MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015

I rapporteringperioden har vi publisert en av studiene i prosjektet i vitenskapelig tidsskrift. Studien utforsker de politiske utfordringene ved å innføre avgifter som øker velferden, såkalte Pigouvianske avgifter. Vi gjennomførte et lab-eksperiment med et marked med eksternaliteter. Gjennom avstemninger utforsket vi effekten av prøveperioder på aksepten for to teoretisk ekvivalente avgifter. Til tross for at det er i deltakernes egeninteresse å innføre avgiftene observerer vi signifikant motstand mot begge avgifter, selv om nivået på motstanden varierer betydelig. Resultatene viser at prøveperioder kan redusere motstanden mot avgifter. Dette funnet gjelder for begge avgiftene, men en prøveperiode med den ene avgiften øker ikke aksepten for den andre avgiften. Videre har vi sendt inn to studier til vitenskapelig tidsskrift. Den ene undersøkte om det er forskjell i bekymring for klimaendringer i grupper av politisk verdiorientering i den Norske befolkningen. Og videre om denne forskjellen øker eller minker over tidsperioden 2003-2011. Vi analyserte tidsseriedata fra Norsk Monitor for å undersøke betydningen av individualistisk verdiorientering, og mer egalitær verdiorientering for klimabekymring. Spesielt interessant er denne tidsperioden siden den generelle klimabekymringen økte i 2007, for så og gå ned igjen. Var dette året med spesiell mediedekning av klima noe som gjorde den generelle befolkningen mer klimabekymret, eller traff denne informasjonen bare deler av befolkningen, avhengig av verdiorientering? Resultatene indikerer at det er forskjell i grad av bekymring for klimaendringer mellom grupper av verdiorientering i den norske befolkningen: dess mer positiv til statlig involvering generelt, dess mer bekymret for klimaendringer, og dess mer egalitært orientert, dess mer bekymret for klimaendringer. Samtidig viser studien at alle gruppene øker parallelt i klimabekymring fram til toppen i 2007, mens klimabekymringen går noe raskere ned igjen blant de individualistisk og mindre egalitært orienterte. I den andre studien som vi har sendt inn til vitenskapelig tidsskrift i rapporteringsperioden undersøkte vi om økning i klimabekymring er ledsaget av støtte til klimapolitikk, eller om individualistisk og egalitær verdiorientering er viktigere. Vi studerte holdninger til 1) økte energipriser for å redusere energiforbruk, 2) mer utbygging av vannkraft, og 3) reduksjon i eget forbruk. Vi analyserte data fra Norsk Monitor for årene 2003-2011. Vi fant at klimabekymring har mer innvirkning på holdninger enn forventet, noe som lover bra for støtte til klimapolitikk siden verdier endrer seg saktere enn klimabekymring gjør. Men, betydningen av klimabekymring og verdier for holdninger avhenger av hvilken politikk vi ser på. Klimabekymring har betydelig innvirkning på holdninger til økte energipriser til tross for at verdiorientering også har betydning. De med individualistiske verdiorientering er mindre positive, og de med egalitær orientering mer støttende. Klimabekymring har ikke stor betydning for holdninger til utbygging av mer vannkraft. Vi fant en viss innvirkning av egalitær verdiorientering, men ikke av individualistisk verdiorientering. Klimabekymring har betydelig innvirkning på holdning til å redusere forbruk har innvirkning, mens vi fant ingen særlig effekt av de to verdiorienteringene.

In this project, we address the questions of whether and how monetary incentives and information measures can be combined to improve both the effectiveness and the public acceptability of environmental policies. The project has three work packages. Work p ackage one provide an overview of the literature on the effects on public acceptability and effectiveness of combined instrument use. In work package 2 we use experiments and empirical studies to analyze whether a combination of monetary incentives and in formation measures can increase the effectiveness of the instruments and the public acceptability of taxes. We will conduct an experiment where we test why individuals support earmarking of taxes. Further, we will conduct two field studies to examine the effectiveness of combining monetary incentives and information measures, one on solar panels and one on waste management. In work package three we consider the implications of our findings in the light of both the theory of policy instruments and environ mental policy in practice. We combine insights from economics and social psychology and results obtained in the project to form a basis for the development of a more comprehensive theory on policy instruments. The project brings together an experienced i nterdisciplinary research group, and builds networks between national and international research groups already involved in studying policy instruments from different perspectives. It includes a Ph.D. We plan to publish five papers from the project in i nternational peer reviewed journals, and we will also seek to disseminate results to users during the project period.