The language and geography of Middle English documentary texts

Prosjektet The Language and Geography of Middle English Documentary Texts har oppnådd følgjande mål: Me har satt saman eit tekstkorpus beståande av administrative tekstar og brev ifrå tidsperioden 1399-1525: The Corpus of Middle English Documents (MELD). Dette utgjer grunnlaget for forskinga til prosjektgruppa og er gjort fritt tilgjengeleg for andre. Korpuset består av 2,000 tekster transkribert enten ifrå ei fotografisk attgjeving eller ifrå sjølve originalmanuskriptet. Det er gjort tilgjengeleg i fire variantar, meint for forskjelleg bruk: blant anna er ein meint for lesing og ein annan for kvantitativ analyse. Korpuset er eit resultat av i alt 72 arkivbesøk i England og fleire års arbeid med transkribering, korrektur og historieforsking. Det kjem til å bli publisert saman med ei innleiing, handbok og katalog i mai 2017. Med grunnlag i dette korpusmaterialet har prosjektgruppa produsert ei rekkje vitskaplege avhandlingar, artiklar, bokkapittel og presentasjonar. Ei doktorgradsavhandling blei disputert alt i 2013 og ei anna er nå nær innlevering. Alt i alt har prosjektgruppa produsert 24 vitskaplege artiklar som nå er publisert. Fleire har blitt akseptert men er endå ikkje publisert. Prosjektgruppa har deltatt aktivt på konferansar og seminar, i alt har prosjektgruppa bidratt med 78 vitskaplege presentasjonar. Prosjektgruppa har også årleg arrangert eit symposium ved Universitetet i Stavanger og dessutan bidratt med populærvitskaplege presentasjonar og artiklar. Reint innhaldsmessig har den følgjande forskinga blitt utført: Ei av hovudoppgåva har vært å utvikla eit system for å klassifisera formane og funksjonane til dei elles særs så varierte mellomalderdokumenta. Sia geografisk variasjon har vært eit av hovudmomenta til prosjektet har me vidare utvikla eit rammeverk for å relatera dokumenta til geografiske lokasjonar. Begge desse systema har blitt utvikla i samband med og nytta i avhandlingane og artiklane og er diskutert i detalj i innleiinga til tekstkorpuset. Basert på dette grunnlaget har prosjektgruppa utført fleire lingvistiske/filologiske studiar basert på både kvantitative og kvalitative metodar. I begge doktogradsavhandlinga og i fleire av artiklane har me studert ortografiske, morfologiske og paleografiske variasjon i materiala or relatert desse til sentraliserings og standardiserings-prosesser. Vidare har to artiklar fokusert på rekonstruera fonologien bak det skriftlege språket nytta i dokumenta. I tillegg har Stenroos relatert dei lingvistike og kulturelle landskapa i eit studium av den geografiske variasjonen i landskapsord og måleiningar. Fleire studiar har fokusert på spesifikke tekstsamfunn og individuelle tekstar, med det mål å rekonstruere tekstlege nettverk og korleis ein omgjekk tekst i mellomaldaren. Det mest substansielle av desse er studiet av Cambridge som eit tekstsamfunn utført som ein del av doktorgradsavhandlinga til Bergstrøm. Thengs har produsert fleire studier av spesifikke lokasjonar i Staffordshire, Shropshire, Cheshire og eit studium basert på rekneskapa til kyrkjevergene til nokre av kyrkjene i Oxford. Både Smith og Stenroos har utført pragmatiske studiar av individuelle brev og korrespondansar. Eit generelt funn er at «standardisering» er ein komplisert prosess, og rolla til administrative tekster er på ingen måte sjølvsagd. Tekstmaterialet viser at rett nok er administrative tekster språkleg innovative, men samtidig er innovasjonane ikkje nødvendigvis i retning av standard engelsk. Det ser heller ut til at dei språklege mønstera i dokumenta reflekterer ei anna type tekstproduksjon enn dei literære tekstane. Lokalt merka språk er å finna i tekstane igjennom heile perioden og ser ut til å ha utført ei viktig rolle. Kortid engelsk blei adoptert som skriftspråk varierer stort ifrå landsdel til landsdel. Tekstmaterialet visar at bruken av engelsk i administrative tekster tok til lang tidlegare i dei nordlege delane av England. Samtidig viser materiala at standardisering ikkje kan knytast til nokon spesifikk landsdel. Innovativ språkbruk er først og fremst assosiert med urbane strøk. Materiala gjer det også klart at desse tekstene blei produsert over alt og ikkje i spesifikke sentra. Sjølv dei minste landsbyane ser ut til å ha hatt tilgang på skrivarar. Sentraliserings-prosessane har derfor tatt lang tid og det er klart at nettverka må ha vært komplekse. Forskingsresultata er gjort tilgjengelege igjennom innleiinga til tekstkorpuset, dei to doktorgradsavhandlingane og i vitskaplege artiklar. Prosjektgruppa arbeider også med å ferdigstilla ei bok som kjem til å bli utgitt av John Benjamins. Denne kjem til å samanfatta forskingsresultata og diskutera implikasjonane av dei.

The aim of the project is to carry out a sociolinguistic and philological study of late medieval English documentary texts (legal/administrative documents and personal letters). This material is of central interest for the regional variation and the begin ning standardisation of written English during this period. Documentary texts in English appear in large numbers from the early 15th century. Their appearance reflects a process of vernacularisation (shift from Latin and French to English) as well as a growth in administration and pragmatic literacy. Most of the material is unprinted and much has never been studied before. The project will produce an electronic corpus of transcriptions of some 3,000 texts. It will carry out a detailed study of this material, the results of which will be published in book volumes, articles and a PhD thesis. A major research question is to what extent the language and physical form of the texts reflect centralizing processes, and how such effects vary regionally and over time. The orientation of the project is sociolinguistic, but its focus on historical context makes it interdisciplinary. It combines quantitative methods (corpus linguistics; variationist studies) with qualitative ones (analysis of individual texts ; philological approaches). The enquiry will cover several aspects of the documents, including orthographic and morphological variation, phonological reconstruction, word geography, text type analysis, scripts and scribal practices and the reconstruction of networks of text production. Such a broad approach is deemed crucial for a balanced view of the material and is made possible by the collaboration of scholars with a range of specializations. The main book publication will bring together studies of the different aspects of the corpus and provide a synthesizing chapter that outlines the findings. The project forms part of a long-term research programme, the Middle English Scribal Texts programme (MEST).