Funksjonshemmede som mistenkte i straffesaker: Fokus på menneskerettigheter.

People with intellectual disabilities (ID) may experience problems understanding and being understood when they are in contact with the police and criminal justice system. A range of empirical studies confirm that suspects with ID are “vulnerable” in the sense that, compared to non-disabled suspects, they are less likely to understand information about the caution and legal rights, and more likely to make decisions that would not protect their rights. Previous research has shown that communication difficulties can increase the risk of giving incorrect information and falsely confessing to criminal offences. A danger that they will be charged and convicted on the wrong basis, is therefore present. As much as 30% of inmates in Norwegian prisons have ID. The UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) should help to counter discrimination and ensure respect for civil, political, economic, social and cultural rights. CRPD art. 13 requires that people with disabilities should have access to the legal system, including during the investigation, where they must have the opportunity to participate both indirectly and directly. Persons with status as suspects are covered by this provision. We know little from national and international research about how suspects experience the encounter with the police. We also know little about how Norwegian police officers act when dealing with people with intellectual disabilities, and whether they pick up on the suspect's need for facilitation. Through interviews with people who are suspects, interviews with both individual and focus group interviews of police officers, this research project will provide increased knowledge on these questions. The project will therefore contribute to knowledge about how human rights for suspects with ID are fulfilled in practice, what challenges must be solved, how the need for facilitation can be detected, and how the need for facilitation can be accounted for in criminal cases.

De siste årene har nasjonale og internasjonale straffesaker rettet oppmerksomheten vår mot behandlingen av mistenkte i strafferettssystemet. Søkelyset på rettssikkerhet og politiets metoder henger ofte sammen med avdekking av justisfeil. Det har skjedd mye når det gjelder metodeutvikling av avhør, og det er flere år siden tilrettelagte avhør for fornærmede med utviklingshemming ble rettighetsfestet. En tilsvarende tilpasning for mistenkte har latt vente på seg. Anerkjennelsen av de behovene som personer med "kognitive funksjonsnedsettelser" kan ha i møte med strafferettspleien som utsatte for lovbrudd, anvendes dermed ikke når de er mistenkte. I denne sammenhengen defineres "kognitive funksjonsnedsettelser" som en fellesbetegnelse for diagnoser, tilstander og grader av funksjonstap knyttet til hjernens funksjoner. Utviklingshemming, hjerneskade, demens og følger av alvorlige psykiske lidelser er tilstander som hører inn under definisjonen. CRPD art. 13 stiller krav om at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha effektiv tilgang til rettssystemet, herunder ved etterforskingen. Personer med status som mistenkt omfattes av bestemmelsen. Skillet vi finner i dagens praksis utgjør en betydelig forskjellsbehandling for funksjonshemmede, og vi vet lite om hvordan mistenkte opplever møtet med politiet. Vi vet også lite om hvordan behov for tilpasninger kan fanges opp av politiet. Prosjektet vil bidra til å identifisere utfordringer som kan oppstå under etterforskningen. Materialet som skal analyseres vil bestå av intervjuer med personer som er mistenkte i straffesaker, intervjuer med ansatte i politiet, fokusgruppeintervjuer med ansatte i politiet samt litteraturstudie. Doktorgradsprosjektet vil bidra til kunnskap om hvordan menneskerettigheter for mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser innfris i praksis, hvilke utfordringer som må løses, hvordan behov for tilpasninger kan fanges opp, og hvordan behov for tilpasninger kan tas hensyn til i strafferettspleien.