2022

2020

2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2021

2023

Nærings- og fiskerid

Kunnskapsdepartement

Diverse

Matematikk og naturvitenskap

Buskerud

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Innovasjonsprosjekt

IKT forskningsområde

Politikk- og forvaltningsområder

Arbeid

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Multilingual Acquisition and Processing: Heritage Russian in Spain

Recent research highlights a need of deeper understanding of the nature of language competence and the development of this competence under heritage language bi- and multilingualism. Heritage speakers (HSs) is a population highly diverse in terms of their linguistic competence and its development. Multilingual Acquisition and Processing (MAP): Heritage Russian in Spain will provide an examination of Russian Heritage Language (HL) grammar in a previously unstudied socio-linguistic context focusing in particular on the patterns of cross-linguistic interaction at early and most unstable stages of multilingual language development. The overall research objective is to discover the patterns of language acquisition and language processing in order to find out how multilingual minds deploy their developing grammatical knowledge and how they detect and access the linguistic (morpho-syntactic) mechanisms from their two co-existing languages in real-time. The proposed empirical study will investigate the effects of linguistic proximity, individual experiential factors and the developmental patterns of cross-linguistic influence in child bilingualism. Heritage Russian in Spain will be studied with a focus on 3-7-year-old children in order to examine developmental trajectories in both languages. On the theoretical level, MAP will significantly contribute to the development of a model of heritage language grammar and add to a sub-field of multilingualism studies, Heritage Language Acquisition, by showing the patterns of cross-linguistic interaction at early stages of multilingual Russian-Spanish development. On a societal and education level, project findings will be relevant for policy makers, teachers, school principals and HSs communities in European countries. To date, most heritage language studies have focused exclusively on the minority language, MAP will fill an important gap by focusing on both languages.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Enabling the next generation in search of blood cancer cures

The CarrerasPathfinder program is new a world-wide unique doctoral program that covers the entire spectrum of research and innovation in blood cancers from understanding disease biology to the implementation of novel processes in the clinical practice. The program will fund 14 excellent Doctoral Candidates (DCs) for a period of 48 months. DCs will perform collaborative PhD projects involving associated partners from different sectors, countries, and disciplines through secondments. DCs will improve their research capacity and transferable skills through high-quality supervision arrangements and a tailored training program.

The program has been designed and will be hosted by the Josep Carreras Leukaemia Research Institute (IJC) which is the first European non-profit institute exclusively devoted to blood cancers. By answering the European needs for human resources, it is fully aligned with the 13 recommendations of the EU Cancer Board’s Draft Mission  and the Europe’s Beating Cancer Plan (2021). The CarrerasPathfinder program has a strong triple-I dimension of internationality, inter-sectorality and interdisciplinarity in training, networking, co-supervision and research. Its specific objectives are:
•	To develop an excellent doctoral program in blood cancer research conceived as a pilot for a permanent international doctoral program
•	To equip DCs with a unique skill set boosting effectiveness and innovation capacity. 
•	To promote DCs’ career development and increase their employability in different sectors.
•	To establish the IJC as a European reference for research and training in blood cancers.
•	To provide Europe with a new generation of researchers able to address unmet needs and societal challenges of blood cancers.
•	To contribute to structuring the European research area by collaborating and synergizing with other European key opinion leaders.



Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Midlene fra MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA) fordelt på år

Midlene fra MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA) fordelt på fylker

Midlene fra MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA) fordelt på fagområde

Synchronization of Physiological Rhythms between Musicians and Audiences in Live Concerts

Heartbeats and breathing rhythms are essential to life. Lab-based research suggests that certain contextual and social factors can impact the interaction between these physiological rhythms, during joint actions such as ensemble playing. SynchInConcert aims at a cutting-edge contribution to the study of physiological rhythms, by investigating, for the first time to our knowledge, the influence between the cardiac and respiratory rhythms of musicians and audiences in live concerts. SynchInConcert will also investigate how these rhythms reflect the aesthetics of the concerts and are influenced by social and contextual components. Three research events will be held with the Stavanger Symphony Orchestra (SSO) and a full audience in a concert hall. During these events, video, audio, cardiac, and respiratory data from selected musicians and audience members will be recorded as well as questionnaires evaluating their level of immersion in the music. A strong interdisciplinary approach will be adopted, by integrating insights, methods and techniques from several disciplines (i.e. music performance science, psychology, physiology, computer science, acoustic engineering and cognitive sciences). Results can significantly contribute to the study of joint actions, by identifying ways in which physiological rhythms support social interactions. The hosts, RITMO Centre of Excellence in Oslo, Casa Paganini in Genoa (secondment) and SSO (placement), offer a unique opportunity to strengthen my expertise in music psychology and performance (focused on sound and behavioral components of interpersonal interactions in small ensembles) to that of music performance physiology in large orchestras. Supported by the outstanding track record of research excellence of the host organizations, the extensive mentorship experiences of my supervisors, and the new set of skills acquired, this fellowship will enhance my prospects for positions of independent researcher within and outside academia.

Bullying can destroy lives. Approximately 40,000 children are bullied in Norwegian primary schools yearly. We know that these negative acts start already in kindergarten. In this project, we will examine how an anti-bullying intervention contributes to prevent and handle bullying in Norwegian kindergartens. 

In 2021, changes to the Norwegian Kindergarten Act ensured Norwegian kindergarten children the right to a safe kindergarten environment. According to this act, Norwegian kindergartens should systematically work to prevent bullying and social exclusion, including adopting a zero-tolerance for violations such as exclusion, bullying, violence, discrimination, and harassment. 

BeProx was developed in Switzerland with the aim to systematically prevent and handle bullying in kindergartens through increased competence among kindergarten staff. In Switzerland, introducing BeProx in kindergartens led to a decrease in the number of children who experienced bullying. In a pilot study in Askøy municipality, the intervention has been translated and adjusted to Norwegian conditions and tested in municipality's kindergartens.  

This project aims to evaluate the effectiveness of BeProx in Norwegian kindergartens in a cluster randomized controlled trial. The project is a collaboration between RKBU West and Health and Society, NORCE and RKBU North, UiT Norway's Arctic University, as well as Bjørnafjorden and Narvik municipality. 

The aim of the project is threefold, and we will examine the effect of BeProx to prevent and handle bullying and negative acts between Norwegian kindergarten children, factors that promote and inhibit implementation in Norwegian municipalities, and the cost-effectiveness of introducing BeProx in Norwegian kindergartens compared to usual practice. 

If BeProx proves to be effective in a Norwegian context, the intervention can be offered as knowledge-based practice to prevent and handle bullying in kindergartens nationwide.

In January 2021, new additions to the Kindergarten Act came into force in Norway introducing the right for all children to a safe and sound kindergarten environment. According to the act, Norwegian kindergartens shall work systematically in preventing bullying and social exclusion and adopt a zero-tolerance for violations such as exclusion, bullying, violence, discrimination, and harassment. The national regulation Framework plan for Norwegian kindergartens' tasks and content, states that kindergartens should adopt a system of internal quality assurance to ensure compliance with legislation and the new regulations against bullying. The municipalities, as the local kindergarten authorities, are responsible for ensuring that kindergartens are run in accordance with laws and regulations and should provide guidance to the kindergartens based on local circumstances and needs. 
A growing body of research suggests that bullying occurs also between kindergarten peers and that this is associated with negative consequences later. There are few evidence-based interventions directly targeting bullying among kindergarten peers. The current project aims to evaluate the effectiveness of the Be-Prox intervention in a cluster randomized controlled trial in Norwegian kindergartens in close collaboration between Norwegian municipalities, research and educational institutions, and regional centres for child and youth mental health and welfare. The Be-Prox intervention aims to systematically prevent and handle bullying through increased understanding and skills among kindergarten personnel. Hence the project complies with the current call by introducing research on tools, systems, and models that promote evidence-based practices in Norwegian kindergartens in general, and to prevent bullying between kindergarten peers in particular. If proven effective, Be-Prox can be offered as an evidence-based practice to kindergartens nationwide ensuring the sustainability of findings.

Be-Prox. An effectiveness study of a bullying intervention in Norwegian kindergartens.

Kommunal sektor har et stort ansvar i forhold til å gi gode og forsvarlige tjenester til kommunens innbyggere i alle faser av livet. Det er en økning av antall brukere, gruppen av eldre vokser og det blir stadig flere yngre brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester etter Lov om Helse - og omsorgstjenester.  Brukermedvirkning og likeverdige tjenester er både et ideal og en lovpålagt del av tildelingskontorets arbeid. Ansatte står i et spenningsfelt mellom forsvarlig forvaltning, bærekraftig kommunal ressursfordeling og ivaretakelse av brukerens ønsker og behov. For å gjøre gode vurderinger av brukerens tjenestebehov er det viktig at de ansatte har en helhetlig kunnskap om brukers situasjon. Det fordrer av de ansatte å ha et større blikk i sitt møte med brukeren enn kun på aktuell situasjon. Kommunikasjon og møtevirksomhet er et viktig verktøy i dette arbeidet. Det å skape møter som gir mening for den enkelte bruker vil være et mål på veien mot bærekraftige tjenester for Fredrikstad kommune. Hovedmål for dette prosjektet vil være å utvikle bærekraftige saksbehandlingstjenester basert på forskning, som ivaretar brukerens ressurser gjennom helhetlig samhandling i kommunal regi. Studien ønsker å få innsikt i hvordan ansatte og brukere erfarer samhandlingen i tjenestetildelingen ved tildelingskontor. Studien vil kunne gi et bilde på hvordan tjenestene i dag fungerer og erfares fra ansatte og brukere, dette vil igjen være en viktig veiviser videre for etablering av gode prosesser i forvaltningen.

