Språkvask av: The Controversy over the Lord's Supper in Danzig 1561-1567. Presence and Practice - Theology and Confessional Policy

Prosjektet kaster lys over den viktige lutherske nattverdsstriden i Danzig (Gdansk) 1561-1567. Ulike forståelser av Jesu legemes nærvær (realpresens) gav ulike normer for rituell praksis. Den ene parten mente at prestens uttale av Jesu ord velsignet brødet (konsekrasjon) og frembrakte realpresensen, mens den andre mente at dette var å tro på magi, og at nærværet kom gjennom å utføre det ordene foreskrev. Særlig sterkt ble det reagert mot den andre partens forsvar for tilbedelsen av Jesu legeme i brødet. Striden dreide seg om det helliges forhold til det materielle. De ulike syn på det muntlige gudsordets funksjon og kraft hang sammen med synet på prestetjenesten og dens myndighet i forhold til verdslig makt. Å motta nattverden innebar å forenes med Gud og kristenheten gjennom å spise Kristi legeme. Nattverdens historiske betydning i middelalder og reformasjonstid kan vanskelig overvurderes. Dette fremste symbolet på hellig nærvær og kirkens/samfunnets enhet spilte en viktig rolle i de etterreformatoriske stridene som bidro sterkt til parallelle konfesjoner og territorialstater. Nattverden ble en viktig markør for konfesjonell tilhørighet og avgrensning utad. Den markerte konfesjonell identitet og impliserte dermed politiske sympatier. Som enhetssymbol var sakramentet mettet med sosial og politisk mening. Til grunn for nattverdsstriden lå teologiske spenninger, men dette prosjektet viser hvordan den var innbakt i bredere sammenhenger i kultur og samfunn. For eksempel Byrådets inngripen gav byen en moderat profil som kan sees som en passende strategi med tanke på byens økonomiske, politiske, sosiale, kulturelle og kirkelige kontekst. Foreliggende arbeid viser sider ved den lutherske konfesjonskultur som sjelden blir betont utenom i rene dogmehistoriske fremstillinger. Denne boken setter nattverdsstridene inn i andre kontekster enn det som de tidligere har vært satt inn i, både ved å trekke inn den kultiske sammenheng såvel som den videre samfunnsmessige.