2022

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2021

Kunnskapsdepartement

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Akershus

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Telemark

Østfold

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Innlandet

Møre og Romsdal

Agder

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Basisbevilgninger

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Grunnbevilgninger

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Multilingual Acquisition and Processing: Heritage Russian in Spain

Recent research highlights a need of deeper understanding of the nature of language competence and the development of this competence under heritage language bi- and multilingualism. Heritage speakers (HSs) is a population highly diverse in terms of their linguistic competence and its development. Multilingual Acquisition and Processing (MAP): Heritage Russian in Spain will provide an examination of Russian Heritage Language (HL) grammar in a previously unstudied socio-linguistic context focusing in particular on the patterns of cross-linguistic interaction at early and most unstable stages of multilingual language development. The overall research objective is to discover the patterns of language acquisition and language processing in order to find out how multilingual minds deploy their developing grammatical knowledge and how they detect and access the linguistic (morpho-syntactic) mechanisms from their two co-existing languages in real-time. The proposed empirical study will investigate the effects of linguistic proximity, individual experiential factors and the developmental patterns of cross-linguistic influence in child bilingualism. Heritage Russian in Spain will be studied with a focus on 3-7-year-old children in order to examine developmental trajectories in both languages. On the theoretical level, MAP will significantly contribute to the development of a model of heritage language grammar and add to a sub-field of multilingualism studies, Heritage Language Acquisition, by showing the patterns of cross-linguistic interaction at early stages of multilingual Russian-Spanish development. On a societal and education level, project findings will be relevant for policy makers, teachers, school principals and HSs communities in European countries. To date, most heritage language studies have focused exclusively on the minority language, MAP will fill an important gap by focusing on both languages.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Enabling the next generation in search of blood cancer cures

The CarrerasPathfinder program is new a world-wide unique doctoral program that covers the entire spectrum of research and innovation in blood cancers from understanding disease biology to the implementation of novel processes in the clinical practice. The program will fund 14 excellent Doctoral Candidates (DCs) for a period of 48 months. DCs will perform collaborative PhD projects involving associated partners from different sectors, countries, and disciplines through secondments. DCs will improve their research capacity and transferable skills through high-quality supervision arrangements and a tailored training program.

The program has been designed and will be hosted by the Josep Carreras Leukaemia Research Institute (IJC) which is the first European non-profit institute exclusively devoted to blood cancers. By answering the European needs for human resources, it is fully aligned with the 13 recommendations of the EU Cancer Board’s Draft Mission  and the Europe’s Beating Cancer Plan (2021). The CarrerasPathfinder program has a strong triple-I dimension of internationality, inter-sectorality and interdisciplinarity in training, networking, co-supervision and research. Its specific objectives are:
•	To develop an excellent doctoral program in blood cancer research conceived as a pilot for a permanent international doctoral program
•	To equip DCs with a unique skill set boosting effectiveness and innovation capacity. 
•	To promote DCs’ career development and increase their employability in different sectors.
•	To establish the IJC as a European reference for research and training in blood cancers.
•	To provide Europe with a new generation of researchers able to address unmet needs and societal challenges of blood cancers.
•	To contribute to structuring the European research area by collaborating and synergizing with other European key opinion leaders.



Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Midlene fra RBGRUNMILJ-Res.bas.grunnbev.miljøinst fordelt på år

Midlene fra RBGRUNMILJ-Res.bas.grunnbev.miljøinst fordelt på fylker

Midlene fra RBGRUNMILJ-Res.bas.grunnbev.miljøinst fordelt på fagområde

Administrerende direktør

Grunnbevilgning - NIKU

Nasjonale prøver viser at over 20 % av norske førsteklassinger strever med å knekke lesekoden. Flere av disse elevene har dysleksi, og vil ha store vansker med å utvikle funksjonell lese- og skriveferdighet lenge etter begynneropplæringa. Det er velkjent at skolen ikke greier å fange opp disse elevene tidlig nok, og at tiltakene er vilkårlige og blir iverksatt altfor seint.  

Ved UiT Norges arktiske universitet er det utviklet et screeningverktøy som tidlig og effektivt skal oppdage risikobarna. Verktøyet kan identifisere barn med risiko for dysleksi allerede før skolestart, og det kan avdekke dysleksi i tidlige skoleår. Screeningtesten skal kunne brukes av barnehagelærere og lærere, være enkel å administrere, ha høy kvalitet og kunne identifisere de riktige barna. 

Screeningtesten har sitt utspring i den pågående studien «The Tromsø Longitudinal Study of Dyslexia», og er samtidig prøvd ut blant 300 barn i en parallell normeringsstudie. Før lansering skal det imidlertid utvikles en digital løsning og denne må prøves ut på ytterligere 300 barn.

Literate AS skal levere en digital løsning av screeningtesten, som altså kan avdekke risiko for dysleksi helt nede i 4 ½-årsalder og opp til 7.trinn. Det finnes per i dag ingen screeningtester for denne aldersgruppa. Det mest kjente norske kartleggingsverktøyet er en diagnostisk test, som kan avdekke mulig dysleksi fra 3.trinn. Den diagnostiske testen er imidlertid tidkrevende og gjennomføres kun med barn som er henvist til Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT), gjerne mot slutten av barneskolen.  

Statistiske beregninger viser at Literate screeningtest har gode psykometriske måleegenskaper – herunder reliabilitet og validitet. Den vil dermed kunne fange opp risikobarna langt tidligere enn hva tilfellet er med dagens løsninger. 
 
Målet med dette prosjektet er å lansere et fullt operativt produkt (‘Release Candidate’), dvs. en digital screeningtest som kan tas i bruk av barnehager, barneskoler, PPT, logopeder og andre.

Literate - Dysleksitest for barn

Utdanning spiller en sentral rolle for å sikre folks velvære og har en viktig sosial gevinst. Flere studier viser en sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst, og økonomisk og sosial ulikhet. Den økte betydningen av skolegang gjenspeiles av kongruente økninger i investeringer i form av tid og penger. Flere bruker mer tid i utdanningssystemet, og dette har ført til store økninger i totale utgifter på utdanning. Utdanningen er en stor offentlig virksomhet rundt om i verden. Dette store engasjementet i finansieringen og tilbudet av utdanning reiser spørsmål om hvordan skoler og skolesektoren skal organiseres. Det er mange evalueringer av spesifikke pedagogiske "behandlinger" som "å gå på videregående skole", "fullføre en yrkesfaglig grad", "studere business", osv. avhengig av studievalg. Mens denne typen studie forteller oss om effektene for de som ble behandlet i forhold til en spesifikk alternativ behandling, svarer de ikke direkte på spørsmålet om hvem som skal behandles, eller hvilken behandling blant et bredere utvalg som er bedre. Folk er ofte begrenset i sine valg. Dette skjer når det er grenser for hvor mange som kan registrere seg på bestemte skoler eller programmer. Slike begrensede skolegangsmuligheter blir ofte tildelt på grunnlag av hvor godt elevene har prestert i skolen, eller prioriteringer som for eksempel studiested. En viktig utfordring i å sette opp og håndtere disse begrensningene i skolesektoren, gjelder optimal matching av studenter til riktig spor. Hvordan får vi den rette studenten i den rette stolen? Prosjektet er å studere denne type spørsmål som handler om organisering av utdanningssektoren.

Målet med prosjektet er todelt: I den første delen skal vi studere hva som driver etterspørselen etter høyere utdanning og konsekvensene dermed å bedre forstå skolevalg ogav det. Den andre delen har til hensikt deres konsekvenser, og å studere politikk som påvirker på tilbud siden av høyere utdanning. 

Den første delen av prosjektet tar tilbudet som gitt og studerer etterspørselen etter skolegang. Vår studie av etnisk segregering i videregående opplæring i Amsterdam finner at 40% av segregeringen kan tilskrives etterspørselen mens at og 42% kan tilskrives sortering etter karakterer (såkalt «ability tracking»). til evne sporing, Dette viser at politikk som sikter å redusere segregering kan medføre at mange studenter ender opp i en mindre foretrukken skole. 

Etterspørselsfaktorer ligger også i fremtiden, og hensynet til partnervalg er en klassisk eksempel. Vi viser at høyere utdanningsinstitusjoner er lokale ekteskapsmarkeder og har stor betydning for hvem man gifter seg med. Dette er ikke på grunn av de forhåndsbestemte egenskapene av studentene, men det direkte resultatet av hvem man befinne seg med på en bestemt institusjon på et gitt tidspunkt. I et relatert prosjekt estimerer og sammenligner vi økonomiske avkastninger til ulike post-sekundære studieretninger i Norge og Danmark. Vi finner en sterk sammenheng i avkastningene på tvers av land, spesielt etter å ha adressert metodiske utfordringer som kompliserer kvantitative sammenligninger mellom studieretning og land.

I den andre delen av prosjektet undersøker vi hvordan man effektivt kan målrette intervensjoner og organisere tilbud i et offentlig skolesystem. Prosjektet undersøker substitusjonseffekter ved opptak til høyere utdanning, og viser at lokale utvidelser ofte medfører store ringvirkninger og leder til forskyvninger på andre steder i utdanningssystemet. For eksempel, å øke antall studieplasser på et studiested, vil frigjøre studieplasser på andre steder. Disse type ringvirkningene forklarer 40% av fordelene ved langvarige STEM-lokale utvidelser. Vi undersøkte også det komplementære spørsmålet på hvilke kriterier søkere til høyere utdanning burde selekteres når fullføring er målet. Karakterpoeng og alternative kriterier som intervjuer, essays og tester gir informasjon om kandidater, men hvilke av disse funker og hvorfor? Vi finner at opptak basert på alternative kriterier utkonkurrerer standard opptak basert på skolepoeng. Alternative kriterier er mer effektive for å matche søkere og studier, noe som til slutt fører til høyere fullføring av de som er opptatt. Alternativ evalueringer har en positiv effekt på sammensetningen av søkergruppen, men er ikke mer i stand til å identifisere de bedre studenter en vanlige skolepoeng (screening). Bruk av fagspesifikke karakterer (i stedet for skolepoeng) fører til opptak av søkere som har lavere sannsynlighet for å lykkes, mens essays er det eneste instrumentet som i seg selv er bedre på screening. Tester og CV-er dominerer ikke skolepoeng eller. Det er ingen indikasjon for at intervjuer er et effektivt opptaksinstrument.

