2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Landbruks- og matdep

Diverse

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Akershus

Oslo

Ukjent Fylke

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

Vestfold

Vestland

Buskerud

Troms - Romsa - Tromssa

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Ukjent Sektor

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Nederland

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Prosjektets (EOSC Association) sin ambisjon er å utvikle et ‘Web of FAIR Data and Services’ for vitenskap i Europa. EOSC vil være et tverrfaglig miljø hvor forskere kan publisere, finne og gjenbruke data, verktøy og tjenester, slik at de bedre kan utføre sin forskning.

EOSC bygger på eksisterende infrastruktur og tjenester støttet av EU-kommisjonen, medlemslandene og forskningsmiljøer. EOSC bringer disse sammen i en forent «system av systemer» (association), som tilfører verdi ved å samle innhold og gjøre det mulig å bruke/sammenstille tjenester.

Dette miljøet skal operere under veldefinerte forhold for å sikre tillit og ivareta allmenne interesser. Forventninger til tjenesteleverandører og brukere vil bli eksplisitt for å sikre hensiktsmessig adferd.

EOSC vil forbedre miljøet for forskningsaktiviteter på ulike måtrer: 

     Sømløs tilgang til innhold og tjenester via felles AAI;
     Tilgang til data fra ulike kilder som er FAIR og ideelt sett åpne;
     Tilgang til tjenester for lagring, beregning, analyse, bevaring;
     Vedtak av standarder slik at data og tjenester kan kombineres;
     Helpdesk, opplæring og støtte for å forbedre bruken av EOSC.

EOSC er anerkjent av Rådet for Den europeiske union som prosjekt for å utdype det nye europeiske forskningsområdet (ERA). EOSC er også anerkjent som dataområdet for vitenskap, forskning og innovasjon som vil bli fullt ut artikulert med de andre sektordataområdene definert i den europeiske strategien for data.

EOSC Association medlemskap UiT for 2024

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

En bekymringsfull trend finner sted i Norge: andelen 30-åringer som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg de siste 25 årene. Denne økningen sammenfaller med ulike samfunnsendringer, inkludert en økning i diagnoser knyttet til mental helse blant ungdom, økt konkurranse i utdanning, reformer i trygdeordningene, endringer i arbeidsmarkedet på grunn av automatisering, og demografiske endringer på grunn av innvandring og eldre personer som forblir lengre i arbeidsstyrken.

For å forstå økningen i andelen unge mottakere av uføretrygd, er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt. Ved å bruke omfattende administrative data, undersøkelser og komparative studier på tvers av de nordiske landene, har prosjektet som mål å dekomponere faktorene til denne økningen i ungdoms uførhet. Forskningen er strukturert i seks arbeidspakker, hver med fokus på et spesifikt aspekt, som økning i utdanningskonkurranse, skift i arbeidsmarkedet, og den økende forekomsten av psykiske helsediagnoser. Det primære målet er å oppnå en nyansert forståelse av faktorene som driver økningen i ungdoms uførhet, spesielt den  sosioøkonomiske gradienten. Gjennom empiriske undersøkelser søker prosjektet å informere og forbedre grunnlaget for sosialforsikringssystemet og tilhørende politikkutvikling i Norge.

The share of people aged 30 who receive disability benefits in Norway has more than doubled over the previous 25 years. Despite several partial explanations, this dramatic rise is not well understood. It coincides with several other potentially related societal changes:
•	A rise in the share of youths receiving diagnoses, treatment and medication for mental illness, and an expanded treatment capacity. 
•	Increased competition in the educational sector.
•	Changes and reforms in the social insurance system. 
•	Structural changes in the labor market, machines and automation changing the composition of jobs. 
•	Increased supply of labor, potentially in competition with youth labor, from immigrants as well as prolonged labor market participation among the elderly. 

The ambition of this project is to solve this youth disability puzzle by carefully assembling these pieces of potential explanations, and – to the extent possible – quantify their importance. Our motivation is to provide answers to the seemingly simple question “Why is youth disability rising?”, a question of the utmost importance for policy design in Norway. To do so, we assemble an interdisciplinary team consisting of researchers from economics, psychology and educational science, and employ high quality administrative data covering health care, schools, higher education, labor markets, family links and social insurance, as well as surveys. We also put the Norwegian experience into a larger context by comparing Norway with other countries in a comparative research design for the Nordic countries. 
The project has six work packages, all building on extensive use of detailed, linkable, micro data: 
WP1: Decomposing the rise in youth disability 
WP2: Nordic comparison
WP3: Educational competition/The school system
WP4: The labor market
WP5: Medicalization
WP6: Poverty

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

Mens kvinner har gått inn i stadig flere utdanningsretninger og yrker, fortsetter menn i stor grad å gjøre kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Andelen menn i kvinnedominerte utdanninger og yrker har endret seg veldig lite de siste tiårene. Forskning som er gjort på kjønnsdelte utdanningsvalg har i stor grad handlet om kvinners valg og bortvalg av mannsdominerte utdanninger, mens vi har mindre kunnskap om menns vurderinger av kvinnedominerte utdanninger og yrker. Forskningen har også i stor grad vært opptatt av å identifisere og dokumentere hvorfor kjønnssegregeringen vedvarer, heller enn å studere hvordan oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan endre seg. 

Missing Men vil bidra med kunnskap om hvorfor menn flest velger bort kvinnedominerte yrker, og undersøke hvordan endring i oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan skje. Tre overordnede forskningsspørsmål skal besvares: (1) på hvilken måte henger oppfatninger av kjønn og arbeid sammen, og hvordan kan dette påvirke utdanningsvalg? (2) Hvordan kan slike oppfatninger endre seg? (3) Hva er barrierene og mulighetene for menns inngang i kvinnedominerte utdanninger? 

