2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Rogaland

Telemark

Innlandet

Ukjent Fylke

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Utlandet

Øvrige

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Andre grunnforskningsprosjekt

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Danmark

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Kultur

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Internasjonalisering

Globale utfordringer

Nordområdene

Klima

Naturmangfold og miljø

Kjønnsperspektiver i forskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Midlene fra IS-DAAD-Forskerutveksl. Norge-Tyskland fordelt på år

Midlene fra IS-DAAD-Forskerutveksl. Norge-Tyskland fordelt på fylker

Midlene fra IS-DAAD-Forskerutveksl. Norge-Tyskland fordelt på fagområde

Recent advances in wireless radio technology have enabled the development of medical sensors capable of operating inside the human body such as the wireless capsule endoscope (WCE). Our research on implantable ultra wideband (UWB) communications has predi cted the feasibility of establishing high data rate links suitable for WCE communication using UWB impulse radio transceivers. In-vivo experiments conducted at the Intervention Centre (IVS), Oslo University Hospital (Norway), in cooperation with researche rs from Dresden University of Technology (Germany) and Nagoya Institute of Technology (Japan), have demonstrated a maximal transmission range of 12 centimeters in a porcine model for a data rate of 1 Megabit per second. Hence, in this project we build upo n collaborative research that has been initiated between IVS and Dresden University of Technology, to increase the transmission range of UWB in-vivo radio links. For this sake, innovative solutions are going to be investigated. The improvement of UWB comm unication links will be achieved through four main solutions: (1) Optimization of in-body antenna, (2) Enhancement of on-body receiving system through the use of polarization diversity, (3) Use of an optimal on-body dielectric matching layer for the recei ving system, and (4) Use of UWB signals in frequencies below 1 GHz. Collaborative research between the Norwegian and German institutions is needed in order to ensure access to laboratory equipment, chirurgical facilities, and know-how that are necessary f or the implementation of the aforementioned solutions. Although the research will be done in the context of WCE communications, the results are expected to be useful for any other types of implantable wireless sensors. The postdoctoral research of the can didate done in the MELODY Project at IVS from 2009 to 2012 under the support of the Research Council of Norway has provided several results and publications related to the current proposal.

Enhanced Ultra Wideband Antennas and Propagation for In-Body-to-On-Body Wireless Communications

The one day of constituional debate in 1814 gives us a unique intake to study changes both at the macro-political and the micro-political levels. On the one hand, the debate crystallises paternalist, loyalist and democratic positions, among civil servants  who were transforming from being archetypical middle-men of empire to a class of increasingly self-aware leaders of the country. On the other, it also highlights the quotidian practices that enabled such change. The suggested project thus aims at studyin g the change from empire to suzerainty through three different loci. At the macro-level, we seek to establish the Dano-Norwegian monarchy as one of many empires of the day, and Norwegian independence in 1814 as one example of imperial dissolution. At the  micro-level, we study how this transition was interconnected with the growing self-awareness and changing practices of the Norwegian civil servants. Tying the levels together, at the meso level, we study how changing conceptualisations of external affairs  and Norway's relations with the world around it opened conceptual space for suzerainty and gradual democratisation.

It is important to acknowledge that this is a social science project rather than an historical project. The vast body of literature on Sc andinavian history from the period will be mined and reassessed through social science lenses as a means, on the one hand, of bringing new aspects of the historical period around the Constitution to light and on the other of extending our theoretical unde rstanding of different polities, state formations and the mechanisms behind them. The project is an extension of ongoing research, and will rely on first-hand sources and on second-hand sources in the Scandinavian languages and English. We will rely on de tailed readings of key works of central authors, journals and newspapers of the day and Storting records. Content analysis and network analysis, both quantitative and qualitative, will be used.

