2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Ukjent

Utdannings- og forsk

Utenriksdepartemente

Helsedepartementet

Arbeids- og inkluder

Kommunal-og distrikt

Sosialdepartementet

Landbruks- og matdep

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Helsefag

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Humaniora

Annet

Oslo

Agder

Vestland

Akershus

Telemark

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

UoH-sektor

Offentlig sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Programmer

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Forvaltning

Ingen søknadstype

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Innovasjonsprosjekt

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Helse

Grunnforskning

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Tjenesterettet FoU

Velferd

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

POWERING ARTISTIC AND CULTURAL ENTREPRENEURSHIP TO DRIVE THE CLIMATE TRANSITION

PACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together in sustainable ways. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.
Therefore, PACESETTERS will set out to:
-Create knowledge from collaborative research to keep pace with the transition
-Propose and test creative business models to set the pace of the transition
-Assess strategies of valorisation to push the pace of the transition
 
This approach will identify and analyse advanced practices that run transversally across the cultural and creative sectors; contextualise the outcomes of co-research in real-world laboratories for social imagination; further develop and promote the preliminary results of experiments in iterative support and evaluation frames. The PACESETTERS approach centres on inclusion, participation and iteration in order ensure that gender equity and diversity inform it at every step and on every level.

The result will be a critical evaluation and all-encompassing demonstration of the actual potentials of the CCIs to drive the climate transition while systematically analysing their impact on micro-, meso- and macro-level:
-Understanding the climate transition as a triple transition: green, digital and inclusive
-Innovating aPACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


EXPRESS 2 SPECIFY AND PROTECT THE EU SOCIAL CONTRACT (EXPRESS2)

EXPRESS2 is a project that addresses from a multidisciplinary, interdisciplinary and cross-sectional perspective, the growing demand for a new, more democratic, inclusive, and sustainable social contract in the EU. To achieve this, the project will work to create a more appealing and legitimate EU social contract draft that will be submitted to inhabitants, Member States and EU institutions that will have the possibility to participate and decide upon the conditions, rights, and obligations to be binding. The goal is to strengthen the EU agreement of association by promoting social dialogue, civic engagement, and integration. An express draft shall be achieved by means of policy dialogue, campaign implementation, collaborative workshops, advocacy planning, and innovative offline and online formats and tools to create spaces for dialogue. To this end, EXPRESS2 will involve EU policymakers and institutions throughout the project to obtain a more appealing and legitimate EU social contract draft. 
The project will also focus on identifying and analyzing disruptive elements of the social contract, such as insecurity, populism, climate change, mistrust in institutions, gender discrimination, digitalisation and pandemics. The analysis of these stressors includes both individualised and cross-sectional approaches to cover the plausible relation of multiple disruptors, their concatenation or the “trigger” effect of a disruptive phenomenon to another. By understanding these disruptive elements and their effects on the social contract, the project will propose concrete measures to ironclad the social contract and it will provide relevant information to protect it from actual and potential disruptions thus we conceive social contracts as incomplete theorised agreements and living documents. In addition to academic, policy, and socio-economic outcomes, EXPRESS2 will propose recommendations to strengthen the social contract's resilience and capacity for further development.


Mapping of Longitudinal data of Inequalities in Education

The MapIE project aims to identify mechanisms causing educational inequalities and policies or interventions compensating for them. We do a systematic review of how these have been studied internationally using longitudinal designs. We map existing longitudinal data that we describe in a public metadata database, and we analyse them to describe the mechanisms of inequalities and to identify effective policies and interventions in different local contexts. We focus on the contextual differences between the Nordic and Central European countries that have structurally different education systems. Within national contexts and using comparative research designs, we look at system-, regional- and school-level policies and practices and individual-level factors (e.g. socioeconomic status, immigrant background, gender, special educational needs) that are associated with the development of educational inequalities and the successful prevention of achievement gaps. We publish and disseminate the empirical results of the project through multiple channels to scientific audiences, policy makers and the wider public. At the end, we create a public framework for studying educational inequalities longitudinally in future studies, acknowledging the role of local contexts but aiming for comparability at the European level. 

