Investment under uncertainty : EU renewable energy and climate policies beyond 2020

EUs politikk for klima og fornybar energi etter 2020 er usikker. Investorer og myndigheter i Norge og i utlandet trenger kunnskap om beslutninger under slik usikkerhet. Bedrifters beslutningsproblemer kan formuleres som realopsjonsproblemer der retten til å utsette en irreversibel beslutning har en verdi. Politisk usikkerhet og markedsusikkerhet virker inn på denne verdien. Vi utleder optimale beslutningsregler. Disse kan brukes til å danne forventninger om framtidige beslutninger i kraftsektoren, og til å vurdere den samfunnsøkonomiske kostnaden/nytten ved ulike virkemidler og usikre politiske prosesser. Et utvalg av publiserte vitenskapelige artikler så langt er: Subsidiering av fornybar energi er ikke et først-beste virkemiddel for å redusere utslipp av drivhusgasser. Ved å subsidiere et grønt alternativ, fører sertifikatene til utilsiktede og uønskede effekter som et for høyt forbruk av strøm. Siddiqui, Tanaka og Chen (EJOR, 2016) viser i en teoretisk studie at de utilsiktede effektene fra fornybarstøtte kan reduseres dersom myndighetene samtidig lar produsenter av kull- og gasskraft få utøve markedsmakt. Disse produsentene vil da finne det optimalt å redusere sin produksjon noe som gir reduserte utslipp av drivhusgasser. Økt andel ikke-regulerbar fornybar kraftproduksjon i Europa har ført til høyere kostnader for regulerbar konvensjonell kraftproduksjon og til høyere kostnader knyttet til flaskehalser i nettet. Virasjoki, Rocha, Siddiqui and Salo (2016) viser, ved hjelp av en kraftmarkedsmodell, at energilager kan redusere disse kostnadene. Imidlertid, vil økt bruk av energilager føre til økte utslipp av drivhusgasser i en fri konkurransesituasjon. Økt tilgang på lagre vil øke konkurranseevnen til kullkraft, som har lave løpende kostnader, på bekostning av gasskraftverk, som har større reguleringsevne. Linnerud, Andersson og Fleten (Energy, 2014) hvorvidt utsiktene til en innføring av elsertifikater i Norge og Sverige påvirket tidspunktet for investeringer i små vannkraftverk. De viser at erfarne investorer i energimarkedet oppførte seg i tråd med realopsjonsteorien og at utsiktene til en innføring av slik støtte forsinket beslutningen om å investere. Investorer uten slik erfaring, slik som lokale landeiere, oppførte seg som om investeringsbeslutningen var av typen nå-eller-aldri. De investerte umiddelbart dersom prosjektet var lønnsomt etter tradisjonell netto nåverdi metode. Boomsma og Linnerud (Energy, 2015) tallfester markeds- og politisk risiko ved ulike støtteordninger for fornybar kraftproduksjon. De viser at grønne sertifikater er mindre risikofylte enn det mange antar fordi deler av markedsrisikoen forsvinner når flere to usikre priser kombineres. Faktisk, så representerer utsiktene til en framtidig avslutning av støttesystemet en høyere risiko for investor enn prisrisikoen dersom støtten blir avviklet med tilbakevirkende effekt. Måten det norske støttesystemet avvikles på er et eksempel på slik politisk risiko. De politiske implikasjonene av disse funnene er drøftet i Linnerud (2016, Samfunnsøkonomen) Linnerud and Holden (Energy, 2015) analyserer svarene i en spørreundersøkelse sommeren 2012 om investeringsbarrierer under støtteordningen med grønne sertifikater. Investorer i 446 vannkraftprosjekter svarte på hva slags barrierer som kunne forhindre at deres prosjekter blir realisert og hvor sannsynlig det er at deres prosjekt blir realisert. En regresjonsanalyse viser at uerfarne investorer er mer optimistiske enn erfarne investorer, alt annet like. Erfarne investorer er spesielt bekymret for flaskehalser knyttet til nettilgang og kjøp av komponenter og tjenester fordi støtteordningen varer så kort og blir avsluttet så plutselig i 2020. I tillegg til de to artiklene nevnt over, har 8 artikler blitt publisert, eller er akseptert, i 2016/2017. Phd-kandidaten, Hagfors, har bidratt på fire av disse. Fleten var lokal arrangør av International Conference on Real Options 15-18 juni 2016. Dette er en viktig milepæl i vårt prosjekt. Fleten har blitt intervjuet flere ganger i media om investeringer i fornybar energi og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av dette (NRK Radio, Aftenposten, Romsdals Budstikke, Ukeavisen Ledelse og Klassekampen.) Linnerud har presentert forskningsresultater fra prosjektet under sitt forskeropphold ved Oxford Universitet i oktober og November 2015. I Norge har hun bidratt til diskusjonen om framtiden til elsertifikater, og har sammen med Energi Norge arrangert et frokostseminar på dette temaet. PhD kandidat Hagfors presenterte status på sitt doktorgradsarbeid på midtveisseminaret ved NTNU i juni 2016. Hagfors ligger godt an til å fullføre innenfor ressurser satt av i prosjektet. Sluttmøtet var i Oslo Des 2016.

The prospects for EU renewable energy and climate policies beyond 2020 are uncertain. Investors and policy makers in Norway and abroad need knowledge on how to make decisions under this uncertainty. Firms' decisions under uncertainty can be formulated as a real option problem in which the option to delay an irreversible decision has a value. Policy as well as market uncertainty will affect the value of the option to wait. The essence of the real options approach is to compare the value of immediate actio n with the expected value of the delayed project. We derive optimal rules for when to invest or operate a plant under uncertain EU policies. This knowledge is used to form better forecasts for investment in and operation of different power plants, and as sess the social welfare cost of different policy designs and uncertain political processes. For Norway, we examine whether it is profitable to invest in reservoir-based flexible balancing power, and whether renewable energy support should be extended beyo nd 2020. We will use three main approaches to examine these questions: 1) analytical solutions to examine general mechanisms relating policy uncertainty to investment risk; 2) simulation techniques to explore more complex and realistic problems; and 3) e mpirical investigation to test whether investors act in accordance with our theoretical models. Modeling policy uncertainty and developing empirically testable models represents two major challenges in the international real options literature. Our proj ect builds directly upon and extends the research in an ongoing Norwegian research project (PURELEC). Thus, the researcher network and methods developed here will be continued. Finally, we have a highly competent research team combining knowledge on fina ncial models with knowledge on climate policy and economics. This research group is extended by actively involving major stakeholders representing the industry and the authorities.