Fredrikstad kommune ønsker å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan brukere og ansatte i Tildelingskontor erfarer samhandlingen ved tildeling av tjenester etter Lov om Helse og omsorgstjenester. Hovedmål for studien er å utvikle bærekraftige saksbehandlingstjenester basert på forskning, som ivaretar brukerens ressurser gjennom helhetlig samhandling i kommunal regi. Studien tar utgangspunkt i FNs bærekrafts mål, mål nr. 3, 16 og 17 er sentrale for denne studien.  

Kommunen ønsker å styre sine tjenester med fokus på ressurser både hos ansatte og brukere. Det er et overordnet mål for kommunen at innbyggerne skal få gode tjenester til rett tid, videre at det er tjenester som gir mening. I tråd med St.meld.nr. 40, Mål med mening. Norges handlingsplan for å nå bærekrafts målene innen 2030,  er Fredrikstad kommune opptatt av å styrke kompetansen gjennom forskningsbasert kunnskap. Dette for å utvikle tjenester hvor brukeren selv har en reel innflytelse. 

Studien er et kvalitativt forskningsprosjekt og har følgende forskningsspørsmål: 
- Hvordan opplever de ansatte på Tildelingskontoret at samarbeidet i tildelingssaker sikrer bærekraftig forvaltning og helhetlig vurdering av brukerens behov og ønsker? 
- Hvordan opplever brukere og ansatte at det legges til rette for brukere og pårørendes deltakelse og medvirkning i beslutningsprosesser? 
- Hvordan erfarer ansatte ved Tildelingskontor muligheter og barrierer i forhold til å opprette internt samarbeid i kommunen med fokus på helhet og mestring for brukeren? 

Kandidaten vil forske i egen kommune. Det vil kreve stor grad av selvrefleksivitet og det er viktig at kandidaten er bevisst sin egen forforståelse og hvordan dette kan påvirke forskningen. Forskningsetiske retningslinjer vil bli fulgt. Det stilles strenge krav til anonymisering i forhold til informanter. Informantene vil bli involvert i hvilket materiale som er ønskelig å bruke og hva som ikke er ønskelig. Det legges til rette for en transparent forskning.

Bærekraftig samhandling mellom brukere og ansatte ved tildelingskontor. Hvordan fremme ressurser og mestring i tjenestetildelingsprosesser?

FNs siste Emission Gap Report, The heat is On erklærer kode rød for menneskeheten. Rapporten beskriver hvordan klimaendringene er i gang, og hvordan verden til nå ikke har lykkes med å møte utfordringene. 
I følge IEA står transport for 27 prosent av klimagassutslippene.  Klimaendringene krever omstilling til utslippsfri transport.  Omstillingen kan ha ulike konsekvenser for ulike grupper, noe som aktualiserer spørsmålet om rettferdig mobilitet. Mange analyser tar utgangspunkt i behovet for teknologiske endringer og til dels infrastrukturendringer, men belyser i mindre grad på de store sosiale og kulturelle endringene som er nødvendig for å nå målene. Doktorgradsprosjektet har som mål å utvikle bedre forståelse for hvordan vi kan nå klimamålene innen mobilitet på en måte som bidrar til at folk opplever omstillingen som rimelig og rettferdig. Inngangen vil være å utvikle forståelse av folks opplevelse av egen mobilitet. Folk har ulik tilgang på mobilitet, det gjelder både tilgang til kollektivtransport, bil og andre transportformer. Tilgang til mobilitet er en objektiv størrelse, for eksempel om du har bil eller ikke. Samtidig er det subjektivt, for eksempel om du tør å kjøre eller ikke. Tilgang til mobilitet er også knyttet til økonomi, bosted og kunnskap. Studien har til hensikt å utvikle bedre forståelse for hva ulik tilgang til mobilitet innebærer for folk, henger sammen med bosted og hva tiltak og virkemidler betyr for den enkelte og hvordan disse kan utformes med utgangspunkt i denne kunnskapen. Oslo vil være case i doktorgraden, men målet er at analysene skal være relevante også for andre byer. Studien vil bli designet med kvalitativt der jeg vil bruke intervjuer i kombinasjon med sporinger av den enkeltes bevegelser. Et kvalitativt design er egnet fordi formålet er å forstå folks opplevelse av mobilitet, særlig med hensyn til hva som oppleves som rettferdig og hvordan ulike grupper opplever klimaomstilling.

Formålet med doktorgraden er å utvikle forståelse som grunnlag for å utvikle et  klimavennlig og rettferdig mobilitetstilbud. Studien har til hensikt å utvikle bedre forståelse for hva ulike steder, ulik tilgang til mobilitet innebærer for folk, hva tiltak og virkemidler betyr for den enkelte og hvordan disse kan utformes med utgangspunkt i denne kunnskapen. Oslo vil være case i doktorgraden, men målet er at analysene skal være analytisk generaliserbare og relevante også for andre byer. 
Studien vil bli designet med et kvalitativ undersøkelsesopplegg med kvantitative data som bakgrunn. Et kvalitativt design er egnet fordi formålet er å forstå hvorfor og hvordan folk har ulike muligheter til og meninger om omstilling. Jeg vil velge fire til fem geografiske områder som varierer i sosioøkonomisk profil og i sentrum/periferi dimensjon. Innen hvert områdene vil jeg gjennomføre intervjuer og den enkeltes mobilitet ved hjelp av kartanalyser og gps sporing. På denne måten kan faktisk bevegelse, holdninger og handlinger undersøkes som en del av samme forskningsdesign. Kombinasjon av semistrukturerte kvalitative intervjuer og kartanalyser gir mulighet til å konkret forholde seg til reiser og forstå valg med utgangspunkt i disse (Jensen, Sheller, og Wind 2015). En studie av faktorer for sykling  viser det er en rekke ulike forhold som har betydning for både om folk sykler og for rutevalg. Faktorene er individuelle, knyttet til byens struktur, ulike virkemidler og ulikt transporttilbud (Solli mfl. 2016).

Avgjørende for å lykkes med doktorgraden er videre design av undersøkelsesopplegget, og en god prosess for å rekruttere deltakere til studien vil være avgjørende. Doktorgradsprosjektet vil meldes inn til norsk senter for forskningsdata og designes og gjennomføres personvernhensyn og GDPR direktivet. Alle deltakelse i studien er frivillig og de som deltar vil få god informasjon om studien.

Rettferdig klimaomstilling av mobilitet i by. Hvordan omstille mobiliteten i by for å nå klimamålene på en rettferdig måte.

Barn skal ha lekearealer utendørs hvor de kan leke, utvikle sansemotoriske ferdigheter og oppsøke utfordringer med minst mulig risiko for alvorlige skader. Lovverket krever at lekearealer må være utstyrt med sikkerhetssoner med støtabsorberende fallunderlag rundt lekeapparater. Fallunderlaget må være av en høy kvalitet med tanke på egenskaper som sikkerhet, universell utforming, miljø, kostnadseffektivitet og helse. Behovene for tilgjengelighet med rullestol og for effektive driftsforhold gjør faste underlag attraktive. Derfor har gummidekker vært dominerende de siste tiårene. Forskning har vist at bruk av gummigranulater laget av resirkulerte bildekk kan føre til at miljøskadelige stoffer avgis til naturen. Løse partikler kan også komme på avveie og bli til mikroplast. Det har også vært stilt spørsmål ved muligheten for helsemessige, allergiske reaksjoner hos barna. Dette har utløst et behov for å utvikle nye typer faste fallunderlag, som har lave livssyklus- og vedlikeholdskostnader, men som ikke utgjør noen risiko for miljøet eller for brukerne. 
Initiativtakerne, Oslo og Bergen kommune, skal derfor utvikle en før-kommersiell anskaffelse, som kan få fram  innovasjon med utvikling av nye produkter for fallunderlag. Prosjektstøtten skal gå til utvalgte leverandører som kan samarbeide om å utvikle av nye fallunderlag. Da må det sees på alternative materialtyper og nye installasjon- og konstruksjonsløsninger, slik at man får fram flere produkter i et marked hvor det i dag er få attraktive alternativer. Prosjektet har oppstart i okt. 22. Det legges opp til en intensiv dialog, både med leverandører som er kjent i dette markedet fra før, nye leverandører fra andre produktområder og kunnskapsmiljøer med relevant kunnskap og andre perspektiver. Etter at markedsdialogen er gjennomført vil den før-kommersielle anskaffelsen bli utlyst i mars 23. Da vil 5 konsortier velges for støtte til utvikling av en designløsning. To vil videre velges for støtte til en fullskala løsning.