We implement the project in seven work packages. Our consortium consists of internationally acknowledged experts in large-scale educational assessment research from Finland, Sweden, Norway, Hungary and Luxembourg/Germany. The partners have a long-standing history of collaboration with each other, European researchers, and national and international education policy makers, and they bring extensive longitudinal datasets to the project. The project will considerably strengthen the knowledge base of what shapes educational outcomes over time, how to best support the learning of all students and how to reduce education inequalities in the short, medium and long term.

Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Strengthening resilience and mental wellbeing through the Support4Resilience toolbox for leaders in elderly care

European elderly care experiences labor shortages, lack of qualified workers and a mismatch between capacity and demands, causing stress, burnout, and reduced mental wellbeing among healthcare workers and informal caregivers. Leaders are crucial in promoting supportive working conditions but lack research-based measures to act upon these challenges.

Support4Resilience (S4R) will develop, implement, and evaluate a research-based Toolbox to support healthcare leaders in improving healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing in elderly care. S4R will identify resilience and mental wellbeing factors among healthcare workers and informal caregivers; explore their perspectives and needs; develop new theory on the relationship between individual and organizational resilience, and mental wellbeing; and develop recommendations and cost-effective interventions. The Toolbox with tailormade resources for policy and practical use will be available through an open access S4R Resource Bank.

The S4R Toolbox includes three main tools: 1) Mapping and identification, 2) Reflection and education, and 3) Reorganization. Measures are initiated at the organizational level and effects on mental wellbeing and resilience transpire at the frontline of elderly care. The Toolbox covers different situational contexts, types of healthcare providers and health system levels. Elderly care settings in six European countries will implement and evaluate the Toolbox through a process evaluation, effectiveness evaluation, and cost-effectiveness evaluation. 

S4R provides policymakers, decisions-makers and leaders with solutions for taking action to solve specific risks for healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing. Thus, pertinent to the work programme, S4R will support the development of resilient health systems in European elderly care through improved leadership capabilities, governance structures, and adaptive capacities.

Midlene fra IS-NORDIC-Nordic Pilot Programme for NSF fordelt på år

Midlene fra IS-NORDIC-Nordic Pilot Programme for NSF fordelt på fylker

Midlene fra IS-NORDIC-Nordic Pilot Programme for NSF fordelt på fagområde

Oxytocin, Social Support, and Life-History Strategies among Norwegians - Del II

Hvordan veileder helsesykepleier på samspill og hvordan erfares veiledning av foreldre? 
Gode samspillserfaringer gir grunnlag for trygg tilknytning og er noe av det viktigste for barns psykiske helse- både på kort og lang sikt. Helsesykepleier har en svært sentral rolle for å fremme samspill mellom barn og foreldre. Kunnskap om samspill og gode beskrivelser av observasjoner er viktig for å kunne gi god veiledning. nasjonale faglige retningslinjene for helsestasjonstjenesten er likevel ikke tydelige på hvordan dette bør gjøres. Det er behov for mer kunnskap om hvordan og hvilken type veiledning som er hensiktsmessig for foreldre. 
Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap som kan styrke samspillsveiledningen i helsestasjonstjenesten og dermed bedre samspill mellom foreldre og barn.
Forskningsspørsmålene som skal besvares er følgende:
Forskningsspørsmål 1:Hvordan erfarer helsesykepleier å observere, dokumentere og veilede på samspill? 
Forskningsspørsmål 2:Hvordan erfarer foreldre samspillsveiledning i helsestasjonstjenesten?
Forskningsspørsmål 3:Hvilke foreldrebehov og -erfaringer om helsefremmende og primærforebyggende samspillsveiledning er beskrevet i forskningslitteraturen?
Prosjektet har en varighet på fire år. Prosjektet har et kvalitativt design (forskningsspørsmål 1 og 2) kombinert med en systematisk litteraturstudie (forskningsspørsmål 3). I den kvalitative delen vil det være individuelle historier og fortolkninger av samspillsveiledning på helsestasjonen som utforskes. Gjennom individuelle, semistrukturerte intervjuer av 8 - 12 helsesykepleiere, 8-12 foreldre(par) og deltakende observasjoner i konsultasjoner, vil prosjektet få inngående data om fenomenet. Helsesykepleiere og familier vil bli rekruttert i samarbeid med helsestasjoner fra kommuner i Agder og Rogaland. Det siste delstudiet vil bli gjennomført som en systematisk scoping review. Avhandlingen vil være artikkelbasert med kappe, basert på tre studier fordelt på de tre forskningsspørsmålene.

Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap som kan styrke samspillsveiledningen i helsestasjonstjenesten og dermed bedre samspill mellom foreldre og barn. Samspill av god kvalitet er noe av det viktigste for barns psykiske helse- både på kort og lang sikt. Gode samspillserfaringer gir grunnlag for trygg tilknytning- som er vår psykologiske vaksine for god psykisk helse. 
Helsesykepleier har en svært sentral rolle for å fremme samspill mellom barn og foreldre. De nasjonale faglige retningslinjene for helsestasjonstjenesten er ikke tydelige på hvordan dette bør gjøres. Vi har behov for mer forskning på hvordan og hvilken type veiledning som er hensiktsmessig og nyttig for foreldre. 

Prosjektet har et kvalitativt design kombinert med en systematisk litteraturstudie. I den kvalitative delen vil det være individuelle historier og fortolkninger av fenomenet som utforskes. Fenomenet er konsultasjoner med samspillsveiledning på helsestasjonen. Gjennom individuelle, semistrukturerte intervjuer av 8 - 12 helsesykepleiere, 8-12 foreldre og deltakende observasjoner i konsultasjoner, vil man få inngående data om fenomenet. Helsesykepleiere og familier vil bli rekruttert i samarbeid med helsestasjoner fra kommuner i Agder og Rogaland. Det siste delstudiet vil bli gjennomført som en systematisk scoping review. Avhandlingen vil være artikkelbasert med kappe, basert på tre studier med tre forskningsspørsmål.

Forskningsspørsmål 1: Hvordan erfarer helsesykepleier å observere, dokumentere og veilede på samspill? 
Forskningsspørsmål 2: Hvordan erfarer foreldre samspillsveiledning i helsestasjonstjenesten?
Forskningsspørsmål 3: Hvilke foreldrebehov  og -erfaringer om helsefremmende og primærforebyggende samspillsveiledning er beskrevet i forskningslitteraturen?

Samspillsobservasjon og samspillsveiledning i helsestasjonstjenesten

Refundert deler av utlegg på forfatterbetaling åpen publisering

Refusjon STIM OA 2021

Prosjektet gir forskerne ved LDH mulighet til å publisere i OA-tidsskrifter som krever APC for å publisere. Dette gjelder
ikke hybrid publisering.

2021 APC refusjon

Beslutningsprosesser ved behandlingsavklaring hos hjemmeboende pasienter i palliativ fase som mottar bistand fra hjemmesykepleien

For hjemmeboende pasienter med alvorlig sykdom og begrenset levetid er det nødvendig å legge en plan for behandlingsintensitet ved forverret helsetilstand – også kalt behandlingsavklaring. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke på hvilken måte pasienter som får bistand fra hjemmesykepleien, ønsker å involveres i beslutningsprosesser knyttet til egen behandling, og hva som fremmer, hemmer eller eventuelt vanskeliggjør dette for helsepersonell. Tidligere forskning viser at helsepersonell har et stort ansvar i disse beslutningsprosessene, og det er behov for retningslinjer for samarbeid og rolleavklaringer mellom pasienter, sykepleiere og leger. Gjennom tre delstudier vil prosjektet derfor utforske og dokumentere erfaringer omkring disse forholdene, sett fra perspektivet til pasienter i palliativ fase, sykepleiere i hjemmesykepleien, samt fra fastleger og kreftkoordinatorer. Funn fra studien vil styrke kunnskapsgrunnlaget om beslutningsprosesser ved behandlingsavklaring, samt bidra til en utvikling av tilnærmingsmåter som kan anvendes av helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Videre kan dette være et bidrag til en faglig retningslinje om beslutningsprosesser ved behandlingsavklaring for hjemmeboende pasienter i palliativ fase.

