Nyskapande metodar for naturdata og arealrekneskap for å vise samspeleffektar mellom natur og klima på Vestlandet

Land use today is a big driver of greenhouse gas emissions, vulnerability to climate change, and reduced biodiversity. The three counties in Western Norway are working to preserve nature by highlighting opportunities for synergies and trade-offs between biodiversity, and climate. Together with Western Norway Research Institute and the Norwegian Institute for Nature Research (NINA), we aim to improve the framework for decision-making regarding land use in the three counties. This way, we can contribute to decisions that align with regional plans and meet national and international expectations for sustainable land use. Why do we in Western Norway persist with decisions on land use that exacerbate both the nature and climate crises, contrary to sound advice and clear expectations? Western Norway Research Institute will seek to understand the conditions necessary for synergy effects between climate and biodiversity to be better understood and emphasized in political decisions regarding land use. NINA will improve the knowledge base for nature types. Currently, there is a lack of updated and comprehensive maps for ecosystems, as field mapping is expensive, resource-intensive, and difficult. The use of machine learning to analyze satellite data has streamlined the mapping of wetlands, allowing for higher accuracy and more frequent updates of maps. NINA will further develop this method to map other types of ecosystems as well. Rogaland and Møre og Romsdal have published their first land use accounts using the methodology of Agder County council. Together with Vestland, these three counties will further develop this method and create a land use account that enables us to see land use in context across regions. The results from the research conducted by Western Norway Research Institute and NINA will be utilized in this work. Together, we have a comprehensive project that looks at conditions for improving and streamlining decision-making processes in the public sector.

Arealbruk er i dag ein sterk drivar for klimagassutslepp, sårbarheit for klimaendringane og redusert naturmangfald. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging 2023–2027 forutset at fylkeskommunane og kommunane bidreg til å nå måla om reduserte klimagassutslepp, og sikring av naturmangfald gjennom planlegging. Offentleg forvaltning har i dag ikkje godt nok kunnskapsgrunnlag eller verktøy for å vektlegge klima og miljø i avgjerdsprosessar om arealbruk. Med eit tverrfagleg team av samfunnsvitarar, naturvitarar og byråkratar, vil vi utvikle eit innovativt verktøy og medverknadssopplegg for å auke desse omsyna under arealdisponering. Vi skal betre ein nyutvikla metode for heildekkande naturkartlegging og lage eit verktøy for arealrekneskap som skal takast i bruk i arealforvaltning så raskt som mogeleg. Prosjektet skal også avdekke vilkår for at dei nye data og metodane vert brukt og vektlagd i avgjerdsprosessar. Noverande system for konsekvensutgreiing er tidvis utilstrekkeleg for å sikre naturmangfald og økosystemtenester. Bruk av fjernmåling og djuplæring har berre vore brukt i Norge til kartlegging av våtmark med stor suksess. Vil vi vidareutvikle denne metoden og skape eit heildekkande naturtypekart. Verktøy for arealrekneskap har blitt utvikla i fylkeskommunane Agder og Viken. Vi vil bygge vidare på desse metodane og tilpasse dei til vestlandske behov og naturforhold. Dette gjer vi gjennom brukarinvolvering, vidareutvikling og testing. Resultata i prosjektet vil få stor nytte for den offentlege forvaltninga på Vestlandet, med potensial for oppskalering nasjonalt og internasjonalt, gjennom medverknad og samskaping. Med betre arealplanlegging vil resultata gi høve til å bruke oppdatert, kartfesta kunnskap tidleg i planprosessen, auke fagleg kvalitet på alternativvurderingar og bidra til høgare prioritering av fortetting. Dette vil føre til sikring av naturmangfald, reduksjon av klimagassutslepp, auka karbonlagring, klimatilpassing og jordvern.