2023

2022

2021

2020

2019

2018

2014

2013

2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Landbruks- og matdep

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Kommunal-og distrikt

Olje- og energidepar

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Nettverkstiltak

Canada

Irland

Storbritannia

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Internasjonalisering

Nordområdene

Klima

Marin

Anvendt forskning

Polar

Bransjer og næringer

Grunnforskning

Reiseliv

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Klimarelevant forskning

Naturmangfold

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Midlene fra BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena fordelt på år

Midlene fra BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena fordelt på fylker

Midlene fra BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena fordelt på fagområde

Sivilingeniør

Informasjonsarbeid:
'	Seminarer og work-shops dedikert til ulike deler av næringen
'	Oppdatering og vedlikehold av Web-side
'	Artikler og brosjyremateriell
Drifting av teknologiplattformen:
'	Videreutvikling og aktiv bruk av Fokusområder og Ressursgruppe  som ble etablert i en tidligere fase, for å bistå i nettverksbygging, prosjektinitiering og -oppfølging
'	Økonomisk oppfølging; sikre finansiering, utnytte egeninnsats, kobling mot ECTP
'	Løpende rapportering
Prosjektgenerering:
'	Holde oversikt over, og  kommunisere til deltagerne, finansierings- og samarbeidsmuligheter i de ulike programmene og prosjektutlysningene; løpende oversikt over virkemidler, søknadsfrister, muligheter
'	Gi råd og støtte i forbindelse med deltagernes prosjektsøkearbeid
'	Bidra ti l nettverks- og konsortiebygging på prosjektnivå
Internasjonal posisjonering:
'	Representasjon i ECTP, Eurekabuild og arbeidsgrupper, samt andre internasjonale fora for både å knytte nye kontakter, påvirke, fange opp nytt, være til stede
'	Videreføre og r epresentere innenfor nordisk nettverk/nordisk teknologiplattform. 
'	Etablere nye prosjektrelasjoner for senere utlysninger/søknader (bedrifter, institusjoner), herunder deltagelse i Eracobuild nettverket
'	Videreutvikle relasjoner med sentrale personer/m iljøer både i Brussel og i viktige samarbeidsland


Nettverk: Norsk Teknologiplattform for Byggenæringen (NCTP)