Prosjektets overordnede hensikt er å fremskaffe kunnskap om helse- og omsorgsutfordringer hos personer med langtkommen sykdom og forestående død og behandlende helsepersonell. Palliasjon er en tilnærmingsmåte for aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Pasienter i behov av palliasjon har ofte sammensatte lidelser, og det er økt risiko for kritiske hendelser, sykehusinnleggelser og død. Stortingsmelding 24, Lindrende behandling og omsorg, viser at pasienter som har behov for palliative omsorgstjenester ønsker å være aktivt deltakende i planleggingen av egen behandling. Vi vet imidlertid lite om ønsker for hvordan dette kan gjennomføres, men vi vet at beslutninger og avklaringer, også kalt beslutningsprosesser, omkring valg som omhandler behandling og pleie mot livets slutt sjelden finner sted når pasienten bor hjemme. For å bidra til valgfrihet er det behov for å legge en plan for behandlingsintensitet ved forverret helsetilstand – også kalt behandlingsavklaring. Vi ønsker å utforske disse to fenomenene (beslutningsprosesser og behandlingsavklaring) for pasienter i palliativ fase som ønsker å være hjemme ved livets slutt –sett fra pasientens og helsepersonells perspektiv. 
 
Vi vil benytte oss av kvalitativ metode med dybdeintervju og fokusgruppeintervju som metoder for datainnsamling. Studien vil ha en hermeneutisk tilnærming, hvor fortolkning av tekster er sentralt i utviklingen av økt forståelse av det som utforskes. 

Mulige FoU-utfordringer som vi tar høyde for, vil kunne være rekruttering av pasienter og helsepersonell. Vi ønsker å utføre dybdeintervjuer med pasienter i palliativ fase, som er en sårbar pasientgruppe, men med ph.d.-kandidatens lange kliniske erfaring innen dette feltet anser vi både etisk og praktisk å kunne gjennomføre slike intervjuer i pasientens hjem. Videre kan rekruttering av helsepersonell skape utfordringer da de anses å være i en presset arbeidssituasjon, især fastleger.

Beslutningsprosesser ved behandlingsavklaring hos hjemmeboende pasienter i palliativ fase som mottar bistand fra hjemmesykepleien

Prosjektet gir forskerne ved LDH mulighet til å publisere i OA-tidsskrifter som krever APC for å publisere. Dette gjelder ikke hybrid publisering.

2020 APC refusjon

Helsedirektoratet anbefaler at alle barn og deres foresatte får tilbud om en samtale med helsesykepleier ved skolestart, eller i løpet av første skoleår. Denne helsesamtalen er barnets første møte med skolehelsetjenesten, og er en unik mulighet til å opprette kontakt og etablere tillit med både barn og foresatte. Vi ønsker å undersøke hvordan helsesykepleiere i Norge gjennomfører denne helsesamtalen ved å kartlegge hvilke temaer som tas opp og hvordan helsesykepleier, barn og foresatte opplever helsesamtalen. På bakgrunn av dette arbeidet ønsker vi å utvikle et verktøy som kan sikre at helsesykepleier fanger opp barn som står i fare for å utvikle psykiske plager eller lidelser. 

