2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Helsedepartementet

Utdannings- og forsk

Medisin og helsefag

Troms - Romsa - Tromssa

UoH-sektor

Frittstående prosjekter

Ingen søknadstype

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

dialoguing@rts – Advancing Cultural Literacy for Social Inclusion through Dialogical Arts Education

d@rts is a catalyst for increasing social cohesion and inclusion, using embodied performing arts activities to develop cognitive and affective cultural literacy. We recognise that the performing arts encompass mass-market consumer goods, as well as non-linguistic, embodied and social activities, providing massive opportunities for inclusive participation.
Our target groups comprise actors of all ages and social positions, especially in the school system and in community arts initiatives. We will empower these groups to be artistically active, dialogically related and culturally literate, giving them tools and motivation to improve their own situations and those of others within the overall frame of a cohesive European society, informed by global perspectives.
Using the post-colonial insight that culture is necessarily heterogeneous, d@rts has four related objectives:
1. Understand how performing arts activities relate to cultural literacy in official discourse and documents across partner countries
2. Use this understanding to build dialogues and co-create physical and digital actions with heterogeneous groups within our target audience
3. Develop assessment tools for these actions, enabling measurable growth in cultural literacy
4. Use our findings in recommendations for cultural and educational policies that build long-term social cohesion and inclusion
Based on these objectives, the overall outputs comprise:
1. Documentary, survey and participatory research findings
2. Performative DIALOGART actions for cultural literacy
3. Policy and practice recommendations to increase social cohesion via cultural literacy actions inspired by the performing arts
d@rts imagines new futures and creates hope and social cohesion through performing arts education. By creating participatory spaces and facilitating dialogues, we empower voices seldom heard. d@rts thus advances cultural literacy, and enhances social cohesion and resilience, to build an inclusive future for Europe.

Mye av litteraturen om urfolks representasjon handler urfolks egne organisasjoner eller organer. I prosjektet IMPART forsker vi derimot på hvordan urfolk søker å påvirke politikken gjennom majoritetsfolkets politiske partier: Vi ser på hvordan samer er – eller ikke er – inkludert i Norge og Sverige sine riksdekkende politiske partier.

Norge og Sverige regnes gjerne som to ganske like land, men i dette tilfellet finner vi altså ganske store forskjeller. Hva består de av? Hvorfor har ulikheter mellom de to landene oppstått når det kommer til samers inklusjon i politiske partier? Og hva kan forklare ulikhetene mellom ulike partier i samme land? Hvordan påvirker de ulike forholdene mellom partier og samiske aktivister i Norge og Sverige, forholdet mellom sameting og stat? 

Når IMPARTs forskere søker forklaringer på dette kartlegger vi politiske strukturer i samtidspolitikken via intervjuer og dokumentstudier, vi ser på den historiske utviklinga av forholdet mellom samene og de ulike partiene og landene, og vi ser hen til internasjonal forskning på urfolksrepresentasjon og partipolitikk.

IMPART ser også spesifikt på hvordan urfolks inklusjon eller mangel på sådan forholder seg til ulike partiers politikk hva angår «det grønne skiftet». Vår samtids politiske debatt preges av store konflikter rundt interessemotsetninga mellom på den ene siden urfolks tradisjonsnæringer og naturvern - på den andre siden industriutbygging som er innretta mot å produsere mer klimavennlig energi. Har partier med sterk inklusjon av urfolk en «grønt skifte»-politikk som i større grad tar hensyn til partiets urfolk sine standpunkter? Eller er urfolksinklusjonen symbolsk, og har ingen effekt på politikken? IMPART studerer ulike partier i begge land for å komme til bunns i dette.

IMPART studies Indigenous interest representation through majority-based political parties, with a specific focus on how this phenomenon affects parties' policies regarding disputes between "green" industry development vs. protection of natural resources that are fundamental for traditional Indigenous economic activities.

How do Indigenous political activists attempt, and to what extent are they successful in, influencing the majority-based parties that control the state when it comes to "green shift" policy? Why do some parties create Indigenous representation mechanisms, while others do not? What different models and practices have been created for Indigenous interest representation in parties, and what political outcomes do these differences have?

IMPART compares two of the states that have partitioned Sápmi and the Sámi people: Norway and Sweden. These two states have similar models for Indigenous representation - elected Indigenous assemblies, Sámediggis. Yet, when it comes to the relationship between the Indigenous people and the majority-based parties, Norway and Sweden display prominent differences. Such differences are also displayed between different parties within the same country. Hence, the two cases provide interesting ground for comparative research.

The project draws on and contributes to, two bodies of academic literature: 1) Indigenous representation, and 2)
party organizations. It takes existing theory on Indigenous representation, and on the representation of traditionally marginalized social groups in political parties, and seeks to further develop theory through structured comparison of parties and countries.

IMPART has a three-part structure that involves: (1) Data collection; (2) Analysis of the Sámi representation structures and practices of Norwegian and Swedish parties, and their origins; (3) Analysis of consequences for parties' "green shift" policies and state-Sámediggi relations regarding the "green shift".

Indigenous representation in majority-based parties and “the green shift”: Structures, strategies, and policy effects

Den vedvarende smitteoverføringen av prioner som gir skrantesjuke (CWD) fortsetter å true overlevelsen til hjorteviltpopulasjoner i Nord-Amerika, og deres usikre zoonotiske potensiale vekker bekymring for folkehelsen.
Siden det første tilfellet av CWD hos norsk villrein og elg i 2016, er sykdommen funnet i flere norske regioner og nordiske land. Samarbeidet vårt med nøkkelpartnere i dette prosjektet har ledet til identifiseringen av flere CWD-stammer hos norsk rein, elg og hjort. Av spesiell betydning er disse stammene ikke relatert til de som for tiden finnes i Nord-Amerika. Disse funnene har klare implikasjoner for den fremtidige forvaltningen av disse europeiske skrantesjuke prioner hos hjortedyr.
Med konsortiets brede og komplementære kompetanse og ekspertise, vil dette ambisiøse prosjektet kombinere dyreforsøk i reinsdyr- og gnageremodeller, i tillegg til in vitro-eksperimenter med de nyeste og sensitive teknologiene (RT-QuIC, PMCA) og en potensiell feltanvendbar test, Minnesota-QuiC-testen (MN-QuiC).
Potensialet til CWD-stammer for spredning blant hjortevilt og for å infisere nye dyrearter, inkludert mennesker, avhenger i hovedsak av to hovedfaktorer: nivået av EKSPONERING for CWD-smitte og mottageligheten til de EKSPONERTE ARTENE for de forskjellige CWD-stammene. EmergingCWD tar sikte på å adressere begge sider av dette problemet. Det vil gi en ny forståelse av hvordan de fremvoksende CWD-prionene identifisert i Norge kan spre seg både innenfor og mellom vertsarter.
Siden prioner er forskjellige fra de fleste kjente smittestoffer som virus og bakterier, er kunnskapsmangelen om smitteevne og overføringsmekanismer fortsatt stor. Gitt de mulige dramatiske konsekvensene av prionrelatert sykdom, vil dette prosjektet representere et avgjørende innspill for å tette dette kunnskapsgapet av relevans for både Norge og det internasjonale vitenskapsmiljøet.