Barn har krav til utendørs lekearealer hvor de kan leke, utvikle seg og tøye grenser med minst mulig risiko. Dette innebærer at lekearealer må ha fallunderlag rundt lekeapparater, og disse må være av en viss kvalitet for sikkerhet, universell utforming, miljø, kostnadseffektivitet og helse. Behovene for tilgjengelighet med rullestol og for effektive driftsforhold gjør faste underlag attraktive. Derfor har gummidekker har vært dominerende de siste tiårene. Til tross for enkle driftsforhold, kan det være utfordrende å utbedre skader på disse ved vedlikehold. Forskning har vist at bruk av resirkulert gummi kan føre til at miljøskadelige stoffer avgis til naturen. Løse partikler kan også komme på avveie som mikroplast. Det er behov for å utvikle fallunderlag som svarer til brukernes behov og som har lave livssyklus- og vedlikeholdskostnader, men som ikke utgjør noen risiko for miljøet eller for brukerne. Innovasjonen skal derfor være et helsefremmende, miljøvennlig og driftssikkert fallunderlag som brukere trives på.

Hovedutfordringen er: Hvordan utvikles fallunderlag som løser lovkrav og de ulike brukerbehovene like godt eller bedre enn dagens løsninger, og som samtidig er helsefremmende og bærekraftige?
Det er identifisert flere delutfordringer: Hvilken installasjons- og konstruksjonsmetode sikrer et fleksibelt, utskiftbart og robust underlag? Det må undersøkes om underlaget skal være en integrert del av lekeapparatet, eller en del av grunnarbeidet før installasjon. Skal fallunderlaget være modulært? 
Hvilket materiale som bunnlag sikrer gode drenerende egenskaper, men ingen avrenning av miljøskadelige stoffer? Hvilket topplagsmateriale tilfredsstiller strenge helse- og miljøkrav, krav til tilgjengelighet, og er mest mulig helsefremmende og driftssikkert?

I tråd med det offentliges etterspørsel etter bedre fallunderlag, skal en førkommersiell anskaffelse få fram flere mulige produkter, hvor det i dag er for få tilgjengelige (og kommersielt attraktive) alternativer.

Nye fallunderlag - innovasjonsprosjekt med en før-kommersiell anskaffelse

Prosjektet er en studie av den menneskelige faktoren i digital sikkerhet.
Prosjektets hovedmål er å styrke og videreutvikle grunnlaget i personellsikkerhetstjenesten slik at personellsikkerhetstjenesten blir mer vitenskapelig orientert, mer effektiv i forebygging av innsidevirksomhet, og kan bringes nærmere dagens digitaliserte samfunn.
Sikkerhetsloven med forskrifter beskriver og regulerer flere fagområder innen forebyggende sikkerhet, der hensikten er å motvirke tilsiktede handlinger som direkte eller indirekte kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser. 
Et av fagområdene som reguleres i sikkerhetsloven er personellsikkerhet. Personellsikkerhet handler om den menneskelige faktoren i forebyggende sikkerhetsarbeid. Begrepet assosieres ofte med sikkerhetsklareringer, som er et sikkerhetstiltak som regulerer hvem som gis tilgang til gradert informasjon. 
Gjennom blant annet sikkerhetsklareringen skal personellsikkerhetstjenesten forebygge og motvirke innsidevirksomhet fra et bredt spekter av trusselaktører. En oppdatert og kunnskapsrettet personellsikkerhetstjeneste er dermed avgjørende i arbeidet med å ivareta skjermingsverdige verdier og nasjonale sikkerhetsinteresser. 
Prosjektet er innen psykologisk disiplin gjennom studie av den menneskelige faktoren i digital sikkerhet. Prosjektet vil likevel måtte inkludere både juridiske, organisatoriske og teknologiske aspekter. 
Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Universitetet i Bergen og Politihøgskolen.

Sikkerhetsloven med forskrifter beskriver og regulerer flere fagområder innen forebyggende sikkerhet, der hensikten er å motvirke tilsiktede handlinger som direkte eller indirekte kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser. 

Nasjonal sikkerhetsmyndiget (NSM) har fortolkningsansvar og instruksjonsmyndighet for sikkerhetsloven. Videre er NSM nasjonalt fagmiljø for digital sikkerhet, og fagmyndighet for personellsikkerhet innen rammene av sikkerhetsloven. Det innebærer blant annet veiledning og rådgivning av virksomheter underlagt lovverket.

Et av fagområdene som reguleres i sikkerhetsloven er personellsikkerhet. Personellsikkerhet handler om den menneskelige faktoren i forebyggende sikkerhetsarbeid. Begrepet assosieres ofte med sikkerhetsklareringer, som er et sikkerhetstiltak som regulerer hvem som gis tilgang til gradert informasjon. 

Gjennom blant annet sikkerhetsklareringen skal personellsikkerhetstjenesten forebygge og motvirke innsidevirksomhet fra et bredt spekter av trusselaktører. En oppdatert og kunnskapsrettet personellsikkerhetstjeneste er dermed avgjørende i arbeidet med å ivareta skjermingsverdige verdier og nasjonale sikkerhetsinteresser. 

Til tross for sin relevans for samfunnssikkerheten har imidlertid ikke dagens personellsikkerhetstjeneste en akademisk forankring som svarer til forventningene fra dagens samfunn. Prosjektet skal gjennom definerte mål og delmål utvikle et akademsisk grunnlag for videre utøvelse og utvikling av faget. Prosjektet kan ansees som nybrottsarbeid, hvilket innebærer en risiko for uforutsette FoU-utfordringer. 

Prosjektet er innen psykologisk disiplin gjennom studie av den menneskelige faktoren i digital sikkerhet. Prosjektet vil likelvel måtte inkludere både juridsike, organisastoriske og teknologiske aspekter.

Prosjektet skal utføres i samarbeid med Universitetet i Bergen ved institutt for operativ psykologi, og Politihøgskolen ved forskningsavdelingen.

Den menneskelige faktor i digital sikkerhet.

For å ta vare på fisk, er det viktig å ta vare på de områdene og den naturen som er viktig for fisk som gyte- og oppvekstområder. 

Norge har en lang kyst, der store arealer ikke er naturtypekartlagt, og kunnskapsmangelen er stor. Det er likevel gjort registreringer av noen naturtyper, og mer heldekkende kartleggingsprosjekter av marin natur er påbegynt. Derimot er det en utfordring, at de eksisterende formene for marin naturkartlegging fokuserer på fastsittende arter, slik som ålegress. Fokus hos forvaltningen har vært å registrere, verdisette og forvalte avgrensede forekomster av habitater. Det har vært lite fokus på sammenheng mellom habitater, og verdien for ulike livsfaser av fisk. I sjøen er mange flere av artene, som er under press og som trenger beskyttelse, mobile og ikke nødvendigvis tilknyttet en bestemt naturtype. For å kunne sikre en god økosystembasert forvaltning av marine arealer, er det en ambisjon i dette prosjektet å fylle noe av dette kunnskapshullet.  

Prosjektets hovedmål er å utforske og beskrive hvordan ulike deler av kystøkosystemet er knyttet sammen, og hvordan kunnskap om slike prosesser kan påvirke hvordan vi forvalter sjøarealene våre. Primært vil vi undersøke sammenhengen mellom gyteområder og oppvekstområder, sammenhengen mellom ulike habitater, og betydningen av disse sammenhengene for rekruttering av fisk. Prosjektet vil og ha som fokus å undersøke hvordan ny kunnskap kan omgjøres til et praktisk forvaltningsverktøy. Prosjektet vil sammenstille data i et sektorovergripende perspektiv, og fokusere på bruk av kunnskap i sammenheng med valg og utvikling av marine bevaringsområder. 

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statsforvalteren i Agder, Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet. Data til prosjektet hentes fra Havforskningsinstituttets kystovervåkingstokt, med fokus på Skagerrakkysten.

Forvaltning av Norges kyst- og havarealer skal være økosystembasert. Dette fordrer god kunnskap om sammenhenger mellom arter, prosesser og dynamikker. For deler av Skagerrakkysten er det gjort kartlegginger av noen utvalgte naturtyper og av gytefelt for torsk, men kunnskapen om øvrige marine verdier, om samspillseffekter og ulike sammenhenger er lav. Formålet med aktuelle prosjekt er derfor å bidra med ny kunnskap på dette området, for å legge til rette for en mer treffsikker forvaltning av arealer. Prosjektet har som ambisjon å utforske og beskrive hvordan ulike enheter av kystøkosystemet fungerer og knytter seg sammen, og hvordan kunnskap om prosesser kan påvirke forvaltningen av sjøarealene. Primært vil vi undersøke sammenhengen mellom ulike habitater, og betydningen av disse sammenhengene for rekruttering av fisk. Til dette arbeidet, vil vi bruke data fra kartleggingstokt for gyteområder og overvåkingstokt for oppvekstområder, innsamlet eller planlagt innsamlet av Havforskningsinstituttet.

