Vanlige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser - følger for sykefravær og uføretrygd

Formålet med studien var å øke kunnskapen om konsekvensene av vanlige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser i forhold til sykefravær og uførhetstrygd. Både vanlige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser oppstår i ung voksen alder, samtidig som man skal ta viktige valg om utdanning og arbeid. Derfor kan konsekvensene i forhold til arbeidslivet bli langvarige. For å øke våre muligheter til å intervenere mer effektivt for å unngå alvorlige følger for enkeltpersoner, pårørende og samfunn trenger vi bedre kunnskap om årsaker til og konsekvenser av psykiske lidelser, inkludert personlighetsforstyrrelser. I denne studien undersøkte vi sammenhengen mellom personlighetsforstyrrelser og vanlige psykiske lidelser og både langtidssykmelding og uførhetstrygd hos unge voksne tvillinger i en 10 års periode fra sent i 20 årene. Fordelene med å ha data på tvillinger er at man også kan studere betydningen av genetiske faktorer. RESULTATER: - Vi fant at personlighetsforstyrrelser, som kjennetegnes av vanskelige forhold til andre mennesker, i sterk grad var forbundet med uførhetstrygd, og i sterkere grad enn både angstlidelser depresjon og alkoholisme, øker risikoen for arbeidsmessig uførhet. - Vi fant videre at tilstedeværelse av en eller flere personlighetsforstyrrelser mer en dobler risikoen for langtidssykmelding. - Genetiske faktorer påvirker både personlighetsforstyrrelser og langtidssykmelding, og forklarer en betydelig del av forholdet mellom dem. - Genetiske faktorer påvirker også uførhetstrygd. Våre funn tyder på at gener og ikke miljøfaktorer er årsaken til at både langtidssykmelding og uførhet går igjen i familier. Det er i stor grad de samme genene som påvirker begge, men ikke helt. Dette bidrar sannsynligvis til å forklare hvorfor noen går over fra langtidssykmelding til trygd, mens andre kommer tilbake i arbeid. - Symptomer på angst og depresjon påvirker både langtidssykmelding for psykiske- og somatiske lidelser. For psykiske lidelser skyldes dette både felles gener og en direkte påvirkning mens for somatiske lidelser er det i stor grad forårsaket av felles gener. - Forholdet mellom helse og uførhet er komplisert. Det er fra før kjent at lav sosioøkonomisk status øker risikoen både for å bli syk og for å bli trygdet. Våre resultater viste at helse/sykdom i liten grad kan forklare de sosioøkonomiske ulikhetene i uførhetstrygd.

Hovedmålet for prosjektet er å øke kunnskapen om sammenhengen mellom psykiske lidelser og sykefravær og uførhet hos unge voksne, med vekt på betydningen av personlighetsforstyrrelser. Unge voksne er særlig utsatt for arbeidsuførhet ved psykiske lidelser. I dette prosjektet vil vi bruke innsamlede data om vanlige psykiske lidelser inkludert personlighetsforstyrrelser og somatiske lidelser fra 8045 unge voksne i Folkehelseinstituttets tvillingpanel. Datasettet vil bli koblet mot flere registre, blant annet FD-trygd, i anonymisert form. Koplingen gjør det mulig å studere effekten av psykiske lidelser, med vekt på personlighetsforstyrrelser, på sykefravær og uføretrygd over en ti års periode. Studien skiller seg fra tidligere undersøkelser på flere områder: I tillegg til å fylle ut spørreskjema har en undergruppe av deltakerne gjennomgått diagnostiske intervjuer. Videre inneholder datasettet opplysninger om personlighetsforstyrrelser, en gruppe lidelser der vi nærmest ikke har noe kunnskap om konsekvenser i f orhold til sykefravær og uføretrygd. Mange personer med vanlige psykiske lidelser har samtidig en personlighetsforstyrrelse. Vår hypotese er at slike komplekse tilstander fører til ekstra høyt sykefravær. Nyere forskning har vist at personlighetsforstyrre lser lar seg behandle, slik at tidlig intervensjon sannsynligvis kan bidra til å redusere senere sykefravær. Fordi deltakerne i studien er tvillinger, har vi en unik mulighet til å undersøke hvorvidt det er en familiær opphopning av sykefravær og uføretry gd, og til eventuelt å se på i hvilken grad denne skyldes miljø og/eller genetiske faktorer. Vi mener at prosjektet vil gi ny kunnskap av nasjonal og internasjonal betydning om samspillet mellom sykefravær/uføretrygd og psykiske lidelser og faktorer som f or eksempel utdanning og inntekt. Prosjektet planlegges gjennomført i et tverrfaglig miljø med lang erfaring innen tradisjonell og genetisk epidemiologi, og i samarbeid med minst én utenlandsk forskningsinstitusjon.