The large public involvement in the financing and provision of education raises the question how to organize the production and delivery of schooling. There is a vast experimental and quasi-experimental literature that evaluates the effectiveness of educational interventions and schooling. While these evaluation studies are very successful at recovering average causal effects for specific populations, it is less clear how to use these studies to extrapolate to other populations or treatment assignment mechanisms. So while we know the effects for those who were treated, this does not directly answer the question who should be treated.
The aim of the project is to i) better understand schooling choices and their consequences, and ii) to bridge the ex-post evaluation literature and the ex-ante evaluation/treatment choice literature. To do so we will build on the Norwegian registry data, combine these data with targeted surveys, combine experimental and non-experimental methods, and apply frontier statistical and econometric methods.
In the first part of the project we study the role of information, families and peers in preference formation how these affect education choices. We subsequently estimate the causal impact of these choices on educational trajectories, human capital accumulation and labor market outcomes. The second part of the project builds on these elements to study the supply side of education. This includes methodological work that is necessary to extrapolate findings to other populations and policies. The public provision of schooling involves equity and efficiency tradeoffs. The systematic investigation of treatment assignment from an explicit welfare point-of-view in this project makes these tradeoffs explicit. A final important contribution of the project is the quantification of these trade-offs for current and counterfactual policies.

The demand and supply of public education

Fag- og yrkesopplæringen er den utdanningsvei som frem til våre dager har tatt hånd om de fleste elevene i videregående opplæring, men samtidig fått lite oppmerksomhet. Hvorfor det har blitt slik er vanskelig å forstå med tanke på den sentrale rolle yrker innen industri og håndverk har hatt for industrialiseringen og utviklingen av det moderne samfunnet. Denne avhandlingen tar for seg den institusjonelle utviklingen av fag- og yrkesopplæring i håndverk- og industrifag i Norge. Den behandler også forholdet mellom praktisk og teoretisk kunnskap, og studerer hvordan dette skillet mellom kunnskapstyper er institusjonalisert i det norske utdanningssystemet. Avhandlingen følger den praktiske kunnskapstype fra mellomkrigstiden frem til og med innføringen av Reform 94. Hvilken rolle har den blitt tillagt i utdanningssystemet og hvilke problem har den blitt satt til å løse. Det er derfor også en avhandling som følger norsk skolepolitikk i samme tidsrom, men fra et annet ståsted enn det som har vært vanlig i norsk skolehistorie: fra den praktiske kunnskapstypes ståsted. Dette bidrar til å følge norsk skoleutvikling som direkte bidrag til tunge historiske prosesser som industrialisering, modernisering, demokrati, klassekamp og økonomisk utvikling. Den norske skolen er tillagt stor betydning i utviklingen av en folkelig, egalitær og demokratisk stat. Denne utviklingen kan ikke være komplett hvis ikke også hele skolesystemet er tatt med, og ikke bare den teoretiske skolen. Følger vi den institusjonelle utvikling av fag- og yrkesopplæring får vi et utvidet og dermed mer komplett bilde av disse utviklingstrekkene. For å vise denne sammenhengen tar avhandlingen i bruk historisk kildemateriale som ikke tidligere har vært brukt i norsk skoles historie og til prosesser i arbeiderbevegelsen som også har vært underkommunisert som del av skolens utvikling som institusjon. Vi får slik et bilde av en skolehistorie som ikke bare er skolens historie, men også samfunnshistorie.

Avhandlingen tar i bruk den franske vitensteoretikeren og sosiologen Pierre Bourdieus begrepsapparat. Bourdieu analyserte den institusjonelle reproduksjon av samfunnets ulikheter i den teoretiske skolen. Avhandlingen utvider Bourdieus begrepsapparat til også å gjelde for den praktiske skolen i form av fag- og yrkesopplæring. Bourdieus begrep miskjenne (méconnaisance) som er et vitenteoretisk grunnbegrep som knyttes til betingelsene for den vitenskapelige produksjon, omformuleres i denne studien som mis-erkjenne.  Ved å gjøre dette kan vi bedre få frem ulikheten mellom den praktiske og teoretiske kunnskapstypen; som ulikhetens kunnskapstyper.

Dette prosjektet ser på hvordan fag- og yrkesopplæringen er rigget for å kunne møte behovet for en bærekraftig utvikling med det det medfører av ny industri og nye arbeidsoppgaver. Gjennom studier av fag- og yrkesopplæringa internasjonalt er det aktualisert en «skills mismatch» for fag- og yrkesopplæringa som indikerer at denne delen av opplæringa ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset seg dette behovet (CEDEFOP 2012; 2018). Prosjektet undersøker om det ligger bestemte oppfatninger av og syn på kunnskap og kompetanse til grunn for utforminga og restruktureringa av fag- og yrkesopplæringa de siste ti-årene, om slike kunnskapsdiskurser har muliggjort eller begrenser denne delen av opplæringas evne til å møte behovet for bærekraftig utvikling.

Prosjektet følger slike kunnskapsdiskurser i alle deler av utdanningsløpet, fra det institusjonelle rammeverket for opplæringen til praksis i form av fag- og svenneprøver. Det vil belyse hvordan ulike aktører i utdanningsløpet, både fra myndigheter og sentrale aktører innen fag- og yrkesopplæring til lokalt arbeidsliv har preget disse diskursene, og hvilket kunnskap- og kompetansesyn som har blitt rådende i dagens opplæring. Prosjektet har fokus på kunnskapsdiskurser innen norsk fag- og yrkesopplæring fra reform 94 og fram til i dag. Det benytter et aktør-nettverks-teoretisk perspektiv for å finne og tydeliggjøre disse diskursene. De «norske» diskursene undersøkes med en sammenligning av to ulike modeller for fag- og yrkesopplæring, henholdsvis den «tyske» og den «engelske».

Kompetanse for et grønt skifte? Kunnskapsdiskurser i fag- og yrkesopplæringen

Barns fysiske aggresjonsutvikling (f.eks det å slå og sparke) følger ulike utviklingsmessige baner. Mens de aller fleste barn viser noe aggresjon i visse perioder av den tidlige barndommen som avtar med økende alder, er det også en liten gruppe som viser høy og vedvarende aggresjon gjennom barnealderen og videre inn i skolealderen. Utviklingen henger sammen med kjennetegn ved barnet selv, forhold i familien og det miljøet barnet vokser opp i, og har igjen betydning for barns videre trivsel og fungering, både sosialt, emosjonelt og atferdsmessig. Det er svært lite forskning som har hatt mulighet til å studere den samlede betydningen av ulike prediktorer som vi vet henger sammen med barns aggresjonsutvikling både for hvordan denne utviklingen ser ut gjennom barndommen, og hvilken betydning dette har for barnets videre fungering. Gjennom å bruke det rike datasettet fra studien Barns sosiale utvikling, har vi identifisert utviklingsbaner for fysisk aggresjon fra spedbarnsalder til førskolealder (1-5 år) og testet hvordan denne utviklingen henger sammen med tidlige forhold knyttet til barnet og familien. Vi har også studert hvilken betydning aggresjonsutviklingen har for barnas fungering i 2. klasse, som vurdert av barnas lærer. Vi finner at aggresjonsutviklingen kjennetegnes ved i alt 9 ulike utviklingsforløp. En liten andel av barna (3%) viste høy og vedvarende aggresjon, mens 14% viste liten eller ingen fysisk aggresjon i denne perioden. De aller fleste barna viste mest aggresjon rundt 2-års alder, etterfulgt av en jevn nedgang frem mot 5-års alder, selv om forløp og nivå varierte.
Resultatene viste videre av både mødres og fedres tidlige bruk av unødig streng foreldreatferd har betydning for aggresjonsutviklingen, der mye bruk av denne type foreldreatferd hang sammen med et høyt nivå av fysisk aggresjon. Barnets kjønn hadde også betydning - det å være gutt var forbundet med mer aggresjon. Det å ha søsken i nær alder var også knyttet til aggresjonsutviklingen - barn som hadde søsken viste mer aggresjon enn de uten. Barnas kjønn hadde også en sterk sammenheng med alle utfallene i 2. klasse, herunder eksternaliserende og internaliserende atferd, sosial kompetanse, samt skolefaglige fungering. Hvilken utviklingsbane barna fulgte hadde også betydning for hvor mye eksternaliserende atferd de viste i 2. klasse. Dette er en av de første forløpsstudiene som viser at både fars og mors tidlige negative foreldreatferd har betydning for barns aggresjonsutvikling, og understreker betydningen av å inkludere fedre både i forskning og i forebyggende og behandlende tiltak.

Både mødres og fedres støttende foreldreatferd (dvs. følsomhet, varme, stimulering og engasjement overfor barnet) i tidlig barndom har vist seg å være assosiert med barns positive sosioemosjonelle utvikling. Det er imidlertid få studier som har vurdert hvordan både mors og fars støttende foreldreatferd kan ha en samtidig effekt på barns utvikling. Vi benyttet studerte direkte og modererte longitudinelle sammenhenger mellom mors og fars støttende foreldreatferd når barnet var 24 og 36 måneder og fedres og læreres rapporter om barns sosioemosjonelle og atferdsmessige tilpasninger i første klasse. Etter kontroll for barnets temperament (aktivitetsnivå og trøstbarhet) i spedbarnsalder, viste resultatene at fedres grad av støttende foreldreatferd hadde sammenheng med færre symptomer på barns hyperaktivitet/impulsivitet som rapportert av fedre. Det var i tillegg en signifikant interaksjon mellom mødres og fedres støttende foreldreatferd for tre av de fire utfallene: eksternaliserende vansker, hyperaktivitet/impulsivitet og sosiale ferdigheter. Det var også en negativ relasjon mellom foreldreatferd og barns eksternaliserende atferd og hyperaktivitet/impulsivitet når den andre forelderen viste lave nivåer av støttende foreldreatferd. Resultatene viste også at fedrenes foreldreatferd hadde en positiv sammenheng med barnas sosiale ferdigheter når mødrene viste lite støttende foreldreatferd og understøtter betydningen av både mødre og fedre for barns utvikling.

