Fagseminar: Monumenter, minner og myter i norsk nasjonsbygging

"Norges riksmonument mot 2014" er et forsknings- og formidlingsprosjekt som bruker monumentet Haraldsstøtta i Haugesund som utgangspunkt for å drøfte nasjonsbygging i lys av monumenter, minner og myter. På den måten vil vi bruke lokalhistorien som inngang sport til å drøfte en mer overgripende nasjonal problematikk. Vi ønsker å spore til debatt og refleksjon rundt nasjonsbyggingen fra 1814, og utviklingen av det moderne Norge frem mot Grunnlovsjubileet i 2014. Grunnlovsjubileets planlagte fokus på demokrat iets betydning og utfordringer i vårt samfunn aktualiserer riksmonumentets relevans i fortid, samtid og fremtid, både lokalt og nasjonalt. Prosjektet er treårig med oppstart i 2012 og avslutning i 2014. Haraldstøtta ligger like nord for Haugesund sentrum , med utsikt over Sletta og horisonten i vest. Haraldstøtta er Norges eneste riksmonument og står der i dag som et monument over den samlede nasjonen, omkranset av 29 fylkessteiner med navnet på de gammelnorske fylkene. Haraldstøtta ble oppført i 1872 til minne om Harald Hårfagres seier i slaget ved Hafrsfjord i 872. Monumentet ble plassert på det som ble oppfattet å være Harald Hårfagres gravhaug og skulle symbolisere samlingsverket og riksenheten. En kan se reisingen av Haraldstøtta i 1872 som en kulmi nasjon på den sterke norske viljen til å hevde seg som egen nasjon, der riksmonumentet symboliserer ønsket om en sterk nasjonal identitet og et homogent folk med kontinuitet tilbake til vikingtiden. Fram mot 2014 er det viktig å drøfte monumentets rolle i det nasjonale prosjektet som ble skapt i kjølvannet av 1814, der samene og nasjonale minoriteter, falt utenfor. Riksmonumentet blir en inngang til å sette søkelyset på minoriteters rolle, vilkår og status i det norske samfunn, spesielt i et demokrati- og rettighetsperspektiv, som er et av de sentrale temaene for grunnlovsjubileet i 2014.