For å besvare spørsmålene bruker vi en kombinasjon av individuelle dybdeintervju, survey-eksperiment og registerdata for hele populasjonen. Arbeidet er organisert i to arbeidspakker. I den første arbeidspakken undersøker vi unge jenter og gutters vurderinger av kvinnedominerte yrker, hvordan oppfatninger om arbeid og ferdigheter er koblet til kjønn, og hvordan dette henger sammen med de unges utdanningsplaner. Her vil vi bruke en kombinasjon av dybdeintervju og survey-eksperimenter. I den andre arbeidspakken vil vi bruke registerdata for å studere faktorer som kan bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg for menn og kvinner, og intervjue menn på sykepleiestudiet og på grunnskolelærerstudiet om deres valg av utdanning.

While women have spread out into a continuously larger part of the educational system, men continue to make gender-traditional choices, and the presence of men in female-dominated educational fields remains persistently low. There is an acute lack of knowledge about men’s assessment of female-dominated professions and of the barriers and potentials for men’s entry into these educational and professional fields. The international state-of-the-art research on gendered educational choices has drawn heavily on insights from the social psychological literature. This research has focused mainly on identifying the stabilizing factors in the gender segregation, documenting the persisting effect of deeply-rooted and slow to change gender beliefs. This project will build on and expand this work to develop a theoretical framework tailored for grasping change in gendered beliefs, and thus how gender non-traditional choices come about. 

We will produce new and needed empirical knowledge on the barriers and potentials specific for men’s entry into female-dominated study fields. By combining a diversity of methods and levels of investigation, we aim to advance the literature within this emerging field of research. We will fill a lacuna of knowledge on how gender-typing of skills, work and qualities influence educational aspirations, making use of both qualitative interviews and factorial survey experiments. We will add to the few existing studies of gendered assessments in the Nordic context, and how assessments vary with background and context. We will expand the literature by identifying which aspects of female-typed work constitute barriers to men’s entry into female-typed careers. Furthermore, we will use population wide registry data to study what impacts non-traditional choices for men and women, and interview men in nursing studies and primary education teacher studies about their way into female-dominated study fields.

Missing Men: New conceptual understandings of gendered educational choices

Midlene fra FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg fordelt på år

Midlene fra FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg fordelt på fylker

Midlene fra FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg fordelt på fagområde

Head of Department and Professor

The HLA complex are a gene complex of huge medical importance. The most polymorphic genes in the human genome are located here and no gene complex has been found associated to as many diseases as HLA.  Fine mapping the genes involved in HLA associated diseases has proven difficult. In this project we will type a dense map of SNPs (average inter-marker distance of 3 kb) in healthy individuals to define recombination hot spots (globally and haplotype spec ific) and conserved ancestral haplotypes within HLA. SNPs will be evaluated for their ability to identify ancestral haplotype fragments and so-called "SNP haplotype tags" will be identified. Finally we will type these "SNP haplotype tags" in large materia ls of patients, their family members and healthy controls for two different HLA associated diseases in order to fine map disease susceptibility genes. The diseases that will be studied are type 1 diabetes and Addison's disease.  The haplotypic patterns and SNP haplotype tags identified in this projects should be important for gene mapping of the HLA complex in general and help identifying disease involved genes in HLA associated diseases.

Cenetic dissection ofHLA associated diseases

Kjønnslukt fra produkter av ukastrert hanngris skyldes høye konsentrasjoner av 
androstenon og skatol i fettet. 
Undersøkelen gjennomføres på dyr som inngår i Norsvins testingsprogram av råner. Grupper av råner med samme far vil bli 
undersøkt, eventuelt over flere generasjoner.
Androstenon og testosteron har felles syntesevei i testikkelen fram til et visst stadium. Så skiller de lag. Genetisk 
variasjon i androstenonnivå i fett er dokumentert. Genetisk variasjon og betydelig effekt av seleksjon for test osteronnivå i 
plasma er påvist. Rasemessige variasjoner i androstenonnivå i fett er godt dokumentert. Mye taler derfor for at det kan være 
genetiske forskjeller i synteskapasitet og i relativ andel av syntesen mot androstenon og mot testosteron. Første del av 
prosjektet går ut på å følge androstenon og testosteron i siste del av vekstperioden hos Duroc og Landsvin. Androstenon vil 
bli analysert i fett ved slakting. Stadium i kjønnsutvikling vil bli bestemt ved histologiske, morfologiske og 
flowcytome triske undersøkelser av testis. Dette vil gi  kunnskap om hvor mye av forskjellen i androstenonnivå som skyldes 
forskjeller i stadium i kjønnsutvikling og om det er forskjeller i produksjon av henholdsvis androstenon og testosteron 
mellom rasene.
Rasems sig og individuelle forskjeller i råners evne til steroidproduksjon vil videre bli undersøkt ved å stimulere med HCG 
(humant choriongonadotropin). Nivåer  av androstenon og testosteron i plasma, forholdet mellom de, og nivå av androstenon i 
fett vil bli  relatert til testikkelmorfologi.  
Råner med vedvarende lave verdier av androstenon i plasma vil bli stimulert med HCG for å undersøke om lave verdier skyldes 
lav produksjonskapasitet. Binding av androstenon til sex-steroid binding globulin i plasma vil  bli undersøkt for å se om en 
slik eventuell binding har betydning for overføring av androstenon til fettvev.
Skatolnivået i plasma og fett vil bli målt og relatert til nivåer av androstenon og testosteron i plasma og fett

Testikkelaktivitet hos råne relatert til forekomst av androstenon i fett.

