Neat theories, messy realities: How to apply absolute definitions to gradient phenomena

Allomorfi beskriver en situasjon der man kan uttrykke én betydning ved hjelp av to eller flere former i et språk. For eksempel kan pluralis på engelsk uttrykkes på forskjellige måter avhengig av den siste lyden i et substantiv: -[s] i cats, -[z] i dogs, eller -[?z] i foxes. På russisk uttrykkes begrepet ?fra hverandre? ved hjelp av prefikset raz- foran vokaler og stemte konsonanter som vi ser i razbit? ?slå i stykker? (fra bit? ?briste?), men ved hjelp av ras- foran ustemte konsonanter som i raspilit? ?sage i stykker? (fra pilit? ?sage?). Tradisjonen er å bruke strenge kriterier for å identifisere allomorfi: betydningen må være identisk og formene må ha komplementær distribusjon. Men denne definisjonen er altfor snever fordi det finnes situasjoner hvor betydningen ikke er helt identisk (cf. leaves vs. [Toronto] Maple Leafs -- navn til et hockeylag), og situasjoner hvor distribusjonen ikke er helt komplementær (for eksempel kan pluralis i engelsk også uttrykkes uten noen endelse i de samme tre omgivelsene hvor vi finner de tre endelsene nevnt ovenfor, som i sheep, deer, fish). Det finnes også situasjoner hvor begge kriterier overtres, selv om formene uttrykker ett viktig relasjon i språket. For eksempel i russisk prefikset s- og suffikset -nu begge uttrykker en engangshandling, men deres fordelinger overlapper litt og deres betydning er litt annerledes siden s- er mer vanlig ved verb som uttrykker atferd (sglupit? ?gjøre én dum ting?), mens -nu er mer vanlig ved verb som uttrykker gjentatte fysiske bevegelser (prygnut? ?hoppe én gang). Den tradisjonelle definisjonen fanger ikke opp slike viktige forhold. I prosjektet vårt har vi undersøkt 15 russiske prefikser og analysert data fra både korpus og eksperimenter. Vi dokumenterer en rekke forhold, inkludert prototypisk allomorfi, standard allomorfi, ikke-standard allomorfi, og ikke-allomorfi. Vi presenterer omfattende data som støtter hypotesen om at russiske verbprefikser utgjør et ?verb classifier system? som ligner på systemer som finnes i noen språk i Australia og Asia. Disse funnene gir oss en vesentlig forbedret beskrivelse av russisk grammatikk, og setter russiske verb i et viktig typologisk perspektiv. Vi har også undersøkt diminutiv-kategorien i russisk og vist at den ikke bare omfatter nominale ordklasser, men også er relevant for verb. Vi har gjort noen tverrspråklige sammenligninger, for eksempel utforsket allomorfi i preposisjoner vs. postposisjoner i nordsamisk. I tillegg har vi begynt å analysere det som kunne forstås som det motsatte av allomorfi, nemlig situasjonen hvor to former med lignende betydning konkurrerer i de samme eller overlappende kontekster. Dette er et fenomen vi kaller for ?rival forms? og som krever mer forskning. I løpet av våre undersøkelser har vi prøvd ut forskjellige typer statistiske modeller som kan anvendes på analyse av lingvistiske data. Som resultater av prosjektet "Neat Theories, Messy Realities" har vi publisert følgende: 2 antologier med vitenskapelige artikler utgitt som spesialnumre av to prestisjetunge tidsskrifter 1 bok om russiske prefikser som dekker både vitenskapelige og pedagogiske behov innenfor feltet 1 antologi med vitenskapelige artikler om kvantitative problemstillinger i lingvistikk pluss over 20 artikler i forskjellige tidsskrifter og bøker. Begge phd-stipendiater har gjennomført sine prosjekter. Deres databaser er offentlig tilgjengelige på nettstedet TROLLing (opendata.uit.no), og begge to har levert avhandlingene sine (en har hatt disputas i august 2014 og en skal ha disputas i januar 2015). Vi har vært vert for fem vitenskapelige konferanser: to NORKOG sommerseminarer (ett i Oslo i 2012, og ett i Tromsø i 2014), konferansen "Time and Variation in Cognitive Linguistics" i Tromsø i 2011, konferansen "Time and Space in Petersburg" i Petersburg, Russland i 2012, og konferansen "Cognitive Linguistics in the Triangle: Slavic and Beyond" ved the University of North Carolina at Chapel Hill (USA) i 2013. Vi har også holdt 80 vitenskapelige foredrag ved konferanser i over 12 land i Amerika, Europa, og Asia. Vi har laget en nettside med omfattende materialer for undervisning av russiske prefikser (http://emptyprefixes.uit.no/methodology_eng.htm). I tillegg har vi i samarbeid med universitetsbiblioteket ved UiT -- Norges Arktiske Universitet lansert the Tromsø Repository of Language and Linguistics (TROLLing, opendata.uit.no), som er et internasjonalt digitalt verktøy for lingvister verden over.

"Neat Theories, Messy Realities" is a project that explores the structures of languages. Traditional definitions of language phenomena such as allomorphy (a type of relation between the forms of a language and their meanings) are stated in terms of absolu te criteria. However, such definitions are inadequate for describing the real complexity found in language data. As a result, our descriptions of languages are often inaccurate and incomplete, hindering both scholars and language learners. "Neat Theories, Messy Realities" examines data from Russian and other languages that have defied analysis. A national (UiT & UiO) and international (US, Belgium, and Russia) network of researchers will tackle a series of case studies. Two PhD students will receive world -class mentoring while collaborating with the team. The team will establish best practices for interpreting a range of form-meaning relationships found in language. The team's work entails analysis of large amounts of electronically-available language dat a, such as the Russian National Corpus, with 150 million words. The goal is not to discard traditional definitions, but to determine standards for applying them even when absolute criteria are not met. Statistical methods are key to evaluating the data an d establishing such standards. The team will debunk some myths about form-meaning relationships and unravel some long-standing mysteries. The results will be valuable to linguists as a model for allomorphy analysis, and the focus on complex data that depa rt from traditional definitions has implications for science in general, since scholars across many disciplines face similar problems. We plan not only theoretical achievements, but practical applications as well. Our case studies will yield online pedago gical materials. Russian is both an Arctic language and a world language, and is designated for academic emphasis in Tromsø, so it is appropriate that this project be carried out at the University of Tromsø.