Styringssystemet (planleggings- og beslutningsprosesser, organisatorisk oppbygging) i samferdselssektoren er under endring. Endringene i tilknytningsformer og organisering er motivert ut fra ønsket om høyere effektivitet i sektoren. Også endringer i plan- og beslutningsprosesser i retning av delegering og mer overordnet politisk styring, begrunnes ut fra hensynet til effektivitet. Endringstendensene er i stor grad et globalt fenomen, inspirert av New Public Management (NPM). Samtidig legges det i Norge og internasjonalt økende vekt på samordning og helhetstenking innen sektoren.
SIP'en vil anvende grunnleggende teori fra statsvitenskap og økonomi til å utforske mulige spenninger som reformer i organisering og i plan- og beslutningsprosesser kan skape. Bl ant annet organisasjonsteori, vil bli benyttet. De viktigste problemstillingene er:
- Vil de organisatoriske reformene i sektoren kunne bidra til å redusere helhetstenking, samarbeid og samordning mellom transportetatene? Er det i tilfelle mulig å mot virke slike effekter?
- Hva legger man i målsettingen om samordning mellom transportformene? Hvilke planprosesser og planleggingsmetoder kan bidra til mer samordning og helhetstenking innenfor de valgte organisatoriske løsningene?
- Vil endringene i organiseringen i transportsektoren kunne tenkes å redusere styringskapasiteten hos overordnet myndighet? Hvordan skal man sikre overordnet politisk styring? Og hvordan kan de formelle metodeverktøyene bedre tilpasses en politisk beslutningsprosess?