Management implications of connectivity in marine coastal areas

Alvorlig psykisk lidelse og samtidig aggresjons- og voldsproblematikk kan være belastende for både enkeltindividet, helsetjenesten og samfunnet for øvrig. I media framstilles gjerne et unyansert bilde av personer med psykiske lidelser. Dette kan medføre økt stigmatisering av en gruppe mennesker. I Norge er det en målsetting at alle mennesker skal leve sine liv i lokalsamfunnet med tilpasset bistand fra helsevesenet. Allikevel er forskning på voldsrisikohåndtering relatert til alvorlig psykisk lidelse primært utført innenfor psykisk helsevern og sykehusenes rammer. Kommunalt psykisk helsepersonell kan stå ovenfor en rekke utfordringer i arbeidshverdagen. De må bidra til å gi god psykisk helsehjelp og samtidig kunne balansere den enkelte brukers rett til autonomi opp imot ivaretagelse av egen og andres sikkerhet, og samfunnsvernet.
 
Hovedmålsettingen med denne Ph.d.-studien er å utvikle kunnskap om hvordan personell i kommunal psykisk helsetjeneste opplever dette spenningsfeltet. Personalets erfaringer i arbeid med mennesker med komplekse utfordringer vil bli utforsket gjennom fokusgrupper og individuelle intervjuer, og det søkes å identifisere og utvikle tiltak som kan bidra til at helsepersonell får økt trygghet og kompetanse. Videre vil det utforskes hvordan verdier kommer til uttrykk, samt hvordan personalets verdibevissthet kan være av betydning i deres arbeid med alvorlig psykisk lidelse, aggresjons- og voldsproblematikk. Gjennom forskningssirkler sammen med forskere, personell og bruker- /pårørenderepresentanter vil det utforskes hvordan vekstprinsipper og bedringsprosesser kan fokuseres samtidig som at risikohåndtering ivaretas. På denne måten vil man kunne samskape kunnskap som kan bidra til utvikling av bedre og mer helhetlige tjenester, slik at man kan unngå at enkeltindivider blir «kasteballer» mellom bomiljøer, på grunn av vanskelige hendelser.

Aggresjon og vold knyttet til psykisk lidelse er et samfunnsaktuelt tema. Media har den siste tiden omtalt flere hendelser hvor psykisk lidelse er relatert til alvorlig voldsutøvelse. Dette kan føre til økt stigmatisering av mennesker med psykiske helseutfordringer, og det kan skape utrygghet for tjenesteutøvere og i samfunnet for øvrig. Gjennom reformer og politiske føringer er kommunene tillagt økt ansvar i det psykiske helsetilbudet, og behandlingsplasser på spesialistnivå er redusert. Det er en nasjonal målsetting at mennesker med psykiske helseutfordringer skal leve sine liv i lokalsamfunnet med tilpasset bistand fra kommunal psykisk helsetjeneste, også mennesker med alvorlige og sammensatte utfordringer. Ph.d. studien tar utgangspunkt i en offentlig finansiert virksomhet, med heldøgns botilbud til mennesker med psykiske helseutfordringer.

Målsettingen med studien er å utvikle kunnskap om hvordan personell i kommunal psykisk helsetjeneste opplever arbeid med aggresjons- og voldsproblematikk i spenningsfeltet mellom brukeres autonomi og ivaretakelse av samfunnsvern. Det vil gjennomføres tre delstudier som søker å 1) utforske personalets erfaringer i arbeid med komplekse utfordringer, og identifisere og utvikle tiltak som kan bidra til økt trygghet og kompetanse, 2) identifisere hvordan verdier kommer til uttrykk, samt hvilke relevans verdier har i møte med aggresjons- og voldsproblematikk i kommunal psykisk helsetjeneste, og 3) utvikle helhetlige tjenester gjennom forskningssirkler ved å utforske hvordan vekstprinsipper og bedringsprosesser kan fokuseres samtidig som at risikohåndtering og kontinuitet i bomiljø ivaretas.

Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Gjennom Ph.d. prosjektet søkes det å utvikle forskningsbasert kunnskap om en kompleks del av kommunalt psykisk helsearbeid, knyttet til aggresjon og voldsrisiko.  Brukerperspektivet vil ivaretas i hele prosjektperioden gjennom et "advisory board" med pårørende, verge/brukere, personell og ledere.

Alvorlig psykisk lidelse, aggresjons- og voldsproblematikk i kommunal psykisk helsetjeneste

I løpet av de siste tiårene har det vært raske fremskritt innen automasjon og digitalisering på grunn av fremskrittene som er gjort innenfor feltene internet of things (IoT), datakraft og programvareutvikling. Disse, sammen med nye teknologier som big data, cloud computing, kunstig intelligens (AI) og digitale tvillinger, gjør overgangen til industri 4.0 mulig.
Dette doktorgradsprosjektet tar sikte på å undersøke hvordan digitale tvillinger kombinert med big data og AI kan optimere kostnadene, redusere karbonavtrykk og øke påliteligheten og sikkerheten for produksjon. Prosjektet er delt inn i tre hovedtemaer:
1. Sikker og effektiv menneske-maskin-samarbeid
2. Prediktivt vedlikehold
3. Smart produksjonsplanlegging
I det første temaet skal stipendiaten bruke sensorer (2D- eller 3D-kameraer, lidarer eller lignende) for å oppdage mennesker i farlige miljøer. Videre vil bevegelsene til de oppdagede menneskene bli forutsagt ved hjelp av maskinlæring. Dette muliggjør sikker kontroll av maskiner, som er neste steg. Ved å definere ulike sikkerhetsnivåer for områder på produksjonsgulvet i en digital tvilling, kan farlige maskiner bremses og stoppes når et menneske nærmer seg dem. Motivasjonen for dette temaet er økt sikkerhet og høyere grad av plasseffektivitet siden det muliggjør muligheten for å fjerne burene som omgir farlige maskiner i dag.
På det andre temaet vil stipendiaten se på hvordan big data kan brukes til å forutsi vedlikeholdstid for å unngå maskinfeil, samt lage en tidsplan for vedlikeholdsarbeidere. Big data vil komme fra sensorer som måler maskinparametere, for eksempel oljetemperatur eller lagervibrasjoner, for å nevne noen.
Til slutt vil det bli foreslått metoder for smart produksjonsplanlegging ved å utvikle algoritmer som optimerer produksjonsplanleggingen og produksjonsveien fra råvare til ferdig produkt. På denne måten kan ledetid, hviletid, energiforbruk og avfall reduseres.

Over the last few decades, there have been rapid advancements within automation and digitalization due to the advancements made within the fields of internet of things (IoT) and computing power. These, together with emerging technologies like big data, cloud computing, artificial intelligence (AI) and digital twins (DT), makes smart manufacturing and the transition to industry 4.0 possible. The transitions demand high competences within the field of mechatronics combining information and communications technology (ICT) with technical understanding of manufacturing processes. Many small and medium-sized businesses (SMBs) are struggling to keep up with the pace of these rapidly evolving technologies. Tvillingfabrikken is positioned in the market of developing DTs for industrial SMBs and intends to be a catalyst for smart manufacturing systems towards industry 4.0.

DTs are used to some extent today, mainly for visualization purposes and product development. However, the full potential is far from being fully exploited. This project aims at combining DTs with big data and AI for smart production planning, predictive maintenance as well as virtual commissioning and testing of new automated systems.

Heterogeneous environment of digital twins for industrial applications

The goal of the PlatFAMs project is to understand the digital lives of families. We will do this by tracing the
activities and practices of families interacting with online platforms across Europe and explore how different
generations – grandparents, parents and children in each family – use digital media and online platforms in
their everyday lives. In doing so we will unpack their digital lives, as lived experience, comparing families in
five European countries/regions (Norway, Estonia, UK, Romania and Spain/Catalonia). Digital platforms (like
Facebook, Snapchat, Instagram, but also platforms used within education and work) have become the
dominating infrastructure for online participation and creation by all citizens and with huge impacts on our
daily lives. The main research question is; What are the lived experiences and practices of families (teenagers,
parents, grandparents) in dealing with digital transformations and participation across online platforms? Key
topics in the research will be on ‘digital navigation’ (how children, parents and grandparents by themselves
navigate across different platforms in their daily lives), ‘digital negotiation’ (how children, parents and
grandparents negotiate and interact within the family about regulations, connections and networking using
digital technologies and online platforms), and ‘digital futuremaking’ (how different age groups make
opportunities and think about their own future trajectories within families and communities, as well as
matters of sustainability, in their digitalized lives and as part of digitalized societies). We will follow 20
families in each country over 2 years, and for each family we will document the digital lives of teenagers,
their parents and their grandparents of each family to see how family life in the digital age is changing, The
potential impact for the project is high for both future policy, practice and research on family life in the
digital age.