The inexorable contagious transmission of chronic wasting disease (CWD) prions continues to threaten the survival of cervid populations in North America, and their uncertain zoonotic potential raises concerns for public health. 
Since the first case of CWD in Norwegian reindeer and moose in 2016, the disease is found in several Norwegian regions and Nordic countries. Our recent collaborations with key partners in this proposal have identified multiple CWD strains in Norwegian reindeer, moose and red deer. Of particular importance, these strains are unrelated to those currently sustaining the North American epidemic. These findings have clear implications for the future management of these emerging European prions. 
With the strong and complementary skills and expertise of the consortium and the unprecedented resources it represents, this ambitious project will combine live animal experiments in reindeer and mice models, in addition to in vitro experiments with the most recent and sensitive technologies (RT-QuIC, PMCA) and a potential field-deployable test,  the Minnesota-QuiC test (MN-QuiC).
The potential of CWD strains for spreading among cervids and for infecting new animal species, including humans, essentially depends on two main factors: the level of EXPOSURE to CWD infectivity and the intrinsic SUSCEPTIBILITY of the EXPOSED SPECIES to the different CWD strains. EmergingCWD aims at addressing both sides of this issue. It will provide a new understanding of how the emerging CWD prions identified in Norway can spread both within and between host species. 
Being different from most known infectious agents like viruses and bacteria, knowledge about prions, their infectiousness, and their transmission mechanisms continues to lag behind. Given the possible dramatic consequences of prion-related disease, this project will represent a decisive input to close this knowledge gap of relevance to both Norway and the international scientific community.

Chronic wasting disease  prions from Norwegian cervids: Assessing the pathogenesis, shedding, spillover and zoonotic potential

Over hele verden forsvinner urfolksspråk. Ettervirkningene av hard assimilasjonspolitikk har ført til at mange urfolksspråk er i ferd med å bli borte. Nå ønsker mange å ta tilbake disse språkene, ikke bare I Sápmi, men også andre steder i verden. Det ser ut til at kjennskap til og bruk av urfolksspråk bidrar til kulturell, sosial og individuell resiliens, og i dette prosjektet undersøker vi hvilke faktorer som styrker resiliens hos språkinnlærere og språkbrukere og som kan fremme eller hindre bruk av urfolksspråk. 

Skolesystemet er ofte en sentral arena for revitalisering av urfolksspråk, men vi trenger å vite mer om hva som skjer etter fullført skolegang. Målet for prosjektet er derfor å undersøke hvorfor og på hvilke måter noen går fra å lære et språk i skolesystemet til å bli aktive språkbrukere. Vi tar utgangspunkt i samiske forhold og sammenligner dette med tre andre kontekster for å identifisere og undersøke viktige livshendelser som kan føre til denne overgangen. Det å ta tilbake sitt språk kan være en motsetningsfylt prosess, så vi skal også undersøke hvordan språkbrukerne forsøker å løse slike motsetninger og se på hvordan samspillet mellom ulike sosiale faktorer påvirker språklig resiliens. En mer inngående forståelse av overgangen fra språkinnlærer til språkbruker kan bidra med ny kunnskap til skolebaserte revitaliseringsprosjekt og har også overføringsverdi til språklæring i andre sammenhenger.

Across the world Indigenous and minority languages are disappearing at a rapid rate. Long-reaching effects of harsh assimilation policies, as well as effects of internalized stigma and shame among individuals, have led to significant language endangerment in many parts of the world. As a response to this loss there is a process of revitalisation and reclamation of languages in a range of geographical and cultural contexts. Indigenous language use itself seems to contribute to cultural, community and individual resilience, and in this project, we explore what supports the resilience of language learners and speakers. Through a comparative analysis of Sápmi and 3 additional cases, we will identify factors that promote or hinder use of Indigenous languages and investigate how individuals transition from learners to speakers. Using multimodal and participatory narrative research methods, we will explore how individuals experience this process, and drawing on nexus analysis approaches we will examine how environmental factors across scales impact this transition.  When reclaiming an Indigenous minority language, speakers find themselves in a space of tensions and possibilities as they may feel empowered while also facing internalized hurts from the past; hence, Indigenous language learning and Indigenous multilingualism are characterized by challenges that second and foreign language speakers do not face, and which have not been sufficiently addressed in language acquisition scholarship. There is a need for more knowledge about such complexities of language reclamation processes, how learners and communities may be resilient in the face of these challenges and how they attempt to resolve these inherent tensions. A deeper understanding of the transition from learner to speaker will shed light on language learning in general (including second language acquisition and multilingualism) and has the potential to inform school-based revitalisation programmes and policies.

Indigenous language resilience: From learners to speakers

Dette prosjektet utforsker varekjedene til tre ikoniske kulturarv artefakter i Arktis: reinsdyrgevir, det koniske teltet (lavvu) og elfenben fra mammut og hvalross. Vi vil spore muntlige historier og nye markedsmessige og sosiale koblinger med disse gjenstandene på tvers av flere steder i Sápmi, Canada og Grønland, og knytte dem til historiske leveveier for pastorale- og jegeresamfunn, og deres transformasjon over tid. De siste årene har hver gjenstand fått en ny mening innenfor kulturarv- og reiselivsnæringene: 1) reinsdyrgevir som tradisjonell kinesisk medisin; 2) det koniske teltet som et turistobjekt; 3) og produkter av elfenben som suvenirer De formidler dermed en bredere historie om arktisk kulturarv og forholdet mellom urfolksprodusenter, forbrukere og markedet. Våre mål er å forske på transformasjonen av gjenstandene og hvordan de blir til kulturobjekter, og deres bevegelse på tvers av nasjonale og internasjonale varekjeder.

This is a project to explore the commodity chains of three iconic heritage artefacts in the Arctic: reindeer
antler, the conical tent, and mammoth and walrus ivory. The project will trace the oral histories and new
market and social entanglements of these artefacts across several sites in Sápmi, Canada, and Greenland,
linking them to historical pastoralist and hunting lifeways and their transformation over time. In recent years,
each artefact has taken a new form within the heritage and tourism industries: 1) reindeer antler as Traditional
Chinese Medicine; 2) the conical tent as a fixed tourism dwelling; 3) and ivory as souvenir carvings. They thus
tell a wider story of Arctic heritage and the relationship between indigenous producers, consumers, and the
market. Our objectives are to research the transformation of the artefacts into heritage objects and their
movement across national and international commodity chains. We will follow their material and symbolic
journeys through historical and emergent networks of harvesting, production, commercialisation, and
consumption. We will use ethnographic fieldwork, in-depth interviews, and zooarchaeological analysis to
investigate ancient and contemporary trade. We hypothesise a gap between the commercialisation of the
artefacts and their non-utilitarian value in terms of skills, communities of practice, and experience-based
knowledge. We anticipate this to feed into debates about tradition, ecological sustainability, and cultural loss,
as well as renewed calls for cultural protection, revitalisation, and legislation. The project will thus tackle
questions surrounding the ethics of heritage and ethnic tourism, the viability and sustainability of craft
production, so-called ‘heritage-isation’ of indigenous culture, and the cultural politics of heritage in the
context of the Arctic. We will publish several works including interdisciplinary publications, an edited volume,
and organise three museum exhibitions.

