Xenotransplantat forkastelse i en gris-til-human in vitro modell: betydning av naturlig forekommende antistoffer

Organtransplantasjon er den beste og ofte eneste behandling ved langt framskredet organsvikt. Det er en økende mangel på organer og stadig flere pasienter dør i påvente av tilgjengelig organ fra human donor. Alternative behandlingsformer er derfor nødvend ige, hvorav xenotransplantasjon er en framtidig aktuell mulighet. Transplantasjon av griseorganer er forbundet med store utfordringer både av immunologisk, anatomisk/fysiologisk, mikrobiologisk, etisk og juridisk art. Prosjektgruppen har i to egenutvikled e gris-til-human modeller studert komplementsystemets betydning for avstøtningsreaksjonen: ex vivo perfusjon av grisenyre med humant blod og en in vitro modell basert på gris endotelceller inkubert med humant serum. Prosjekt tar sikte på å studere betydn ingen de naturlig forekommende antistoffene som mennesket har mot gris endotelceller har for avstøtningsreaksjonen. Kandidaten har allerede vist en sammenheng mellom subklassene av disse antistoffene og endotelcelle aktivering. Det videre arbeidet går ut på å vise om denne sammenhengen er kausal. In vitro endotelcelle metoden vil bli utvidet og modifisert til inkubering med humant fullblod etter en ny metode for å studere komplementsystemets rolle i inflammasjonsreaksjonen. Effekten av en ny, spesifikk o g lovende komplementhemmer på endotelcelle aktiveringen vil bli undersøkt i dette systemet med tanke på å dempe den antistoff- og komplement medierte del av transplantatforkastelsen.