Fedres støttende foreldreatferd overfor barna sine (grad av sensitivitet, engasjement og påtrengthet, positive og negative uttrykk overfor barnet, og stimulering av barnets utvikling) avhenger av ulike kontekstuelle forhold, inklusive mødres støttende foreldreatferd. Forskning viser at hvor lenge mødre ammer barna sine henger sammen med mødres støttende foreldreatferd (lengre ammetid er knyttet til mer støttende foreldreatferd). Man vet imidlertid ikke om det også er en sammenheng mellom ammelengde og fedres støttende foreldreatferd. I denne studien testet vi den indirekte sammenhengen mellom ammingslengde og fedres støttende foreldreatferd da barnet var 3 år, via mødrenes foreldreatferd ved 2 år. Etter kontroll for familiens sosioøkonomisk status og forhold knyttet til fødselen, fant vi at lengre ammetid var indirekte relatert til høyere nivåer av fedres støttende foreldreatferd via mødrenes foreldreatferd.

The SLEDE project is based on previous findings of socioeconomically risk for academic underachievement and social-emotional maladjustment that is actualized because of increasing social inequality, also in egalitarian societies like the Norwegian. We take a novel approach to understand, and ultimately help prevent, social inequalities in school achievement and psychosocial functioning. Specifically, we will study how socioeconomic status influences children's development of social-emotional and cognitive skills within the Norwegian context of the family, early childhood education and care, schools, and the neighborhood, and how this is linked with academic achievement and social-emotional functioning in early adolescence. We will also study how social-emotional development, in a context of socioeconomic disadvantage, is influenced by cumulative stressors, and how this relates to psychosocial adaptation in the school context (bullying and victimization). We will utilize data from the Behavior Outlook Norwegian Developmental Study (BONDS), comprising 1157 children and their families from age 6 months and currently through 2nd grade, which includes frequent multi-method and multi-informant measures. This rich dataset will give detailed information on all major transitions in the educational pathway from early infancy through early adolescence, and enables the investigation of individual developmental processes as they interact with variables in a multilevel contextual structure within a transactional framework. Multiple time points of measurement allows for both analyses of change over time with growth curve models and growth mixture models, and longitudinal structural models when measures change over time, or auto-regressive cross-lagged panel models. The project is a collaboration with national and international researchers that are in the front of the field.

Socioeconomic risk, learning and development from infancy through early adolescence (SLEDE)

Prosjektet har studert fullføring og frafall i høyere utdanning. Sammenligning har stått sentralt i prosjektet, både av ulike utdanningsretninger, institusjoner og land. Landene vi har sammenlignet er Norge, Danmark og Storbritannia. Prosjektet har på ulike måter vist at frafall kan skyldes en rekke faktorer, og at forebyggende tiltak mot frafall dermed må tilpasses både ulike grupper studenter, ulike utdanningsfelt og ulike typer høyere utdanningsinstitusjoner.
I arbeidspakke 1 analyserer vi registerdata fra Statistisk sentralbyrå, og finner at frafallet er høyere fra tradisjonelle universitetsstudier enn fra korte profesjonsutdanninger som sykepleie og sosialt arbeid. Dette mønsteret er ulikt i Danmark, hvor det er universitetsstudentene som i størst grad fullfører, bl.a. fordi opptakskravene til universitetsstudier er høyere i Danmark. I Norge fullfører mindre enn halvparten av studentene i samfunnsvitenskap, humaniora og kunstutdanning, mens tre fjerdedeler av studentene i helsefag fullfører. Generelt dropper studenter med arbeiderklassebakgrunn oftere ut enn andre studenter, men hvor stor denne forskjellen er varierer mellom utdanningsretninger. Forskjellen er større i tradisjonelle universitetsstudier enn i korte anvendte profesjonsutdanninger. Felt som er både «myke» og «rene», som humaniora og samfunnsvitenskap, har størst sosial ulikhet i frafall, mens i «myke» og «anvendte» utdanningsfelt, som undervisning og sosialt arbeid, er de sosiale forskjellene små og ubetydelige etter kontroll for karakterer fra videregående skole. Det er også en tendens til at arbeiderklassestudenter oftere bytter fra universitet til høgskole, mens studenter med bakgrunn i middelklassen oftere bytter motsatt vei. Denne tendensen er betydelig sterkere i Danmark enn i Norge, noe som kan handle om forskjellen mellom universiteter og høyskoler i akademisk orientering er betydelig større i Danmark enn i Norge. Generelt har kvinner noe lavere frafallstilbøyelighet enn menn. Kvinner har høyere frafall fra utdanningsretninger hvor de er i mindretall, mens det å være underrepresentert er negativt korrelert med frafall blant menn. Vi har også funnet at etniske minoriteter har lavere gjennomføringsgrad enn majoriteten på korte velferdsprofesjonsutdanninger, med unntak av minoritetsstudenter med gode karakterer fra videregående.
I arbeidspakke 2 har vi analysert spørreskjemadata kombinert med registerdata fra Statistisk sentralbyrå, og analysene viser at type motivasjon for å studere predikerer sannsynligheten for frafall ulikt for ulike utdanningsgrupper og for ulike studentgrupperinger (f.eks. for kvinner og menn på samme utdanning). Høy indre motivasjon er negativt korrelert med frafall blant sykepleiestudenter, mens det på økonomi og administrasjon er studenter som setter ytre motiver (som høy sosial status og inntekt) høyt som har lavest frafall. Det gir verdifull informasjon om at forebyggende tiltak mot frafall må målrettes.
I arbeidspakke 3 har vi gjennomført en kvalitativ komparativ undersøkelse av sykepleiestudenter i Norge og Storbritannia. I begge land skiller sykepleierstudenter seg fra tradisjonelle universitetsstudenter ved at de oppfatter studiet som noe de må «holde ut» og ved at motivasjonen er knyttet til yrket det leder til heller enn til utdanningen i seg selv. Studentenes sosiale og akademiske integrasjon ved lærestedet er ofte mangelfull og forstyrret av stadige vekslinger mellom teoriundervisning og praksisopphold med ulike grupper medstudenter. Studentenes dedikerthet for sykepleieryrket er altså langt viktigere for deres fullføring enn den sosiale og akademiske integrasjonen ved lærestedet. I slike yrkesrettede profesjonsutdanninger er dermed utfordringene knyttet til å forebygge studentfrafall andre enn i tradisjonelle universitetsstudier. Situasjonen er relativt lik i Storbritannia og Norge.
Den fjerde arbeidspakken har analysert registerdata fra SSB og undersøker mulige arbeidsmarkedskonsekvenser av å droppe ut av høyere utdanning. Analyser viser at de som faller fra klarer seg noe bedre på arbeidsmarkedet i Norge enn i Danmark. I begge land er imidlertid gjennomsnittsinntekten lavere og arbeidsledigheten høyere blant de som faller fra enn blant de som fullfører. På den annen siden gjør de som faller fra det bedre i arbeidsmarkedet enn de som aldri begynner å studere. Sosial bakgrunn, målt ved foreldres inntekt, ser ut til å være viktigere for arbeidsmarkedssituasjonen til de som ikke fullfører sin påbegynte høyere utdanning enn for de som fullfører. Det ser altså ut til at høy sosial bakgrunn et stykke på vei kan kompensere for det å ikke fullføre påbegynt høyere utdanning. Denne kompensasjonseffekten er noe større i Norge enn i Danmark. Vi har også funnet at ulempene ved å ikke fullføre påbegynt høyere utdanning er større blant innvandrere enn for majoriteten. Samtidig er også forskjellen mellom de som dropper ut av høyere utdanning og de som aldri begynner i høyere utdanning større blant innvandrere.

This project examines higher education (HE) dropout, with a particular focus on professional education, such as in nursing, teaching and social work. The project consists of four work packages.

WP1 analyses registerdata to chart differences and similarities across programmes and disciplines in completion and dropout, and to provide in-depth knowledge about the professional degrees in focus. Further, through comparative analyses of Danish and Norwegian registerdata, we will improve the understanding of differences and similarities across HE-systems.

WP2 aims to test Tinto's paradigmatic model for student departure, by using StudData to explore issues of commitment and integration. Commitment will be operationalized as professional commitment and job values, which is measured both at the start and at the end of the program. Hence, providing a unique opportunity to investigate how well Tinto's model work in other HE-settings other than the US one.

WP3 has a qualitative approach, focusing on students' academic experience, their experience of professional placement and possible implications of their experiences for retention and completion. By mirroring a similar project in the UK, interviews with students and academic staff will be used to identify concerns and challenges nursing students face, prior to entry and during their HE-career. To ensure comparability we will collaborate closely with the researcher who conducted the UK study.

WP4 compares labour market outcomes of programme completers and non-completers, and we assess labour market implications of non-completion. Registerdata makes possible analyses of the outcomes labour market status, employment, income and occupation. These analyses will be compared to similar analyses of Danish registerdata, to examine whether country differences in completion rates may be partly explained by labour market differences in the two countries.

Persistent Passion for Professional Education - Consequences for student completion and dropout

