Will Kymlicka viser at gruppespesifikke rettigheter er i overensstemmelse med liberalsitiske prinsipper om individets frihet og sosial rettferdighet. Samene har med andre ord liberal teori i ryggen når de hevder sin rett til selvbestemmelse basert på dere s status som urfolk og nasjonal minoritet. Også innenfor internasjonal rett har det i det siste tiåret vært en økende fokusering på urfolk og deres
rettigheter . Dette er imidlertid et innfløkt landskap der uensartede tolkninger kompliserer urfolkenes ret tslige status . Grunnlovens paragraf 110 A, vedtatt av Stortinget i 1988, danner et rettslig grunnlag for en mer likeverdig relasjon mellom den samiske befolkning og norske myndigheter, og er manifestert i opprettelsen av et eget folkevalgt organ for same ne, Sametinget. Hvordan forholder så Sametinget seg til spørsmålet om selvbestemmelse og sin egen rolle i det norske og det samiske samfunn? Er det
mulig å trekke ut et sammenhengende og enhetlig syn innenfor de politiske partiene? Hvilke konsekvenser har synet på samenes rett til selvbestemmelse for synet på hva Sametinget skal være i fremtiden? Analyseobjekt for prosjektet er de to største partiene på Sametinget, Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet (Ap).