Kartleggingen (arbeid 1 og 2), vil være å benytte kvalitativ og kvantitativ metode og vil danne grunnlaget for utviklingen av en teoretisk modell om kommunikasjon (arbeid 3). Det vil bli sendt ut spørreskjema på nett til helsesykepleiere i Norge som arbeider i skolehelsetjenesten. I tillegg ønsker vi å gjennomføre intervjuer av barn, foresatte og helsesykepleiere på fem barneskoler i bydel Grünerløkka i Oslo om deres erfaringer med helsesamtalen.

Helsesamtalen med førsteklassingen gir helsesykepleier en mulighet til å oppdage risiko for psykiske, sosiale eller fysiske vansker. Det er viktig at samtalene gjennomføres på en hensiktsmessig måte, for barn og foresatte, og helsesykepleier. Helsesykepleier trenger spesifikk kompetanse for å oppdage barn og familier som trenger oppfølging. Helsesamtalen kan bidra til at barn kan få hjelp med aktuelle vansker, samtidig som tillit til helsesykepleier i de kommende skoleårene kan utvikles. Ved å fange opp barn i risiko tidlig, kan helsesykepleier iverksette tiltak for på kort sikt å styrke barnas psykiske helse, og på lang sikt mulig redusere frafall fra skolen. Dette prosjektet kan være et utgangspunkt for videre forskning om å redusere dette frafallet.

Dette prosjektet handler om helsesamtalen ved skolestart. Helsesamtalen hos helsesykepleier er en unik mulighet til å opprette kontakt og tillit med barnet og foresatte. Det er også et godt utgangspunkt for å få kjennskap til barn og foresattes ressurser og fange opp evt. utfordringer hos barnet (fysisk, psykisk og sosialt). Det mangler kunnskap om helsesykepleiers bevissthet rundt hensiktsmessig kommunikasjon. Det er derfor behov for å kartlegge og undersøke dette nærmere. 
1.	Kartlegge hvordan helsesykepleiere gjennomfører helsesamtalen (kvantitativ metode); a) hvilke tema tas opp, b) hvilke metoder brukes for å fange opp de barna som trenger videre oppfølging, c) hvilke metoder benyttes for å skape en god relasjon og tillit, og d) helsesykepleieres bevissthet rundt egen kommunikasjon. Vi ønsker å utvikle et spørreskjema som blant annet baserer seg på hva de Nasjonale faglige retningslinjene sier om helsesamtalen og retningslinjer om Nasjonale kvalitetskrav til samvalgsverktøy. Spørreskjemaet skal sendes på mail til helsesykepleiere som gjennomfører helsesamtalen i Norge, og besvares som et digitalt skjema. Nødvendige demografiske variabler vil også bli etterspurt.
2.	Dybdeintervju av foresatte og barn og helsesykepleiere (kvalitativ metode); Kartlegge hvordan helsesykepleiere, foresatte og barn opplever helsesamtalen i bydel Grünerløkka. Dette vil gjøres ved å intervjue et representativt utvalg i hver gruppe. Målet med intervjuene er å få innsikt i hvordan helsesamtalen oppleves og hva som avdekkes og hvordan det følges opp.
3.	På bakgrunn av informasjon innhentet i delprosjekt 1 og 2 ønsker vi å utvikle et kommunikasjonsverktøy som kan brukes av helsesykepleier i helsesamtalen for å fange opp sårbare skolebarn. Målet er å utvikle en teoretisk modell for helsesamtalen som kan være en veileder for helsesykepleiere som gjennomfører disse samtalene i Norge. På et senere tidspunkt ønsker vi å prøve ut den teoretiske modellen i en intervensjonsstudie.

Helsesykepleiers samtale med førsteklassinger og deres foresatte: helsesamtalen som tiltak i forebyggende arbeid.