------------------------------------------------------------ -------------------------------------------------------------------------------------

Fra tilleggssøknad 216999:

I forbindelse med vårt prosjekt Manning the State, søker vi  om midler til deltakelse på seminar i Danmark 30.-31. januar 2012, samt i denne  forbindelse å avholde seminar i København 1. februar.  

Vi ønsker å koble oss opp til det danske 1814 nettverket gjennom å bidra på en av konferansene de avholder. Konferansen er særdeles relevant for vårt prosjekt, da den omhandler ?Norge, hertugdømmer ne og kolonierne - 1814 og eftervirkningerne?. 

Vi ønsker å kombinere vår deltagelse i 1814 nettverkets konferanse, med et prosjektseminar i København i etterkant. Vi vil her presentere de første artikkelutkastene, som vil raffineres videre etter innspil l fra referansegruppen for presentasjon på en internasjonal konferanse i San Diego senere samme vår. Dette seminaret vil dermed være første skritt i prosessen frem mot de første artiklene.

Dette kombinerte tiltaket er dermed tuftet på både samarbeid mell om prosjektene i GRUNNLOV og 1814 nettverket, og faglig assistanse iht. spesifisering av referansegruppe i den opprinnelige prosjektsøknaden.

MANNING THE STATE:  The Danish Empire, Its Norwegian Civil Servants and the Making of the 1814 Constitution

Det tjuende århundre har blitt kalt "rettighetenes tidsalder". Norge har bidratt til å skape det internasjonale menneskerettighetssystemet. Her hjemme har menneskerettighetene fått en stadig sterkere stilling i politisk ordskifte og i norsk rett. Hvor ste rk stilling bør slike internasjonale avtaler og rettspraksis ha? Spørsmålet reiser en rekke prinsipielle problemstillinger som blant annet har blitt vurdert av Stortinget som i mai 2014 behandlet forslag om endringer i Grunnloven for å styrke menneskerett ighetenes stilling i norsk rett. 

Prosjektet hadde som mål å undersøke hvilken betydning ulike konstitusjonelle forhold har hatt for menneskerettighetssystemets framvekst og betydning. Dette hadde dels en idémessig side: nasjonale konstitusjoner har in spirert dem som har laget utkastene til internasjonale avtaler og erklæringer; og internasjonale dokumenter har inspirert dem som har utarbeidet nye eller reviderte nasjonale konstitusjoner. Det hadde også en prosessuell side - konstitusjoner har ofte bes temmelser om hvordan en stat kan slutte seg til (ratifisere) en ferdig avtale. I tillegg vil konstitusjoner gjerne legge rammer for hvilken gjennomslagskraft en ratifisert avtale får i enkeltland. Begge de siste elementene vil påvirke den rolle enkeltland  tar under internasjonale forhandlinger om menneskerettighetsavtaler og den etterfølgende hjemlige vurderingen av hvorvidt slike skal ratifiseres.

Prosjektet har hatt en hovedvekt på Norge, men det har også hatt komparative elementer. Det ene delprosje ktet har sett på Norges og USAs bidrag til å skape et internasjonalt menneskerettighetssystem, med en hovedvekt på årene 1940-1954. Det andre delprosjektet var en arkiv- og intervjubasert studie av Norges bidrag til framforhandlingen av Den internasjonale  arbeidsorganisasjonen (ILO) sin konvensjon nr 169 Om urfolks rettigheter (1989) og om den etterfølgende ratifikasjonsprosessen. Dette siste prosjektet inkluderte et omfattende muntlig historieintervju med Ole Henrik Magga som vil bli gjort tilgjengelig f or allmenheten på Riksarkivets nettside.




