Yrkesaktivitet i eldre år. Kva skal til for at fleire 60-åringar kan, og vil, halda fram å arbeida til dei når den øvre aldersgrensa?

The OECD has calculated that to maintain the employment rate in Norway at the current level, the 'working age' must be increased by four years by 2050. This means that one must actively encourage late retirement, in addition to prevent early exit. Good practice in age management at the workplaces can contribute to make more people be able and willing to prolong their working lifes. Good practice in age management in working life is society's and companies' strategies to prevent unwanted early retirement and make it more attractive to continue working. This PhD project will focus on the business level. What can the businesses do to ensure that more people are able and willing to work longer? The average retirement age has increased by about two years since 2001, but in the recent years the increase has stopped. This development suggests that increased efforts are needed to increase the retirement age. The aim of this project is to inspire managers and HR to develop good practice in age management that benefits both the employees and the business. The main emphasis of the present research has been on how to prevent the working population from early exit. This project will bring in a slightly different perspective: to identify factors that are important for a long working life - longer than the current average retirement age. A common division of factors that contribute to quitting or continuing are so-called push-, pull-jump-, stuck- and stay factors. Stay factors are positive factors that contribute to the desire to continue. It is primarily the stay factors that we will investigate in this project. Data sources in the project will be the Norwegian senior policy barometer, NorLAG – the Norwegian study of the life course, aging, and generation – and various available register data. The three articles will deal with different aspects of the business level that are important for long and good working lives.

Det har lenge vore ei samfunnspolitisk målsetjing at fleire seniorar fortset lenger i arbeidslivet. Det er mange grunnar til at det er viktig. Det er viktig for bærekrafta til pensjonssystemet, det er viktig for tilgang på arbeidskraft og det er viktig for finansiering av velferdsstaten. Det kan også være viktig for mange seniorarbeidstakarar. For den enkelte vil det imidlertid være ulike ynskjer og moglegheiter for å arbeide lenger. Både ynskjer og moglegheiter avheng av ei rekkje faktorar, i arbeidslivet, i pensjonsordningar, hjå individet, i familien, i lokalsamfunnet og i korleis politikken er utforma på mange samfunnsområder. Dei siste åra har vi observert ei stagnering i avgangsalderen etter at den auka frå rundt tusenårsskiftet. I dette prosjektet ynskjer vi å studere kva faktorar ved arbeidet som har betydning for å jobbe lenger enn til dagens gjennomsnittlege avgangsalder som er drygt 65 år. Formålet med prosjektet er å gje Senter for seniorpolitikk ny kunnskap som kan formidlast til arbeidslivet og bidra til at det kan utviklast nye og betre strategiar for at fleire ynskjer å arbeide lenge. Til å analysere dette vil vi bruke data fra Norsk seniorpolitisk barometer, den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG), samt registerdata. Desse kjeldene inneheld informasjon om kjenneteikn ved arbeidet, ønska og faktisk avgangsalder, kjønn, alder, utdanningsnivå, bransje mv. I tillegg vil vi gjere ad hoc-undersøkingar tilpassa prosjektet. Prosjektresultata har eit stort potensiale for å koma til nytte. Senter for seniorpolitikk har fleire etablerte kanalar og arenaer for formidling av resultat til relevante mottakarar. Senteret har tett kontakt med partane i arbeidslivet, arrangerer årleg forskningskonferanse, fleire formidlingsseminar i året, utarbeider kurs- opplærings og foredragsmateriell, har eiga nettside og nyhendebrev mm. Potensialet for å få resultata frå prosjektet ut i praksisfeltet på ulike nivå er derfor stort.