2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2024

2022

2023

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Energidepartementet

Forsvarsdepartemente

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Nettverkstiltak

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Nanoteknologi/avanserte materialer

Bioteknologi

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Responsible Research & Innovation

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Grunnforskning

Helse

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på år

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fylker

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fagområde

Senior project manager

Through participation and partnership in the EERA Joint Program Geothermal Energy (JPGE), SINTEF has worked to promote Norwegian industrial priorities and research agendas within development projects in the EU for new geothermal drilling and well technology.

The sub-goals of the participation have been to:
- Coordinate Norwegian industry and R&D environments against EERA JPGE in drilling and well technology. During the project period, special attention was paid to the need for instrumentation for demanding environments.
- Increase focus on new drilling and well technologies within EERA JPGE.
- Influence EERA JPGE's work on current SET plans and Horizon 2020 calls for increased focus on drilling and well technologies and instrumentation for demanding environments.
- Develop R&D projects in collaboration with other EERA JPGE partners.

SINTEF vil gjennom en aktiv deltagelse og partnerskap i EERA Joint Program Geothermal Energy (JPGE) arbeide for å fremme norske industriprioriteringer og forskningsagenda innen utviklingsprosjekter i EU for ny geotermisk bore og brønnteknologi.

SET 10: Medvirkning i EERA Joint Program on Geothermal Energy 2017-2019

Fra og med 1.1.2004 skal alt frø til bruk i økologisk landbruk være økologisk dyrka (EU-forordn. 1804/99). Tilgangen på slikt frø kan da begrense utbredelse av økologisk landbruk i Norge. Gjennom prosjektet "Produksjon av engfrø for økologisk landbruk" (N FR 125658/111) er prosjektsøkerne kommet i gang med økologisk enfrøavl. Avlingsnivået er imidlertid lavt og en stor andel av kontraktsarealet forkastes før eller etter førhøsting. Mye arbeid gjenstår derfor for å finne fram til sikrer og mer effektive dyr kingsmetoder.   Prosjektsøkerne vil kjøpe FoU tjenester hos Planteforsk og forsøksringer i form av feltforsøk. Hovedvekt vil bli lagt på metoder for å få et mer åpent plantebestand, lettere innhøsting og bedre frøkvalitet i rødkløver; optimal bruk av husd yrgjødsel ved frøavl av engsvingel og ulike samdyrkingssystemer med belgvekster ved frøavl av timotei og engsvingel. Prosjektsøkerne vil selv stille forsøksarealer til disposisjon, utføre utviklingsarbeid m.h.t. dyrkingsteknikk og rensemetoder og mot slut tan av prosjektperioden implementeres resultatene fra feltforsøka i større, praktisk skala (oppskaleringsforsøk) etter planer utarbedet av Planteforsk. Det skal avholdes årlige dyrkermøter og utarbeides dyrkingsveiledninger for økologisk frøavl av timotei , engsvingel og rødkløver.

Utvikling av økologisk metoder for frøavl av gras og kløver.

Dette prosjektet er en videreføring av interreg Sapmi prosjektet "Forsök med mjölking av vajor" som ble gjennomført i 2000. Vi har etablert et anlegg som er egnet til forsøksmelking og har gjennom prosjektet tilegnet oss ny grunnleggende kunnskap om reine ns laktasjonsfysiologi. Men ennå står mange spørsmål uløst, særlig knyttet til nedgivningen. 
Vi har planlagt 4 forsøksgrupper med 4 dyr i hver gruppe. Forsøkene er omfattende og krever stor arbeidsinnsats og vil derfor bli gjennomført over 2 melkesesonge r (2001 og 2002). Flere av forsøksgruppene vil bli benyttet til flere forsøk gjenom en og samme melkesesong. Vi vil undersøke betydningen av følgende kritiske faktorer for produksjonen: 1) starttidspunktet (tid etter kalving) for melking, 2) melkingshyppi ghet og vakumnivå og utmelkingstid. Videre 3 parametre som er avgjørende for nedgivningen: 1) endringer i oxytocin-konsentrasjonen i blodet ved melking, 2) stressnivå ved melking og 3) jurets anatomi og utvikling gjennom laktasjonen. Det er viktig å utprø ve hjelpemidler som kan bidra til dette: 1) korttids injeksjon av oxytocin og 2) positiv betinging og å fremskaffe basis informasjon om: 1) melkeytelsen gjennom laktasjonen og 2) kjemisk innhold av melken gjennom laktasjonen.

Laktasjonsfysiologiske studier av rein II.