I følge EU-reglene skal all svåare til bruk i økologisk dyrking være økologisk produsert. En innskjerping av reglene forventes fra 1.1.2004. det produseres i dag ikke nok økologisk såvare av en slik kvalitet at behovet kan dekkes. Målet om 10% økologisk d revet jordbruksareal i Norge innen 2010 vil også kreve en vesentlig større satsing på produksjon av økologisk formeringsmateriale enn i dag. Sjukdomssmitte i korn og erter er en viktig begrensning for tilgang på såvare av god kvalitet til økologisk dyrkin g. I prosjektet vil det bli undersøkt hvor mye sjukdomssmitte (smitteterskler) som kan aksepteres på økologisk såvare av kortn uten at det går ut over avlingens mengde og kvalitet. De beste alternative behandlingsmetoder og midler en i dag kjenner for sti nksot (Tilletia caries) og stripesjuke (Pyrenophora graminea) vil bli testet mot flere sjukdommer i korn og erter. Lovende middel/midler skal utvikles så langt at det kan søkes om godkjenning for brukt i praksis. En ønsker å ha alternative metoder klare f or behandling av såkornpartier som ellers ville bli forkastet fordi smittegraden ligger over terskelverdien.
Prosjektet vil bli gjennomført i nært samarbeid med internasjonale forskningsinstitusjoner og i forståelse med den nasjonale såvareindustrien. 


Sunn økologisk såvare: Smitteterskler og alternative behandlingsmetoder for bekjempelse av sjukdom i økologisk såvare.

Det totale potensialet for opptak av grovfôr hos drøvtyggere blir sjelden utnytta i norske husdyrproduksjoner. I dette prosjektet ønsker en å undersøke om det vil være lønnsomt å ta en større del av det i bruk ved å øke kvaliteten på grovfôret gjennom høs ting av gras og kløver på svært tidlige utviklingstrinn. I produksjonsforsøk med mjølkeku, geit, okser, sau og lam måler en fôropptakskapasitet, ytelse, dyrehelse og kjøtt- og mjølkekvalitet under ulike fôringsregimer. Alle regimer er kombinasjoner av fra  svært tidlig til tidlig høsta surfôr og forskjellige kraftfôrmengder og -typer. Utfordringer forbundet med konservering og bruk av  fiberfattig og proteinrikt grovfôr vil bli undersøkt. I prosjektet er det også lagt opp til fastliggende dyrkings- og høst etidsforsøk i ulike typer kløverholdig eng i flere landsdeler over år. Disse vil både være basis for å utvikle en nettbasert avlings- og fôrkvalitetsprognose og vurderinger av hvordan engas varighet og avlingspotensiale påvirkes av intensiteten i engdrift a over tid. Resultatene fra plante- og dyreeksperimentene vil bli brukt som inngangsdata i gardsmodeller hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger innen fôrdyrking og fôring. Hvordan ulike politisk bestemte rammevilkår (priser, tilskott, kvoter ) og enkeltbruks ressurssituasjon (arealtilgang, maskiner, arbeidskraft) og naturgrunnlag påvirker hva som er optimalt, er inkludert i modellarbeidet.

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

Prosjektet setter fokus på forskning på noen av de mange faktorer som en antar vil påvirke kjøtt- og fettkvalitet på svin i de kommende år. Fordi Norge har verdens magreste gris og fordi fôrmidlene som brukes i svinefôringa er under sterk omstilling, reis es det nye forskningsspørsmål både for fôrindustrien, avlsarbeidet og produktkvalitetsforskningen. Samtidig gir dette nye forskningsmuligheter også for den molekylærgenetiske forskningen knyttet til data fra den Biobanken som er under oppbygging hos NORSV IN. Enkelte av forsøkspørsmålene er av internasjonal karakter, andre er spesifikke for den norske råvaresituasjonen. Prosjektet er sammensatt av 6 delprosjekter, der en med en tverrfaglig tilnærming forsøker å løse spørsmål om optimale fôringsregimer, gen etiske parametere og nye mål for fettkvalitet og kjøttkvalitet. Det benyttes nye måleteknikker, som datatomografi og IR (infrarød) spektroskopi. Det benyttes de siste teknikker innen molekylærgenetisk forskning for å finne QTL-er knyttet til fettkvalitetsegenskaper og fettsyresammensetning. Prosjektet vil utdanne 2-3 stipendiater, samt ha ansatt to deltidsforskere. Det opprettes tverrfaglige forsker- og veiledningsgrupper, og en forventer at stipendiatene får en viss tverrfaglig u tdanning innen kjøtt- og fettkvalitet hos svin. Det er definert hypoteser knyttet til alle delprosjektene, og målsettingen er å besvare de vesentligste av disse hypotesene, til nytte for fôrindustri og avlsarbeid.

Program for forbedret svinekjøtt og fettkvalitet gjennom fôr og genetikk.

Det er vedtatt i Stortinget at kastrering av gris ikke lenger vil være tillatt i Norge fra 2009. Problemet knyttet til produksjon av ukastrert hanngris er at en betydelig andel av slaktene vil være beheftet med uønsket rånelukt og rånesmak. Denne egenskap en er i hovedsak knyttet til slaktets innhold av luktstoffene androstenon og skatol. Androstenon er et stoff produsert i testiklene, mens skatol er et nedbrytningsprodukt fra tarmen. Til tross for de mulige tiltak som til en viss grad vil kunne bidra til å redusere forekomsten av slakt med smaksfeil knyttet til de nevnte innholdsstoffer, vil det være behov for utvikling av hurtige metoder for utsortering av  råneslakt for å unngå at forbrukere skal få kjøtt med rånesmak. 

Formålet med prosjektet er å utv ikle hurtige utsorteringsmetoder for råneslakt til bruk på slaktelinjen. Det vil bli foretatt en kritisk utprøving av eksisterende metodikk og nye måleteknikker som kan ha et potensiale for bruk på slaktelinjen til påvisning av hanngris med rånelukt og rå nesmak. I tillegg vil det bli undersøkt om det kan finnes andre  kjemiske parametre som kan være høyt korrelert til rånelukt og rånesmak som vil kunne anvendes til utsorteringskriterium. 

