Forsørgelse og samfunnsintegrasjon

Sikker forsørgelse er en grunnleggende betingelse for velferd og levekår. Privat forsørgelse gjennom arbeidsmarkedet eller familien er vanligst, men også trygd og andre stønadsformer er viktige i Norge. Den enkeltes tilknytning til ulike forsørgelsesforme r gir opphav til ulik grad av økonomisk og sosial sårbarhet. Et viktig mål for offentlig politikk er å redusere sårbarheten. Vellykket integrasjon i private forsørgelsesformer er derfor en strategi for å oppnå sosial trygghet. Utformingen av stønadsordnin gene påvirker den enkeltes valg og muligheter på andre arenaer, samtidig som utdanningspolitikk, familiepolitikk og arbeidsmarkedspolitikk påvirker trygdemottak. Derfor er det interessant å undersøke hvordan personer beveger seg mellom de ulike forsørgels esformene. En ser også dette i et dynamisk perspektiv. Kan løsningen av et forsørgelsesproblem på kort sikt føre til større sårbarhet på lengre sikt? For å belyse overganger mellom forsørgelsesformer tas det utgangspunkt i hvordan familie- og oppvekstfor hold påvirker utdanningsvalg og senere arbeidsmarkedstilknytning. En fokuserer også på hvordan familieformasjon og -oppløsning påvirker arbeidsmarkedsdeltaking, stønadsmottak og levekår for foreldre og barn på kort og lang sikt. Til sist undersøker en tid lig utgang fra arbeidsmarkedet gjennom uførepensjonering. Også her ser en på skjæringspunktet mellom private beslutninger i familien og offentlig politikk for stønadsnivå, kriterier for trygding og attføringstiltak.