Noen barn i Norge lever med livsbegrensende og/eller livstruende sykdom og har behov for palliasjon. Barnepalliasjon handler om å gi støtte til barnet og familien i hverdagen for å øke deres livskvalitet. Noen har behov for palliasjon over en lang periode, kanskje over i voksenlivet, mens for andre vil behandlingen ha et kortere forløp der barnet dør eller blir frisk. Barna og familiene er ofte avhengig av tett oppfølging fra helsepersonell, og helseteknologi kan være med og tilrettelegge for mer tid hjemme. Det er derimot lite forskning på hvilke behov barna og familiene og helsepersonell har som kan dekkes av helseteknologi for at slike løsninger skal kunne støtte og ivareta kliniske behov, trygghet og kvalitet. Det finnes allerede mange digitale løsninger for oppfølging av pasienter hjemme, men vi mangler grunnleggende kunnskap om hvordan de kan fungere i barnepalliasjon. I prosjektet CHIP homeTec har vi rettet fokus mot barnet og familien, der vi nå er i gang med en spørreundersøkelse blant foreldre om deres erfaringer knyttet til barnepalliasjon og helseteknologi. dette arbeidet skal i 2024 følges opp med intervjuer av både barna selv og deres foreldre for å diskutere hvilken plass helseteknologi kan og bør ha. Videre har vi oppsummert tidligere forskning om hvilke perspektiver helsepersonell har om hjemmebasert barneplliasjon, ett arbeid som publiseres i 2024. Vi har også intervjuet helsepersonell som følger barn i palliasjon i hjemmet for å diskutere hvilken plass helseteknologi kan og bør ha, og vil i  overgangen 2023-2024 ha en spørreundersøkelse rettet mot helsepersonell for å få en bredde i hvilke erfaringer helsepersonell har med helseteknologi i barnepalliasjon. I 2024 skal vi oppsummere erfaringer med tidligere teknologi og vurdere hvorvidt eksisterende løsninger kan tilpasses til bruk i hjemmebasert barnepalliasjon. Sist, men ikke minst skal vi utforske hvilke etiske, juridiske og sosiale rammer helseteknologi i hjemmebasert barnepalliasjon må fungere innenfor. Mangel på grundige vurderinger i forkant øker risikoen for å ta i bruk helseteknologi for tidlig. Vårt prosjekt vil resultere i en kunnskapsbasert spesifikasjon for en helseteknologisk løsning som er trygg og i tråd med de behovene den skal møte i hjemmebasert barnepalliasjon, som vi håper kan bidra til en digital utvikling som kan fremme livskvalitet og redusere sykehusinnleggelser.

The World Health Organization (WHO) state that «Palliative care for children is the active total care of the child's body, mind and spirit, and also involves giving support to the family”. PPC includes children with life-limiting or life-threatening illness, aged 0 to 18 years, regardless of diagnosis, and their family caregivers, often depend of complex, long-term care. An increasing body of evidence supports homebased pediatric palliative care (PPC) to reduce the burden on these children related to hospitalization, unfamiliar environments, altered family dynamics and the lack of participation in kindergarten or school with their friends. Although the possibilities within health technology should facilitate high-quality care and communication, there is a lack of fundamental data in order to develop evidence-based digital solutions for PPC at home. Homebased PPC clearly meets one important goal for the Norwegian authorities - to treat patients in the municipalities rather than in the specialist health care, and the White Paper on palliative care (St. Meld 24) released May 7 2020 particularly raise digital solutions in homebased PPC as a strategic area to develop new services.
The crucial component in homebased PPC is the dependency that children and families have on a close and continuous contact with HCP to support in their care needs, requiring efficient strategies and tools for communication. We propose to investigate aspects relevant to draft the evidence-based design requirements for a digital solution, including a thorough identification and consideration of the needs of the population, the ethical and legal implications, existing evidence and experiences. Failing to do so will increase the risk of implementation of immature technology posing a burden on those using it, contributing to an increasing amount of research waste.

IS-NORDIC-Nordic Pilot Programme for NSF

Oxytocin, Social Support, and Life-History Strategies among Norwegians - Del II

Awarded: NOK 15,000

Funding scheme:

IS-NORDIC-Nordic Pilot Programme for NSF

Funding Sources

Thematic Areas and Topics