Gjennom dette prosjektet om laksen i havet har vi fått omfattende ny kunnskap om laksens vandringer, hvor de er i havet, og hva som påvirker laksens vekst og overlevelse. Dette er en viktig del av laksens liv å forske på og øke kunnskapen om, fordi det er her de vokser seg store, og dødelighet i havet bestemmer hvor mange voksne laks som kommer tilbake til elvene. Samtidig er denne forskningen både spennende og krevende, fordi laksen påvirkes av så mange forhold og vandrer over store havområder.
Genetiske metoder og satellittsendere ble brukt til å kartlegge laksens vandringer i havet og påvise nøkkelområder i Norskehavet og Barentshavet. Dette ga helt nye og overraskende resultat, fordi laksen vandret over større havområder enn vi trodde, de vandret lengre nord og øst enn tidligere kjent, de vandret i stor grad mot polarfrontene, de gjorde flere hundre meters dype dykk, og de oppholdt seg ofte i veldig kaldt vann. Laksen fra ulike regioner hadde ulike vandringsruter, og disse forskjellene kan medføre ulike effekter av miljøendringer og ulik overlevelse for laks i ulike regioner.
Forskningen i prosjektet har medført en forståelse av økologisk endringer i Norskehavet som strekker seg langt utover ny kunnskap om bare laks. Forskere har fundert på årsakene til en drastisk nedgang i laksens vekst rundt år 2005. Våre undersøkelser avslørte hvorfor dette skjedde, og kunne samtidig vise at dette var en periode med store og raske endringer i økosystemet i Nordøst-Atlanteren, kalt et regimeskifte. Tilgangen på næringsrikt arktisk vann ble kraftig redusert før 2005. Reduksjonen av fiskelarver i laksemager over store havområder kan være en prosess drevet nedenfra og opp i havøkosystemet, ved at effekter av reduserte næringsrike vannmasser og redusert mengde dyreplankton forplantet seg videre i økosystemet. Klimaendringer kan være årsak til det som skjedde, men det finnes lite kunnskap om hva som bestemmer innstrømmingen av arktisk vann til Norskehavet.
Flere undersøkelser i prosjektet har vist viktigheten av fiskelarver som mat for laks i havet, og hvordan redusert mattilgang de første månedene i havet har bidratt til nedgang i laksebestandene. I perioder med dårlig mattilgang hadde laksen mindre mat i magen, de var tynnere og hadde spist mindre høykvalitetsmat som fiskelarver og amfipoder (krepsdyr). Dette henger trolig sammen med økte havtemperaturer, redusert primærproduksjon i havet og redusert mengde av viktige fiskelarver.
Havtemperaturen i laksens leveområder har økt drastisk i de senere årene. Vi fant at temperaturendringen i seg selv har liten effekt på energibudsjetter og hvor mye en laks må spise for å opprettholde veksten sin. Den viktigste klimaeffekten vil trolig være endringer i økosystemene og med det mindre høykvalitetsmat tilgjengelig for laksen. Byttedyrenes kvalitet, det vil si energiinnhold, er det som i størst grad bestemmer hvor mye laksen må spise for å opprettholde veksten.
Laksen begynner raskt å spise etter at de vandrer ut i sjøen. Mattilgangen i de første ukene, mens laksen enda er i fjordene, syntes ikke å være påvirket av regimeskiftet i Nord-Atlanteren. Når de kommer tilbake til elvene etter sjøvandringen stopper de å spise under den siste kystnære vandringen. Den hyppige dykkingen i denne fasen er trolig for å navigere mot og finne hjemelva.
Sild og makrell er mange ganger så tallrike som laksen i havet, men våre resultater tyder ikke på at lavere sjøoverlevelse hos laks de senere årene skyldes konkurranse med sild eller makrell. Det kan være at konkurranse mellom artene påvirker laksen negativt, men det forventes ikke at en eventuell nedgang i pelagiske fisk vil medføre en økt sjøoverlevelse hos laks.
Voksen laks ble spist av makrellstørje, håbrann, og andre store fisk og tannhval i havet. I en oppsummering om predasjon ble det konkludert med at predasjon alene ikke er sannsynlig årsak til at laksebestander reduseres så mye at de havner under gytebestandsmålet.
Andre viktige undersøkelser i dette prosjektet har vist hvordan menneskelige påvirkninger kan påvirke evolusjonen hos laks – og hvordan direkte og indirekte effekter av fiske og vannkraftregulering kan medføre raske endringer i laksens livshistorie i form hvor mange år de oppholder seg i sjøen, og dermed hvor store de er når de kommer tilbake til elvene for å gyte. Det er også vist hvordan påvirkning fra andre trusler, som redusert vekst hos villaks på grunn av lakselus fra oppdrettsanlegg, kan betydelig forsterkes i år med generelt dårlige forhold for laksen i havet.
Invasjonen av pukkellaks er en ny og økende trussel, som kan karakteriseres som et massivt økologisk eksperiment. I havet har pukkellaks en utbredelse og diett som overlapper med laks. Foreløpig er antallet pukkellaks for lavt til at det forventes negative effekter på laks og andre arter i havet, men lokale effekter i elvemunninger og fjordområder kan ikke utelukkes.
Prosjektet har så langt resultert i nesten 30 artikler i internasjonale forskningstidsskrifter.

