Døden i tidlig protestantiske tradisjon

The main sources of this research project have been funeral sermons and epitaphs with specific connections to Norway, dating from the period between ca. 1550 and 1700. The surviving sources within these two categories have been extensively registered and briefly described in specific lists, which will be made publicly available from 2014. Throughout the Project period, these sources, many of them seldom paid attention to in previous research, have been interpreted within a multidisciplinary context, including the disciplines of Church History, Art History and Cultural History. After the Reformation, Denmark-Norway was transformed into a firmly defined Protestant region, and the main sources of the project bear witness to early Danish-Norwegian Protestant attitudes and practices related to death. The project researchers, coming from Norway, Denmark, Germany and several other countries, have interpreted these sources a) within a broader contemporary Early Modern Protestant context (pointing out new lines of connection) as well as b) within a broader context of Late Medieval religiosity (demonstrating previously unnoticed continuities between Late Medieval and Early Protestant Spirituality). One important project topic has been the religious emotions and attitudes connected to death and dying in Early Modern Danish and Norwegian Protestantism, and several project contributions try to contribute to answering research question related to this topic. The most important international project publications are being published in international journals and in two conference volumes 2014.

Med den protestantiske reformasjonen og dekonstruksjonen av skjærsilden ble senmiddelalderens gjensidige forhold mellom levende og døde erstattet av et enveisforhold, der de døde gjennom sin tro og sitt liv kunne stå som forbilder for de gjenlevende, uten at de gjenlevende kunne gjøre noe til eller fra når det gjaldt de avdødes evige skjebne. Senmiddelalderens intrikate forhandlingskultur i forholdet mellom levende og døde, preget av grunneleggende usikkerhet, ble erstattet av en usentimental religiøsite t preget av tro og av sikkerhet når det gjaldt egen frelse. Parallelt med denne endringen ble også himmelen forandret; helgnene ble detronisert, og i stedet lærte protestantene at alle kristne var hellige. Dermed fantes det blant de avdøde ingen særskilte forbilder, og ingen som kunne gå i forbønn for de levende hos Kristus. Prosjektet tar sikte på å utforske i hvilken grad og på hvilke måter denne reformasjonen av det hinsidige, av døden og av synet på de døde fikk gjennomslag i dansk-norsk sammenheng på 1500- og 1600-tallet. Kildegrunnlaget er først og fremst den karakteristiske og lite utforskete sjangeren epitafier, men også likprekener, liturgi og salmer. Epitafiene hadde en særlig utbredelse i protestantiske land på sent 1500-tall og 1600-tallet, og fantes gjerne inne i kirkene. Hvilken type minnekultur representerer de? Hadde de en religiøs og estetisk funksjon som kan sammenliknes med de middelalderske helgenbilder? Mens epitafiene først og fremst pleier minnet om de døde, forholder likpreknene og salmene seg tettere til selve døden. En viktig kontekst for tolkning av disse sjangrene er liturgi og kirkerom. Tolkningen av de ulike kildegruppene må sees i nær sammenheng med hverandre. Det norske materialet må dessuten sees i nær sammenheng med det d anske, og også sees i lys av beslektede protestantiske kilder både i Tyskland og andre land. En tverrfaglig tilnærming til feltet spiller en sentral rolle i prosjektet.