Skogbruk og friluftsliv - hvilke ønsker har dagens brukere av utmark?

Måten skogbruket drives på er i stadig endring. Tilpasninger i tradisjonelle driftsmetoder og nye målsettinger i skogen knyttet til biologisk mangfold og friluftsliv medfører endringer i skogens utseende. Endringer i samfunnet har også betydning for skogb ruket, der befolkningen blir stadig mer konsentrert i byer og tettsteder, og der befolkningens behov og ønsker for skog er i endring. Dette setter store krav til hvordan skogbruket drives; det handler om livskvaliteten og helsen til store deler av befolkn ingen. Selv om det finnes en hel del kunnskap om folks ønsker og preferanser for skog, har vi avdekket to felt med stor kunnskapsmangel. Det ene er hvordan folk reagerer på ?nye? strukturer i skogene som død ved, livsløpstrær på flater, tette skoger, kant soner og andre elementer som ofte vil være resultat av Levende Skog standarder og MiS-registreringer for biologisk mangfold. Det andre kunnskapshullet er knyttet til om og eventuelt hvordan folks skogpreferanser endrer seg over tid. Mange av preferanseund ersøkelsene er fra 1970-tallet, og friluftslivets karakter og utøvelse har endret seg betydelig siste 30 år. Spørsmålet er om skogpreferansene har endret seg i takt med endringene i skogbruket, friluftslivet og samfunnet ellers. For å få svar på disse spø rsmål vil vi gjennomføre to undersøkelser: En web-basert undersøkelse som ved bruk av bildemanipulerte foto viser viktige kriterier hentet fra Levende Skog standarder og MiS-registreringer, og en undersøkelse i felt som gjentar Helge Haakenstad sitt klass iske preferansestudie fra Oslomarka i 1972. Prosjektet, med oppstart juli 2006 og varighet ut 2007, har følgende finansieringsnøkkel: 10 % egeninnsats, 30 % Skogtiltaksfondet, 10 % Skattefunn og 50% Forskningsrådets Arealprogram.