ArcHeritage: Commodification, Identity, and Revitalisation in the Anthropocene

Fjellet og tundraen er eksponert for raske klimaendringer, som er en alvorlig trussel for det biologiske mangfoldet i EU. Økende fragmentering av tundrabiomet, endring i samspillet mellom artene og invasjon av skolevende arter er noen av effektene. Menneskelig aktiviteter og utbygging i fjellet forsterker både fragmenteringen og modifiseringen av artssammensetningen i de alpine og arktiske tundraøkosystemene i Norge, Sverige og Finland. 

Mange fjell- og tundraarter forekommer derfor i stadig mer oppsplittede bestander. Dette gjør dem  mer sårbare for utryddelse, som for eksempel fjellreven på fastlandet. Fjellreven er klassifisert som en flaggskipart for klimaendringer av IUCN og er en prioritert art i EUs habitatdirektiv. På 2000-tallet var fjellreven på randen av utryddelse i Fennoskandia, da var det trolig bare 50 voksne individer. Som svar på omfattende bevaringstiltak har bestanden kommet seg og den teller nå ca 500 individer. 

Forekomst av sammenhengende fjell- og tundralandskap er viktig for å sikre levedyktige bestander av de karakteristiske fjellartene i framtiden. Prosjektet ARCTIC FOX EUROPE skal identifisere områder der fjell og tundra er forventet å bestå, og vurdere effektene av ulike forvaltningstiltak som kan bidra til å øke levedyktigheten til fjellreven spesielt. Kartprojeksjoner skal forutsi hvordan utformingen av tundrabiomet vil endre seg som følge av framtidig klimaendringer og videre legge til menneskelig aktivitet og arealbruk for å vurdere de samlede effektene, samt vurdere betydningen av forekomster av større rovdyr og tetthet i lokale reinbestander. 

Forvaltningsorganer og ulike interessenter er invitert til å involvere seg i prosjektet for å identifisere og utforske nye og alternative forvaltningsløsninger, med tanke på å finne de mest effektive tiltakene som kan bidra til å sikre fjellreven en framtid i Fennoskandia, gitt de fremtidige endringene fjell- og tundraarter står ovenfor.

Within the European Union, the Fennoscandian Arctic-alpine tundra is the biome exposed to the fastest climate change - causing a severe threat to tundra biodiversity through fragmentation, changes in the trophic dynamics and invasion of boreal species. Furthermore, human activities  and land use increasingly impact the tundra in Fennoscandia. Many tundra species therefore occur in a fragmented distribution across habitat patches (metapopulation structure), rendering them more vulnerable with an elevated extinction risk. To maintain contact between habitat fragments, dispersal is a key process for securing viable populations for the future. 

The Arctic fox is classified as a climate change flagship species by the IUCN and is a priority species according to the EC Habitat Directive. The Fennoscandian Arctic fox was on the verge of extinction around the year 2000, with only 50 adult individuals remaining in a highly fragmented distribution. In response to efficient conservation actions, the population has however recovered to ca 500 individuals. 

ARCTIC FOX EUROPE will develop a metapopulation model to identify priority areas and management actions that increase viability of the Arctic fox metapopulation under scenarios of climate change and other human pressures. The model will be informed with data including Arctic fox population dynamics (demography, dispersal and genetics), trophic dynamics, and conservation actions over the last two decades in Fennoscandia. GIS projections will be used to forecast how the spatial structure of the tundra will change under future climate change. Management agencies and stakeholders in Norway, Sweden and Finland will be involved in ARCTIC FOX EUROPE to develop a Management Strategy Evaluation (MSE) framework. The metapopulation model will be used to explore outcomes of alternative management plans under different future scenarios, comparing costs and benefits, identifying trade-offs and synergies, and analyzing decision outcomes.

Identifying effective management strategies for enhancing trans-national metapopulation protection of the Arctic Fox in mainland Europe

Grunnbevilgning - ISF

Midlene fra FORNY-3-Kommersialisering av FoUresultater fordelt på år

Midlene fra FORNY-3-Kommersialisering av FoUresultater fordelt på fylker

Midlene fra FORNY-3-Kommersialisering av FoUresultater fordelt på fagområde

Professor

Serotonin receptor ligands for medical use.

Det har vært kjent siden 1800-tallet at man kan utnytte bølgeenergi til fremdrift av skip ved å installere baugfoiler. Konseptet er testet i mindre skala flere ganger, men Wavefoil™ er foreløpig det eneste baugfoil-produktet på markedet som utnytter bølgeenergi. Wavefoil™ består av stive (ikke-roterbare)foiler med god effekt i moderat fart og oppover. Til gjengjeld er de inntrekkbare for minimal motstand i stille vann.
Prosjektet WaveFin tar sikte på å utvikle et nytt baugfoil-produktet kalt Wavefin™. Dette produktet retter seg mot fartøy som seiler i bølger størsteparten av tiden, og som dermed ikke har behov for inntrekkbare foiler. I motsetning til Wavefoil™, som har stive foiler, skal Wavefin™ ha vridbare foiler for å fungere i lav fart.
Siden foilene ikke skal være inntrekkbare, er det viktig at de ikke stikker for lang ut fra skroget av praktiske årsaker. For at at foilene likevel skal få en tilstrekkelig effekt må de utformes med lavt lengde-bredde-forhold. Dette omtales vanligvis som foilens aspektforhold. Dette strider mot den klassiske teorien for vinger som sier at høyt aspektforhold generelt er bedre for å få mest mulig løft og minst mulig motstand. Det er imidlertid forskning og observasjoner av fisker som tilsier at lavt aspektforhold kan fungere bra for en baugfoil i lav fart, men dette gjenstår å validere. 
Det har vært kjent siden baugfoilens opprinnelse at fjærbelastede foiler er en stor fordel, særlig i lav fart. Da vil foilenes bevegelse ligne på bevegelsen til en hval som svømmer. Det vil være en stor fordel å kunne justere fjærstivheten underveis for å optimalisere med hensyn til fart og bølgeforhold. Wavefoil har nå funnet en mekanisk løsning på dette som er patentsøkt. 
Ved bruk at ledende FoU-leverandører innen kompliserte simuleringer og modellforsøk skal WaveFin utvikle et nytt produkt som vil bli et viktig bidrag for å redusere klimagassutslippet fra havgående fartøy i lav fart.

Prosjektet WaveFin skal utvikle baugfoiler spesialisert for havgående fartøy i lav fart, en løsning som forventes å spare 5-15% energi med 3-5 års nedbetalingstid og 500 tonn CO2ekv per år per fartøy. Baugfoiler (vinger) i baugen utnyttes fartøyets bevegelser i bølger til å skape fremdrift og på den måten utnytter bølgeenergi direkte.  
Bakgrunnen for prosjektet er 1) etterspørsel etter baugfoiler til seiling i lav fart og 2) etterspørsel etter baugfoiler som lar seg ettermontere uten store ekstrakostnader. WaveFin er satt opp som et svar på denne etterspørselen, og vil supplere Wavefoils eksisterende portefølje svært godt. 
 
