Forestilllinger om ruralitet i norsk regional- og distriktspolitikk. Videref. av 155695. Videreføres etter søknad 177641/V10.

I arbeidet med tekster fra ulike arenaer i det norske samfunnet som omhandler distriktene har det vokst frem interessante koplinger mellom konstruksjonen av en norsk identitet og vårt forhold til det rurale. Det er først på 1970-tallet at politikken for d et rurale også får et tydelig symbolsk innhold. En særnorsk rural identitet vokste frem som en protest mot den hegemoniske arbeiderpartistaten. Den rurale protestbevegelsen, der Ottar Brox var helt sentral, klarte i større grad enn i de fleste andre vestl ige land å bremse opp sentraliseringsprosessen. Det ble skapt en sterk forestilling i det norske om en autonom og avgrenset rural identitet. Det ble videre skapt en forestilling om at det er viktig for det norske samfunn å bevare denne ruraliteten. Denne forestillingen står fortsatt sterkt og er kanskje mest tydelig gjennom det særnorske bosettingsmålet. Det strategiske institutt-programmet har produsert en rekke paper og vil publisere artikler som kretser rundt fremveksten, endringen og effekten av fores tillingen om det rurale i norsk politikk. I løpet av 2005 vil i tillegg Jørn Cruickshank ferdigstille sin doktorgrad. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nytt prosjektsammen drag i henhold til søknad 170804/V10: Begrepet ruralitet knyttes i praktisk politikk ofte til emner som bosettingsmønster, flytting og sentralisering. I mer klassiske studier av distriktsproblemer er faktorer som næringsstruktur, arbeidsmarked, tjenestet ilbud, utdanningsmuligheter ol. fokusert. Dette er selvsagt viktige faktorer, men vi ser disse som bare noen av momentene som inngår i de diskursene som skaper det rurale Norge. Vår studie viser hvordan eksempelvis de som gjør flytte-/bostedsvalg, de som bor og arbeider ruralt og de som utformer politikken for rurale områder alle sammen kan sies å handle innenfor dominerende diskurser i det norske samfunn. Istedenfor å utgå fra en eller annen rural essens har vi med andre ord en relasjonell tilnærming til det rurale. Selv om diskursanalyse er et voksende teoretisk og metodisk felt så er dette perspektivet nokså nytt innenfor norsk regionalforskning. Vi studerer, samtidig som vi utvikler og raffinerer en konstruktivistisk forskningstilnærming, hvordan ulik e forestillinger om norsk ruralitet og urbanitet produseres og reproduseres og hvordan dette får betydning for politikkutforming. Vi ser nærmere på hvordan forestillingene om "problemer" og "løsninger" i det rurale Norge og distriktspolitikken skapes av u like aktører gjennom produksjon av ulike myter og forestillinger (diskurser) om forskjellen mellom byen og bygda. Det er brukt mye ressurser i SIP på utvikling av det konstruktivistiske perspektivet, og dette har også etter hvert farget utvalget av empiri og underproblemstillinger. Gjennom arbeidet forsøker vi samtidig å styrke og utvikle Agderforsknings nasjonale posisjon som et anerkjent samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt på feltet regional utvikling. Innenfor programmet blir det også startet opp og sluttført en dr.polit.-avhandling på temaet.