På grunnlag av resultateter fra disse aktivitetene vil det bli for etatt en prioritering av hvilken metode(r) det vil bli satset på å videreutvikle i prosjektet for å ende opp med en eller flere metoder som vil kunne tas i bruk på slaktelinjen.

Hurtige utsorteringsmetoder for råneslakt

Male pigs used for pork production are normally castrated very early in life to prevent boar taint or sex taint in the meat. However, castration will be prohibited in the near future and a major challenge for the pig production industries in the next 5-10  years is to decrease the boar taint in meat from uncastrated male pigs, without simultaneously decreasing fertility traits. One of the most realistic strategies to achieve this seems to identifying genetic factors involved in development of boar taint an d reduce the problem by selective breeding. 
Two compounds, androstenone and skatol, are mainly responsible for boar taint in intact boars. In this project we will utilise the knowledge from literature about synthesis and metabolism of both androstenone a nd skatole, together with recent developments in functional, statistical and computational genomics, to identify and study the complex interactions between genes and gene products (proteins) in an integrative way. The detection of genetic factors influenc ing boar taint may allow for implementation in practical breeding to produce pigs that are free or produce low levels of taint. However, before starting such selection we also need to know how other correlated traits (like fertility traits) will be influe nced by the selection. Total project costs (4 years) are estimated to 38 mill NOK, while we apply for 17 mill NOK.

Genetics of boar taint

Norske kålvekstprodusenter står snart uten sine tradisjonelle og mest effektive bekjempingsmidler mot kålfluene, de mest alvorlige skadegjørerne i norsk grønnsakproduksjon. Dagens bekjempelse er basert på bruk av flere ulike fosformidler der samtlige blir  ulovlige etter 2004 eller 2005. Mangel på alternativer er en direkte trussel mot fortsatt norsk kålvekstproduksjon på dagens nivå.  Det omsøkte prosjekt skal i første omgang utrede og utprøve alternative midler og  tiltak for å avhjelpe den akutte situas jonen som oppstår fra neste år. Det skal i tillegg utvikles og utprøves strategier for en langsiktig og bærekraftig kålfluebekjempelse.

Nye metoder for bekjempelse av kålflue

Prosjektet kombinerer stasjonsforsøk hvor nye tilnærmingsmåter testes ut under kontrollerte
betingelser, med feltforsøk hvor en forsøker å implementere tiltak som har vist lovende resultater i
tidligere forsøk, i ordinære norske besetninger. Prosjektet vi l kombinere forskjellige fôringsstrategier
(organiske syrer, fôr med høyt betaglukan-innhold, rå potetstivelse og fôringsintensitet) med
forskjellige oppstallingsforhold (lysforhold og gruppesammensetning).

Ved forskjellige fôringsstrategier regner en me d å kunne redusere skatolnivået i slakt. Fermenterbare
karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen vil virke som energikilde for mikrobene i stortarmen,
og føre til at tryptofan benyttes til bakteriell proteinsyntese i stedet for å brytes ned til skato l. Rå
potetstivelse er vist å være effektivt, mens beta-glukaner ikke tidligere er undersøkt i denne
sammenheng. Tilsetning av organiske syrer i fôret til gris gir høyere fordøyelighet av proteiner, og
antas å redusere mengden tryptofan tilgjengelig for m ikrobiell skatolproduksjon i baktarmen. En vil
også vurdere effekten av restriktiv fôring på androstenonnivået i slakt.

Oppstalling av grisene i stabile grupper fra fødsel til slakt, har vist å kunne redusere andelen griser
med høye androstenonverdier. L ysforhold er også en mulig medvirkende årsak til besetningsforskjeller
når det gjelder androstenonnivået. Det vil bli undersøkt om et lysprogram med økende daglengde kan
motvirke den stimulerende effekten avtagende daglengde/dårlige lysforhold har på kjøn nsutviklingen.

Det å fôre fram ukastrert hanngris har et dyrevelferdsaspekt ut over selve kastreringsinngrepet. I
forbindelse med kjønnsmodning endres dyrenes atferd, i form av økt forekomst av aggressiv og
seksuell atferd, noe som igjen kan føre til ska der og nedsatt dyrevelferd. I dette prosjektet vil derfor
sårregistrering inngå som en viktig parameter for å kunne vurdere de velferdsmessige konsekvensene
av de forskjellige oppstallingsforholdene.



Hanngris - fôring, drift og miljø

Økt produksjon av mjølk på beite kan være økonomisk interessant fordi:
· Beiting gir lågere kostnader enn ved innefôring med konservert fôr
· Mjølk produsert på beite kan øke renommèet og kvaliteten på mjølka
· Beite kan gi grunnlag for regionale produksj oner (nisjeproduksjoner)
Beregninger antyder at de ”totale”kostnaden” er knapt 80 øre billigere per FEm for beite enn for surfôr. Mjølkefett inneholder komponenter som kan ha gunstige helseeffekter. Mjølkefett produsert på beite kan ha et vesentlig forhøy et innhold av kortkjedede fettsyrer, A-, D og E-vitamin, og et innhold av konjugert linolsyre (CLA) og vaccensyre 2-3 ganger høgere enn på innefôring med konservert fôr. Faktorer som veksttemperatur, lysmengde og lysintensitet kan påvirke fettfraksjonen i  beiteplantene, og derigjennom også mjølkekvaliteten. Dette kan danne grunnlaget for nisjeproduksjoner. En omlegging av produksjonen mot mer sommermjølk, berører svært mange forhold. Det er derfor viktig at både mulighetene for å produsere mjølk med høg k valitet på beite i ulike regioner og konsekvensene som en slik omlegging fører med seg, blir godt belyst. I dette ettårige forprosjektet skal vi ved å gå igjennom litteraturen og ved å bearbeide og stille sammen innsamla materiale, få belyst hvilke faktor er knyttet til beitebruk som særlig virker inn på mjølkekvaliteten, dyrehelsen, fruktbarheten og økonomien. Betydningen av arv på sammensetningen av fettsyrene i mjølka, skal også belyses. Videre skal vi belyse hvilke muligheter og begrensinger dagens opt imaliseringsverktøy har, og om arbeidsmetodikk basert på multivariate statistiske metoder kan være egnet verktøy for å optimalisere økonomien i mjølkeproduksjonen. Med utgangspunkt i dene kunnskapen skal vi utrede mer spesifikt hvilke utfordringer vi står  overfor når målsettingen er å optimalisere økonomien ved å dreie produksjonen mot mer sommermjølk, og vurdere om det er grunnlag for å foreslå et forskningsprosjekt innen dette området.