I praksis skal prosjektet utvikle vridbare ikke-inntrekkbare foiler med lavt aspektforhold (lengde-bredde-forhold). Selve rotasjonen av foilen skal kontrolleres av variabel fjærstivhet. Det finnes verken eksisterende forskning eller produkter som dekker dette behovet. Derfor er banebrytende FoU nødvendig med til dels høy teknologisk risiko. I prosjektbeskrivelsen presenteres den forskningen som legger grunnlaget for hypotesene i prosjektet. Det har lyktes Wavefoil å få med NTNU som, med postdoktor Jarle Kramer, er ledende på simuleringer av skip med foiler i bølger. Videre vil Stadt Towing Tank utføre modellforsøk for  konseptvalidering og testing i mer komplekse situasjoner enn det som er mulig i simuleringer.

Det er avgjørende for prosjektet at det bygges et sett fullskala prototyper (styrbord og babord). Prototypene vil bli brukt til funksjonstesting, og produksjonsprosessen i seg selv vil være svært lærerik med tanke på videre kommersialisering. Kostnadseffektiv produksjon må til for at WaveFin skal føre til kommersiell suksess etter prosjektets slutt.

WaveFin - Baugfoiler for havgående fartøy i lav fart

Polarisering truer byers transformasjonskapasitet i en tid hvor det er behov for kollektive planer for en mer bærekraftig og robust byfremtid. Det typiske svaret på polarisering har vært å styrke konsensusbygging blant interessenter, men slike tilnærminger er kjent for å føre til fremmedgjøring, spenninger med eksisterende demokratiske institusjoner og et økende gap med rettspraksis.

CONTRA utforsker hvordan institusjonalisering av produktiv konflikt kan øke transformasjonskapasiteten som trengs i overgangen til mer bærekraftige byer. Gjennom en komparativ studie av byplanlov og -praksis fokusert på klimaomstilling i 4 land (Belgia; Nederland; Norge og Polen), studerer vi hvordan konflikt håndteres og undersøker sammenhengen med politiske og juridiske institusjoner for å avgjøre om konflikter er undertrykt eller om de aktivt brukes til bærekraftig transformasjon. Vi tester også ut nye måter å håndtere konflikter på. I CONTRA er det utviklet en ny modell av levende laboratorier (Living labs), såkalte DramaLabs, som bruker teaterbaserte metoder for å eksperimentere med produktiv konflikt. Det er gjennomført DramaLabs i Drammen (Bragernes ByLab), og det gjennomføres liknende Dramalabs i Gdynia (Polen) Genk (Belgia) og Tilburg (Nederland). Det er også utviklet en «tool-box» for DramaLabs. Ved å kombinere empiriske undersøkelser med aksjonsforskning gjennom Drama Labs, utvikler CONTRA kapasiteter for bytransformasjon basert på urban levedyktighet, inkludering og aktivt samfunnsengasjement, i tillegg til å forbedre ikke-fysisk infrastruktur som styring og reguleringsprosesser.
https://conflictintransformations.eu/

Polarisation threatens the transformative capacity of cities at a time when collective plans for a more sustainable and resilient urban future are needed. The typical answer to polarisation has been to strengthen consensus building among stakeholders, but such approaches are known to lead to alienation, tensions with existing democratic institutions, and an increasing gap with legal practice. CONTRA explores how institutionalising productive conflict can increase the transformative capacity needed in the transition towards more sustainable cities. Through a comparative study of urban planning law and practices focused on climate transition in 4 countries (Belgium; Netherlands; Norway and Poland), we study how conflict is handled and investigate the connection with political and legal institutions to determine whether conflict is suppressed or actively used for sustainable transformation. We also test new ways to handle conflict. CONTRA pioneers a new model of living labs (Drama Labs) that uses theatre-based methods to experiment with productive conflict. Combining empirical investigations with action research through the Drama Labs, CONTRA responds to topic 2 and 3 of the call by building capacities for urban transformation grounded in urban liveability, inclusivity, and active community engagement, as well as improving non-physical infrastructure such as governance and regulatory processes.

CONTRA - CONflict in TRAnsformations

COVID-19-krisen har satt skarpere fokus på skjørheten i livene våre og levemåtene våre, men har også ført til solidariske tilnærminger for å støtte sårbare grupper, samtidig som den fremhever viktigheten av allerede eksisterende borgerpraksis for sosial motstandskraft og individuell utvinning. På dette bakteppet vil CoNECT katalysere eksisterende nettverk for kollektiv handling i seks EU-land, med sikte på å øke fellesskapsorganiseringskapasiteten ved å anerkjenne, kartlegge, koble sammen og styrke hverdagspraksis for samfunnets motstandskraft mot økologisk overgang. Prosjektet vil fremme samarbeid mellom innbyggere, tenkere, gjørere, planleggere fra partnerlandene, som vil co-designe og gjennomføre parallelle synergistiske laboratorier som implementerer felles verktøy og metoder.

The COVID-19 crisis has brought into sharper focus the fragility of our lives and ways of living, but has also prompted solidarity
approaches to support vulnerable groups, while highlighting the importance of pre-existing civic practices for social resilience and
individual recovery. Against this backdrop, CoNECT will catalyze existing networks for collective action in six EU countries, aiming to
boost community organizing capacity by recognizing, mapping, connecting, and strengthening everyday practices of community
resilience toward ecological transition. The project will foster collaboration between citizens, thinkers, doers, planners from the
partner countries, who will co-design and conduct parallel synergistic Labs implementing joint tools and methodologies with the
following goals: 1) map existing spaces and practices of community resilience across different EU contexts; 2) analyze
comparatively and conduct transnational co-produced research on resources, partnership models, and stakeholder networks; 3)
co-create experimental frameworks for setting up or enhancing places and initiatives of social resilience through collaborations
between professionals, researchers and community; 4) set up a digital platform to connect local networks and enhance
transformational agency of civic resilience through knowledge sharing; 5) establish indicators, and a monitoring and evaluation
framework for community resilience, scalable beyond the participating countries.

Collective Networks for Everyday Community Resilience and Ecological Transition

Prosjektet "TRUSTMAKING" er et aktivt og anvendelig svar på utfordringer som dukket opp gjennom pandemien. Dette prosjektet forbedrer etablerte Placemaking-praksis og tar sikte på å fremme tillit hos ungdom til å samskape byrom gjennom kreativt arbeid i og med grønn infrastruktur i fire europeiske byer. Å etablere et tillitsfullt grunnlag er nøkkelen for velinformert, generasjons- og tverrsektorsamarbeid med bymyndigheter, gründere og sivilsamfunnsorganisasjoner i bytransformasjonsprosesser. Mål for prosjektet er å legge ned hjørnesteiner for at fagpersoner som danner byer i EU, kan utøve tillitsskapende prinsipper i sitt arbeid, samtidig som de støtter ungdom i å ta opp rollen som endringsskapere av byrom.
Målet med prosjektet er (1) å starte Urban Living Labs på fire forskjellige steder i Østerrike, Litauen, Norge og Nederland, med fokus på ungdom i de fire europeiske byene, der (2) eksisterende og nye verktøy for ungdom samskaping av grønn infrastruktur identifiseres og utvikles, og (3) tverrsnittssamarbeid og læringsmekanismer gjennom sommer-/vinterskoler utformes, for å (4) utvikle retningslinjer for samdesign av ungdom og tilgang til grønt infrastrukturer for å øke kapasiteten i offentlig tjeneste for å integrere ungdommens perspektiver og deres evner til å "bro kortsiktige bekymringer og langsiktige mål" i bytransformasjonsprosesser. Prosjektet vil resultere i gjeldende prinsipper for tillitsbygging i offentlige rom.

