Skjønn, tillit og likebehandling.

Når velferdsstatens frontlinjebyråkrater har stort rom for skjønn, blir det nærmest umulig å holde dem ansvarlig. Og ofte må de også bruke utenom-vitenskapelige begrunnelser for å få fattet en adekvat avgjørelse i en konkret sak, dvs. kunnskap som går uto ver den rent empiriske dokumentasjonen og det som kan utledes av legale og administrative regler. Jo større spillerom for bruk av skjønn, desto større spillerom for manipulasjon, vilkårlighet, uforutsigelighet og integritetskrenkriinger. Men en velferdss tat som ikke bare begrenser seg til sikringen av økonomisk grunntrygghet - noe som i prinsippet kan bli ivaretatt gjennom universelle ordninger - er avhengig av ordninger som bygger på bedømmelser av individuelle omstendigheter, der reglene for hvem som s kal få hva ikke kan være enkle og entydige. Spørsmålet er hvordan de profesjonelle fatter beslutninger og hvordan de kan rekke fram til avgjørelser som er riktige eller rettferdige. Prosjektet vil undersøke: - Gjennom en teoretisk analyse av skjønnet s normative status. Hvordan er det mulig å håndtere dilemmaet med at skjønn anvendes samtidig som avgjørelsene skal være riktige? - Gjennom studier av hvordan frontlinjebyråkrater implementerer rettighetsbaserte ordninger. Utgangspunktet er at velferd sstatens legitimitet er avhengig av at det eksisterer et tillitsforhold mellom de profesjonelle og samfunnet og at dette trues av vilkårlig skjønnsbruk.