Optimal mjølk: Forprosjekt om optimal produksjon av mjølk med høg kvalitet på beite i ulike regioner

Stortinget har vedtatt å forby kastrering av hanngris i Norge fra 2009. Hovedproblemet med kjøtt fra ukastrerte hanngriser (råner) er smak og lukt som av de fleste forbrukere oppfattes som svært negativt. Derfor har kastreringsforbudet enorme konsekvenser  for næringen, og medfører mange nye og store utfordringer i forhold til svinekjøttkvalitet, forbrukeroppfatning og unyttelse råneslakt som ressurs.

   For å kartlegge norske forbrukeres oppfatning av kjøtt og produkter fra norske råner vil data basert p å menneskelige sanser bli innhentet. Det vil undersøkes i hvilken grad rånesmak kan aksepteres av forbrukerne, og på hvilke nivåer slik smak kan identifiseres. Sensoriske undersøkelser vil gjøres av et trenet sensorisk panel og et utvalg representative fo rbrukere. Kvalitative forbrukerundersøkelser for å få en dypere forståelse for hvordan forbrukerne resonnerer omkring kastrering av hanngris vil være aktuelt å gjennomføre.

   Nedskjæringsstudier der en undersøker ulike muskler og fettyper og analyserer disse for blandt annet androstenon og skatol vil utføres. Det vil bli omfattende undersøkelser av hva råneslakt kan benyttes til uten at produktene gir negative forbrukerreaksjoner. Ulike produksjonsteknologier og bruksområder vil bli undersøkt for å finn e mulige anvendelsesområder for råneslakt.

Rånekjøtt - forbrukeraspekter og ressursutnyttelse

Det er både et politisk og helsefaglig ønske om økt forbruk av frukt og grønnsaker i Norge, og det er enighet om at det er nødvendig med god produktkvalitet for å oppnå dette. Grunnlaget for å oppnå bedre kvalitet, med spesiell fokus på god smak og helsee ffekter, må være bedre kjennskap til hva som påvirker kvaliteten i forbindelse med dyrking, lagring og omsetning. I dette prosjektet skal dyrkere og veiledere samarbeide med forskere som har kompetanse på dyrking og matkvalitet. Forbrukernes ønsker skal k larlegges med hensyn til gulrot- og kålrotkvalitet, og kvaliteten skal tilpasses disse ønskene. De agronomiske undersøkelsene av kvalitet skal omfatte virkninger av sortsvalg, jordarter, gjødsling, plantevern, utviklingsstadium og dyrkingssted. Resultaten e skal fortløpende innarbeides i en dyrkingsveiledning og publiseres i vitenskapelige tidsskrift.

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Fôrbehovet til ein sau varierer mykje gjennom året, frå kring 1 FEm/dag  i lågdrektighetsperioden opp mot 1,5 FEm i høgdrektigheits-perioden og 3,5 - 4 FEm for ei produktiv trilling-søye etter lamming. For å oppnå ein så høg produksjon stiller dette store  krav til delar av grovfôret på eit sauebruk. Med dagens rundballe-teknikk har bonden moglegheit til å vera  meir fleksibel med omsyn på å kunne velja det beste grovfôret i periodene sauen treng det mest. Kravet til godt vår- og haustbeite er stort på eit  sauebruk. Vårbeitet er viktig for ein god mjølkeproduksjon hjå søya medan ein har behov for gode haustbeite til sluttfôring av lam som ikkje er slaktemogne frå utmarksbeite. Vårbeite på innmark fører som regel til reduserte avlingar. Haustbeiting har min dre negativ verknad på enga enn vårbeiting, så framt den vert avslutta i god tid slik at plantene rekk å førebu seg til vinteren. For å ha eit godt beite utover hausten er det difor ofte aktuelt å ha eit  areal med raigras med gjev god  gjenvekst og som ein ikkje treng ta omsyn til skal overleve til neste år.  Ein sauebonde  ynskjer å ha mykje varig eng som tåler beiting godt. Han ynskjer difor å fornye ein forholsvis lite areal kvart år og bruke mykje husdyrgjødsel på det arealet han fornyar. På grunn av høg produksjon og lang vekst-sesong, vil raigraset  kunn e nytte husdyrgjødsla godt.  På bakgrunn av desse utfordringane ynskjer vi å prøve ut Italiensk raigras i blanding med korn som blir sådd i juni etter vårbeiting på enga. Ei avling, som vil bestå av korn og raigras i blanding, blir fortørka og konservert i byrjinga av august, medan g jenveksten, som vil bestå av raigras, blir kvalitetsbeite utover september og oktober etter sauen kjem frå utmarksbeite. Avlinga som skal bli konservert er avhengig av å bli fortørka. Vi vel difor Italiensk Raigras som er meir fleksibel med omsyn til fôrk valitet og haustetidspunkt. Ein har da større moglegheiter til å lykkast med fortørking. Vi ser eit stort potensiale i denne plante- og driftskombinasjonen, men det vi har ikkje funne dokumenterte forsøk der dette er prøvd ut. Vi ynskjer å kunne gjennomfø re dette forsøket i år for å raskt kunne ta i bruk kunnskapen i praktisk rågjeving og drift. Forsøket består av: 1) Avlingsforsøk i småruter med ulike kornsortar i blanding med Italiensk raigras og perserkløver 2) Ensileringsforsøk i forlenging av småruteforsøket 3) Konserverings-forsøk - stor skala