Siden mars 2022 har samarbeidspartnere jobbet både lokalt og internasjonalt for å gjennomføre ulike aktiviteter.
Vår rolle i starten av prosjektet har vært å utføre kvantitative undersøkelser, innhente informasjon og gjennomføre aktiviteter med lokale aktører.
Vi har engasjert ungdommer via Oslo Living Lab og gjennomført intervjuer om grønn infrastruktur. Ungdommene har deltatt i workshops og gjort analyser av Stensparken og Grønland. Som en del av prosessen har vi skrevet blogginnlegg om aktivitetene.
Det ble arrangert en workshop for potensielle samarbeidspartnere, lokale ungdomsorganisasjoner og aktører som jobber med grønn omstilling. Spørsmål vi diskuterte og ønsket å lære mer om var:
Hvilke muligheter finnes det for ungdom å engasjere seg og påvirke grønn omstilling i dag?
Hvordan kan vi sørge for at ungdommer får tillit til at deres engasjement har betydning?
Dersom dere ikke hadde hatt noen begrensninger, hvilke tiltak kunne dere satt i gang for å bygge ungdommers tillit til din organisasjon?
Resultatet av dette er kartlagt og delt med våre internasjonale samarbeidspartnere. I tillegg er resultatet presentert under Winter School i Vienna.

Videre har Team Oslo utarbeidet et dokument om formidling og kommunikasjonsstrategi for prosjektet, som brukes internt.
Vår del av summer school ble arrangert i september. Mer informasjon om dette og andre gjennomførte aktiviteter kan leses på vår nettside, under blogginnlegg: https://trustmaking.eu/?page_id=118 
Ikke minst har vi etablert Oslo City Team, som er hovedaktører som bidrar til at Urban Living Labs blir vellykket gjennom et tverrfaglig samarbeid.
For å forstå ungdommene har vi kartlagt og undersøkt hvilke sosiale medieplattformer de bruker og hvilke virkemidler som fanger dem. Dette skal analyseres og brukes til å engasjere dem om miljøet og grønn infrastruktur.

The "TRUSTMAKING" project is an active and applicable response to challenges emerged through the pandemic. This project enhances established Placemaking practices and aims at fostering confidence of youth to co-create urban spaces through creatively working in and with green infrastructures in four European cities. Establishing a trustful basis is key for well-informed, intergenerational and cross-sector collaboration with city governments, entrepreneurs and civil society organizations in the course of urban transformation processes. 
The project aims at understanding the factors that determine the development of trust, more specifically with respect to youth. This engagement allows to transform core trust principles into context-specific actions and designs, while the method of Placemaking only implicitly takes trust into account. Trust-making through the means of infrastructure
enhances Placemaking with a structure that explicitly (1) enables competencies needed for a particular place and (2) allows the comprehension of contested issues of transformation processes. 
This project seeks to foster confidence of youth to co-create urban spaces in transformation through creatively working in and with green infrastructures in four European cities and establishing a trustful basis for well-informed, intergenerational and cross-sector collaboration with policy makers, entrepreneurs, CSOs and urban governments in the course of urban transformation processes. Strategies for trust-building encourages to empower the most needed level of competence, therefore, the project aims at understanding the relationship between trust-creating principles and urban spaces to reveal the best framework. As youth is identified as one of the most alienated in this context, the co-research and co-creation approach is focused on the interaction of youth with public authorities through the everyday public infrastructure youth experiences.

TRUSTMAKING - Young creators and responsibilities for the new green transition

1.1 Prosjektets fremdrift i rapporteringsperioden
CREST-prosjektet har hatt god fremdrift, generelt sett i tråd med den opprinnelige prosjektplanleggingen. Prosjektgruppen klarte å produsere de fleste tekniske leveransene (D1.2, D2.1, D2.1, D3.1) og alle tverrgående leveranser (D4.1, 4.2, D5.1, D5.2). Prosjektteamet definerte hvilke(t) rammeverk for overvåking av bærekraft og motstandskraft som skulle brukes i de tre byområdene, kartla den nyeste kunnskapen om klimaendringsrelaterte politiske rammebetingelser, utformet forskningsmetoden for å avgjøre hvilke brukstilfeller som skulle brukes i prosjektet og for å engasjere interessenter i deltakelsesaktivitetene, og utviklet de første versjonene (alfaversjoner) av de digitale tvillingene av de tre byområdene. På grunn av de innledende ansettelsesprosessene og mangelen på data i noen av byområdene, vil noen milepæler (KPI, data og identifisering av brukstilfeller) bli gjennomført i løpet av det andre prosjektåret, noe som imidlertid ikke forventes å føre til en generell forsinkelse i prosjektavslutningen.

1.2.	WP1 - Rammeverk for overvåking av bærekraft og robusthet i urbane områder 
Det første året av arbeidspakke 1 ble brukt til å etablere arbeidsorganisasjonen for arbeidspakke 1 i partnerorganisasjonene som leder arbeidspakke 1, og til å ansette en medarbeider ved disse instituttene som skulle arbeide med forskning knyttet til overvåking av bærekraft og robusthet i arbeidspakke 1. Arbeidet fokuserte på å identifisere nøkkelindikatorer for bærekraft og klimarobusthet gjennom en omfattende kartlegging basert på gjennomgang av relevant grå og vitenskapelig litteratur. Til slutt ble U4SCC-evalueringsrammeverket, kombinert med visse indikatorer fra ISO DIS 37123-rammeverket, vurdert som de mest hensiktsmessige for prosjektets formål og ble dermed valgt for overvåkingsarbeidet. De viktigste resultatene i arbeidspakke 1 er utarbeidelsen/utvelgelsen av rammeverket for overvåking og konsekvensanalyse av bærekraft og klimarobusthet for prosjektets formål, som er U4SCC-rammeverket kombinert med elementer fra ISO DIS 37123-rammeverket. Beskrivelsen av dette utvelgelses-/utarbeidelsesarbeidet er inkludert i Deliverable 1.2 Impact and Monitoring assessment framework. Milepæl 2. KPI og tilgjengelige data for utvikling av DT-er for de tre byområdene er delvis oppnådd. 

1.3.	WP2 - Politiske samskapingsprosesser basert på deltakende/borgervitenskapelig tilnærming 
Forskningen i arbeidspakke 2 konsentrerte seg om å utforske det nyeste innen internasjonale, nasjonale og regionale/lokale klimastrategier og politiske virkemidler for å gi en oversikt over eksisterende politiske tiltak for klimabegrensning, klimatilpasning og relaterte spørsmål, samt å identifisere konkrete klimatrusler/utfordringer i de tre byområdene og spesifikke brukstilfeller som kan tjene som diskusjonstemaer på de fremtidige samskapingsverkstedene. Partnere fra alle de tre byområdene bidro til dette utforskende arbeidet. Parallelt ble også forskningsmetoden for deltakelsesaktivitetene utformet. Dette arbeidet, som ble ledet av prosjektlederen, startet med å definere hypoteser og forskningsspørsmål sammen med prosjektpartnerne. Begge leveransene som skulle leveres i løpet av det første året, ble utviklet: Leveranse 2.1 State of the art-rapport om regionale klimastrategier og -utfordringer og Leveranse 2.2 Citizen Science-forskningsprotokoll. 

