressursforvaltning og utfordringer knyttet til dette.
Torsk er viktig både økonomisk og økologisk og bestand er for tiden på et historisk høyt nivå med en meget bred romlig fordeling. WP6 studert dynamikk og økologisk rolle til en nøkkelart, torsk, i økosystemet. Resultater forklarer hvordan torsk har vært i stand til å opprettholde den store bestandsstørrelsen og individuelle veksten gjennom det siste tiåret. Denne kunnskapen har også implikasjoner for den potensielle bærekapasiteten til torsk i Barentshavet under klimavariasjon.
Integrasjon av resultater i TIBIA gjøres ved å lage et budsjett for biomassefordeling for arter og grupper som basis for estimering av produksjon, matbehov og konsum for ulike komponenter i økosystemet. Siktemålet er å bruke dette til å vurdere trofisk struktur og effektivitet og økosystemets bæreevne på ulike trofiske nivå gjennom noen ti-år med klimaendring, oppvarming og tap av is. Barentshavet er delt inn i 15 delområder eller polygoner og det er laget nye tidsserier med tilhørende statistikk for polygonene som skal brukes til å lage oversikter over biomassefordelinger for arter og grupper. Kombinert med resultater fra studiene av diett og stabile isotoper (WP2 og 5) og generell informasjon fra litteraturen om diett, vekst og turnover, vil dette danne grunnlag for skjematiske oversikter (boks-modeller) over trofisk struktur i Barentshavet. En syntesearbeidet i WP1 har vært å analysere mønstre i tid (mellomårlig) og rom for pelagisk del av økosystemet som gir næringsgrunnlaget for resten av økosystemet. Pelagiske biomasser for makroplankton (krill og maneter), 0-gruppe fisk og pelagiske bestander (lodde, sild, polar torsk og kolmule) ble beregnet og mellomårlige variasjoner analysert. Disse resultater har bidratt til arbeidet i oppdatering av Forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten. 
TIBIA sammen med SI-Arctic har etablert spesialnummeret i Progress in Oceanography for å oppsummere resultater. WGIBAR en viktig formidlingskanal av kunnskap for TIBIA inn i forvaltnings rettet arbeid som sikter mot å bidra til implementering av økosystemtilnærming til forvaltning.

By aiming at improving our understanding of trophic interactions, food web structure and functions and energy flow in the Barents Sea, this Strategic Initiative (SI) addresses core needs arising from implementation of the ecosystem approach to management  in the Barents Sea as well as in other Norwegian waters. Important aspects of the initiative are to strengthen the theoretical and practical competence in, and develop methodology for trophic studies, with emphasis on integration of field sampling, experi ments, quantitative ecological analyses and ecosystem modeling. Four work packages will address key aspects and processes in the Barents Sea ecosystem: Carrying capacity and energy flow through the food web (WP 3), pelagic-benthic coupling in 3 selected r egions (WP 4), food web structure and dynamics in time and space (WP 5), and dynamics and role of a key species, Atlantic cod, in the Barents Sea ecosystem (WP 6). A separate work package will deal with development of a sampling program needed to carry ou t these studies (WP 2). This will also give input to plans for the data gathering required when the results of the SI are to be implemented in practical ecosystem based management. A separate work package contains the management and coordination of the SI  and will be responsible for literature reviews, synthesis of the results from all work packages including modeling, and delivering input to integrated ecosystem assessments (WP 1).

Trophic interactions in the Barents Sea - steps towards an Integrated Ecosystem Assessment

Havforskningsinstituttets strategiske initiativ (SI): Polhavets økosystem

For å kunne forstå og forutsi framtidige endringer i Polhavets økosystem er det avgjørende at vi har inngående kunnskap om de viktigste fysiske og biologiske prosessene i området. Vi må eksempelvis både forstå og kunne beregne koplingene mellom pelagiske ressurser og bunnlevende organismer, samt mellom samfunn på kontinentalsokkel, i eggakanten og i dyphavet. Å kunne forstå hvordan et varmere Arktis påvirker viktige faktorer som havets karbonatsystem (og således surhetsgrad), produksjonsevne på lavere trofiske nivåer (primærproduksjonen), fiskebestandenes fordeling og vandringer, og toppredatorenes (sel og hval) evne til tilpasning og overlevelse, er kritisk med tanke på å kunne forutsi konsekvensen av framtidige endringer i økosystemet. 

Vi snakker om et fysisk miljø i rask endring (isreduksjon med påfølgende endringer i, lysforhold, havkjemi med økt surhetsgrad). I en sånn situasjon er det en utfordring å kunne forstå hvorfor enkelte arter synes å klare seg greit mens andre får problemer. Avklaring av slike problemstillinger gjør oss bedre skikket til å forutsi framtidig skjebne både for enkeltarter, sammenheng mellom de ulike artene, samt om systemets produksjonsevne og energistrøm. Havforskningsinstituttet undersøker underliggende mekanismer bak og langtidseffekt av endringer på Polhavets fysiske egenskaper, planteplankton, dyreplankton, fisk, sjøpattedyr og bunndyr. Hovedvekt er lagt på de norske delene av Polhavet, det vil si området nord av Svalbard. 