The marine mortality of Atlantic salmon has increased during the past decades. Although Atlantic salmon is a well-studied fish, there is still lack of understanding on why the mortality has increased. In this project, we will examine sources of temporal and spatial variation in marine mortality. This is a complicated task, requiring extensive research collaborations between Atlantic salmon scientists, oceanographers and marine biologists. We will establish a long-term inter-institutional collaboration platform, gathering leading research institutions working on Atlantic salmon and marine biology in Norway for a concerted action through present and future projects, and strengthened collaborative use of data. International collaboration is an important part of this effort, and scientists from England, Canada, Ireland and Scotland participate in the project. The project consists of the following components: (1) Mapping and modelling the spatial and temporal variation in abiotic and biotic oceanographic data on conditions potentially influencing growth and mortality of salmon. (2) Mapping distribution and migration routes of Atlantic salmon at sea, which is a prerequisite for analyzing factors affecting them. (3) Analyzing variations in marine growth, survival and population sizes over time and geographical areas. (4) Combining data to identify the environmental and biological factors affecting marine survival. Utilising existing data and activities will be an important element to accomplish this work - including salmon collected at sea, genetic material, archival scale samples, survival data, population size data, migration data, and data series on other marine species and the ocean ecosystem. We will also use new genetic, stable isotope and electronic tagging technologies and modelling to provide novel results.

ATLANTIC SALMON AT SEA - factors affecting their growth and survival

SURVIVAL, BEHAVIOUR AND WELFARE OF ATLANTIC SALMON AFTER CATCH AND RELEASE

Reduserte laksebestander har ført til strengere reguleringer i mange elver, og gjenutsetting har blitt mer vanlig på grunn av innføring av døgn-, ukes- og sesongkvoter, pålagt gjenutsetting av hunnfisk og fisk over en viss størrelse, samt fordi fiskere frivillig ønsker å gjenutsette fisk. I 2014 ble 79 tonn laks rapportert gjenutsatt i Norge, noe som tilsvarer 22 % av den totale fangsten av laks i elvene (Statistisk sentralbyrå). Andelen fisk som ble gjenutsatt i 2014 var mer enn dobbelt så høy som i 2009 (9%), da registrering av gjenutsetting ble innført. 

Effekter av gjenutsetting på atferd og overlevelse hos laks har blitt undersøkt i prosjektet «Survival, behaviour and welfare of Atlantic salmon after catch and release (SalCaRe)» i perioden 2012-2014. Metodene som ble brukt var merking av gjenutsatt laks med eksterne spagettimerker i Gaula, Orkla, Verdalselva, Otra, Lakselva, Ranaelva og vassdraget Osen Vestre Hyen, samt merking av laks med radiosendere i Otra, Gaula, Orkla og Lakselva. Hensikten var å undersøke hvordan variasjon i vanntemperaturer, håndtering, kjøring og ulike fiskemetoder påvirker overlevelse og atferd etter gjenutsetting, samt å bestemme hvor mange ganger laks fanges og gjenutsettes i ulike elver. Det har totalt blitt merket 650 gjenutsatt laks i prosjektperioden, 147 med radiomerker og 503 med spagettimerker. Merkingen er utført i nært samarbeid med fiskere og elveeierorganisasjonene.  

Overlevelse etter gjenutsetting har blitt estimert i tre elver. I Otra (2012 og 2013, N=75) var total overlevelse 91 %, med 93 % og 86 % overlevelse ved vanntemperaturer henholdsvis under og over 18 °C. I Gaula (2013, N=27) var overlevelsen 89 %, samtidig som overlevelsen for en kontrollgruppe fanget i kilenot i sjøen (N=33) var 100 %. I Lakselva (2014, N=39) var overlevelse etter gjenutsetting 97 %. De aller fleste fiskene som døde hadde enten skader ved gjenutsetting eller ble kjørt/håndtert uforholdsmessig lenge ved ugunstige forhold. Dødeligheten var med andre ord svært liten for uskadet og optimalt behandlet fisk ved normale vanntemperaturer. Analyser av atferd og bevegelser etter gjenutsetting viste at en varierende andel av laksen slapp seg nedstrøms etter gjenutsetting (Otra 72 %, Gaula 28 %, Lakselva 26 %), noe som innebar en viss forsinkelse av oppvandringen. De fleste e av disse fiskene befant seg imidlertid på gyteplasser i gytesesongen. I Gaula ble også nedstrøms bevegelser observert for en betydelig andel av fisken i kontrollgruppa. Det var videre ingen forskjell i kapasitet til å forsere Gaulfossen, som er et betydelig vandringshinder i Gaula, mellom gjenutsatt laks og kontrollgruppa. 