1.4.	WP3 - Digitale tvillinger 
I arbeidspakke 3 ble det første prosjektåret viet til å skape forståelse i prosjektet for digital tvillingteknologi og hvordan den kan brukes i prosjektaktivitetene. Det første kritiske trinnet i WP3 var også å utvikle alfaversjonen av backend-arkitekturen for digitale tvillinger ved hjelp av Augment City-plattformen. Den virtuelle sandkassen for de tre byområdene skal utarbeides i detalj og visualiseres i AugmentCity-verktøyet i samskapingsverkstedene for hvert byområde. I løpet av det første prosjektåret ble det utviklet alfaversjoner for alle de tre byområdene som er klare til å motta data om bærekraft og resiliens og data om konkrete klimautfordringer fra WP1. Resultatene fra verktøyet visualiseres i et brukervennlig grensesnitt der brukerne kan navigere i 3D-miljøet. De viktigste resultatene i WP3 er utviklingen av alfaversjonene av de digitale tvillingene og dermed leveringen av D3.1 Digital Twin alfaversjon. Det var ingen milepæler knyttet til WP3 i det første prosjektåret. 

1.5 - WP4 - Kommunikasjon, formidling og bærekraft 
Arbeidet i arbeidspakke 4 startet med utarbeidelsen av en kommunikasjons- og formidlingsstrategi og en visuell veiledning som gir partnerne retningslinjer for gjennomføringen av de relaterte tiltakene. Prosjektets nettsted (www.crestproject.eu) og en rekke visuelle materialer er utarbeidet. Leveransene som skulle leveres i løpet av det første året, ble levert (Leveranse D4.1 Kommunikasjons- og formidlingsstrategi og Leveranse 4.2 Prosjektnettsted + kick-off-videomateriale).

Climate change largely impacts urban life. Extreme temperatures have an impact on sea level rise and, subsequently, nefarious events such as floods, droughts and storms have costly impacts on cities' basic services, infrastructure, housing, livelihoods and health. Cities are responsible for 75% of CO2 emissions, and so its stakeholders must come forward with out of the box solutions to promote innovation and stimulate urban resilience by limiting negative impacts of climate change. But for a problem to be addressed, it must first be seen and felt. Visualization is a potential way of increasing engagement with climate change, and IT developments, such as Artificial Intelligence and Augmented Reality, provide significant advancements that can be transformative in engaging audiences with climate change issues. This is at the basis of Augmentcity which developed a ground-breaking way to operate digital twins of cities, enabling data and “what-if” scenarios to be analysed and visualised in an interactive and immersive visualisation tool to be used by policy-makers, researchers, companies and citizens. Our proposal builds on AugmentCity and apply it in terms of demonstration, co-creation and mobilization of stakeholders for capacity-building and collective decision-making in 3 European urban areas for resilient urban infrastructure adaptation to climate change.

Climate resilient coastal urban infrastructures through digital twinning

CARIN_PT vil kartlegge hvordan man kan oppnå sosialt-inkluderende overganger til økt kollektivtransportbruk (KTb). Prosjektet vil foreslå løsninger for å oppnå inkluderende endringsprosesser i urbane regioner. CARIN_PT skal analysere måten folk benytter/opplever KT, og hvordan beslutningsprosesser slår ut for sosial inkludering. CARIN_PT vil også undersøke hvem som tjener på overgangen, hvem sine behov inngår i evalueringsprosessen (annerkjennelse), samt hvem som er med på å ta beslutninger og deres tilnærming. CARIN_PT vil benytte et delt perspektiv som tar for seg husholdningene, areal- og byutvikling. Prosjektet vil undersøke ulikhetene i husholdningenes KT-relaterte behov, evner, beslutningsgrunnlag, og tilgjengelighet. Det vil også bli gjennomført et arbeid i å innhente tilbakemeldinger fra relevante interessenter, hvor disse vil utgjøre en kunnskaps-base for hvordan en inkluderende overgang kan bidra til å styrke planleggingsprosessene tilknyttet både bærekraft og tilgjengelighet. Gjennom tett samarbeid med beslutningstakerne og mobilitetstilbydere, vil prosjektet evaluere effektene av ulike scenarier for økt KTb. Som en del av denne prosessen vil det bli sett på forskjellige kombinasjoner av løsninger, heriblant tradisjonell KT og nye løsninger. Som grunnlag for analysene vil prosjektet studere Tallinn, Flemish byer, Stockholm og Oslo. 

Prosjektet vil benytte en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder som knytter sammen geografi, reiseadferd, preferanser og arealplaner. Gjennom å knytte sammen disse forholdene vil prosjektet bidra gjennom å identifisere hvilke tiltak som vil muliggjøre en mest mulig inkluderende overgang. Prosjektet vil også adressere prosessen med å ta i bruk KT-tiltakene inn i by-nettverket. Samlet sett vil prosjektet ta for seg det følgende:
-KTb og erfaringer,
-Effektiviteten av tiltak fra et strategisk perspektiv,
-Mulige effekter på tvers av forskjellige grupper gitt innbyggernes behov, holdninger og politiske prosesser.

Public transport (PT) is an essential urban infrastructure. Attempts to accelerate PT uptake are based on accruing environmental benefits and enhancing economic viability. It remains unclear how socially just these attempts and their outcomes are in terms of who benefits (distribution), whose needs are considered (recognition), who decides and how (participation). The close relationship between the built environment and uptake of PT is poorly understood. The proposed research will advance capacity building and inclusive transitions on the urban scale through a dual perspective on PT and built environment. It will examine inequalities in terms of needs, capabilities, decision-making and accessibility. It will also analyse how and to what extent PT and built environment policies take distribution, participation and recognition dimensions into account. It will co-produce understandings on how urban planning goals regarding resilience can be strengthened through inclusive processes. In close collaboration with policy-makers and service providers, the project will consider micromobility, fare structures, flexible on-demand PT and transit-oriented development (TOD) in the urban regions of Tallinn (Estonia), the Flemish cities (Belgium), Stockholm (Sweden) and Oslo (Norway). The project aims to bring about a shift in how mobility policies and services are developed, implemented and delivered so that urban built environments and PT become integrated and inclusive.

Capacities for Resilient and Inclusive Urban Public 
Transport Infrastructure and Built Environment

De to første milepælene "Undertegning av finansieringskontrakten og konsortieavtalen" og "Utforske og ramme systemlæring" ble vellykket implementert i M03 og M09 av WP1, WP2 og WP3, og nettstedet og sosiale medier-aktivitetene til WP6 ble lansert (D.6.2). WP1 implementerte også vellykket RACI QM-metodologien i prosjektet, i tillegg til resultatene som var planlagt i forslaget (1.1 kontrakt/avtale; 1.2 datamanegeplan). Samtidig utviklet WP2 den teoretiske basisen for starten av ULL-eksperimentene i 2023 med "City needs & challenge maps" (D2.1), "Good practice playbook" (D2.2) og "Living Lab 2.0 design guide". WP3 bygget også vellykket TANGO-W læringssystemet, som består av ansikt-til-ansikt CoPs og online CoPs, for å støtte ULL-eksperimentene. Resultatene av dette er D3.1 "European Vision & Adaptive Indicators", samt "Transformation Rooms/Architectures" og "Implementation Roadmaps" for hver TANGO-W ULL, basert på en SWOT-analyse per ULL. I tillegg har WP6 begynt å samarbeide med C-KIC basert på D.6.3 "TANGO-W Communication and Dissemination Strategy" og har begynt å produsere planlagte materialer og webinarserier.