Italiensk raigras som kvalitetsfôr til sau

Forprosjektet bygger videre på det arbeidet som ledet fram til St. meld. nr. 12 (2002-2003) ”Om dyrehold og dyrevelferd”, med hovedfokus rettet mot å utrede konkrete forskningsbehov, og prioritere disse. Forprosjektet omfatter produksjonsdyr inklusive fis k i oppdrett, sports- og familiedyr, forsøksdyr og vilt. Forprosjektet organiseres med en styringsgruppe bestående av de fem institusjonene Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NLH, Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning samt representanter for de b erørte næringene. I tillegg opprettes en referansegruppe sammensatt av fagpersoner fra tilstøtende fagområder og relevante organisasjoner.  Forskningsrådet vil bidra med finansiering av et åpningsseminar for prosjektet, samt en form for høringsseminar ved prosjektets avslutning. Styringsgruppen er ansvarlig for gjennomføring av disse arrangementene.

Forprosjekt - Dyrevelferd - forsknings- og kunnskapsbehov.

More thorough knowledge regarding the spread of Campylobacter at farm level will be established, guiding future implementation of preventive measures. Specific risk factors for introducing Campylobacter in chicken flocks identified by case control studies  will be confirmed by molecular work applying genetic methods with high discriminatory power. This enables us to follow the extent and significance of transmission routes, and cost effective actions can be established. The fate through slaughter and proce ssing of those Campylobacter strains infecting live chicken will be explored to obtain more knowledge about the frequency of and extent of cross-contamination. This will aid the implementation of future preventive measures. Results from the action plan ag ainst Campylobacter in broilers will be combined with DNA based typing methods that give discriminatory and reproducible results. This approach enables comparison of human and poultry clones. Methods like Amplified-Fragment Length Polymorphism Genotyping and Pulse Field Gel Electrophoresis will be used.

Routes for spread of Campylobacter on farm level and at abattoir

Utviklingen av mer yterike jordbærsorter har vært en av hovedårsakene til økningen i jordbærproduksjonen har til lands, som i verden for øvrig. Jordbærsorter klassifiseres på basis av deres blomstrings- og avlingsmønster. I dag er de viktigste sortene som  dyrkes engangsbærende sorter, som danner blomsteranlegg ved kort dag om høsten, og blomstrer og gir bær neste sommer. De såkalte ”everbearing” eller remonterende jordbærsortene ser ut til å danne blomsteranlegg og bær igjennom hele vekstsesongen ved vanl ig dyrkingstemperatur.  Remonterende jordbærsorter er på frammarsk ute i verden, men den plantefysiologiske bakgrunnen for blomsterknoppdanning er lite kjent, særlig ved dyrking under våre klimatiske betingelser. For den norske jordbærnæringen vil det være av stor betydning å få  økte kunnskaper om hvordan vekst og blomstring hos disse sortene påvirkes av temperatur og daglengde, men det vil også være verdifullt i den internasjonale forståelsen av blomstringsfysiologien hos denne arten.  I prosjektet vil vi undersøke følgende: 1. Samspill av temperatur og daglengde på blomstring og vegetativ vekst 2. Sortsforskjeller 3. Tilpassing til produksjon i en utvidet sesong på friland under plasttunnel  Prosjektet vil frambringe grunnleggende kunnskap om bruk av remonterende jordbærsorter og utvikle dyrkingsteknikker som forventes å gi grunnlag for en økt og mer forutsigbar produksjon av kvalitetsbær fra mai til september. Dette er et område med mulighet er for innovasjon, spesialisering og kommersiell utnytting for direkte konsum og eksportindustri.

Studier av remonterende jordbærsorter for  utvidet sesong og økte avlinger.

Norsk kjøttbransje står overfor et sterkt økende kostnadspress. Mange og små enheter i primærproduksjonen og lange transportavstander bidrar til høye transportkostnader. Slaktelinjene utnyttes i for liten grad på grunn av overkapasitet på slakting i brans jen. Strukturrasjonaliseringen pågår kontinuerlig i hele verdikjeden og kjøttproduksjonen er avhengig av å kunne ta ut gevinstene og begrense skadevirkningene av lengre transportavstander med hensyn til dyrevelferd og kjøttkvalitet. Forholdet ved opplasting, a ntall stopp på kjørerutene, avstander, klima, veikvalitet, losseforhold og oppstallingstid på slakteriet er viktige faktorer. Større slakterier og arbeidsdeling mellom ulike anlegg har gjort forholdene mye mer kompliserte og øket behovet for å utvikle driftsikre, mindre personavhengige, effektive og anvendelige hjelpeverktøy for driftsplanlegging. Kjøttbransjen har også behov fo r å dokumentere dyrevelferden i forhold til krav i regelverket, og for videre utvikling kunne dokumentere sannsynlige konsekvenser av endringer for beslutningstakere, forvaltning og politikere. Det finnes ingen kommersielt tilgjengelige løsninger som dekk er bransjens behov for en tverrfaglig tilnærming som tar hensyn både til økonomi, dyrevelferd og kjøttkvalitet.

Logistikk transport levende dyr - lavere transportkostnader, god dyrevelferd og prima kjøttkvalitet.