PlatFAMs: Platforming Families – tracing digital transformations in everyday life across generations

Forskningsprosjektet har som mål å få innsikt i hvordan lærere og helsesykepleiere i ungdomsskoler kan bidra til å forebygge vold i nære relasjoner, herunder ulike former for vold som kan skje i familien mellom voksne, og mellom voksne og barn.

Først skal prosjektet undersøke responser og tilnærminger som brukes for å forebygge og oppdage vold. Videre skal studien undersøke responser som barn har behov for og nytte av å bli møtt med. Minst like viktig er det å se på ulike parters rolle og funksjon i samarbeidet.

Forskning estimerer at det er to elever i snitt per skoleklasse som er utsatt for alvorlig vold. Ettersom lærere følger barnets utvikling over tid, kan de forebygge vold i nære relasjoner og bidra til at barn får den støtten de har behov for. Lærere forteller at de mangler kunnskap og er usikre på hvordan de kan støtte voldsutsatte barn. Samtidig rapporterer helsesykepleiere om at de har lite tid til- og føler seg alene om å håndtere problematikken. Undervisningen om vold er tilfeldig i skoler og hvorvidt barn får lære om temaet, avhenger av lærerens interesse og kompetanse. Det mangler forskning om hvordan lærere samarbeider om og reagerer på vold i nære relasjoner, og hvilken betydning responsene har for barns sosiale fungering og psykiske helse. Vi vet lite om barns behov i møte med lærere fra barnets perspektiv og hvordan lærere kan forebygge og støtte voldsutsatte barn.

Studien vil foregå på skoler og skolehelsetjenester geografisk spredt over landets ulike kommuner. Dette gjør det mulig å få innsikt i forebyggende arbeid på tvers av skoler og i ulike deler av landet. For å svare på forskningsspørsmålene skal det gjennomføres en kvalitativ undersøkelse med et eksplorerende forskningsdesign, hvor lærere, helsesykepleiere, barn og ledelse forteller fritt om sine subjektive erfaringer.

Dette vil føre frem til ny kunnskap om hvordan skoler kan møte utsatte barn, på et felt der det er lite forhåndskunnskap og gjennomført lite forskning tidligere.

Forskning estimerer at det er to elever i snitt per skoleklasse som er utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner. Ettersom lærere følger barnets utvikling over tid, kan de forebygge og avdekke vold, og bidra til at barn får den støtten de har behov for. Lærere forteller at de mangler kunnskap og er usikre pa° hvordan de kan støtte voldsutsatte barn. Samtidig rapporterer helsesykepleiere om at de har lite tid til- og føler seg alene om å håndtere problematikken. Undervisningen om vold er tilfeldig i skolene og hvorvidt barn får lære om temaet, avhenger av skolen og lærerens interesse og kompetanse. Det mangler forskning om hvordan lærere samarbeider om og reagerer på vold i nære relasjoner, og hvilken betydning responsene har for barns sosiale fungering og psykiske helse. Vi vet lite om barns behov i møte med lærere fra barnets perspektiv og hvordan lærere kan forebygge og støtte voldsutsatte barn. Dette er en hindring i bevegelsen fra å se til å handle i skolen, og for å kunne gi barna helse- og læringsfremmende hjelp.

Forskningsprosjektet har som mål å få innsikt i hvordan lærere og helsesykepleiere i ungdomsskoler kan bidra til å forebygge vold i nære relasjoner, herunder ulike former for vold som kan skje i familien mellom voksne, og mellom voksne og barn. Først skal prosjektet undersøke responser og tilnærminger som brukes for å forebygge og oppdage vold. Videre skal studien undersøke responser som barn har behov for og nytte av å bli møtt med. Minst like viktig er det å se på ulike parters rolle og funksjon i samarbeidet.

For å svare på forskningsspørsmålene skal det gjennomføres en kvalitativ undersøkelse med et eksplorerende forskningsdesign, hvor lærere, skolens ledelse, helsesykepleiere og barn forteller fritt om sine subjektive erfaringer. Dette vil føre frem til ny kunnskap om hvordan skoler kan møte utsatte barn. Dette vil føre frem til ny kunnskap om hvordan skoler kan møte utsatte barn, på et felt der det er gjennomført lite forskning tidligere.

Skolens forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Et kvalitativt forskningsprosjekt.

Etterretning- og sikkerhetstjenester opererer vanligvis ikke uavhengig av politiske føringer. I stedet er de som regel godt integrert i utviklingen og implementeringen av politiske målsetninger. Dette argumentet er således gjeldende for de to statene denne forskningen vil fokusere på, Russland og Kina. Likevel, deres tilnærming til spionasje- og cyberaktiviteter er ulik. Dette forskningsprosjektet vil undersøke i hvilke grad deres ulike historiske arv har påvirket strategiene og metodene brukt i deres spionasje- og cyberaktiviteter for å understøtte kinesiske og russiske utenrikspolitiske målsetninger.

Forskningen vil bli delt inn i tre faser. Fase 1 vil analysere eksisterende teorier og analytiske rammeverk for å forstå den politiske arven i Kina og Russland. I Fase 2 vil jeg gjennomføre case-studier for å etablere empiri for bruken av kinesisk og russisk spionasje- og cyberaktiviteter, både i et historisk og moderne perspektiv. Avslutningsvis vil jeg i Fase 3 analysere sammenhengen mellom funnene gjort i Fase 1 og Fase 2. Dette vil legge grunnlaget for utviklingen av trender og mønstre for hvordan Kina og Russland benytter spionasje- og cyberaktiviteter  for understøttelse av sine utenrikspolitiske målsetninger. Forskningen vil primært bruke relevant litteratur fra statsvitenskap og sikkerhetsstudier, samt de to underkategoriene etterretningskultur og strategisk kultur. Forskningen vil bære preg av sammenhengen og avhengigheten av disse disiplinene.

Today, the ambiguous lines separating peace, conflict, and war offer an operational domain for some unique methods predominantly administered by a state’s intelligence services. Intelligence services do not usually act independent of political guidance. Instead, they tend to be integrated with the political leadership and the development and implementation of political objectives. This argument is apparent in the two states this proposed research will focus on: China and Russia.

Due to its high relevance in today’s digitized world, the technological aspect of intelligence will comprise a significant portion of this research. David Gioe, Michael Goodman, and Tim Stevens conclude that cyber does not entail a revolution for intelligence. However, intelligence services must still enable themselves to effectively integrate this domain into the existing system. China’s use of cyber espionage is a continuation of its historic emphasis on infiltration. However, through the expansion of the internet, new methods of infiltration have been developed for intelligence services around the world. Nigel Inkster asserts that cyber operations have given China the tools to reduce operational risk at the same time as the country’s collection capabilities have expanded rapidly. The same is evident in Russia. Technology has not altered the concept of Russian espionage activities but rather provided several new methods for deployment.

This proposed research project will enrich the existing literature by exploring the causal link between Chinese and Russian foreign political objectives and the role of their intelligence and security services in pursuit of these objectives by the use of espionage and cyber activities.

A comparative analysis of Chinese and Russian espionage and cyber operations

Å sikre høy kvalitet i karaktersettingen er en viktig del av høyere utdanning. For å sikre høy grad av tillit til systemet må studenter, beslutningstakere og fremtidige arbeidsgivere være trygge på at karakterene i tilstrekkelig grad reflekterer studentenes kvalifikasjoner og kompetansenivå. Variasjon i karaktersetting er imidlertid godt etablert i internasjonal så vel som norsk litteratur.
For øyeblikket står det norske høyere utdanningssystemet ved et veiskille når det gjelder hvordan man skal håndtere variasjonen i karaktersettingen. I et forslag til revisjon av «Lov om universiteter og høyskoler» ble det nylig foreslått å utvide bruken av to sensorer i vurderingen av eksamener. Økt bruk av sensorer har som hensikt å kalibrere sensorer mellom institusjoner og sikre at studentenes juridiske rettigheter bevares. Forslaget ble møtt med motstand, først og fremst av institusjonene selv, da det ville kreve betydelige økonomiske og menneskelige ressurser, som heller kunne vært brukt til å forbedre utdanningstilbudet. På grunn av motstanden har forslaget blitt utsatt og det er uklart når eller om det vil bli iverksatt. 
Utfordringen med variasjon i karaktersettingen er ikke løst og diskusjonen om eksterne sensorer vil trolig dukke opp i fremtiden. Mange spørsmål om samsensur med eksterne sensorer gjenstår. Hvordan vil økt bruk av eksterne sensorer påvirke kvaliteten i karaktersettingen? Kan det sosiale samspillet i samsensuren føre til nye utfordringer for vurderingskvaliteten? Feltet trenger mer forskning, spesielt i norsk sammenheng. Det er få studier og de som eksisterer baserer seg ofte på små utvalgsstørrelser. Denne avhandlingen skal utforske noen aspekter ved disse spørsmålene i mer detalj.