Prosjektet vi foreslår vil studere hvorledes internasjonale menneskerettighetsavtaler ble forventet å påvirke lokale og nasjonale politiske prosesser, og også hvorledes de har gjort det i praksis. I kjernen av dette ligger både strukturelle elementer med  hensyn til hvorledes Grunnloven og etablert praksis la rammer for forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett, men også hvorledes sentrale politikere, embetsmenn og aktivister har oppfattet at internasjonal rett er relevant for rettslig og politisk pr aksis i Norge. Prosjektet har en hovedvekt på Norge, men har også betydelige komparative elementer. Framvekst av internasjonal rett og dennes betydning for nasjonale politiske prosesser settes inn en internasjonal historisk kontekst der vi spør om hvordan  økt internasjonal samarbeid i tiden etter 1945 har påvirket marginaliserte gruppers nasjonale politiske gjennomslagskraft. Prosjektet vil ha bred interesse særlig i samiske miljøer, i Finnmark og andre områder som er berørt og også i nasjonale politiske  miljøer. Videre vil de allmenne og komparative perspektivene være relevante for det pågående arbeidet med å revidere Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser. Prosjektet har tre hoveddeler. Det første er en empirisk, arkiv- og intervjubasert studie av N orges bidrag til framforhandlingen av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sin konvensjon nr 169 Om urfolks rettigheter (1989). Dette delprosjektet inkluderer publiseringen av en vitenskaplig artikkel samt en internasjonal arbeidskonferanse om i nternasjonale menneskerettigheters betydning for pågående politiske prosesser. Den andre er en komparativ arkivbasert studie av Norges og USAs bidrag til å skape et internasjonalt menneskerettighetssystem, med en hovedvekt på årene 1940-1954. Tilslutt har  prosjektet en bred og betydelig formidlingskomponent knyttet til Institutt for arkeologi, konservering og histories 2014 prosjekt 'Norgeshistorie på nett'.

Tillegg fra søknad 227947:

Tilleggsbevilgningen søkes for å kunne gjennomføre et muntlig histori eintervju med Ole Henrik Magga  etter en metode utviklet av Forum for samtidshistorie (FoSam) ved UiO. Vi vil uansett intervjue Magga i forbindelse med vårt delprosjekt om ILO konvensjon 169. En hovedbegrunnelse for endre metode er at intervjuet kan bli e n del av Riksarkivets samling og være tilgjengelig for forskere og allmenheten, se http://www.arkivverket.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Politikk-fra-innsiden.
I alt 41 sentrale samfunnsaktører ble intervjuet av FoSam som ledd i dets prosjekt om endringer i norsk  politisk kultur etter 1975. Ingen av disse var samiske. I denne perioden skjedde imidlertid store endringer i forholdet mellom den norske og samiske befolkning og mellom den norske stat og samene.  Et intervju med Magga vil dekke sentrale tema i norsk og  samisk politisk historie de siste femti-seksti år. Dette inkluderer Altasaken, opprettelsen av Sametinget, henvisningen til samene i Grunnloven og framforhandlingen av Finnmarksloven.  Vi vil også berøre samisk internasjonal aktivisme og betydningen av i nternasjonale menneskerettighetsinstrumenter for samiske politiske krav i Norge. Intervjuet vil være et viktig tillegg til Riksarkivets samling. 
FoSam-intervjuene har resultert i lydopptak på 3-6 timer/70-100 sider redigert tekst. Intervjuet med Magga fo rventes å få et omfang på 5-6 timer. Metoden er beskrevet i vedlegget.
En endring i intervjuform vil utløse ekstrakostnader. Det må utarbeides en dokumentasjonsmappe som vil ligge til grunn for intervjuet. I tillegg må intervjuet transkriberes og redigere s. Vi ønsker å bruke ekstern kvalitetssikring og én ekstern intervjuer i tillegg til Vik og Semb. 
Intervjuobjektet kan velge å klausurere hele eller deler av materialet. Et flertall av de intervjuede har imidlertid valgt å godkjenne rask publisering av h ele eller deler av intervjuet på Riksarkivets nettside. Vi ønsker å intervjue Magga i mars 2013 og ferdigstille intervjuet i september.

Det globale i det lokale og det lokale i det globale - konstitusjon, menneskerettigheter og interessekamp.