Omfanget på den nasjonale storfeavlen I Norge gir norske storfekjøttprodusenter et betydelig konkurransefortrinn i arbeidet med å bedre storfekjøttkvaliteten gjennom avl, også i internasjonal sammenheng. Det tas sikte på å benytte okser som slaktes fra GENOs fenotypeteststasjon, ca 600 okser i løpet av prosjektperioden i tillegg til ca 200 okser samlet inn i et forprosjekt (se vedlegg). I tillegg til individdata (avstamning, tilvekst mm.) skal div. slakte kvalitetsparametre registreres. Uttak av m.l. dorsi samt vevsprøver tas fra hver okse. Kjøttkvalitetsanalysene omfatter egenskapene farge, pH, intramuskulært fett, mørhet (Warner-Bratzler), calpain/calpastatin og ulike analsyer på mRNA og DNA nivå. Analys er av arvelig variasjon og beregning av arvelige sammenhenger mellom alle sentrale egenskaper utføres ved hjelp av anerkjent statistisk metodikk. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å gi en bred karakterisering av mørhet i en hel generasjon med seminokser i NRF, samt koble dette opp mot slektskap til andre generasjoner/linjer i populasjonen. Kombinert med resultater fra genstudiene er målsetningen i løpet av få år å kunne bedre mørheten i norsk storefekjøtt gjennom bevisst bruk av  av seminokser som nedarver mørere kjøtt. Kombinasjonen av kompetanse ved IHF/NLH og Matforsk er unik og gir oss en betydelig tverrfaglig styre til å løse de vitenskapelige spørsmålene i dette prosjektet.

Betydningen av arvelige årsaker til variasjon i mørhet i norsk storfekjøtt.

Den atypiske formen av skrapesjuke som betegnes Nor98-typen og som til nå er påvist i vel 20 besetninger i Norge synes å han en annen opptreden enn klassisk skrapesjuke. Sjukdommen representerer en stor utfordring både for næring og forvaltning. Gjennom d ette prosjektet tar en sikte på å fremskaffe nødvendig kunnskap rundt sjukdomsutvikingen og muligheten for smitte i og mellom besetninger.  I delstudie 1 vil en følge videre sjukdomsutvikling i en besetning med påvist skrapesjuke Nor98. De 79 eldste dyrene i besetningen blir beholdt og gården blir omgjort til forsøksgård. Dyrene følges opp m.h.p kliniske symptomer og alle dyr som dør eller bl ir avlivet (ved høy alder) blir obdusert og analysert for skrapesjuke.  I delstudie 2 vil det bli gjennomført en epidemiologisk studie (kasus-kontroll) med sikte på å kartlegge risikofaktorer (kontakt mellom besetninger, fôring m.m) for skrapesjuke Nor98. I alt 40 besetninger med Nor98 og 120 kontrollbesetninger i inkluderes i studien. Det blir sendt ut spørreskjema. Studien baserer seg på tilsvarende studier som tidligere er gjennomført for klassisk skrapesjuke.  I delstudie 3 vil det bli foretatt oral poding av lam med skrapesjuke. Nor98-materiale. Lammene vil observeres og avlives etter 1-3 år. Det blir tatt ulike prøver både underveis og ved obduksjon. Studien innebærer også ulike laboratorieforsøk for karakter isering av Nor98-prionproteinets oppbygning og egenskaper.

Skrapesjuke Nor98

Skade av teger (Hemiptera) er i dag ei av dei viktigaste årsakene til fråsortering i dei pæresortane som er viktige handelssortar både innan økologisk og konvensjonell dyrking. I eple er også teger viktige skadedyr. Mangel på effektive tiltak er eit avgje rande hinder for å auke lønsemda og arealet med økologisk produksjon. Då dei insektmiddel som har vore mot teger i konvensjonell dyrking forsvinn frå den norske marknaden innan 2005, står ein utan effektive tiltak. Norsk pæredyrking er i dag på eit så låg t nivå at ein står i fare for å få import av utanlandske pærer til låg tollsats i konkurranse med norske eple i hovudsesongen. For å auke produksjonen av norsk pæredyrking på økonomien betrast, og økonomien er avhengig av kvaliteten på produktet. I prosje ktet vil ein utvikle ein samla plantevernstrategi mot teger som byggjer på førebyggjande tiltak der tilhøvet mellom skade på pærer og undervegetasjon/alternative vertsplanter vert undersøkt. Vidare vil ein undersøkje om naturlege  fiendar med hovudvekst på parasitoider (snylteveps) kan utnyttast som tiltak mot skadeteger. Til slutt vil ein undersøkje ulike direkte tiltak. Desse vil verta undersøkt både med tanke på økologisk og konvensjonell dyrking. Alle tiltak vil verte undersøk t for negative effektar på nyttefaunaen i frukthagen.

Samla plantevernstrategi mot teger i norsk pære- og epledyrking.

In this part of the project we will focus on frost free manure handling in cold loose housing barns, how to achieve protection against drifting snow  and  calves choice of lying surface under cold conditions.

Landbruksbygg i Arktis

På bakgrunn av nedgangen i antallet mjølkekyr er det i ferd med  å utvikle seg et permanent underskudd på storfekjøtt innenlands. Det er derfor nødvendig at veksten i spesialisert storfekjøttproduksjon fortsetter. Resultater fra Storfekjøttkontrollen vise r at denne produksjonen sliter med dårlige produksjonsresultater. De dårlige produksjonsresultatene er særlig knyttet til lav fruktbarhet, høy andel dødfødsler og delvis et høyt kalvetap. Prosjektet er tredelt og går inn i disse problemstillingene fra uli ke vinkler.I delprosjekt I følges et representativt utvalg ammekubesetninger (90) gjennom to år, produksjonsresultater og helsehendelser registreres gjennom Storfekjøttkontrollen. Forings-, stell-, oppstallings- og miljøforhold  registreres ved besøk i be setningene. Resultatene behandles analytisk epidemiologisk med sikte på å kartlegge de sentrale produksjonsbegrensende faktorene i produksjonen. I delprosjekt 2 følges et avgrense antall besetninger (10) tett opp i postpartumperioden med progesteronmåling er i mjølk  to til tre ganger ukentlig, gjentatte kliniske reproduksjonsundersøkelser samt holdvurderinger. Målet med delprosjekt 2 er å gjøre en detaljert undersøkelse av den kritiske postpartumperioden. En lang asyklisk periode etter kalving er trolig e n vesentlig årsak til lange kalvingsintervaller og lav fruktbarhet hos ammekyr. Det antas at foringsforhold og holdutvikling i postpartumperioden her spiller en vesentlig rolle. Delprosjekt 3 gjennomføres som en kasus-kontrast studie der kasusbesetningene   er alle besetninger i Storfekjøttkontrollen med mer enn 15% dødfødsler.  Matchede kontroller hentes fra gruppen av besetninger i kontrollen med 0% eller tilnærmet 0%  dødfødsler. Produksjonsdata hentes fra Storfekjøttkontrollen, øvrige registreringer gj øres ved telefonintervju. Prosjektet vil kunne legge grunnlag for en bedre og mer vitenskapelig basert rådgivning, et systematisk forebyggende helsearbeid og bedrede produksjonsresultater i denne typen besetninger.

