Tillit og holdninger til forskning: årsaker og endring over tid

Forskning brukes som grunnlag for politiske beslutninger, og som grunnlag for folk når de skal danne seg meninger om politiske spørsmål. Senere års erfaringer har vist at høy forskningstillit ikke kan tas for gitt, og at tilliten blant annet er blitt utfordret av en økende politisering av forskningskunnskap. Manglende tillit til forskning kan føre til at samfunnet ikke klarer å enes om hva som er sant og usant. Samtidig kan blindt høy tillit føre til manglende kritisk debatt og beslutninger på sviktende grunnlag. Prosjektet har både et substansielt og et metodisk formål. Substansielt vil vi analysere og videreutvikle det norske kunnskapsgrunnlaget om befolkningens holdninger og tillit til forskning. Prosjektet vil undersøke to overordnede problemstillinger: 1) Hvilke oppfatninger av og sider ved forskning blir vektlagt når folk uttrykker tillit eller mistillit? 2) Hva forklarer folks holdninger, tillit eller mistillit til forskning? Metodisk vil prosjektet videreføre eksisterende tidsserier, og etablere en panelstruktur der de samme personene følges over tid. Med utgangspunkt i den internasjonale forskningsfronten vil vi også videreutvikle nye surveyinstrumenter og eksperimentelle tilnærminger. Samlet sett vil prosjektet frembringe kunnskap om tillit til forskning i Norge i et komparativt perspektiv. Norsk tillitsforskning har primært vært opptatt av mellommenneskelig tillit samt tillit til politiske og administrative institusjoner og aktører. Tillit til forskning har fått mindre oppmerksomhet. Internasjonalt er denne type forskning dominert av studier fra en amerikansk og britisk kontekst. En studie av tillit til forskning i en norsk sammenheng vil sette oss bedre i stand til å forstå møtet mellom forskning og samfunn og dermed være nyttig for forskningsformidling og bruk av forskningsresultater.