Prosjektet tar for seg nye endringer i krav til kvalifikasjoner og helse i arbeidsmarkedet som følge av teknologisk endring og globalisering. Vi oss av registerdata i hovedsak fra Norge, men også fra USA, der vi samarbeider med Harvard University og NBER.
 Fra 1990 tallet til midten av 2000 tallet så vi en klar polariseringstendens i arbeidslivet: Sysselsettingsvekst både i bunnen og på toppen av yrkeshierarkiet. Siden 2005 har veksten i sysselsetting fortsatt vært størst på toppen av lønnsstigen, mens lavt-lønnsyrkenes andel av de sysselsatte har falt. Samtidig har lønnsforskjellen mellom toppen og bunnen av arbeidsmarkedet økt med over 10 prosent i perioden. Vi ser også at kvinneandelen har gått ned i lavt-lønns yrkene, og at kvinner som gruppe derfor har forbedret sin posisjon på arbeidsmarkedet. Både globalisering og teknologisk endring står nok i hovedsak bak disse endringene. 
Vi har sett en svak nedgang i kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet. Vi har brukt internasjonalt sammenliknbare data for sysselsetting på tvers av yrker, og identifisert et «likhets hinder» som land med økende yrkesdeltakelse må over. Ved lav yrkesdeltakelse øke kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet, mens ved høy yrkesdeltakelse går segregeringen ned. Tar vi med hjemmeoppgaver i beregningen blir sammenhengen mellom yrkesdeltakelse og segregering mer negativ. 
Effektene av globalisering på arbeidsmarkedet avhenger av institusjoner for lønnsfastsettelse. Vi har studert variasjoner i effekten av økt handel med Kina innenfor Europeiske land. I land uten koordinering i lønnsdannelsen falt sysselsettingen markert i regioner som møtte sterk importkonkurranse, mens land med koordinering i lønnsdannelsen ikke opplevde tilsvarende fall i sysselsettingen.  
EU-utvidelsen i 2004 ga en mulighet for å studere virkingene av økt innvandring på sysselsetting, lønn og arbeidsfordeling mellom kvinner og menn. Vi finner en reduksjon i arbeidsinntekter etter EU-utvidelsen blant arbeidstakerne i ikke-lisensierte yrker sammenliknet med arbeidstakere i lisensierte yrker. Noe av dette tapet ble kompensert ved endringer i arbeidstilbud innen husholdningene. Ektefellenes arbeidstilbud økte og kompenserte for om lag 40 prosent av tapet, uten at det førte til endringer i fordelingen av hjemmearbeid. 
For å studere virkningene av ny teknologi har vi benyttet import-data fra norske bedrifter for å identifisere virksomheter som innfører robot-teknologi. Vi finner at industri-robotene øker lønningene for høyt kvalifisert arbeidskraft, særlige ledere, men også i noe mindre grad arbeidstakere i STEM- og andre profesjonsyrker, mer enn for arbeidere og yrker med lavere kvalifikasjonskrav. På amerikanske data finner vi en klart positiv effekt av bedriftenes investeringer i digitale verktøy på lønningene i alle aldersgrupper under 50 år, men at lønnsgevinsten faller med alder etter 50 år, og når null omtrent ved 65 års alder. Investeringer i software øker lønningene mer i toppen av lønnsfordelingen, både blant arbeidstakere og virksomheter. 
Med et fokus på jobbmulighetene for ungdommer i Generasjon Covid har vi undersøkt utviklingen i jobbutlysninger i Norge under pandemien i 2020. De 20 viktigste yrkene for ungdommer ble hardt rammet under pandemien. Vi undersøkte også utviklingen for typiske oppstarts-yrker for ungdommer rett etter avsluttet utdanning. Oppstarts-jobbene for ungdommer uten høyere utdanning var de som ble rammet hardest. Nedgangen i vakanser tok til før nedstengingen av samfunnet, men nedgangen var størst under nedstengningsperiodene. Utlysningsratene gikk oppover under åpningsfasene, men nådde ikke tilbake til nivået fra før pandemien. 
I en studie av arbeidsløse ungdommer på norske data finner vi at mental helse har betydning for effekten av arbeidspraksis. 
Økende antall ungdommer på uføretrygd er en bekymring i mange land. Vi har sammenliknet virkningene av tiltak for denne gruppen mellom Norge og Sverige. Selv med store forskjeller mellom tiltakene i de to landene, er det små forskjeller i virkninger mellom landene. Vi finner sterke innelåsnings-effekter av både praksisrettede og opplæringsrettede tiltak, mens arbeidsrettede tiltak ser ut til å doble sannsynligheten for arbeid eller utdanning etter fullføring. 
I en studie av arbeidsløse ungdommer på norske data finner vi at mental helse har betydning for effekten av arbeidsmarkedstiltak. Resultatene tyder på at effektene av tiltak varierer med mental helse. De som har opplevd mentale helseproblemer før har positive effekter av arbeidsrettede tiltak, mens ungdommer uten registrerte mentale helseproblemer har positive effekter av opplæringstiltak. Det er ikke signifikante virkninger på sysselsetting.

The goal of this project is to identify ongoing changes in the demand for labour along two dimensions: Skills and competency requirements, together with health and ability requirements. We will quantify and isolate the effects of structural change, technological change, organizational change, and globalization on the composition of jobs in terms of skills and health. The focus is on marginal workers, i.e. worker with low formal skills and/or with health challenges. Which of these underlying forces work for, and which work against, the inclusion of marginal workers, and who are more vulnerable to change, workers with disabilities, weak health or workers with low skills? For instance; while restructuring from globalization may affect workers with low skills and health challenges negatively, the robot revolution may change job requirements to the advantage of workers with certain health challenges positively. 
	At the same time, and partly as a response to the same underlying forces, institutional aspects of the labour market are changing. Non-typical labour contracts appear to be on the rise. Domestic outsourcing creates several layers of organisational units between the worker and the employer or principal, self-employed workers may do tasks that were previously undertaken by employed workers, and various forms of temporary contracts are employed to limit the contractual obligations of the employer. On the one hand, these forms of contracts may be seen as promoting flexibility and innovation, and as providing stepping stones for marginal workers. On the other hand, they may stimulate segregation into a two-tier labour market. Who are impacted by the changes in contractual arrangements, - and how is the sorting in and out of non-typical contracts for workers with low skills or health and disability challenges?

Changing Health And Skills Requirements in the Labour Market

Det er nasjonal og lokal oppmerksomhet og aktivitet knyttet til det frafallsforebyggende arbeidet i videregående skole. Det Nordiske institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har fulgt 10000 ungdommer i ni år etter ungdomsskolen, og funnet at to av ti ikke har fullført videregående, og tre av ti har videregående som sin høyeste fullførte utdanning (Markussen 2014).  Lave skoleprestasjoner er en av faktorene forskning peker på som en risikofaktor for skoleavbrudd i videregående skole (Rumberger 2011, Markussen 2014). Lærere rapporterer at elever som starter yrkesfag ofte har svake grunnleggende ferdigheter, og at elevene har problemer med å følge opp lekser og skolearbeid på grunn av dette.  Telemark fylkeskommune har i dag et pågående prosjekt der innarbeiding av grunnleggende ferdigheter i alle fag har fått en organisatorisk og metodisk tilnærming. De grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet er regning, lesing, skriving, muntlige- og digitale ferdigheter. Det er ment å skulle være en del av kompetansen i alle fag og et redskap for læring og utvikling (Kunnskaps departementet 2006). Arbeidet vil ha utgangspunkt i et pågående utviklings- og innovasjonsarbeid i Telemarks fylkeskommune, som nå er i sitt tredje av totalt seks år. Bakgrunnen for doktorgradsprosjektet er et ønske om å undersøke i hvilken grad organisatorisk og metodisk bruk av grunnleggende ferdigheter har betydning for gjennomføringen i videregående skole. 
De grunnleggende ferdighetene skal integreres i kompetansemålene i læreplanene for fag på fagets egne premisser. Hvor dette er relevant, og på hvilken måte, vil være viktig å belyse i prosjektet. Forskningsprosjektet vil gjøre bruk av både kvantitative og kvalitative data, det vil si ha et flermetodisk design.

Opp mot en tredjedel av ungdom i Norge gjennomfører ikke videregående skole, samtidig som omfattende samfunnsendringer stiller unge overfor kompetansekrav som krever gode ferdigheter (Bunting & Moshuus 2017, Utdanningsdirektoratet 2015). Lesing og de andre grunnleggende ferdighetene, skriving, regning, muntlighet og digitale ferdigheter, er avgjørende for at ungdom skal kunne være deltakende i samfunnet (Håland, Helgevold & Hoel 2008). Grunnleggende ferdigheter er grunnlaget for at læring i fag skal kunne finne sted, og ved å utvikle disse vil ungdommene bedre kunne utvikle en kompetanse de kan ta med seg inn i arbeidslivet og videre utvikling og læring (Bunting 2014). Phd-forskningen vil gjennom en mixed method design undersøke hvordan utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter kan påvirke deres gjennomføring av videregående opplæring og deres faglige utvikling. 

Problemstillingen er:  Hvilke sammenhenger er det mellom grunnleggende ferdigheter og gjennomføring av videregående skole?   

Forskningsspørsmålene er:
1.         Hva viser tidligere forskning om grunnleggende ferdigheters betydning for gjennomføring av videregående opplæring?
2.         Hvilke mønstre og sammenhenger kan vi finne mellom skoleavbrudd og grunnleggende ferdigheter i videregående skole som påvirker elevenes læringssituasjon og kan bedre deres fullføring av videregående opplæring?
3.         Hvordan kan skolen legge til rette for elevenes utvikling av egne grunnleggende ferdigheter?