Desinfeksjonsmidler brukes i stort omfang i vanlig husholdning, i helsevesenet, i næringsmiddelindustrien og i husdyrbruket. Kvartære ammoniumforbindelser (QAC) er blant de mest benyttede virkestoffene. Bakterier, inklusive og stafylokokker, kan utvikle r esistens mot slike midler. QAC-resistens er påvist i stafylokokker isolert fra infeksjoner hos menneske og fra næringsmidler. Flere gener som koder for QAC-resistens, er beskrevet. Disse er ofte lokalisert på plasmider, gjerne i kombinasjon med gener som  forårsaker antibiotikaresistens. Vi har nylig påvist QAC-resistens hos S.aureus assosiert med mastitt hos melkekyr. Bortsett fra dette er det internasjonalt ikke beskrevet QAC-resistens hos bakterier assosiert med sjukdom hos dyr, trolig på grunn av besk jeden forskningsinnsats på dette feltet. 
Det planlagte prosjektet tar sikt på å klarlegge utbredelsen av QAC-resistens hos stafylokokker fra husdyr. Orienterende undersøkelser angående resistens mot klorheksidin vil også bli foretatt. I resistente bakter iestammer vil resistensmekanismene bli nærmere kartlagt; aktuelle plasmider og resistensgener vil bli karakterisert. Det er påvist kobling mellom desinfeksjonsmiddelresistens og antibiotikaresistens. Dette vil vi undersøke nærmere. Vi vil kunne få tilgang  til QAC-resistente stafylokokker fra infeksjoner hos dyr og mennesker og fra næringsmidler. Ved egnede typingsmetoder kan graden av genetisk slektskap mellom disse kartlegges.

Resistens mot desinfeksjonsmidler hos stafylokokker assosiert med sjukdom hos husdyr.

Økende restriksjoner på bruken av antibakterielle substanser i fjørfefôr har ført til Clostridium perfringens (CP)-assosierte helseproblemer hos fjørfe i mange land. Et økt innhold av CP i slakta fjørfe vil dessuten kunne skape problemer for næringsmiddel industrien, og øke faren for matforgiftning hos konsumentene. Behovet for effektiv evaluering av forebyggende tiltak mot CP-assosiert nekrotiserende enteritt og andre CP-assosierte helseproblemer hos fjørfe er derfor stort. Eksisterende sjukdomsmodeller e r utilfredsstillende, og feltstudier alene kan ikke løse problemene. En hovedutfordring er at CP er en ubikvitær sporedanner. Dette stiller strenge krav til isolasjon av forsøkskyllinger, dersom en skal oppnå kontrollerte forsøksbetingelser. En annen hove dutfordring er at CP-smitte ikke uten videre resulterer i infeksjon og sjukdom hos kyllinger under eksperimentelle forhold. Dette prosjektet søker å utvikle en infeksjonsmodell som tilfredsstiller grunnleggende vitenskapelige krav  samtidig som den er ressursøkonomisk og etisk akseptabel.

Utvikling av smittemodell for Clostridium perfrigens-assosiert sjukdom hos høns

Increasing demands in the area of livestock industry are based on desire of safe food of good quality, thus it is of great significance to maintain healthy livestock populations in Norway. In the proposed project we will concentrate on the role of gut and gut-associated lymphoid tissue in a disease of major economic importance, the transmissible spongiform encephalopathy, scrapie in sheep. The project will address the expression of genes in these tissues following exposure to scrapie agent. Novel experime  ntal systems with isolation of gut loops will provide defined regions of the gut from which differential expression analysis will be performed. Results from the project will have wider implications for major food-borne and environmentally transmissible d iseases entering the host via the gut.

Molecular mechanisms involved in education of the immune system and their impact on disease of economic significance

Norske myndigheter har som uttalt mål at plantevernmiddelbruken i landbruket skal reduseres og at andelen økologisk dyrket areal skal økes. For å få til dette er det et sterkt behov for å utvikle alternative metoder for kontroll av skadegjørere. Aktiv bru k av naturlig forekommende sykdommer på skadedyr representere et slikt alternativ, ogi fruktdyrkermiljøet er det stor interesse for å ta i bruk disse nyttige mikrobene. 
Flerårige kulturer som frukt egner seg meget godt for mikrobiologisk bekjempelse av s kadedyr fordi en kan utnytte et stabilt og robust økosystem hvor insektpatogenene er med på å holde skadedyrpopulasjonene nede. Betydningen av ulike insektpatogener som naturlige dødelighetsfaktorer for viktige skadedyr i fruktdyrkingen er imidlertid ikke  godt nok undersøkt. For å kunne lykkes i å utnytte naturlige forekommende nyttemikrober, vil vi i dette prosjektet derfor kartlegge hvilke insektpatogener som er av betydning for kontrollen av ulike skadedyr, hvilke patogener som finnes, hvor virulente d er er og hvilke faktorer som påvirker utviklingen og spredningen av disse. 
Prosjektet inngår i Planteforsk sin strategi for å utvikle økologisk og integrert fruktdyrking til trygge og økonomiske interessante produksjonsmåter for norske fruktdyrkere, og e r et samarbeid mellom Planteforsk og Skogforsk.