Ensuring high quality in grading is an important aspect of higher education. In order to ensure high levels of trust in the system students, policy makers and future employers should be confident that grades adequately reflect students’ qualifications and level of competence. However, inconsistencies in grading is well established in the international literature. A Norwegian study Raaheim (2000) found substantial differences in the grading of an introductory psychology class. Furthermore, recent studies have document inconsistencies in several other subject fields.
Currently the Norwegian higher education system stands at a crossroad regarding how to manage grade inconsistencies. Recently, a proposal for a revision of the “Act relating to universities and university colleges” suggested that two raters should mark all exams in higher education, where one should be affiliated with an external institution. The increased use of external examiners intention is to calibrate examiners between institutions and ensure that the students legal rights are preserved. The proposal was met with resistance, primarily by the institutions themselves as it would require substantial economic and human resources. Resources that could have been used to improve educational services. Due to the backlash the revision will not be implemented in the near future.
The challenge of inconsistencies in grading has not been solved and the discussion of external examiners are likely to emerge in the future. Many questions regarding co-examining with external examiners remain. How will the increased use of external examiners affect the quality in grading? And are there possible threats to grade quality posed by the social interaction between graders? The field needs more research, especially in a Norwegian context. Studies are few and far between and often rely on small sample sizes. This thesis aims to explore some aspects of these questions in further detail.

Inconsistencies in grading, is co-grading the answer?

Basisutstillinger blir oftest satt opp i forbindelse med åpning av et museum. De endres lite over tid, blir ofte utdatert faglig, tilfredsstiller ikke lenger museumspolitiske føringer som myndighetene legger. Grunnen til at en basisutstilling blir stående over lengre tid er fordi det er dyrt å skifte den ut, og formidlings- og samlingsansvarlige bruker lang tid på å lage nye basisutstillinger.

I prosjektet vil jeg undersøke hvordan vi kan endre en basisutstilling etter tre museumspolitiske føringer fra museumsmeldingen 2021-2022. 
1. Museet bør sette søkelys på en formidling som er tilrettelagt for mangfoldet. Her ønsker jeg å diskutere universell utforming som er én av kategoriene til mangfold, og som også er et viktig satsingsområde i Regjeringens handlingsplan for 2021-2025. 
2. Krav om formidling via digitale plattformer. Her vil jeg se på den digitale protypen, situerte simuleringer, som er utviklet ved Lofotmuseet i Kabelvåg og Vikingskipshuset i Oslo. Jeg vil diskutere om den digitale løsningen kan være egnet til å formidle nyere forskning og tilfredsstille kravene til universell utformet formidling ved Lofotr Vikingmuseum.
3. En formidling som fremhever kysthistorie. Jeg har begrenset kysthistorie periodisk og geografisk til å omfatte henholdsvis Vestvågøy i yngre jernalder/tidlig middelalder.

Lofotr Vikingmuseum på Borg i Lofoten har en basisutstilling som er 11 år gammel. I prosjektet kommer jeg med forslag til hvordan vi kan endre denne basisutstillingen ved å bruke de tre museumspolitiske føringene, oppdatere det faglige innholdet og undersøke museets brukergruppe og deres behov. Å bruke Lofotr Vikingmuseum som en kasusstudie i prosjektet gir meg muligheten til å diskutere basisutstillinger på et forskningsnivå. Det er ikke bare Lofotr Vikingmuseum som sliter med dette problemet – utdaterte basisutstillinger. Her er det mulig å komme med forslag som også kan brukes ved flere andre norske museer.

På Lofotr Vikingmuseum på Borg i Lofoten er flere av de arkeologiske strukturene i terrenget ikke lengre synlige, og funnkontekst og gjenstander er adskilt. Besøkende ser og forstår ikke hele den kulturelle og historiske betydningen av området. Målet med prosjektet er å finne en digital metode til hvordan brukere kan navigere i tid og rom i et stort kulturlandskap, med forskjellige kulturminner fra ulike perioder, der gjenstander er separert fra kontekst og samling. Dette er problemstillinger som er relevante for en stor del av museumssektoren i Norge, og vil bli belyst gjennom en kasusstudie ved Lofotr Vikingmuseum.

I prosjektet vil det utvikles flere «mini» prototyper som blir flettet inn i én prototype med fokus på å fremstille kulturminner og gjenstander på Lofotr Vikingmuseum gjennom lokasjonsbaserte medier. Det vil utvikles, testes og evalueres prototyper igjennom prosjektet. Innholdet skal bestå av arkeologisk informasjon basert på nyere forskning. Jeg skal utvikle spørreundersøkelser og gjøre observasjoner på brukergrupper, hvor de tester ut prototypen på museumsområdet. Det er viktig å forstå deres erfaringer, særlig knyttet til relasjonen mellom autentisitet og lokasjonsbaserte medier.
Avslutningsvis vil jeg diskutere det digitale faglige innholdet opp mot autentisitet, basert på en modernisert utgave av Benjamins (1936) begrep aura, og testgruppens opplevelse av prototypen. Det gjør jeg også ved å diskutere Jay D. Bolters og Richard Grusins (2000) begreper remediation og immediacy.

Basisutstillinger – i skvis mellom myndighetenes museumspolitiske føringer, ulike brukergrupper og tilvekst av forskning

Tidligere forskning har pekt på utilstrekkelige norskspråklige ferdigheter som ett av flere hindre for sysselsetting av innvandrergrupper. Formell kompetanse, for eksempel i form av fagbrev, har vist seg å gi mer varig tilknytning til arbeidslivet og bedre integrering. 

Dette doktorgradsprosjektet har som målsetting å utvikle mer kunnskap om voksne innvandreres vei mot fagbrevet i helsearbeiderfaget, samt om hvordan videregående skole gjennom ulike tilpassinger kan bidra til at voksne, minoritetsspråklige elever fullfører og består helsefagarbeiderutdanningen, får et fagbrev og bedrer sine muligheter i yrkeslivet og i samfunnet for øvrig. 

Overordnet problemstilling for prosjektet er: 
Hvordan kan videregående skole tilrettelegge for utvikling av tilstrekkelig språk- og fagkompetanse hos voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen, og hvordan oppleves og vurderes utdanningsløpet av lærere og elever?

En høy andel av de voksne elevene i videregående, yrkesfaglig skole er minoritetsspråklige. For å tilegne seg nødvendig fagkompetanse trenger de tilstrekkelige språkferdigheter på undervisningsspråket, som er norsk. Gjennom systematiske utprøvinger av tiltak vil dette prosjektet bidra med kunnskap om hvordan videregående skole kan tilrettelegge for utvikling av tilstrekkelig språk- og fagkompetanse hos målgruppen. 

Det planlegges en artikkelbasert avhandling med tre artikler.

Tidligere forskning har pekt på utilstrekkelige norskspråklige ferdigheter som ett av flere hindre for sysselsetting av innvandrergrupper. Formell kompetanse, for eksempel i form av fagbrev, har vist seg å gi mer varig tilknytning til arbeidslivet og bedre integrering. Dette doktorgradsprosjektet søker svar på hvordan videregående skoler kan bidra til at voksne, minoritetsspråklige elever utvikler tilstrekkelig språk- og fagkompetanse, slik at de fullfører og består helsefagarbeiderutdanningen, får et fagbrev og bedrer sine muligheter i yrkeslivet og i samfunnet for øvrig. 

Studien vil ha et kvalitativt forskningsdesign der ulike metoder vil inngå i dataproduksjon og analyse. Tiltak rettet mot utvikling av språk- og fagkompetanse skal systematisk prøves ut. Noen av utprøvingene er knyttet til prosjektet Lærerutdanningsskoler i Yrkesfag (LUSY), et innovasjons- og forskningsprosjekt ved OsloMet, Institutt for 
yrkesfaglærerutdanning (YLU).

Det planlegges en artikkelbasert avhandling med følgende artikler: 
Artikkel 1: «Norsk i alle fag» og utvikling av språk- og fagkompetanse hos voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen. 
Artikkel 2: Yrkesrettet norskopplæring: integrert språk- og fagopplæring for voksne i videregående utdanning. 
Artikkel 3: Utvikling av tilstrekkelig språk- og fagkompetanse hos voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen. 
Artiklene vil bygge på kunnskap utviklet gjennom de tre forskningsspørsmålene samt forsøk på svar på den overordnede problemstillingen.

Utvikling av språk- og fagkompetanse hos voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen

Statens vegvesen har som mål å bygge kunnskap og kompetanse innen bygging av svært store flytende konstruksjoner under utfordrende miljøforhold på vestkysten av Norge. Dette prosjektet er rettet mot å forstå og dokumentere hvordan en stor flytende struktur kan bygges trygt og kostnadseffektivt ved bruk av flere offshore konstruksjonsfartøyer.