Året 2014 har markert at det er 200 år siden Grunnloven ble til og dannet startpunktet for et nytt og selvstendig Norge. Denne boken tar opp et tema som ikke var så mye fremme i jubileumsåret, nemlig forholdet mellom Grunnloven og den norske velferdsstaten. Bokens hovedtema er den gradvise utviklingen gjennom hele tidsspennet fra 1814-2014; fra liberal rettsstat til sosial retts- og velferdsstat. Begrepet «velferdsstat» var helt ukjent i 1814, og 1814-Grunnloven sa naturlig nok ingenting om sosiale rettigheter. Men Norge er i dag en velutviklet velferdsstat, flere ganger kåret til et av verdens beste land å leve i. Og det til tross for at velferdsgoder ikke har vært vernet av Grunnloven. Prosjektet har vært drevet frem av en nysgjerrighet knyttet til om, og eventuelt på hvilken måte, Grunnloven likevel har hatt betydning for utviklingen av den norske velferdsstaten. Er det overhodet noen sammenheng? Vårt prosjekt har bygget på en hypotese om at det må finnes noen sammenhenger mellom Grunnloven og velferdsstaten, men at disse ikke nødvendigvis er åpenbare. 
Vi festet oss tidlig ved særlig én nokså klar normativ sammenheng, eller «rød tråd», som binder fortid og nåtid sammen, nemlig likhetsprinsippet. Dette prinsippet kommer til uttrykk i 1814-Grunnloven, og det er en av grunnverdiene i velferdsstaten. I Grunnlovens ideer om folkesuverenitet, likhet og menneskerettigheter går det en tråd fra Grunnloven av 1814 til dagens norske velferdsstat. Det er grunn til å tro at den normative røde tråden om folkesuverenitet, likhet og menneskerettigheter har preget det norske samfunnet, og at dette gir grunnlag for en konklusjon om at Grunnloven har hatt betydning for utviklingen av velferdsstaten. 
Boken anlegger et prosessuelt og idémessig perspektiv for å få fram de store linjene i utviklingen fra enevelde, rettsstat, demokrati og velferdsstat, som glir over i og overlapper hverandre. I tillegg har den et tematisk og tverrgående perspektiv eller omdreiningspunkt knyttet til Grunnloven som en overordnet «samfunnskontrakt» mellom staten og borgerne. Et sentralt spørsmål i boken er om Grunnloven gir et adekvat uttrykk for den moderne norske samfunnskontrakten.
Grunnlovens § 2 - tidligere kjent som «jødeparagrafen» - var den mest kjente og omdiskuterte paragrafen i 1814-grunnloven. Historien om denne bestemmelsen og de endringer den har gjennomgått i løpet av 200 år, er samtidig en fortelling om norsk samfunnsutvikling og synet på de fremmede. Fortidens debatter om Grunnlovens «jødeparagraf»  gir gjenklang til dagens debatter om innvandring, integrering og eksklusjon. 
De lange linjene fra 1814 til 2014 viser at mye er forskjellig, men at det likevel er bånd mellom fortid og nåtid, og at Grunnloven knytter forbindelser mellom fortid og nåtid. Et viktig spørsmål i dag er hvilken rolle Grunnloven bør ha i å beskytte sentrale velferdsgoder og marginaliserte grupper og i å gi vern mot en mulig fremtidig nedbygging av velferdsstaten.
I mai 2014 ble Grunnlovens menneskerettighetsvern oppgradert. Statens menneskerettslige plikt til å verne om velferdsgoder har nå fått et konstitusjonelt uttrykk. Det gjelder barns særlige rett til økonomisk, sosial og helsemessig trygghet (§ 104), rett til utdanning (§109) og rett til stønad til livsopphold for den som ikke kan forsørge seg selv (§ 110). Vern om helse og rett til nødvendig helsehjelp (for voksne) ble ikke tatt med. Dette kan kritiseres i lys av at befolkningens helse, i likhet med utdanning, har vært et satsingsområde for Norge helt siden 1800-tallet.  Selv om de nye grunnlovsbestemmelsene ikke medfører materielle endringer i gjeldende norsk rett, har de likevel betydning: Grunnloven, forstått som en overordnet samfunnskontrakt mellom staten og folket, gir nå et mer dekkende uttrykk for de krav og forventninger som gjelder mellom staten og borgerne i dagens Norge. 