Gjennomføring av prosjektet baserer seg på nye feltundersøkelser i kombinasjon med utstrakt bruk av instituttets historiske data. Tokt til undersøkelsesområdet ble gjennomført i 2014, 2015, 2016 and 2017. Populærvitenskapelig informasjon lagt ut underveis i toktene og oppsummering av 2014-toktet er tilgjengelig på prosjektets nettside: http://siarctic.imr.no/. En del informasjon om 2015-toktet kan også finnes på web-sidene til Aftenposten #klodenvår http://mm.aftenposten.no/kloden-var/torsken-elsker-global-oppvarming. Resultater fra 2016-toktet finnes på blogg en til forskning.no (Polhavstoktet). Mer informasjon om prosjektet kan finnes på http://siarctic.imr.no/.

Prosjektet startet med å gjennomføre en syntese av historiske data og eksisterende kunnskap, og belyste hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for økosystemet i dette området. For å kunne forstå konsekvensene av et varmere Polhav i mer detalj, fokuserte prosjektet deretter på å se på forskjellene mellom det østlige Framstredet og området nord av Svalbard. Resultatene så langt viser tydelige forskjeller mellom disse områdene. Mens det østlige Framstredet er dominert av fiskearter og i mindre grad sel og hval, er det omvendt nord av Svalbard. I begge områdene er det et tydelig mesopelagisk lag, det vil si et lag av plankton og fisk i 300-500 meters dyp. Dette laget er knyttet til strømmen av Atlanterhavsvann. Undersøkelser av denne strømmen viser tydelige og separate forgreininger av strømmen langs sokkelskråningen, og dessuten at deler av det varme Atlanterhavsvannet går inn i dypere kanaler på tvers av skråningen og dermed fører til gode betingelser for økosystemene der. Observasjoner fra de fire årene viser også at de mellomårlige variasjonene i området er store. Flere analyser gjennomføres for å identifisere forklaringene på disse variasjonene, og resultatene vil publiseres i et spesialnummer i tidsskriftet Progress in Oceanography. 

De nye dataene vest og nord av Svalbard, sammen med data fra hele Barentshavet, viste oss at noen områder er mer sårbare for klimatiske endringer og tråling enn andre. Nye data gjør oss dessuten bedre skikket til å utføre modellbaserte simuleringer av den rollen viktige arter, både innfødte og nye innflyttere, skal komme til å spille i sine respektive leveområder i Polhavet i nær og fjern framtid. Resultater og erfaringer fra prosjektet blir brukt til rådgivning i ICES, og vil bli brukt til å etablere et langsiktig overvåkningsprogram for Polhavet. Dette vil i sin tur være et viktig fundament for framtidig, økosystembasert rådgivning for området.

Understanding and being able to quantify key physical and biological processes of the Arctic Ocean is imperative to reveal and forecast future ecosystem change. The innate coupling between pelagic resources and bottom living organisms, between shelf, slop e and deep water communities needs to be understood and quantified. The consequences of a warming Arctic on the ocean carbonate system, lower trophic level productivity, fish migration and distribution, and further implications for top predators like seal s and whales is critical to understand the fate of the ecosystem in a changing Arctic Ocean. 

In such a dynamic and rapidly changing physical environment, (ice retreat, light conditions and ocean chemistry) it is hard to know precisely why some species c an cope and others not - arriving at a better understanding of this will allow us to better predict how particular species, trophic structure, productivity and energy pathways in the Arctic Ocean can be affected.

We propose to examine the underlying mech anisms and potential long term impact of changes in the physical characteristics, phytoplankton, mesozooplankton, fish, marine mammals and benthic communities of the Arctic Ocean ecosystem in the region under Norwegian jurisdiction. We will do so by using  historical data, traditional surveying, process and experimental studies, and to some degree numerical modeling. A long-term monitoring program will be developed suited for present and future monitoring of the region. New data will also improve model sim ulation capabilities with respect to key species, both native and immigrants, their distribution and production in present and tentatively new habitats, and aid the exploration of potential options for providing ecosystem-based advice. 
This Strategic Ini tiative will enable IMR to significantly improve its abilities to give better advice on the ecosystem effects of climate change, through a collaborative national effort.

SSF-Svalbard Science Forum

Carboniferous - Permian sandstone properties on Bjørnøya and the Barents Sea

Awarded: NOK 67,999

Summary

Funding scheme:

SSF-Svalbard Science Forum

Funding Sources

Thematic Areas and Topics