Dette prosjektet planlegger detaljert undersøkelse av fabrikasjon, transport og installasjon av store flytebroer som involverer marine eiendeler, slik at operasjonene kan utføres på en sikker, rettidig og kostnadseffektiv måte. Den direkte effekten av dette prosjektet er å bygge opp intern kompetanse i selskapet for å utføre store marine operasjoner og bidra til å danne retningslinjer og prosedyrer for disse operasjonene. Denne studien vil ha indirekte innvirkning på klimamål satt av Samferdselsdepartementet og samfunnet generelt ved å gjøre marine operasjoner under installasjon av infrastruktur tryggere, billigere og tidsriktig.

The Norwegian Public Roads Administration aims to build knowledge and competence in construction of very large floating structures in challenging environmental conditions on the west coast of Norway. In pursuit of this goal, it is important to understand and document how a large floating structure can be safely and cost-effectively erected.

Currently standards such as DNV RP C205, RP-N103, API RP 2MOP etc. are the most used guideline for modelling, analysis and prediction of environmental conditions as well guidance for calculating environmental loads acting on structures. The use case for this standard has been point structures and is seldom used for very large bridges. Installation of nonstandard structures involve several challenges including but not limited to, complicated operations, hydrodynamic and structural interactions, loading and uncertain environmental conditions. The available standards might not include methodologies to cover these challenges. It is therefore important to study installation methodology of the planned bridge in detail and identify and mitigate issues that might arise.

This project plans on detailed investigation of fabrication, transport and installation of large floating bridges involving marine assets such that the operations can be done in a safe, timely and cost effective way.  The project aims to develop safe methodologies for installation of such structures.

Construction and installation of large floating bridges

Aksjer og næringsliv

I dette doktorgradsprosjektet ønskjer ein å undersøka  det profesjonelle læringsfellesskapet til lærarane og korleis ein arbeidar og underviser for å oppnå inkluderande praksis  i klasserommet. Inkluderande praksis vil i prosjektet bli forstått slik at alle elevar skal oppleva deltaking og kjenna på meistring både fagleg og sosialt. Prosjektet legg spesielt vekt på å utvikle kunnskap om kva som hemmar eller fremmar inkluderande praksis. Målet vil vera at kunnskapen frå prosjektet på både kort og lang sikt vil bidra til at ein på system og einingsnivå kan arbeida meir kunnskapsbasert og analytisk for å legga til rette for meistring for alle elevane. 
Prosjektet har som mål å utforska opplevingar, haldningar og verdiar til leiarane og lærarane, og det som faktisk går føre seg praktisk i klasserommet. For å få tak i denne kunnskapen vil ein samla data gjennom intervju av lærarane og leiarane, og utføra observasjon av klasseromspraksisar.
Resultata frå doktorgradsprosjektet skal vidare nyttast til å sjå på kva endringspotensial som ligg i profesjonsfellesskapet til lærarane når det gjeld inkluderande pedagogikk ,og på denne måten bidra til å utvikla nye og eksisterande metodar for å få til ein meir fellesskapsbyggande  praksis  i klasserommet. 
Studien vil gå føre seg på ein skule i kommunen der deltakarane i prosjektet vil vera skuleleiarar og lærarar , det vil vera frivillig å delta i prosjektet.
Doktorgradsprosjektet vil bidra til å knytte forsking tett på eigen praksis, og det vil kunne auka kompetansen både på skuleeigar- og skulenivå.

I doktorgradsprosjektet ønskjer ein å undersøka det profesjonelle læringsfellesskapet til lærarane, og korleis ein arbeidar og underviser for å oppnå inkluderande praksis  i klasserommet. Inkluderande praksis er i Suldal-skulen forstått slik at alle elevar skal oppleva deltaking og kjenna på meistring både fagleg og sosialt. Hensikta er å bidra til utvikling av eit kunnskapsgrunnlag som kan leggjast til grunn for å identifisere endringspotensial som grunnlag for å gjera eit praktisk handlingsgrep knytt til Suldal sin kommuneplan for 2015-2024 ,og strategiplanen for oppvekst ( 2021). I prosjektet vil ein legge spesielt vekt på å identifisera kva som kan fremma eller hemma inkluderande praksis. 
Problemstillinga er formulert som «Kunnskapsbasert arbeid med utvikling av kollektiv kultur for inkluderande fellesskap i Suldal-skulen.»
Artiklane som vert planlagt i ph.d-avhandlinga skal sjåast i samanheng med undersøking av forskningsspørsmåla ein koplar forskinga til: 1.Korleis arbeidar skuleleiarane i Suldal med å utvikle kultur for inkluderande praksis i Suldalsskulen? 2.Korleis arbeidar lærarane i Suldal, individuelt og kollektivt, med å utvikle inkluderande pedagogiske praksisar? 3.Korleis beskriv og vurderer lærarane sin eigen profesjonskunnskap i forhold til inkluderande praksis? 4.Kva kjenneteiknar inkluderande pedagogisk praksis i klasserommet i Suldalsskulen?
I dette prosjektet skal lærarane og leiarane sine erfaringar og opplevingar knytt til inkluderande pedagogikk undersøkast, og ein vil derfor nytta eit kvalitativt forskingsdesign som vert forankra i ei fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Doktorgradsprosjektet er forankra  administrativt  i strategisk leiargruppe i Suldal kommune og det er gitt politiske signal og uttrykka eit ønske om å forska i eigen kommune i budsjettframlegget i 2021.
Doktorgradsprosjektet vil bidra til å knytte forsking tett på eigen praksis, og det vil kunne auka kompetansen både på skuleeigar- og skulenivå.

Inkluderande praksis i klasserommet

Kan foreldre dele hva de vil om barna sine på sosiale medier? Kan skolene kreve at barna bruker læringsapplikasjoner som samler informasjon om dem? Er smartklokker for barn en trussel mot deres rett til privatliv? 

Informasjonsteknologi omkranser i dag barns liv fra de er helt små. Ni av ti barn mellom 9 og 11 år har en smarttelefon, og omtrent alle unge er aktive på sosiale medier fra de er 13 år. Barns egen bruk av digitale kommunikasjonsformer medfører mye positivt, som kontakt med venner, læring og kreativ utfoldelse. Men bruken representerer også mange utfordringer, som mobbing og uønsket bildedeling.

Den økende bruken av digitale medier blant barn og unge reiser uavklarte spørsmål om hvordan man skal ivareta barnets rett til privatliv. Alle mulighetene som digitale medier gir fører til en enorm innsamling og deling av informasjon om barn, både informasjon som barna deler selv, og informasjon som andre, for eksempel foreldrene, deler om dem. Samtidig kan også de konkrete truslene som kan oppstå på nett føre til strenge tiltak som igjen kan stå i et spenningsforhold til barns rett til privatliv. Eksempler kan være foreldrekontroll gjennom apper, eller totalforbud mot mobiltelefoner på skolen.

Barnekonvensjonen artikkel 16 gir barnet en selvstendig rett til privatliv. Som en del av barnekonvensjonen er denne rettigheten en del av norsk lov gjennom menneskerettsloven, og den skal ha forrang over annen lovgivning.

Prosjektet vil analysere barnets rett til privatliv etter barnekonvensjonen og andre menneskerettighetsbestemmelser. Et særlig spørsmål er hvordan barnets selvstendige rett til privatliv skal vurderes opp mot foreldres rett og plikt til å dra omsorg for sine barn og treffe beslutninger på vegne av dem, herunder beslutninger som berører barnets privatlivbeskyttelse. De menneskerettslige normene vil bli anvendt på en rekke aktuelle problemstillinger knyttet til den digitale utviklingen i norsk rett, for eksempel spørsmålene nevnt innledningsvis.

Barn har rett til respekt for sitt privatliv. Retten til respekt for privatlivet følger av Grunnloven §§ 102, FNs barnekonvensjon artikkel 16 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8. I den digitale hverdagen oppstår det mange juridiske spørsmål om hvor langt barnets privatlivsbeskyttelse rekker: Kan foreldre dele hva de vil om barna sine på sosiale medier? Er mobilforbud på skolene i strid med barns rettigheter? Plikter redaktørstyrte medier å vurdere selvstendig om barnets rett til privatliv er ivaretatt også der foreldrene samtykker i publiseringen av en sak?
Retten til beskyttelse mot inngrep i privatlivet har alltid vært utfordret av ny teknologi – fra de første fotografiene via utviklingen av overvåkningsutstyr til dagens heldigitale hverdag. I vår tid går utviklingen svært raskt, og omfatter også barn og unge.
Informasjonsteknologi omkranser i dag barns liv fra de er helt små. Ni av ti barn mellom 9 og 11 år har en smarttelefon, og omtrent alle unge er aktive på sosiale medier fra de er 13 år. Barns egen bruk av digitale kommunikasjonsformer medfører mye positivt, som kontakt med venner, læring og kreativ utfoldelse, men også mange utfordringer, som mobbing og uønsket bildedeling. Truslene som barn opplever på nett kan føre til behov for tiltak som igjen kan stå i et spenningsforhold til barns rett til privatliv, som for eksempel foreldrekontroll gjennom apper, eller totalforbud mot mobiltelefoner på skolen. 
Også andres bruk av digitale plattformer kan utfordre barns rett til privatliv. Et klassisk eksempel er foreldre som deler informasjon om barna. En undersøkelse viser at 74 % av foreldre i Norge deler bilder og videoer av barn på sosiale medier. Andre kan krenke barnas rett til privatliv gjennom deling av ulik informasjon.
Prosjektet vil gi en rettsvitenskapelig analyse av barns rett til privatliv, samt undersøke hvordan denne rettigheten er ivaretatt i norsk rett i relasjon til ulike problemstillinger som oppstår i den digitale hverdagen.