This project explores the influence of the Norwegian Constitution on the notion of citizenship, and in particular the legal and political interplay between the Constitution and the development of the Norwegian welfare state. The notion of a social contrac t is of particular interest: What kind of social contract was established between the Norwegian state and its citizens with and by the 1814 Constitution? Might the egalitarian way of thinking, as expressed in the 1814 Constitution (prohibition of future l ordships, baronies and other aristocratic institutions) be seen as an important stepping stone for the development of the Norwegian welfare state and model of citizenship? The 1814 Norwegian Constitution contained provisions forbidding Jews, Jesuits and m onk orders access to the kingdom, thereby signifying a need to protect Norwegian society against particular foreign influences. What is the relationship between this protectionist attitude, egalitarianism and current modern welfare state policies and regu lations when it comes to immigrants?  

Norway has developed a strong welfare state built on universal social benefits. However, social rights are not protected as such in the Constitution. Thus, it seems that the Norwegian Constitution is not representat ive of the basic values and principles that characterize Norwegian society today. Based on this and other observations, the project will examine the relevance of the Norwegian Constitution for today´s national and international legal debates, and analyze  the Norwegian Constitution in a comparative perspective with regard to content, structure and aims. Our ambition is to examine the Constitution in three contexts: The modern welfare state, international human rights and comparative law. All these contexts  are essential for the understanding of the Norwegian Constitution and its status as the normative framework and legal infrastructure in Norway.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------- -------------------

Tillegg i forbindelse med søknad nr. 208381:
Symposiet har til føremål å kombinere grunnlovsdebatt for eit allmeint publikum med rettsvitskapeleg gransking av aktuelle grunnlovsspørsmål og er det fyrste av tre slike planlagte satsinga r frå Det juridiske fakultet fram mot 1814. Tema for den fyrste dagen av dette fyrste symposiet er «Grunnloven og menneskerettighetene 1814-2014». Bakgrunnen er at Stortingets menneskerettsutval leverer sitt framlegg til revisjon av menneskerettane i Grun nlova i januar 2012. Innstillinga frå Menneskerettsutvalet vil bli presentert for eit allmeint publikum og deretter, truleg for fyrste gong, diskutert av leiande norske fagpersonar (sjå vedlagt program).
På andre dagen av symposiet blir det rettsvitskapel ege perspektivet frå spørsmålet om revisjonen av menneskerettane i Grunnloven utvida til å omfatte andre aktuelle forfatnings-spørsmål. Dagen opnar, med forankring i diskusjonen frå fyrste dag, med ein presentasjon og diskusjon av dei sentrale forskingssp ørsmåla i «Grunnloven og velferdsstaten» som er fakul-tetets prosjekt under NFRs grunnlovssatsing. Programmet held vidare fram med tre tema som går på demokratiske utfordringar og dilemma i det norske samfunnet, jf. hovudtema 2 i den faglege planen for Gr unnlovssatsinga. Konkret er det den konstitusjonelle utviklinga i kom-parativt perspektiv, spørsmålet om grunnlovsfesting av kommunalt sjølvstyre og den for-fatningsrettslege stillinga til Noregs Bank som blir sett på agendaen i dette fyrste av tre planla gde symposium. 
Symposiet tek sikte på å nå ut til eit allmeint publikum med diskusjonen om revisjonen av menneskerettane i Grunnloven. I den breiare diskusjonen av demokratiske utfordringar og dilemma knytt til forfatninga på andre dagen av symposiet, er  målet fyrst og fremst å generere rettsvitskapeleg forfatningsforsking av høg kvalitet innanfor område som i liten grad blir handsama under hovudprosjekta i NFRs Grunnlovssatsing.