Ammekuråd en epidemiologisk studie av de viktigste produksjonsbegrensende faktorene i ammekuproduksjonen

Sustainable breeding programmes are an essential part of any sustainable agricultural production system, and the management of genetic variation is a necessity to ensure sustainable animal breeding, ie. to ensure that livestock populations maintain their abilities for genetic adaptation. Next to maintaining genetic variability, a sustainable breeding programme also achieves genetic improvement, because otherwise ‘foreign’ populations will take over. Although modern animal breeding techniques, such as MOET  (Multiple Ovulation and Embryo Transfer), cloning, use of genetic markers, all tend to increase the genetic gain, they endanger genetic variability. The project therefore aims at developing methods for genetic improvement that utilise and not jeopardise genetic diversity. Generally the loss of genetic diversity can be measured by the increase of the inbreeding in a population. So, methods will be developed that manage the increase of the inbreeding and at the same time enhance  genetic improvement. Optimum Contribution selection has the potential for achieving this (Meuwissen, 1997), and will therefore be developed here from a theoretical selection method to a practical selection tool, which requires both theoretical and practi cal developments. The new selection tool will be implemented and tested in practical Norwegian breeding programmes for cattle, pigs and fish.

Sustainable Breeding Programmes: the management of Genetic Variability

Utvikling av hurtigmetode for bestemmelse av substanser som er årsak til rånelukt.

Avlsarbeid på småfe i Norge baserer seg tradisjonelt på naturlig bedekning. Både det organiserte avlsarbeidet i være- og bukkeringer og rekruttering av nytt avlsmateriale i enkeltflokker (innkjøp av avlsværer/bukker) har vært basert på flytting av hanndyr mellom besetninger. Statens dyrehelsetilsynet har i de siste årene innført restriksjoner når det gjelder flytting av dyr på besetningsnivå i sammenheng med bekjempelse av sykdommer som skrapesjuke. For mange besetninger er dermed semin det eneste alternativ for å få nytt avlsmateriale. Byggende på de gode resultatene fra prosjektet Småfesemin, som har medvirket til økt bruk av semin på sau i de siste årene, er hovedmålet for dette oppfølgingsprosjektet å videreutvikle semin på småfe til et fullgodt alternativ til naturlig bedekning. Dette skal hovedsakelig skje gjennom videre forskning på bedre metoder for brunstdiagnostikk, kvalitetsbedømmelse og frysing/tining av sæd med etterfølgende feltforsøk. Videreutvikling av Småfesemin er et treårig brukerstyrt samarbeidsprosjekt som samler Nordens kompetanse innen semin og småfe. Team Semin, Norsk sau- og geitalslag, NSG Semin AS, GENO, Norsvin og Helsetjeneste for geit representerer næringslivet, mens Norges veterinærhøgskole, Norges landbrukshøgskole og Sveriges lantbruksunivesitet står for det akademiske miljøet. Oppfølgingsprosjektet skal også sikre rekrutteringen innen forskningen på småfesemin ved at en doktorgradsstipendiat utdanner seg til forsker.

Videreutvikling av Småfesemin.

Korncystenematodene er et kompleks av arter med forskjellige skadelighet på kornarter og sorter. Artsdifferensieringen innen dette såkalt Heterodera avenae-komplekset er komplisert, og vitenskapen har ikke i dag tilstrekkelig kjennskap til artsavgrensning ene. Korncystenematodenes skade på korn er avhengig både av nematodeart og rase (patotype). Molekylær/biokjemisk teknikk, DNA-baserte metoder og morfologiske metoder inkluderende svepelektronmikroskopi skal brukes for å klarlegge artstilhørigheten hos nor ske nematodepopulasjoner. På artsnivået studeres videre differensieringen i raser ved hjelp av biotester. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med IACR-Rothamsted, England og Sveriges landbruksuniversitet i Alnarp Sverige. I prosjektet studeres artstilhøri gheten og patotypespekter hos 15 norske nematodepopulasjoner som sammenliknes med 6 kjente svenske populasjoner. Skadene av korncystenematoder har økt i de siste årene og kan tilsvare et økonomisk tap på 25-125 mill. kr på årsbasis.   Manglende kunnskap om arter og patotyper kompliserer rådgivningen og gjør at managementrutiner kan mislykkes. Implementering av de kunnskaper som vil genereres i prosjektet kan forventes å gi en produksjonsøkning av 1% på landsbasis, tilsvarende en gevi nst på 25 mill. kr. årlig. Våre forstudier indikerer at mangfolden i denne parasittgruppe er større enn hva vi tidligere har trodd, og sannsynligheten er stor for at vi finner arter som er nye for vitenskapen. Resultatene vil få betydning i foredlingsarbe idet i korn og kan føre til nye og forbedrede kornsorter i det norske marked.

FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg

Cenetic dissection ofHLA associated diseases

Awarded: NOK 2.8 mill.

Summary

Funding scheme:

FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg

Funding Sources

Thematic Areas and Topics