Barns rett til privatliv i en digital hverdag - en rettsvitenskapelig analyse

Kan velferdstjenester forandres slik at mennesker som lever i de mest utsatte livssituasjonene får bedre livskvalitet? Blir tjenestene mer hjelpsomme om de profesjonelle lar seg “lede” av familiene?

«Minst hjelp til de som trenger det mest» oppsummerer en av de største studiene om barnevernet. På tross av stor satsning på kompetanse og ulike verktøy i kommunene, er det fremdeles de samme befolkningsgruppene som strever mest. Hjelpeapparatet oppleves som oppdelt og uoversiktlig. Familier som trenger hjelp fra flere ulike tjenester forteller at tilbudene ikke henger sammen og at de ulike faggruppene ikke samarbeider. Barn og unge sier de må tilpasse seg systemet og metodene, ikke omvendt. Hvordan kan dette forandres? Kommunale tjenester skal endre seg fra at "innbyggeren mottar tjenester" til at de selv skal være med å skape det tilbudet som blir gitt. Kan svaret være at fagpersoner tar utgangspunkt i familienes hverdagsliv heller enn å følge en forhåndsbestemt oppskrift?

Det er behov for forskningsbasert kunnskap om hva som oppleves som god livskvalitet for familier som lever i de mest utsatte livssituasjonene. Det er også behov for kunnskap om hvordan tjenestene skal bidra til dette. Denne studien utforsker nettopp dette. Formålet er todelt. For det første å skape forandring for mennesker i utsatte livssituasjoner, for det andre å skape mer treffsikre offentlige tjenester. Studien setter mennesket i sentrum, ikke systemet. Den vil involvere de offentlige tjenester som familiene peker på som relevante for sine liv, og er dermed både tverrfaglig og tverrsektoriell. 

Prosjektet har tre trinn. I den første delen definerer familiene hva som er god livskvalitet for seg. I andre del reflekterer de ansatte over familienes beskrivelser og egen praksis. Til sist reflekterer ledere over egen praksis når de hører fortellingene fra familiene og de ansatte.

Doktorgradsprosjektet er et samarbeid mellom Trondheim kommune og NTNU, Institutt for Sosialt arbeid.

Studien søker å utvikle forskningsbasert kunnskap om hva som er god livskvalitet for familier som lever i de mest utsatte livssituasjonene. Kunnskapen skal brukes til å forme fremtidens velferdstjenester. Studiens formål er todelt. For det første å skape sosial forandring ved å øke livskvaliteten hos de mest utsatte innbyggerne, og for det andre å skape mer treffsikre tjenester. Vi vet at f.eks barneverntjenesten ikke rår over tiltak som løfter de mest utsatte familiene ut av en en vanskelig hverdag. "Minst hjelp til de som trenger det mest", er tittelen på sluttrapporten til Det nye barnevernet (Lichtwarck, Fauske, Marthinsen, 2015). 

I dag er tjenestene i stor grad preget av standardiserte metoder og organisering. Oppgavene skal løses innenfor bestemte avdelinger, på måter som er definert på forhånd. Denne praksisen står i sterk kontrast til familienes livssituasjon og behov. Ved å  ta utgangspunkt i familienes egne vurdering av godt liv, vil dette gi en ny styringsdagsorden fra frontlinjearbeideren til politisk ledelse. 

Forskningsdesignet tar utgangspunkt i det kvalitative rammeverket i BIKVA-modellen (Krogstrup, 1997). Modellen er en bruker- og dialogrettet metode som tar sikte på å endre praksis. Modellen tar utgangspunkt i, og er responsiv overfor brukere og frontlinjeansatte. Inntil åtte familier skal intervjues om hva de definerer som god livskvalitet. Familiene kan også dokumentere gode hverdagsøyeblikk med bilder, dagbok etc. Neste steg i studien er intervju med ansatte om hvordan de forholder seg til det familiene forteller. Til sist vil ledere av tjenestene involveres. Hvilke refleksjoner får ledere om egen praksis når de hører fortellingene fra familiene og de ansatte?
 
Kandidaten jobber i samme kommune og innenfor fagområdet det skal forskes på. Det blir derfor særlig viktig å være oppmerksom på hvordan eksisterende relasjoner kan påvirke prosjektet.

Livskvalitet for familier som lever i de mest utsatte livssituasjonene

Phd’n er ein del av prosjektet Berekraft i Sogn som i sin heilskap skal styrke samspelet mellom utdanning, samfunn og arbeidsliv gjennom tverrfagleg samarbeid, medverknad og samskaping. Den offenlege Phd’en skal  særleg utvikle kunnskap om korleis tverrfagleg medverknad og samhandling med born og unge kan styrke utviklinga av eit utdanningssystem som skapar moglegheiter for alle. OFFPHD prosjektet skal foreslå arbeidsmetodar og verktøy for å utvikle den kompetansen born og unge treng i møte med krav og utfordringar i studie-, samfunns- og arbeidsliv. Skuleåret 2020/21 blei fagfornyinga innført i grunnopplæringa. Alle som jobbar med opplæring har plikt og ansvar for elevane si læring og utvikling. Det felles ansvaret føreset godt og systematisk samarbeid på skulen, mellom skular, mellom skule og arbeidsliv, i arbeidslivet og mellom skule og UH-sektoren. OFFPHD prosjektet skal gje rammer og retning for utvikling av profesjonsfaglege fellesskap der born og unge si opplæring står i sentrum. Me ønskjer å forstå eigen praksis gjennom å analysere eigen praksis og bli vand til å justere og forbetre til beste for born og unge. Doktorgradsarbeidet skal levere kunnskap om korleis oppvekstsektoren kan implementere fagfornyinga i grunnskulen gjennom nye former for tverrfagleg arbeid knytt til demokrati, medborgarskap, berekraft og entreprenørskap. Resultatet frå doktorgradsprosjektet skal leie til endra og forbetra praksisar i læring og undervisning, i tverrfagleg samhandling og i korleis kommunen involverer born og unge i utviklinga av samfunnet.

Sogndal kommune søkjer om finansiering til ein OFFPHD innafor a) portefølja Utdanning og kompetanse med tematiske vinklingar mot «Læringsprosessar, vurderingsformer og læringsutbytte» og «Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling», eller b) utan tematisk føring. Den OFFPHD tilsette blir ein del av ei ny fag- og forskingsgruppe ved HVL for samskaping, medverknad og tverrfagleg samarbeid som er knytt til prosjektet "Samskaping for eit berekraftig Sogn". Medan prosjektet i sin heilskap skal styrke samspelet mellom utdanning, samfunn og arbeidsliv gjennom tverrfagleg samarbeid, medverknad og samskaping, skal OFFPHD'en særleg utvikle kunnskap om korleis tverrfagleg medverknad og samhandling med born og unge kan styrke utviklinga av eit utdanningssystem som skapar moglegheiter for alle. OFFPHD prosjektet skal foreslå arbeidsmetodar og verktøy for å utvikle den kompetansen born og unge treng i møte med krav og utfordringar i studie-, samfunns- og arbeidsliv. Skuleåret 2020/21 blei fagfornyinga innført i grunnopplæringa. Alle som jobbar med opplæring har plikt og ansvar for elevane si læring og utvikling. Det felles ansvaret føreset godt og systematisk samarbeid på skulen, mellom skular, mellom skule og arbeidsliv, i arbeidslivet og mellom skule og UH-sektoren. OFFPHD prosjektet skal gje rammer og retning for utvikling av profesjonsfaglege fellesskap der born og unge si opplæring står i sentrum. Me ønskjer å forstå eigen praksis gjennom å analysere eigen praksis og bli vand til å justere og forbetre til beste for born og unge. Doktorgradsarbeidet skal levere kunnskap om korleis oppvekstsektoren kan implementere fagfornyinga i grunnskulen gjennom nye former for tverrfagleg arbeid knytt til demokrati, medborgarskap, berekraft og entreprenørskap. Resultatet frå doktorgradsprosjektet skal leie til endra og forbetra praksisar i læring og undervisning, i tverrfagleg samhandling og i korleis kommunen involverer born og unge i utviklinga av samfunnet.

MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA)

Synchronization of Physiological Rhythms between Musicians and Audiences in Live Concerts

Awarded: NOK 2.9 mill.

Popular Science Description

Summary

Funding scheme:

MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA)

Funding Sources

Thematic Areas and Topics