The Role of Short-Lived Climate Forcers in the Global Climate Regime

The international UN climate agreements under cover all greenhouse gases, with a few exceptions. However, most of the focus has been on addressing emissions of CO2, the principal greenhouse gas. Because progress in addressing CO2 has been slow, the so-cal led short-lived climate forcers (SLCFs) have been placed high on the political agenda in recent years. The SLCFs include black carbon (soot), tropospheric ozone, methane and hydrofluorocarbons This project has investigated the potential of reducing emissions of SLCFs within the global effort to address climate change. While there is a large academic literature on the incentives to reduce CO2 emissions and on what is required to ensure effective cooperation, the literature on the potential of reducing SL CF emissions is much more limited, in particular in the social sciences. Because reducing emissions of CO2 and of SLCFs differs quite substantially in terms of sources, opportunities, costs and benefits, lessons learnt from analyzing the former do not nec essarily translate to the latter. The project has collected and generated new knowledge about the physical, economic and political potential of reducing SLCF emissions. This formed the basis for a systematic assessment of the incentives for mitigation both within countries and of how incentives interact between countries under different conditions. The project has also analysed how reducing SLCF emissions might contribute to limiting climate change more broadly. Specifically, how might incentives to reduce emissions of SLCFS and CO2 interact, and how might actions to reduce SLCF emissions affect prospects for effective cooperation on reducing emissions of CO2? We have also contributed substantially to the field of emission metrics, suggesting new ways to address the different nature of the climate impacts of CO2 and short-lived components. In addition to a global focus, the project also had a partiular focus on the Arctic - a region particularly vulnerable to SLCF emisisons, and where incentives to act are therefore greater. Project results have been presented to the Norwegian Ministry of Climate and Environment, the science advisory panel of the Climate and Clean Air Coalition, the Norwegian Environment Agency, and at COP side events

Et nøkkelmål for prosjektet har vært å kunne bidra med politikkrelevnat råd om utslippskutt av kortlevde klimadrivere, inkludert hvordan kutt av kortlevde klimadrivere kan balanseres mot kutt av CO2. Resultatene fra prosjektet har blitt møtt med stor oppmerksomhet, og gjennom en rekke møter med nasjonale beslutningstakere (Miljødirektoratet og KLD) og internasjonale beslutningstakere (CCAC og EU) har resultater fra prosjektet blitt formidlet til de som arbeider med å utforme avtaler om utslipppskutt av kortlevde klimadrivere. Prosjektet har også resultert i oppdrag for disse beslutningstakerne.

Populærvitenskaplig framstilling - Norsk De internasjonale FN-baserte klimaavtalene omfatter alle klimagasser, med noen få unntak. Det meste av innsatsen har imidlertid dreid seg om å kutte utslippene av CO2, den viktigste klimagassen. Fordi framdriften i dette arbeidet har vært dårlig, har de såkalte "kortlevde klimadriverne" blitt satt høyere på den politiske agendaen de siste årene. De kortlevde klimadriverne inkluderer svart karbon (sot), troposfærisk ozon, metan og hydrofluorkarboner. Dette prosjektet skal undersøke potensialet for å redusere utslippene av kortlevde klimadriverne innenfor det globale rammeverket av klimaavtaler. Mens det finnes en omfattende vitenskapelig litteratur om incentivene for å kutte utslipp av CO2, og om hva som kreves for å sikre effektivt samarbeid, er litteraturen om potensialet for å kutte utslippene av kortlevde klimadrivere langt mindre, spesielt innenfor samfunnsvitenskapene. Det vi har lært av å analysere utslippskutt av CO2 lar seg ikke uten videre overføre til å kutte utslipp av kortlevde klimadrivere på grunn av betydelige forskjeller med tanke på utslippskilder, muligheter for utslippskutt, samt kostnader og gevinster. Prosjektet kommer til samle inn og generere ny kunnskap om det fysiske, økonomiske og politiske potensialet for å kutte utslipp av kortlevde klimadrivere. Dette vil så danne utgangspunktet for en systematisk analyse av incentivene for å kutte disse utslippene både innenfor enkeltland og i samspillet mellom ulike land. I en artikkel publisert i Nature Climate Change bruker vi en innovativ tverrfaglig tilnærming for å kvantifisere gevinstene fra klubbsamarbeid for å kutte utslippene av kortlevde klimadrivere. Studien viser at det er i landenes økonomiske egeninteresser å kutte utslipp tilsvarende nesten 90% av det tekniske potensialet for svart karbon, mens for metan kreves det mer strategisk samarbeid mellom land. Studien viser også at klubber med så få som fire medlemsland kan oppnå nesten 80% av potensialet for utslippskutt som finnes blant medlemmene og observatørene til Arktisk Råd. Resultatene har blitt presentert for klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, og på to internasjonale konferanser. Et annet arbeid fra prosjektet viser hvordan GWP100 kan brukes på en ny måte for å sammenligne CO2 med kortlevde klimadrivere. Studien, som er publisert i Nature Climate Change, viser at GWP100 kan brukes til å sammenligne et enkeltstående utslipp av CO2 (en puls) med en permanent opprettholdt utslippsreduksjon for kortlevde klimadrivere. Populærvitenskaplig framstilling - Engelsk he international UN climate agreements under cover all greenhouse gases, with a few exceptions. However, most of the focus has been on addressing emissions of CO2, the principal greenhouse gas. Because progress in addressing CO2 has been slow, the so-cal led short-lived climate forcers (SLCFs) have been placed high on the political agenda in recent years. The SLCFs include black carbon (soot), tropospheric ozone, methane and hydrofluorocarbons This project will investigate the potential of reducing emis sions of SLCFs within the global effort to address climate change. While there is a large academic literature on the incentives to reduce CO2 emissions and on what is required to ensure effective cooperation, the literature on the potential of reducing SL CF emissions is much more limited, in particular in the social sciences. Because reducing emissions of CO2 and of SLCFs differs quite substantially in terms of sources, opportunities, costs and benefits, lessons learnt from analyzing the former do not nec essarily translate to the latter. The project will collect and produce new knowledge about the physical, economic and political potential of reducing SLCF emissions. This will form the basis for a systematic assessment of the incentives for mitigation bot h within countries and of how incentives interact between countries under different conditions. In a paper published in Nature Climate Change we use a novel interdisciplinary approach to quantify the gains from club cooperation on mitigating SLCFs. We find that almost 90% of the technical potential for black carbon mitigation can be reached by countries acting in self-interest alone, whereas methane mitigation requires more strategic cooperation. We also show that clubs with as few as four members can realize almost 80% of the cooperation potential for reducing SLCFs among Arctic Council member and observer states. The work has been presented to the Ministry of Climate and Environment, the Environment Agency, and at two international conferences. Another study from the project shows how GWP can be used in a new way to compare CO2 with SLPFs. The study, which was published in Nature Climate Change, shows that GWP100 can be used to compare a one-time (pulse) emission of CO2 with a sustained change in emissions of SLCFs.