Tillegg i forbindelse med søknad nr. 227379:

Symposiet har til føremål å  kombinere grunnlovsdebatt for eit allmeint publikum med rettsvitskapeleg gransking av aktuelle grunnlovsspørsmål og er det andre av tre slike planlagte arrangement frå Det juridiske fakultet fram mot 1814. Arrangementet er programmert etter same lest som  i fjor då meir enn 100 forskarar, byråkratar, studentar og politikarar fann vegen til symposiet. Tema er i år «Grunnlov, likskap og demokrati» og symposiet vil under denne tittelen løfte fram så vel rettshistoriske som dagsaktuelle problem som Grunnloven  tek sikte på å regulere.

Første del av symposiet har i år eit rettshistorisk perspektiv og tek utgangspunkt i likskapstanken frå 1814. Likskapstanken og prinsippet om folkesuverenitet vil her bli sett inn i ein historisk kontekst. Ved hjelp av rettsforsk arar og historikarar skal vi, i dialog med publikum, trekkje linjer bakover og framover i tid. 

Andre del av symposiet har eit dagsaktu

Constitution, welfare state and citizenship

Verdenskongressene i konstitusjonell rett arangeres hvert 4. år av International Association of Constitutional Law (IACL). Kongressene har gjerne 500-600 deltagere (både etablerte forskere og rekrutter) og tilbyr et prestisjefyle forum for forskningsformi dling og -debatt i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett). Det er en selvfølge at viktige deler av programmet legges opp rundt temaer som er relatert til det norske 200-årsjubileet. 
Ideen om å legge kongressen i 2014 til Oslo er klarert med IACL på  en slik måte at en invitasjon fra UiO utvilsomt vil bli akseptert. En invitasjonen forutsetter imidlertid at den nødvendige sikkerhet kan etableres for at de økonomiske og praktiske vilkårene vil la seg tilfredsstille. Dette bør så vidt mulig skje før eks ekutivkomitémøtet i IACL i Paris 9. oktober og senest i tide for neste verdenskongress 5.-10. desember 2010, der den planlagte invitasjonen formelt må fremmes og aksepteres av IACL. 
For å få til dette er vi avhengige av å kunne subsidiere kongressen med  et betydelig beløp. Norge er (kjent som) et høykostland, og det er viktig at kongressen ikke prises slik at forskningsrekrutter samt deltagere fra fattige land i praksis blir utestengt. Slik budsjettet foreløpig er satt opp, vil det bli krevet betydelig h øyere deltageravgift enn normalt (200 euros). Kongressen kan ikke fullfinansieres på denne måten uten at prisen gå sterkt utover deltagelsen. 
Siden få andre offentlige finansieringskilder relevante, vil den vesentlige del av finansieringen måtte komme fr a GRUNNLOV-programmet. Det angitte maksimalbeløpet for støtte til arrangementer fra NFR (NOK 500 000) er ikke tilstrekkelig; anvendt på et arrangement av nasjonal interesse og av såpass ekstraordinær karakter virker rammen dessuten vilkårlig. Dersom en ti ldeling likevel begrenses til dette beløpet, vil vi være avhengige av å klare å samle støtte fra flere eksterne kilder. Det er i beste fall usikkert om dette lar seg gjøre innenfor nevnte tidsramme.

Verdenskongress i konstitusjonell rett 2014

IS-DAAD-Forskerutveksl. Norge-Tyskland

Enhanced Ultra Wideband Antennas and Propagation for In-Body-to-On-Body Wireless Communications

Awarded: NOK 29,307

Summary

Funding scheme:

IS-DAAD-Forskerutveksl. Norge-Tyskland

Funding Sources

Thematic Areas and Topics