Vold i familien: Barnemishandling slik helsepersonell og småbarnsforeldre ser det

Inntaket til og interessen for avhandlingens subjekter, helsesøstrene, var spørsmål om vold i familien; barnemishandling. I og med at så å si alle barn og foresatte går til jevnlige helsestasjonskontroller gjennom barnets fire første leveår, vil helsesøst rene ha spesifikke og unike kunnskaper om barnebefolkningen, som igjen vil gjøre dem spesielt egnet til å oppdage avvik; barn som har det vondt, som ikke utvikler seg som de skal, som viser generelle tegn på mistrivsel osv. For å få tak i helsesøsterbli kket, det individuelle og det kollektive, har jeg nærmet meg feltet fra flere kanter. Først og fremst ved intervjusamtaler med et utvalg helseøstre, dernest ved å kontekstualisere meningsinnholdet i disse samtalene profesjonshistorisk og velferdsstatshist orisk. Til begge disse kontekstene ligger kjønn og klasse som sentrale dimensjoner, som også utgjør viktige analysestrategier (Widerberg 2001, Haavind 2000). Spørsmålene som bærer avhandlingen blir dermed: Hvem er helsesøster og hva er hun opptatt av? H va ser hun etter under konsultasjoner og hva gjør hun med det hun ser? Hva karakteriserer helsesøsterprofesjonen ut i stort og hvem er de konstitutive andre? Hvordan har helsesøsterprofesjonen utviklet seg historisk, og hva forteller denne utviklingen oss om forholdet mellom helsesøster, velferdsstat, klasse og kjønn?