Grunnleggende ferdigheter og gjennomføring av videregående opplæring

Internasjonalisering og internasjonal studentmobilitet (ISM) har stått høyt på den utdanningspolitiske agendaen i Norge. Kvalitet, men også relevans, brukes som begrunnelser for å tilrettelegge for ISM. I MOBILITYprosjektet har vi sett på forutsetninger for, og virkinger av, studentmobilitet med vekt på om praksis og effekter er i tråd med de politiske målsettingene for ISM. Prosjektet har trukket veksler på dokumentanalyser, spørreskjemaundersøkelser, registerdata og kvalitative intervjuer. Dokumentanalysene viser at norsk politikk for ISM har skilt seg ut fra politikken i de fleste vestlige land ved å legge stor vekt på akademiske og kulturelle rasjonaler. Med innføringen av studieavgifter for studenter fra utenfor EU-området, har økonomiske begrunnelser fått en mer framtredende plass også i Norge. ISM har gått fra å være begrunnet i kapasitetsbehov til å framstilles som et verktøy for å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning, og dermed også fra å være tiltak for å støtte opp om samfunnets behov til i større grad å være som skal dekke lærestedenes behov. Samfunnsnytten er tonet ned, selv om Norge fremdeles er helt avhengig av personer utdannet i utlandet for å dekke behovet for arbeidskraft i visse sektorer – f.ek.s utdannes halvparten av norske leger i utlandet. Vi har studert forhold som har medvirket til veksten i tallet på internasjonale studenter i Norge på 2000-tallet gjennom policyanalyser og spørreskjemadata. Sentrale årsaker er politisk satsning på internasjonalisering og ISM, inkludert utvikling av engelskspråklig programmer, og at høyere utdanning har vært gratis. For studentene er det er ofte pragmatiske hensyn, heller kvalitet, som gjør at de velger Norge. Kvaliteten blir imidlertid vurdert som god av de som kommer hit. Høy grad av tilfredshet må ses i sammenheng med at internasjonalt mobile studenter utgjør en selektert gruppe mht. motivasjon. Også norske studenter i utlandet er fornøyde med oppholdet. Utenlandsstudentene har gjennomgående har en mer positiv vurdering av utdanningen sammenlignet med studenter i Norge. De som studerer i Nord-Amerika og på de britiske øyer er særlig fornøyde, mens studenter i Øst-Europa er mindre fornøyde med pedagogisk kvalitet og infrastruktur.  Variasjoner i tilfredshet kan gjenspeile kvalitetsforskjeller, men også ulikhet i forventninger, tilpasning og motivasjon.  Utenlandsstudentene skiller seg fra studenter Norge ved å være klart mer motivert. På noen fag har de høyere karakter fra VGO enn studenter i Norge (f.eks. humaniora og samfunnsfag), på andre lavere (medisin, psykologi). Utenlandsstudentene har foreldre med høyere utdanningsnivå enn studenter i Norge, men forskjellene er små når vi kontrollerer for fagfelt. Høy foreldreinntekt øker sannsynligheten for å studere kunstfag og økonomi i utlandet. Prosjektet har undersøkt karriereutbytte for de som har studert i utlandet, og finner utvekslingsopphold gir større sannsynlighet for å finne (relevant) arbeid, men har lite å si for andre fagfelt. Både utvekslingsstudenter og de som har tatt hele graden i utlandet, har litt høyere lønn ikke-mobile studenter. Dette skyldes i noen grad seleksjon; de som studerer i utlandet har kjennetegn som gir positiv uttelling i arbeidsmarkedet, også for de som studerer i Norge. De som har studert i utlandet har en litt annen personlighetsprofil enn de som har all utdanning i Norge, men det har relativt lite å si for arbeidsmarkedstilpasning. ISM øker sannsynligheten for å ha internasjonalt orienterte jobber og arbeid i utlandet. De aller fleste vender tilbake til Norge; blant de som har tatt hele utdanningen i utlandet jobber fire av fem i Norge noen år etter fullført utdanning. Vi har også vært involvert i studie som gjennomgår forskningslitteratur om betydningen av ISM for arbeidsmarkedsutbytte. Denne viser at ISM har liten effekt på sysselsetting og lønn, men at personer med utdanning fra utlandet opplever at de har utviklet egenskaper som arbeidsgivere etterspør. Et kvalitativt delprosjekt ser på hvordan ISM oppfattes i lærerutdanningene, og hvilke forhold som er drivere i mobilitetspolitikken. Doktorgraden til Tea Dyred Pedersen (forsvares ved OsloMet i oktober 2023), inngår her. Resultatene viser at ISM forstås på ulike måter, og at dette kan skape spenninger. ISM forstås som noe har relevans for studentenes framtidige yrkesutøvelse, men både akademiske og byråkratiske formål har betydning for de berørte aktørene. Forutsetningene for mobilitet kan variere mellom ulike utdanningskontekster, og at dette er et poeng som ofte overses av politikkutformere.

The project will study drivers and consequences of international student mobility in a Norwegian context. Practices, patterns and outcomes of student mobility are addressed, and we will discuss whether results are consistent with the policy rationale for student mobility. Four interrelated work packages (WPs) are included. 
WP1 investigates how shaping national and institutional policies interacts with international developments such as the educational policies of the EU, globalisation and marketization of higher education. 
WP2 focuses on mobile students (outgoing and incoming: their background, rationales for studying abroad, and assessments of quality and learning environment. The WP also discusses the extent to which student mobility serves as a tool for enhancing quality in Norwegian higher education.
WP3 investigates labour market effects of international student mobility. Graduates who have undertaken the entire, or parts of their higher education abroad are compared to graduates without such experience, with a particular focus on variations by subject field. Survey and register data are applied; the latter providing new insights into career development over time. Analyses of an international graduate survey, EUROGRADUATE, will provide a useful comparative perspective.
WP4 is an in-depth study aiming to identify drivers and barriers at the programme level, and deepen the understanding of how mobility is interpreted and experienced among academic staff, mobile and non-mobile students. The WP addresses implementation and justification of mobility strategies in a professional programme with weak traditions for mobility. i.e. teaching. The cases will be teaching programmes in Norway as well as other Nordic countries.
The project has a sound empirical basis. We have access to a range of unique quantitative data allowing innovative analyses. Qualitative approaches are applied in case studies, and for in-depth understanding of rationales and experiences.

International student mobility: drivers, patterns and impacts

CHAPAR-prosjektet startet 01.07.2018 og avsluttet 30.06. 2023. Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom forskere fra OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og VID vitenskapelige høgskole (VID).

Hovedproblemstillingene har vært: Hva forstås med brukermedvirkning for personer i sårbare livssituasjoner? Hva hemmer og fremmer muligheter for medvirkning for personer i sårbare livssituasjoner? Problemstillinger og forskningsdesign ble utviklet i et forprosjekt i 2013-2014 sammen med FoU-enheten i Kirkens Bymisjon i Oslo og i samarbeid med ulike brukergrupper, praktikere, studenter, forskere og undervisere. 

Målgruppen har vært personer i sårbare livssituasjoner, og har omfattet fem case-studier i tjenester for eldre med demens, voksne med utviklingshemming, mennesker med rusproblemer, unge innvandrere og flyktninger, og tjenester for barn i familier med lav inntekt. Som følge av deltakere med språklige og kognitive utfordringer, har det vært utviklet og anvendt kreative metoder for datainnsamling, for eksempel forskningssirkler, dialogmøter, erfaringskonferanser og refleksjonssamlinger. 

Case-studiene har vært drevet i samarbeid mellom forskere, ansatte i praksisfeltet og brukerne, noe som har gitt grunnlag for modellutvikling og gjensidig læring. Case-studiene bygger også på internasjonale litteraturstudier som er publisert i anerkjente tidsskrifter. Omfattende internasjonal publisering (se CRIStin) viser at CHAPAR-prosjektet har frembrakt kunnskap og selvstendige bidrag i det internasjonale forskningsfeltet.

Undersøkelsen viser at brukermedvirkning blir forstått og praktisert forskjellig i møtet med ulike brukergrupper. Medvirkning blant personer med demens og utviklingshemming forstås som deltakelse i hverdagslivets gjøremål og aktiviteter. Medvirkning for brukergrupper som har kontakt med tjenestene, for eksempel barnevern, Nav og helsetjenester forstås i et forvaltningsperspektiv. For mange er brukermedvirkning et vanskelig begrep. De fleste oppfatter medvirkning på individnivå, der hensikten er å påvirke utvikling i egen sak. Det er mindre bevissthet om kollektiv medvirkning, med formål om å påvirke det generelle tjenestetilbudet. 

Prosjektet har utviklet ny kunnskap om kollektiv medvirkning, blant annet i tjenesteutvikling i Nav og barnevern i for barn i familier med lav inntekt, medvirkning i interesseorganisasjoner og utvikling av boligprosjekt for bostedsløse.  Analyser viser at det ulike forhold som fremmer og hemmer medvirkning. Sentrale faktorer er organisasjonskultur, arbeidsmiljø, ledelse, kunnskaper og forståelse blant ansatte, ressurser og sosio-materielle forutsetninger og, ikke minst, kontakt og samhandling mellom de ulike aktørene.

Gjennom aksjonsforskning har prosjektet lagt til rette for læring- og organisasjonsutvikling, blant annet endringer i fagmiljø, kompetanse, rekruttering, opplæring, nye rutiner, informasjon til brukere og pårørende, men også kunnskapsbasert praksis. Koronapandemien har vært en utfordring. Det har begrenset mulighetene for fysisk kontakt og møter med samarbeidspartnerne i case-studiene og mellom forskerne i prosjektet. Fremdriften har likevel vært god, noe som skyldes bruk av digitale kommunikasjonsverktøy i datainnsamling, analyse og formidling av resultater.

Størrelsen på prosjektet og den geografiske spredningen av forskerne har krevd omfattende koordinering. Dette er blitt ivaretatt gjennom månedlige digitale møter i styringsgruppen. Møtene har bidratt til å opprettholde progresjonen i prosjektet og har lagt til rette for gjensidig informasjon, planlegging av aktiviteter og samarbeid med internasjonale forskere, konferanser og formidling.

I tillegg til forskningsvirksomheten, arrangerte CHAPAR våren 2021 et digitalt symposium på European Social Work Research Conference i Bukarest. Våren 2022 arrangerte CHAPAR en nordisk konferanse om brukermedvirkning med personer i sårbare livssituasjoner med 100 deltakere; brukere, praktikere, undervisere og forskere. Konferansen ble finansiert av Forskningsrådet og bevilgninger fra Fellesorganisasjonen (FO) og Centralförbundet för socialt arbete (CSA). Konferansen ble planlagt og gjennomført sammen med nordiske interesse- og brukerorganisasjoner, og organisasjoner og representanter for praksis- og utdanningsfeltet. 

Kontakten med utdanningsinstitusjonene har stått sentralt. Forskerne har formidlet kunnskap fra prosjektet på bachelor-, master- og PhD-utdanningene ved HVL, OsloMet og VID. Studenter har benyttet data fra prosjektet i sine masteroppgaver. Prosjektet har gitt grunnlag for to avlagte doktoravhandlinger, samt to egenfinansierte avhandlinger. Våren 2022 ble det avholdt et nordisk PhD- kurs i aksjonsforskning. Det er utviklet et masteremne om brukermedvirkning og e-læringsressurser. Det pågår fortsatt et samarbeid mellom forskerne i prosjektet, blant annet om publisering av to vitenskapelige antologier og et nytt PhD-kurs i aksjonsforskning, samt annen publisering.

In order to meet the population's complex health and social  problems in the future there is a need for a renewal of the health and welfare services and educational institutions. Official documents have ambitious goals with regard to participation of the service users, but participatory practice tends to be more messy and complicated that what the policy rhetoric suggest.

What are the conditions for participation when services users autonomy is being challenged and/or restricted? Some service users do not meet the ideals of being autonomous, informed citizens and for some their autonomy is restricted by legal regulations, organisational factors and professional practices. Through five case studies the conditions for participation will be explored in the following sectors: services for elderly with dementia, adults with intellectual disabilities, people with substance abuse problems, immigants and refugees in Introduction Programme and services for children in low-income families. On the basis of a collaborative research approach, involving practitioners, educators, researchers and service users, New models for participation will be developed and tested out. The Project does also includes a mixed method impact analysis of the results of the collaborative research approach.