SIN hadde ansvaret for oppgave 2.2 og 2.3. Oppgave 2.2 Good Practice Analysis; Ansvarlig: SIN, Bidragsytere: NR, AIT (M3 - M10) SIN har definert to nivåer av observasjonsområder og kvantitative indikatorer for prosjektet. Først ble UTC-overvåkingsnivået definert, med tanke på TANGO-Ws rammeverk for UTC. Målet med overvåkning av virkninger er å matche observasjonsperspektivene til prosjektdeltakerne, samt å stimulere beskrivelsen av virkningssykluser som følge av intervensjoner. Videre er de mest relevante områdene identifisert for å hjelpe ULL-ene med en vellykket implementering av prosjektet. Deretter har SIN også definert bærekraftsovervåkningsnivået, som er ment for case-spesifikk evaluering og overvåkning. For dette nivået har SIN utarbeidet en første sett med mål og indikatorer som ULL-ene kan bruke som utgangspunkt for å bygge sin egen overvåkningsramme i tråd med deres behov og intensjoner. SIN gjennomførte en litteraturgjennomgang av både offentlige og private prosjekter knyttet til mat, energi, vann og/eller bytransformasjon (totalt 19). Fra de analyserte prosjektene er de mest relevante og godt dokumenterte prosjektinnsiktene inkludert i leveransen. SIN har kartlagt alle utfordringene og behovene til Urban Living Labs (ULL). Dette har gjort det lettere å ramme dem innenfor Wolframs rammeverk (delvis gjort i T2.1), samt å identifisere kontekstspesifikke og delte utfordringer som ULL-ene står overfor. Denne øvelsen er basert på en grundig analyse av arbeidet som ble utført i T2.1 (rapportert i D2.1), spesielt fra intervjuene med Guardians of the Process.

Oppgave 2.3 Living LAB 2.0 konseptdesign; Ansvarlig: SIN, Bidragsytere: AIT, NR. (M5 - M9) -Basert på analysen av beste praksis fra tidligere prosjekter og definisjonen av Urban Living Labs (ULLs) utfordringer og behov, har en rekke beste praksis, også kjent som suksesskriterier, blitt definert. Denne øvelsen inkluderte også ramming av de identifiserte beste praksisene innenfor Wolframs rammeverk for UTC, som TANGO-W har valgt som måten å evaluere og fremme UTC i ULL-ene.

Gjennomføring av fire ansikt-til-ansikt CoPs á 2 dager (21.-22.6.22 i Wien; 29.-30.9.22 i Halden, 27.-28.4.23 i Norrtälje, 9.-10.10.23 i Alytus). Gjennomføring av 5 online Demo_Site_UTC: Halden 12.9.22, 29.3.23, 9.6.23, 21.9.23, Marker 27.10.22, 18.04., 7.06., 24.10. Gjennomføring av 3 online CoPs_UTC: 1.07.22, 13.9.22, 17.11.23

The TANGO-W (Transformative cApacity in eNerGy fOod and Water) project is an applied research project that develops urban transformative capacities (UTC) as a novel governance ability at the interface of food, energy and water. TANGO-W follows Wolfram's (2016) capacity building approach, adopting a needs and requirements-based focus on the capacity building priorities of urban stakeholders (Objective 1). At the heart of TANGO-W is the two-level capacity building approach (Objectives 2 & 3). At the urban level, TANGO-W designs and implements Urban Living Labs 2.0 (ULL). At the European level, TANGO-W establishes a transdisciplinary Community of Practice (CoP) as an integrative coordinating transformation system. Both provide the spaces for the development of UTC according to the needs of urban actors in several dimensions (i.e., transformative governance formats, shaping new transformation roles; self-organization, technical skills and tools). At the same time, the ULL and CoP act as novel governance formats at local and EU level to accelerate urban change in a desired, sustainable direction. The activities of TANGO-W result in policy recommendations for replication and upscaling measures as well as in training concepts and pilot courses that support capacity building in TANGO-W fellow cities (Objective 4).

Transformative cApacity in eNerGy fOod and Water

Formålet med arrangementet er å skape ein nettverksarena for alle med interesse for innovasjon og verdiskaping i helsesektoren, for å stimulere til auka samhandling på tvers av sektorar. 

Målet er å samle næringsliv, akademia, helsesektor, gründerar og verkemiddelapparatet, til å dele kunnskap og erfaring, og bygge nettverk og innsikt i helseinnovasjon. Studentar får delta gratis. Konferansen går digitalt, og på programmet står foredrag, paneldiskusjonar, videopitchar av innovasjonar, digital utstilling og temaprat. Aktuelle tema er framtidsvyar i helsesektoren, offentleg-privat samarbeid, teknologi i helse, investeringar og innkjøp, brukarperspektiv og implementering. I tillegg ønskjer vi å fremme forskingsbaserte innovasjonar og kommersialisering av forskingsresultat, samt kva moglegheiter som finst i regionale, nasjonale og internasjonale støtteordningar. 

Evalueringane frå dei siste to Helseinnovasjonskonferansane viste at mange av deltakarane opplevde stor begeistring for både program og nettverksmoglegheitene på den digitale konferanseplattforma. Å arrangere ein nettverkskonferanse digitalt gjev store moglegheiter for brei rekkevidde og nettverksbygging, og vi ser at vi når ut i mange spennande miljø, både lokalt og nasjonalt. Det langsiktige målet er at konferansen bidreg til å legge grunnlag for fleire tverrsektorielle samarbeid i forsking- og innovasjonsprosjekt i helsesektoren.

Helse Førde arrangerer Helseinnovasjonskonferansen 2023 i samarbeid med medarrangørar frå både privat og offentleg sektor: NHO, Innovasjon Norge, KS, Kunnskapsparken Vestland, Høgskulen på Vestlandet, Sunnfjord Utvikling, e-helse Vestland og Norwegian Smart Care Cluster. Slik sikrar vi å skape ein konferanse med høg kvalitet og relevans i fleire miljø.

Helseinnovasjonskonferansen 2023 - for alle med interesse for innovasjon og verdiskaping i helsesektoren

Støtte til økt open access-publisering i NIHs forskningsmiljøer.

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020

Havforskningsinstituttet STIM OA 2021

Søknad om støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020

Støtte til Open Access-artikler for regnskapsåret 2020

STIM-OA Regnskapsåret 2020

Refusjon av kostnader med åpen publisering for regnskapsåret 2020 ved Veterinærinstituttet.

STIM-OA Vestre Viken

Refusjon av gull Open Access 2020 - SINTEF Ocean

STIM-OA-ordningen dekker kostnader til publisering av artikler i tidsskrifter med fullverdig åpen tilgang ("Gull Open Access"). Ordningen dekker ikke kostnader til frikjøp av enkeltartikler i ellers abonnementsbaserte tidsskrifter ("Hybrid Open Access").