Gjenfangstraten av gjenutsatt fisk varierte betydelig mellom elvene (0 ? 37 %) og var i gjennomsnitt 12,9 % for alle elver og år sett under ett. Forskjellene i gjenfangstrate mellom år og elver kan skyldes mange faktorer, men ulikheter i beskatningsmønster og miljøforhold forklarer trolig en stor del av variasjonen. Gjenfangsten var blant annet avhengig av hvor mye av fiskesesongen som gjenstod etter gjenutsetting, og fisk fanget tidlig i sesongen hadde størst sannsynlighet for å bli fanget på nytt. Resultatene tyder også på at gjenfangsten av gjenutsatt fisk kan være mange ganger høyere enn det som er registrert tidligere i Norge, noe som kan ha betydning både for lokal og nasjonal forvaltning av villaksen. Det var også en klar tendens til at gjenfanget fisk ble fanget på andre typer redskap enn det de ble fanget på den første gangen. 

SalCaRe prosjektet har dermed vist at gjenutsetting under ordinært laksefiske vil medføre en viss dødelighet, men at hovedparten av dødeligheten kan knyttes til skader, dårlig håndtering eller høye vanntemperaturer. Dette funnet understreker, i tråd med eksisterende anbefalinger for gjenutsetting, at det er viktig å ikke sette ut skadet fisk og at fisken bør landes så raskt som mulig for å unngå at den blir utmattet, samt at forsiktighet bør utvises ved høye vanntemperaturer. Resultatene viser også at atferden til fisken vil påvirkes som følge av gjenutsetting, men at dette trolig ikke har noen betydelig negativ effekt i forhold til om fisken vil nå gyteområdene i tide, dersom den fanges i den ordinære fiskesesongen. Prosjektet har også vist at gjenfangstraten for gjenutsatt fisk varierer mye mellom elver og år, og at den i noen tilfeller kan være mye høyere enn tidligere antatt. Hovedkonklusjonen er dermed at gjenutsetting av laks vil innebære en viss dødelighet og endring av vandringsmønster, men at dødeligheten trolig vil være minimal dersom anbefalingene med hensyn til avliving av skadet fisk og håndtering blir fulgt.


Many populations of wild salmonids have decreased significantly during the last decades due to anthropogenic impacts acting both in freshwater and in the sea. As the menaces these fish species experience will likely continue to increase, salmonid populati ons are expected to further decline in the future, unless effective mitigative actions are imposed. Catch and release (C&R) of adult fish is a frequently used, but also controversial, management tool aimed at maintaining sustainable spawning stocks. C&R i s practiced worldwide and it is in most countries regarded as an adequate management tool. In Norway, C&R has so far not been widely used or accepted, mainly due to ethical and welfare concerns. Although some studies have been performed on effects of C&R  in Atlantic salmon, a range of questions remains unanswered. The proposed project aims to obtain new knowledge regarding the effects of catch and release of salmon in recreational fisheries that 1) will improve the way this management tool is used, and 2)  implicitly will contribute to maintenance of sustainable spawning stocks. More specifically the proposed study will investigate effects of C&R at high water temperatures and performance after C&R in relation to angling method, playing time and migration  stage. In addition, risk of repeated recapture and effects on reproduction will be determined. The project will also focus on efficient and targeted dissemination. As recreational angling for Atlantic salmon is a significant source of income and employmen t in many rural societies, the project will provide knowledge that will support development and management of local industry, including tourism.

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Nettverk: Norsk Teknologiplattform for Byggenæringen (NCTP)

Awarded: NOK 0.60 mill.

Summary

Funding scheme:

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Funding Sources

Thematic Areas and Topics