The overall aim of the project is to develop knowledge about conditions for participation when service users' autonomy is being challenged and/or restricted, and in addition to develop new innovative models how to deal with these challenges in practice. Another objective is to study how collaborative research approaches can be organized to facilitate knowledge sharing and development among the stakeholders.

Challenges of participation when service users autonomy is
challenged/restricted in health and welfare services.

Populærvitskapleg framstilling - Oppdatert (Norsk)
I prosjektet analyseres samspillet mellom helse, kvalifikasjoner og arbeidsmarkedsutfall innenfor to forskjellige rammer: (i) For sysselsatte som opplever omstilling i jobben, undersøker vi hvilke egenskaper (helse og kvalifikasjoner) som er avgjørende for hvordan omstillingene mestres. (ii) For ungdom som er iferd med å tilegne seg formell kompetanse for arbeidslivet, undersøker vi hvilke faktorer som er avgjørende for å lykkes, både på skole og i arbeid.
Prosjektet er organisert i fem arbeidspakker (AP). 

AP1: 
The Hidden Costs of Competitive Tendering - Health and Labor Effects on Norwegian Bus Driver
Vi undersøker effekten av anbudsutsettelse av bussnæringen i Norge, nærmere bestemt helse- og arbeidsmarkedseffektene i perioden 2003-2014. Ved hjelp av variasjon i når ulike kommuner implementerte anbudskonkurranse, finner vi signifikante kort- og   langsiktige effekter på sykefraværet til sjåførene i de kommunene som har innført anbud. Dette gjenspeiles også i noe høyere nivå på de langsiktige utgiftene til uføretrygd. Vi finner også en positive kortsiktig effekt på arbeidsinntekten.

AP2:
Unfit or unqualified? Career trajectories in the aftermath of a large labour demand shock in the Norwegian petroleum industry
Et plutselig og uventet fall i oljeprisen I 2014 førte til masse-oppsigelser i den norske petroleumssektoren. Vi undersøker hvordan individuelle handlemåter angående karrierevei blir formet i samspill mellom individuelle ressurser, organisatorisk politikk og praksis og institusjonell påvirkning. Vi finner organisatoriske mekanismer som inntil krisen i 2014 fungerte støttende for de som ønsket fleksible karriereveier. Disse støttemekanismene forsvant i og med krisen, som førte til økt risiko for karrieremessige tilbakeslag og dermed redusert sosial mobilitet, særlig for eldre arbeide.

Health and unemployment during a negative labour demand shock
Vi undersøker hvordan forutgående helseforhold forsterker effektene av ugunstige hendelser på arbeidsmarkedet. Ved å utnytte variasjon i lokal arbeidsledighet generert av et sjokk i petroleumsprisene, viser studien vår at arbeidstakere med svekket helse opplever økning i sannsynligheten for arbeidsledighet under økonomiske nedgangstider. Det er klare kjønns-, alders-, utdannings- og jobbtypeforskjeller i mottakelighet for helse-relatert sårbarhet. Funnene våre tyder også på at arbeidsledighetstrygd og helserelaterte trygder fungerer som substitutter for hverandre. 

AP3:
Adverse Impacts of Supply Restrictions in Secondary Schooling 
Vi undersøker effekten av å ikke komme inn på foretrukket videregående skole og linje i inntaksregimer basert på karakterkonkurranse. Vi finner at studenter som ikke får sin foretrukne kombinasjon av skole og utdanningsløp, har økt sannsynlighet for psykiske helseplager, avbrutt videregående opplæring og bytte av skole og linje underveis i opplæringen. Vi dokumenterer større negative effekter for elever i mindre tettbebodde områder med smalere utdanningstilbud. 

Peer Effects in Mental Health
Vi finner at elevers mentale helse og sannsynligheten for frafall kan bli påvirket av medelevers mentale helse.  Variasjonen i andelen jevnaldrende med tidligere diagnostiserte mentale helseproblemer påvirker både helsetjenestebruk for studentene med tidligere diagnoser, og frafall for alle studenter. Depresjon og angst er de utslagsgivende diagnosene i studien, noe som støtter en hypotese om at psykiske helseplager kan spres innenfor sosiale nettverk. Effektene ser ut til å vedvare uavhengig av relativ posisjon i klassen når det gjelder karakterer, og å være sterkest for innvandrere. 

AP4:
The Impact of Children’s Health Shocks on Parents’ Labor Earnings and Mental Health
Vi undersøker hvordan barnas helse påvirker foreldrenes tilpasning og utfall på arbeidsmarkedet ved å sammenligne husholdninger i Norge og Finland hvor barna er rammet av helsesvikt med familier som opplever det samme sjokket i senere år. Vi observerer et tydelig avvik i mødres inntektsutvikling etter hendelsen, men ikke fedres. Våre funn stemmer ikke overens med hypotesen om spesialisering i familiene; i stedet antyder de at endringene drives av økte omsorgsbehov, der mødrene bærer hovedbyrden. Vi dokumenterer også betydelig påvirkning på foreldrenes mentale helse.

AP5:
The impact of access to apprenticeship on dropout and early labour market outcomes
Vi undersøker om tilgang til lærlingplasser påvirker skoleresultater og resultater på arbeidsmarkedet. Vi finner at tilgang til lærlingplass faktisk har en betydelig effekt på frafallsrisikoen for denne studentgruppen: Økningen i forholdet mellom antall inngåtte kontrakter og antall søkere har en implisitt elastisitet på -1 med hensyn til sannsynligheten for å ikke fullføre videregående opplæring innen fylte 21. Vi finner også effekter på sysselsetting og på verken å være i sysselsetting eller utdanning.

In this project we address the interplay between health, qualifications, and labour market outcomes. We analyse these mechanisms in two different settings: i) for employed workers who experience restructuring and whose qualifications and health endowment are potentially excluding factors , and ii) for young people who are in the process of acquiring essential formal qualifications and who may be hampered by factors outside of their control. 
The project is organised into five work packages (WPs). The first WP deals with restructuring;  by analysing the introduction of competitive tenders in local public transportation. Here we aim at studying health, sickness absence and labour market exit for employees exposed to increased competition compared to colleges who were not, before and after re-organisation. In WP 2 we will examine the importance of health on the likelihood of leaving or staying during a period of downsizing. In this work package we will exploit the sudden and unexpected downsizing of the petroleum sector. 
In the remaining three WPs we analyse causes and consequences of school dropout by studying three presumably exogenous dropout predictors: Health at birth (measured by birth weight), school quality, and local variation in the probability of being offered apprenticeship contract. The dropout variation caused by these predetermined variables is then, in subsequent steps, utilised in the estimation of effects from dropout, on outcomes like mental health, social insurance uptake, and labour market exclusion.
The research team has access to high-quality longitudinal register data for all Norwegian inhabitants, recently extended with detailed information on education and health. The methodological problems are approached in all work packages by identifying treatment and control groups. On this background we aim at identifying causal relationships, but also qualitative analysis is used to enrich and inform register based analysis in the project.

Unfit or unqualified? Understanding the impact of health and qualifications on school and labour market exclusion

Prosjektets hovedmål har vært å identifisere og analysere mekanismene bak reduserte sysselsettingsrater i yngre aldersgrupper, herunder den forsterkede sammenhengen mellom sosial bakgrunn og sysselsetting.

Siden midten av 1980-tallet har sysselsettingsratene blant unge og middelaldrende personer i Norge falt på en måte som er høyt korrelert med familiebakgrunn. Mens det har vært et markert fall i sysselsettingen blant personer som har vokst opp i familier som ligger nederst i inntektsfordelingen, har sysselsettingen vært stabil blant personer som har vokst opp i mer velstående familier. Et sentralt element i prosjektet har vært å kombinere lærdom fra forskning om sosial (intergenerasjonell) mobilitet med lærdom fra forskning om vridninger i etterspørsel etter arbeidskraft pga. endringer i teknologi, handel, og migrasjon. Vi har også hatt som mål å studere utdanningssystemets rolle. 

Noen utvalgte resultater fra prosjektet:

Familiebakgrunn og skoleresultater: Vi finner at familiebakgrunn har fått økende betydning for karakter- og eksamensresultater i ungdomsskolen. Spesielt viser vi at barn som har vokst opp i de fattigste familiene har sakket akterut. Dette har skjedd på tross av en massiv barnehageutbygging som har flyttet mye av barneoppdragelsen fra familien til fellesskapet og på tross av at skolene er tilført økte lærerressurser per elev. Vi viser at både barnehageutbygging og økte lærerressurser i skolen har bidratt til å øke den sosiale mobiliteten. Når mobiliteten likevel har blitt svekket kan en mulig forklaring være at avkastningen av utdanning har økt over tid, og at dette har fått foreldre til å involvere seg sterkere i barnas skolegang.

Innvandring og sosial mobilitet: Vi finner at innvandring fra lavinntektsland til Norge har bidratt til å redusere den intergenerasjonelle økonomiske mobiliteten blant norskfødte, mens innvandring fra høyinntektsland har bidratt til å øke den sosiale mobiliteten. Siden det er innvandring fra lavinntektsland som har dominert tilflytningen til Norge de siste tiårene har innvandringen alt i alt har bidratt til å redusere den intergenerasjonelle mobiliteten.

«Overutdanning»: Vi finner at det de siste tiårene har vært en tilbøyelighet til økende «overutdanning» i det norske arbeidslivet, ved at stadig flere har mer utdanning enn det vi anslår som nødvendig i sitt yrke. Tilbøyeligheten til overutdanning har en klar sosial gradient, ved at omfanget av overutdanning stiger med foreldrenes inntektsrang. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og senere yrkesinntekt har blitt sterkere over tid, men dette skyldes i hovedsak at utdanning har fått økende betydning for sannsynligheten for overhodet å komme i arbeid. Gitt at man er i arbeid har sammenhengen mellom utdanning og inntekt vært ganske stabil.

Innvandreres suksess i arbeidsmarkedet og betydningen av inntektssikring: Innvandrere fra lavinntektsland har lavere sysselsettingsrater enn jevnaldrende norskfødte, og er i større grad avhengige av inntektssikring. Ved å analysere en tidligere omlegging av inntektssikringen for personer med nedsatt arbeidsevne (det som i dag kalles arbeidsavklaringspenger) undersøker vi om de økonomiske insentivene nedfelt i inntektssikringen påvirker innvandrere og norskfødte ulikt. Resultatene tyder på at innvandrere i gjennomsnitt er mer følsomme for nivået på ytelsen, dvs. at deres framtidige arbeidsinntekt påvirkes sterkere av ytelsesnivået enn det som er tilfelle for norskfødte. Dette ser i hovedsak ut til å være forårsaket av at innvandrere i gjennomsnitt har mindre å vinne på å være i jobb enn norskfødte. 

