Intervalltrening, sikkerhet og livslengde

Artikkel 1: Aerobic Capacity Reference Data in 3816 Healthy Men and Women 20-90 years: This is the largest European reference material of objectively measured parameters of aerobic fitness and exercise-physiology in healthy men and women, forming the bas is for an easily accessible, valid and understandable tool for improved training prescription. Artikkel 2: Principal Cardio-Respiratory Reference data in 4631 Healthy Men and Women 20-90 years: The selection of key cardio-respiratory variables in this study makes this material unique, and it establishes normal values for, and associations between these variables. Artikkel 3 Estimating VO2peak from Exercise Prediction Models based on data from 4631 Healthy Men and Women 20-90 years: The HUNT 3 fitness study. The purpose was to design algoritms that with fair accuracy can predict VO2peak in a healthy population regardless of gender and agegroup.

Regelmessig utholdenhetstrening for å øke maksimalt oksygenopptak er anbefalt for bedret helse og økt livslengde hos pasienter med hjerte/kar-sykdom. Selv om dette er etablert kunnskap høstet fra store amerikanske studier, er det behov for å undersøke om dette også er tilfelle i andre, uselekterte populasjoner slik som den norske. Intervalltrening er en meget effektiv metode for å bedre helsen ved hjerte/kar-sykdom, men sikkerheten til denne treningsformen er lite kartlagt. Vi ønsker å undersøke sammenhe ngen mellom kondisjon og mortalitet fra data samlet inn ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1984 (HUNT-1)(Stude I). Videre ønsker vi å studere om kondisjon og/eller økning i kondisjon som følge av rehabilitering av hjertepasienter kan predikere frem tidige kardiovaskulære hendelser hos de som har gjennomgått et kontrollert opptreningsprogram som følge av sin hjerte-karsykdom (Studie II). Hjerterehabiliteringsklinikkene på Feiring og Røros har de siste åtte årene benyttet intervalltrening som en del a v treningen i sitt rehabiliteringstilbud. De har registrert omtrent 150 000 treningstimer, av varierende intensitet, og vi ønsker derfor å gjøre en studie der vi evaluerer om trening med høy intensitet er forbundet med økt risiko for død og alvorlige hend elser, sammenliknet med trening med moderat intensitet ved disse to rehabiliteringsinstitusjonene (Studie III). Sentrale utfordringer vil være å systematisere det omfattende datamaterialet slik at det blir oversiktlig. De kombinerte dataene fra rehabiliteringsstudiene vil gi økt kunnskap om hvorvidt dagens hjerterehabilitering er effektiv og sikker. Ny kunnskap om forholdet mellom kondisjon, sykdom og død kombinert med kunnskap om effektiv og sikker trening, gir mulighet for bedre retningslinjer og anbefalinger innen rehabiliteringen av hjertepasienter i helseforetakene.