Når kontrakten går ut.. Et prosjekt om overgangen fra kommunal til privat bolig

Finding adequate rental housing in Oslo is challenging for low-income households. For some of these households, social rental housing may be the only realistic alternative. However, social housing is a scarce and needs-tested resource directed at the most vulnerable households with no adequate options in the private market. In 2022, only 38 percent of the applicants were granted social housing tenancies by the local government. The combination of high demand and limited supply of housing has arguably made it necessary to stimulate tenant-turnover rates and ration access through fixed-term tenancies. Even though the housing market is very challenging arena for vulnerable households, social housing in Oslo is supposed to be a temporary alternative, and tenants are encouraged to move on to owner-occupation or the private rental market. In this PhD-project, I will discuss the consequences of the largely unexamined paradox that a needs-tested social housing sector is based on the premise that disadvantaged tenants should strive to move to a home in the private market. To learn more about tenant trajectories from social housing to the private housing market, the project will follow 19 households in the transition from social housing to the private market over a period of three years. The informants originally lived in social rental housing with tenancies that were about to expire, or they had recently become homeowners or moved to private rental apartments. Following vulnerable households over time will give in-depth knowledge about the consequences of the tenant-turnover policies in Oslo. The project will also shed light on the tenant-turnover policies of the 15 boroughs of Oslo through interviews with street-level bureaucrats. The project will answer important questions such as: What are the challenges the informants face when they move or consider moving from social housing? Does their life and housing situation improve after they exit social housing?

Ved årsskiftet 2020/2021 startet Velferdsetaten et treårig prosjekt der vi følger 19 husstander som enten har kort tid igjen av sin kommunale leiekontrakt, eller som helt nylig har flyttet ut av sin kommunale bolig. Prosjektet intervjuer alle husstandene to ganger per år i tre år. Tema for intervjuene varierer fra gang til gang. Når prosjektet er ferdig har vi intervjuet om lag 19 husstander 6 ganger hver, og vi sitter med nær 100 unike dybdeintervjuer med vanskeligstilte på boligmarkedet. Ph.D.-prosjektet det søkes om midler til, vil bygge videre på Velferdsetatens treårige prosjekt. I tillegg til dyptpløyende analyser av det foreliggende datamaterialet vil Ph.D.-prosjektet tilføre helt ny kunnskap gjennom intervjuer med hjelpeapparatet i Oslo kommune. Ph.D.-prosjektet vil gi anledning til en grundig gjennomgang av nasjonal og internasjonal litteratur. Til slutt vil Ph.D.-prosjektet gi anledning til å gjennomføre ytterligere et oppfølgingsintervju med de 19 kommunale leietakerne, 7 år etter første intervju. Prosjektet er viktig fordi det kaster lys over beboeres egen opplevelse av det å bo i kommunal bolig når kontrakten nærmer seg slutten. Kommunale boliger i Oslo er et svært behovsprøvd tilbud til de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Likevel gis det kontrakter på 3-5 år, med en forventning om at leietakerne skal flytte til privat leid eller eid bolig etter endt kontrakt. Det er et paradoks at at tilbudet på den ene siden er et svært behovsprøvd gode for noen få vanskeligstilte, og på den andre siden er ment som et midlertidig boligtilbud med en forventning om at de vanskeligstilte skal klare seg selv etter det. Kommunale boliger som virkemiddel kan derfor ikke sees isolert fra det øvrige boligmarked. Den subjektive dimensjonen av møtet med det privat boligmarked dvs. synspunktene og erfaringene til personene som omfattes av virkemidler og satsinger, gir et supplement og et korrektiv til andre datakilder som brukes som grunnlag for politikkutforming.