STIM-OA erstatter all finansiering av artikkelavgifter over driftskostnader i enkeltprosjekter. Artikkelavgifter skal derfor ikke inngå som driftskostnad i ordinære prosjektsøknader.

Forskningsrådet lyser ut STIM-OA-midler én gang i året og dekker  kun kostnader til artikkelavgifter ("Article Processing Charges", APC) fra forrige regnskapsår.

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020; OsloMet - Storbyuniversitetet

Mulighet for å få refundert utgifter til åpen publisering, som kan stimulere til økt åpen publisering.

Høyskolen Kristiania, Ernst G Mortensens Stiftelse, har en ambisjon om å bli Norges første private arbeidslivsuniversitet i 2030. Viktige elementer i den strategiske satsingen er økt forskningsaktivitet, økt ekstern finansiering og økt vitenskapelig publisering. Både Norges Forskningsråd og EU krever at resultater fra forskningen de finansierer skal gjøres åpent tilgjengelig for alle, og Høyskolen Kristiania har et tilsvarende mål om at all forskning skal publiseres åpent. I 2020 publiserte Høyskolen Kristiania 214 vitenskapelige artikler og både antall artikler og andelen publisert OA er økende fra år til år.

Kostnadene til OA dekkes pr idag dels av ansatte's avsatte driftsmidler, eller av midler avsatt på instituttnivå. Refusjonen fra Forskningsrådet skaper økt interesse for OA og vil øke mulighetene for å dekke fremtidige publiseringskostnader. I 2020 ble den største andelen av publiseringskostnadene til gull OA dekket av samarbeidende institusjoner, eller ved at medforfattere har gjort et arbeid for tidsskriftet som har kvalitet til gratis OA-publisering. Noen forskere ved Kristiania jobber som redaktør eller styremedlem for tidsskrift og har derfor ikke hatt kostnader ifm sine publikasjoner. 

Vi søker hermed om støtte fra Forskningsrådet til å dekke en andel av de påløpte publiseringsutgiftene, for å bruke midlene til å dekke fremtidige kostnader til publisering i Gull Open Access-tidsskrifter.

Utgifter til Open Access-publisering 2020 ved Høyskolen Kristiania

dekke artikkelavgifter (APC) fra 2020 for Sykehuset Telemark

Det søkes om støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020. NIVA har ti publikasjoner som oppfyller kravene. Påløpte kostnader for regnskapsåret 2020 er kr. 179 943. Det søkes om støtte til å dekke 50% av kostnadene til artikkelavgifter fra 2020.

Søknad til støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020

SINTEF Energi søker for fjerde gang refusjon via Forskningsrådets utlysning STIM-OA.

Refusjon av gull Open Access 2020 - SINTEF Energi AS

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020.

I dag må forfattere av vitenskapelige artikler innfri Regjeringens, Forskningsrådets og EUs krav om åpen publisering av vitenskapelige publikasjoner fra prosjekter med offentlig støtte.
UH-sektoren har gjerne et publiseringsfond hvor forfattere kan søke om støtte for å innfri dette kravet.
Instituttene har bare unntaksvist et slikt publiseringsfond. 
Mange av de vitenskapelige artiklene blir ofte produsert lang tid etter at prosjektet ble avsluttet.  Samtidig er det mange prosjekter som  enten ikke har bæreevne til finansiere APC’er, eller som ikke tillater at slike utgifter dekkes av prosjektmidlene. En publiseringsavgift (APC) koster ofte rundt 20000 Nkr, - noen atskillig mer, andre noe mindre. Dette er et drøyt beløp i utgangspunktet, og for forskere som produserer flere vitenskapelige artikler i et år, blir denne kostnaden drøy å bære.
Dette fører til at forfatterne må velge å publisere med grønn åpen tilgang; dvs publisere i abonnementsbaserte tidsskrifter og egenarkivere artikkelens aksepterte versjon etter gitt embargo – i stedet for i tidsskrifter som tillater at publisert versjon gjøres åpent tilgjengelig i publiseringsøyeblikket.
Forskningsrådets prosjekt for støtte til publisering fungerer som et insentiv og viktig hjelpemiddel for publisering med gull OA i NINA!

STIM-OA NINA 2021 for publiserings-/regnskapsåret 2020

Refusjon av gull Open Access 2020 - SINTEF AS

SINTEF Manufacturing søker om støtte til refusjon av to publiserte artikler via forskningsrådets utlysning

Refusjon av Gull Open Access for 2020 - SINTEF Manufacturing

NGI søker refusjon av utgifter til open access publisering

Refusjon av gull Open Access 2020 - Norges Geotekniske Institutt (NGI)

NTNUs publiseringsfond har betalt kr. 8 808 037 i støtte for å dekke artikkelavgifter for åpen publisering i 2020. Det søkes om midler fra STIM-OA for å dekke 50% av dette beløpet.

Retningslinjer for støtte til åpen publisering av tidsskriftartikler for NTNUs publiseringsfond:
* Fondet gir støtte til dekning av forfatterbetaling (APC) i Open Access tidsskrifter.
* Tidsskriftet må være registrert i Directory of Open Access Journals, DOAJ.
* Tidsskriftet skal være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBHs register over publiseringskanaler.
* Det gis ikke støtte til tilleggsavgifter, fargetrykk, ekstra illustrasjoner, stort omfang osv.
* Det gis ikke støtte til publisering i hybridtidsskrifter (abonnementsfinansierte).
* Det er bare korresponderende forfatter (Corresponding Author) som kan søke om støtte. Det er den forfatter som er ansvarlig for å sende inn manuskriptet til tidsskriftet og som følger opp publiseringsprosessen. Vedkommende må ha tilhørighet til NTNU som tilsatt, student, eksternfinansiert stipendiat eller gjesteforsker. Denne tilhørigheten skal også framkomme i artikkelen, ved angivelse av forfatterens institusjonsadresse.
* Normalt gis det ikke støtte til artikler som er resultat av ekstern finansiering der midlene kan dekke forfatterbetaling. Forskningsrådet har imidlertid besluttet at artikkelavgifter ikke skal inngå som driftskostnad i ordinære prosjektsøknader, men vil i stedet støtte NTNUs fond. Betaling for vitenskapelige OA-artikler knyttet til Norges forskningsråd skjer gjennom fondet.
* Artikkelen skal registreres i Cristin og publisert versjon lastes opp straks etter publisering.
* Man kan søke om støtte når som helst i prosessen før artikkelen er publisert. Søknad om støtte sendes til publishing@ub.ntnu.no
* Retningslinjene vedtas av Rektor og administreres av NTNU Universitetsbiblioteket.
* Retningslinjene kan endres uten varsel, men det vil ikke ha tilbakevirkende kraft.
* Avgjørelser er endelige og kan ikke påklages.

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2020

Vi hadde i 2020 utgifter til open access.

STIMOA2020

STIM-OA-ordningen dekker kostnader til publisering av artikler i tidsskrifter med fullverdig åpen tilgang ("Gull Open Access").

FORNY-3-Kommersialisering av FoUresultater

Serotonin receptor ligands for medical use.

Awarded: NOK 0.51 mill.

Funding scheme:

FORNY-3-Kommersialisering av FoUresultater

Funding Sources

Thematic Areas and Topics