Voksenfullføring av videregående utdanning: Vi finner at sammenhengen mellom foreldres utdanning og barnas tilbøyelighet til å fullføre videregående utdanning blir svakere ettersom barna blir eldre, og at den ved alder 40 er om lag 35% svakere enn ved alder 20. Vi finner også at mer erfaringsbaserte veier til videregående utdanning (dvs. voksenlærling- og praksiskandidatordningene for yrkesfag) benyttes særlig hyppig av barn av foreldre med lav utdanning. Dette betyr at institusjoner som tilbyr muligheter for å få sertifisert kvalifikasjoner man reelt sett har opparbeidet seg i arbeidslivet, og ikke på skolebenken, bidrar til å styrke den sosiale mobiliteten. 

Hypergami: Vi undersøker hvordan kvinner og menn matches i par (ekteskap og/eller felles barn), og diskuterer mulige virkninger på lønnsgapet mellom kvinner og menn. Vi finner en tendens til at menn og kvinner i Norge matches slik at han i gjennomsnitt har en høyere sosioøkonomisk rang enn henne, der sosioøkonomisk rang er basert på foreldrenes inntektsrang i sin generasjon. Dette kan bety at mannen i gjennomsnitt har et større inntektspotensial enn kvinnen, og dermed gi et insentiv til at hans yrkeskarriere prioriteres foran hennes. 

En nærmere beskrivelse av forskningsresultater fra dette prosjektet med referanse til de aktuelle publikasjonene kan finnes her: https://www.frisch.uio.no/prosjekter/?view=project&pid=1191

The project seeks to identify and assess societal and labor market trends that can explain the recent decline in prime-age employment and the sharp increase in its social gradient. 

The starting point is the observation that prime-age employment rates have declined sharply since the mid-1980s in a way that is highly correlated with family background. While employment rates have dropped quite spectacularly for young adults born into the poorest families in Norway, they are more or less unchanged for those born into wealthy families. The main idea of the project is to combine insights from research on social (intergenerational) mobility with insights from research on the impacts of skill-biased changes in labor demand and supply, to improve our understanding of the causal mechanisms behind the observed changes in employment patterns.

The project is empirical and will take advantage of extremely rich longitudinal administrative register data from Norway. It consists of three sub-projects.

The first sub-project examines whether skill-biased changes in the demand/supply of labor generated by longitudinal and spatial variation in immigration patterns can explain the decline in prime-age employment and the rise in disability program participation in a way that fits with the steep increase in the social gradients. 

The second sub-project studies the role of education. It asks how the expansions of publically provided child-care and recent educational reforms have affected the social gradient in educational achievement and through that potentially also labor market performance. In this part of the project, we will also examine trends in overeducation (mismatch) in the Norwegian labor market. 

The third sub-project examines the behavior of employers. It focuses on how employers' efforts to invest in long-term employee relationship - e.g. in terms of offering apprenticeships and develop inclusive work environments - depend on the ease by which they can find new employees.

The decline in employment and the rise of its social gradient

Sykepleieutdanningen innebærer 50 prosent praksisstudier. Praksisstudier utgjør derfor en sentral læringsarena i utdanningen.  Kvaliteten på veiledning og vurdering i praksisstudier er avgjørende for studentenes læring, faglige utvikling og evne til reflekterende tenkning. En aldrende befolkning understreker behovet for å styrke sykehjemmet som læringsarena, som kan bidra til å motivere og rekruttere studenter til å velge sykehjem som fremtidig arbeidsplass. Forskningsprosjektet QUALinCLINstud (Kvalitet i praksisstudier) setter søkelyset på sykehjem som læringsarena og har som målsetning å øke kvalitet i praksisstudier ved å utvikle et web-basert veilednings- og vurderingsprogram. Programmet vil inneholde ressurser knyttet til læring, veiledning og vurdering, og representere et interaktivt verktøy for studenter, praksisveiledere og lærere. Mål for det web-baserte programmet er å; 1) Styrke sykepleiestudenters læringsutbytte. 2) Styrke praksisveileders veilednings- og vurderingskompetanse 3) Styrke lærers vurderingsgrunnlag, og 4) Effektivisere praksisstudier ved å forenkle de administrative prosessene. Forskningsprosjektet har et utforskende og beskrivende case-studiedesign. Grunnet Covid-19 pandemien ble data kun hentet inn fra en av de tre samarbeidende utdanningsinstitusjonene med samarbeidende sykehjem. De samarbeidende utdanningsinstitusjoner er valgt basert på geografisk spredning, størrelse og rangering på nasjonalt studiebarometer. Ulike forskningsstrategier ble benyttet i prosjektet, deriblant spørreskjemaer, intervjuer, observasjoner og workshops.  Forskningsprosjektet vektla betydelig grad av brukermedvirkning. Det innebar at forskerteamet jobbet i tett samarbeid med sykepleiestudenter, praksisfeltet og utdanningen gjennom hele prosjektperioden.  Prosjektet startet opp juni 2018, og gikk over 5 år og er organisert i fire faser.  Fase 1 (2018/2019) besto av 15 individuelle intervjuer med sentrale ledere i sykepleieutdanningen, samt fagpersoner og administrasjonsansatte med ansvar for praksisstudier i sykehjem. Hensikten var å undersøke hvilke utfordringer de erfarer og opplever og hvordan de jobber med å sikre kvalitet i praksisstudier. Funnene fra undersøkelsen er publisert i vitenskapelig tidsskrift. I fase 2, (2019-2020), er det gjennomført datasamling basert på observasjonsstudier av veilednings- og vurderingspraksiser i sykehjem, samt individuelle dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer med studenter, praksislærere og praksisveiledere. Hensikten var å få økt innsikt i dagens veilednings- og vurderingspraksis og undersøke aktørenes ulike erfaringer med praksisstudier i sykehjem. Det er gjennomført 287 timer med observasjon, 12 individuelle intervjuer med praksisveiledere, 5 fokusgruppeintervjuer med lærere, samt 3 fokusgruppeintervjuer med studenter. En fullstendig analyse av datasamling i fase 2 ble gjennomført i 2021. Det ble i fase 2 også gjennomført en spørreundersøkelse blant studenter på ulike utdanningsinstitusjoner for å kartlegge erfaringer med praksisstudier i sykehjem. Men, på grunn av pandemisituasjonen ble denne avsluttet og i stedet gjennomført våren 2022.  I fase 3; (2019-2021) ble det web-basert veilednings- og vurderingsprogrammet utviklet basert på funn fra fase 1 og 2. I fase 3 ble brukermedvirkning i betydelig grad vektlagt for å sikre at programmet og innholdet som ble utviklet imøtekommer brukernes behov, er brukervennlig og anses å ha nytteverdi. Prosjektet var også opptatt av å undersøke brukermedvirkning i utviklingsprosessen inkludert aktørenes egne erfaringer med brukermedvirkning. For å sikre aktiv deltakelse ble det gjennomført fem workshops med brukergruppene (studenter, lærere, praksisveiledere) hver for seg og i fellesskap. Det er gjennomført observasjoner i forbindelse med gjennomførte workshops og fokusgruppeintervjuer med henholdsvis studenter, lærere og praksisveiledere hver for seg. Som ledd i utvikling av den interaktive digitale utdanningsressursen gjennomførte prosjektet en pilot av en digital utdanningsressurs utviklet for å styrke praksisveileders veilednings og vurderingskompetanse (digiVIS). Den digitale utdanningsressursen ble pilotert vinteren 2021 hvor 30 praksisveiledere fra 3 ulike sykehjem deltok. Det ble gjennomført fokusgruppeintervjuer med pilotdeltakerne for å undersøke deres erfaringer med den digitale utdanningsressursen. Fullstendig analyse av datasamling fra fase 3 ble gjennomført i 2022. I fase 4 (2021-2023) ble den fullskala interaktiv digitale utdanningsressurs (digiQUALinPRAX) pilotert, evaluert og justert i sin helhet basert på data fra alle aktørene (studenter, lærere og praksisveiledere). I 2022- 2023 har fokuset vært på datanalyse, publisering og formidling av resultat inkludert internasjonal mobilitet. Det ble avslutningsvis gjennomført et vellykket halvdags seminar/konferanse for ansatte/ledere ved de tre sykehjemmene som var inkludert i prosjektet.

The QUALinCLINstud project addresses the urgent need for improved quality in clinical supervision and assessment of student nurses in nursing home studie through a novel, collaborative and co-productive partnership between the nursing education system and clinical care institutions for older people. The QUALinCLINstud project aims to explore and extend current knowledge on clinical supervision and assessment practices in nursing home placements. Furthermore, the study will develop, pilot test and evaluate an innovative web-based supervision and assessment program targeting quality improvements in clinical supervision and assessment in the nursing home context.  The innovation will target three stakeholders groups (1) nurse mentors (2) first-year nursing students and (3) nurse teachers and aims to improve the following quality dimensions; a) nurse mentors supervision and assessment competence b) student nurses critical thinking skills and learning experience and c) nurse teachers assessment tools. Thus, this project entails testing of innovative tools (e-learning tools) to optimize efficiency in education and practice. The QUALinCLINstud project will employ a multiple case study design using a mixed- method approach organized in four work packages. WP 1 will explore how the nurse education system ensures high-quality in nursing home placements. In WP 2, we will explore clinical supervision and assessment practices from a multiple stakeholder perspective using a triangulation of qualitative methods. Based on a synthesizing of findings from WP 1-2 we will develop an innovative web-based supervision and assessment program in close collaboration with key stakeholders in WP3. In WP 4, we will test and evaluate the web-based program by using a mixed-method approach. Combined, this project holds great potential for value creation where tools to increase students learning experience and outcomes are seen as crucial for preparing students for the 21st century labor market.

Aiming for quality in nursing home care: Rethinking clinical supervision and assessment of nursing students in clinical studies

Begreper som dybdelæring, livslanglæring og kompetanser for det 21. århundre har i lang tid florert. Deres aktualitet har blitt forsterket som følge av de raske endringene i samfunnet og kunnskapsutviklingen. I tillegg til fagspesifikke kompetanser, vektlegges viktigheten av blant annet kompetanser som omhandler det å lære, utforske og skape, kritisk tenkning, kommunisere og samhandle. Dette er kompetanser som ansees som nødvendige for å løse oppgaver og delta i et samfunn preget av økende digitalisering.
Selv om flere studier peker på viktigheten av disse kompetansene, finnes det i dag lite forskningsmessig kunnskap om hvordan elevers såkalte kompetanser for det 21. århundre kan utvikles og kartlegges. TEACH21st søker å bidra til å tette dette kunnskapshullet, og fokuserer på samarbeidslæring (collaborative problem solving) - en viktig ferdighet innen kompetanser for det 21. århundre. Først vil vi undersøke hvordan samarbeidslæring kan undervises, og vil derfor utforme læringsmateriell og opplegg i 5 ulike lærerdesign-teams ved tre lærerutdanningsinstitusjoner. Flere unike undervisningsopplegg, i hendholdsvis undervisningsfagene engelsk, samfunnsfag (inkl norsk og religion) og matematikk (med vekt på programmering) har blitt utviklet og pilotert i regi av dette prosjektet i tidsperioden høsten 2020 - våren 2021. Flere av teacherdesign-teamene har presentert på internasjonale konferanser og skrevet eller arbeider med artikler.

Høsten 2021 ble undervisningsopplegget "TEACH21st- programmering og samarbeidslæring i ungdomsskolen" valgt ut til videreutvikling og uttesting i en større skala. Våren og høsten 2022 ble dette undervisningsopplegget videre uttestet og forbedret, og skoler ble rekruttert til å delta i fase 2 av prosjektet. Men pga pandemien ble det forsinkelser i dette arbeidet pga nedstegning av skoler og at forskere og andre ikke slapp inn i klasserommene pga smittefare. Januar 2023 gjennomførte vi workshop med 16 lærere fra deltakerskolene. Disse lærerne fikk opplæring i selve undervisningsopplegget og teorien rundt. Deretter gjennomførte disse lærerne undervisningsopplegget som går over 5 økter med sine respektive klasser (N=32) i løpet av våren 2023. Målet med dette var å undersøke på hvilke måter undervisningsopplegget som vektlegger samarbeidslæring og programmering påvirker elevenes kompetanser og motivasjon. Data fra gjennomføringen av undervisningsopplegget har blitt samlet inn igjennom bruk av observasjon, intervju med lærere, og lærer og elevers refleksjoner knyttet til hver økt. Datamaterialet består av:
- Observasjoner i klasser, N = 28
- Intervju med lærere, N = 16
- Fokusgruppeintervju med elever, N = 2 grupper (6 elever i hver gruppe)
- Økt 1 - 4 refleksjonsskjema lærere, N = 12-16
- Økt 1 - 4 refleksjonsskjema elever, N = 488 - 570
- Innleveringsoppgaver Økt 4, N = 426

I siste fase av TEACH21st-prosjektet har vi jobbet med analyse av data, vitenskapelig publisering, bokskriving, og avslutning av prosjektet. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra lærere og elever som har deltatt i prosjektet. Og etter ønske fra lærerne er vi i ferd med å ferdigstille en bok sammen med Gyldendal som vil bli publisert høsten 2024. Som en avslutning på prosjektet hadde vi en større slutt-konferanse i Oslo med 75 deltakere. 
Prosjektet har fått mye skryt for sitt design som har bidratt til å knytte forskning og praksis tettere sammen. Mer om TEACH21st-prosjektet, den faglig sterke prosjektgruppen, undervisningopplegg, resultater, og publiseringer kan du lese om på våre nettsider: https://teach21st.usn.no.

The world-leading educational expert, Sir Ken Robinson, once concluded that "schools kill creativity" - a skill among others that is relevant to meet the needs of the 21st century. Indeed, most of the educational systems around the world focus almost exclusively on core skills, such as literacy, numeracy, and academic skills, largely ignoring the necessity to develop other skills, such as creativity, critical thinking, digital literacy, and collaboration. These skills, however, play a key role in solving real-world and workplace problems that are often complex, fuzzy, and ill-defined. The current study addresses the need to help students develop these so-called "21st century skills" and use them in a variety of situations and contexts. Specifically, the purpose of this study is two-fold: First, we explore how collaborative problem solving (ColPS), a critical 21st century skill, can be taught in classrooms (trainability). To accomplish this, we design training material together with teacher design teams, and train teachers through a professional development program to implement it in their classrooms. The study establishes a randomized controlled trial and compares two treatment groups (i.e., ColPS training classes with or without teachers who participated in the initial professional development phase) with a control group. Second, we investigate whether the training of ColPS skills affects other competences in the domains taught and in other domains (transfer effects). Key outcome variables include ColPS performance, ColPS dispositions, digital and subject-specific competences. This aim necessitates the use of several assessment approaches, and will build on the project groups' previous research on assessment of 21st century skills.

TEACH21st: Teaching and Transfer Effects of 21st Century Skills - Collaborative Problem Solving in Digital Environments

Sammenlignet med den store medieoppmerksomheten omkring frafall, har tilbakevending, det vil si hvem det er som returnerer, hvorfor og hvordan denne andelen kan økes, fått lite oppmerksomhet både blant forskere og politikere. Mye av det vi tenker på som frafall, definert som manglende fullføring innen fem år, trenger ikke være en varig tilstand.
I dette prosjektet retter vi oppmerksomheten mot ungdom under 25 år som returnerer til videregående opplæring etter avbrudd. Sentrale spørsmål i prosjektet er: Hva kjennetegner ungdom som returnerer til skolebenken? Ligner de dem som aldri returnerer, eller er de preget av et «tilbakevendingsdriv», altså mer motiverte for å fullføre? Hva gjør de i perioden utenfor og hvorfor velger de å vende tilbake? Hvordan kan ansatte i Oppfølgingstjenesten, NAV og fleksible opplæringsarenaer støtte ungdom i en tilbakevendingsprosess?
Vi baserer oss på en kombinasjon av data og metoder. Analyser av registerdata vil gi en oversikt over tilbakevendingsmønstre, individuelle kjennetegn og faktorer som øker sannsynligheten for retur til videregående opplæring. Kvalitative intervjuer med ungdom utgjør imidlertid hoveddelen av datainnsamlingen. Dette for å få dybdekunnskap om deres egne oppfatninger av veiene inn og ut av utdanningssystemet. I den kvalitative delen følger vi tre grupper for å kunne sammenligne ulike stadier i en tilbakevendingsprosess innenfor prosjektperioden. Den ene gruppen er ungdom som står helt utenfor utdanning og arbeid (såkalte NEETere). Den andre gruppen er ungdom som har, eller som står i fare for å falle fra, og som deltar i fleksible opplæringsløp. Den tredje gruppen er ungdom som har returnert, både til studieforberedende og til yrkesfaglige utdanningsprogram. Foreløpige funn viser at den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten (OT) gjør en stor jobb med å oppsøke, følge opp og aktivere frafalt ungdom. OT-rådgivere opplever imidlertid mangel på relevante tiltak egnet for denne gruppen. De står særlig i tre typer dilemmaer: for det første avveininger mellom å gi ungdommene omfattende hjelp, og samtidig unngå hjelpeavhengighet, for det andre, krevende grenser for oppsøkings- og disiplineringsaktiviteten for samtidig å ivareta individets selvbestemmelse og autonomi, og for det tredje, prioritering av sin innsats i en profesjonspraksis underlagt styring og kontroll fra utdanningsmyndighetene, begrensede stillingsressurser og ungdom med komplekse hjelpebehov. Intervjuer med ungdom viser hvordan ungdommene ofte omfavner og reproduserer en diskurs om utdanning som eneste vei til et godt liv, samtidig som de viser lite tegn til et individuelt "tilbakevendingsdriv". Snarere vitner analysene av intervjuene om at de har behov for et støttesystem som er sensitive ovenfor deres individuelle behov, eller som hjelper til med å forsiktig dytte dem tilbake "på rett spor". Intervjuer med elever med innvandrerbakgrunn som har tilbakevendt til videregående opplæringsløp viser til tross for at informantene har opplevd urealistiske høye utdanningsaspirasjoner, kan disse høye aspirasjonene også bidra til å forme et slags tilbakevendingsdriv.  
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved NIFU (prosjektleder), OsloMet og Statistisk sentralbyrå. Et vitenskapelig faglig råd bestående av nasjonale og internasjonale forskere vil følge prosjektet og bidra med komparativ kunnskap, mens et brukernettverk bestående av praktikere og personer nær feltet vil bidra til å sikre funn med relevans for utdanningsmyndighetene og det videregående opplæringssystemet.

It is widely recognised that dropouts face reduced chances in the labour market. For a substantial share of dropouts, however, this is not a permanent outcome. Yet, the return of dropouts to upper secondary education, i.e., re-enrolment, has received little international academic and policy attention. The proposed project will study re-enrolment in upper secondary education after temporary withdrawal, among people under the age of 25 in Norway. With no national descriptions of re-enrollees currently available, the project will paint a much-needed picture of who these are and how to promote re-enrolment and subsequent completion among at-risk youth. The analytical approach includes the interrelation of institutional conditions and individual choices, accessed through young peoples subjective accounts. The overall research strategy combines analyses of administrative registry data and a comprehensive qualitative longitudinal study (QLS). The former will provide an overview of re-enrolment patterns, demographic traits, and factors promoting return. The latter provides insights into how the young peoples subjective perceptions of the in- and out-of-school journey they traverse and its destination change over time. In the QLS, we propose a two-group design to facilitate a comparison of different stages of the re-enrolment process within the four-year frame: A) dropouts from the Supplementary Programme for general university and college admissions certification, and B) re-enrollees in both vocational and general study programmes. A collaborative and inter-disciplinary team of researchers at NIFU, NOVA and Statistics Norway, led by a young yet experienced project manager, will conduct the project. Networks of distinguished scholars and national experts will promote comparative perspectives and publications, and ensure research relevant to educational authorities and users.

RBGRUNMILJ-Res.bas.grunnbev.miljøinst

Grunnbevilgning - NIKU

Awarded: NOK 44.3 mill.

Funding scheme:

RBGRUNMILJ-Res.bas.grunnbev.miljøinst

Funding Sources

Thematic Areas and Topics