Nyttesopp og virus til kontroll av skadedyr i frukt

Danish and Norwegian trials have indicated that seed yields of new, Norwegian grass cultivars (synthetics) tend to be lower than those of old Norwegian cultivars (seed-based populations) and foreign, more southerly adapted cultivars. The low seed yields c an limit farmers and turfkeepers access to new cultivars with improved forage or turf characteristics, and they will result in lower marked shares of Norwegian cultivars nationally and abroad. 
This project will find cost-effective methods for breeding fo r increasing seed yields in timothy, meadow fescue and red fescue. Work-package 1 will clarify the potential of increasing progeny seed yields on drilled plots by selecting for seed yield or specific seed yields components (in timothy for example length o r weight per inflorescence) of single plants in greenhouse paircrosses or outdoor polycrosses. In the dual induction grasses meadow fescue and red fescue the potential of improving seed yield byselecting genotypes with shorter primary induction requiremen ts will also be explored. 
In work-package 2 an already existing mapping family will be used to locate genes for flower induction requirements, seed yield and seed yield components in meadow fescue. Genetic markers and linkage groups that can be useful in  selection for these criteria will be identified and aligned to the consensus cereal linkage groups. A new mapping family that segregate for primary induction requirements will be generated on the basis of results from work-package 1.

Increased seed production capacity in perennial grasses

Det har i de senere årene vært en generell økning i konsum av grønnsaker, ledsaget av økt etterspørsel etter også økologisk dyrkede slike produkter. Det er et ønske om at 10% av jordbruksarealet i Norge skal omdisponeres til økologisk drift. Økologisk jor dbruk baseres på organiske gjødselslag, for en stor del husdyrgjødsel. Alvorlige humanpatogene bakterier som Salmonella, E.coli 0157:H7 og Listeria monocytogenes kan finnes i tarmen hos husdyr , og de to sistnevnte har vært involvert i sykdomsutbrudd ette r gjødsling av grønnsaker med husdyrgjødsel. Det er lite kunnskap tilgjengelig om bakteriologisk kvalitet og forekomst av patogene bakterier i økologisk dyrkede grønnsaker. Man vet også lite om overlevelse av patogenene i forskjellige typer storfegjødsel, som er mest brukt i Norge. I tillegg er det lite kjent i hvilken grad patogene bakterier i gjødsel kommer over på grønnsakene i vekstperioden, og om de overlever og kan vokse under prosessering og lagring. Disse problemstillingene vil bli undersøkt på pro sjektet, slik at økt kunnskap kan bidra til å sikre hygienisk kvalitet og unngå risiko for patogene bakterier i økologiske grønnsaker.

Økologisk dyrkede frilandsgrønnsaker:
bakteriologisk kvalitet og risiko for overføring av patogene bakterier.

Complete step 2 of the project: Feeding, growth rate and development of skeletal lesions. Funding through August 1998 - Dec 2000, was granted in 1998 (project no 126035/110) Step 1 Preliminary results: Approx. 500 dogs of the breeds Irish Wolfhound, Newfo rundland, Leonberger and Labrador retriever have been included. Co-operation with the Norwegian Kennel Club, about 75 breeders, close to 500 owners and 120 veterinary clinics throughout Norway made it possible to collect data on nutrition, housing, activi ties, reproduction, diseases and medication 1500 sheets of information. Clinical examination, blood sampling and analysis (1500), and radiographs have been taken from each do g 5 times during growth (1500). Serum, DNA material and radiographs have been ar chived. Another 100 dogs will be enrolled during 2000. Step 2: Collecting of data will continue until the dogs are 2 years old. A PhD student and co-operation researcher will work up the data and publish information on the occurrence of hip dysplasia, elb ow dysplasia, enostosis (periodically severe pain in th e skeleton) and bone cancer in relations to the data

Skeletal lesions in growing dogs with regard to nutrition, growth rate, environmental and genetic factors. Step 2 project number 126935/122.

Som følge av et stadig økende krav til effektivitet og strukturutvikling inne svineproduksjonen, er det viktig at Norsvin kan tilby norske svineprodusenter og internasjonale kunder et avlsmateriale som er minst like godt som det utenlandske konkurrenter k an tilby. Forbedring av reproduksjons- og morsrelaterte egenskaper vil gi den norske produsenten bedre økonomi, men også muligheter for eksport av avlsmateriale/genetikk. Et bredere avlsmål som inkluderer reproduksjons- og morsegenskaper vil sørge for et  dyrets biologiske balanse blir bedre ivaretatt. Dette vil gi bedre dyrevelferd. I prosjektet vil en ha målsetning om å øke kunnskapen om genetikken bak et biologisk kompleks bestående av produksjons-, reproduksjons- og morsegenskaper ved å utnytte, i all  hovedsak eksisterende data, både reinavlsdata og krysningsdata. Videre vil prosjektet evaluere effektne av å implementere reproduksjons- og morsegenskaper i avlsmålet. Prosjektet vil gi økt kunnskap om modellering av ikke-kontinuerlig egenskaper samt mod ellering av egenskaper med materiale og direkte komponenter i multivariabel sammenheng.

Reproduksjons- og moregenskaper hos svin.

Hovedmålet med prosjektet er å evaluere de dyrevelferdsmessige konsekvensene av framtidas driftssystemer ved hjelp av helserelaterte velferdsindikatorer.  Et vedvarende dårlig produksjonsmiljø vil kunne føre til kronisk stress, som kan påvirke dyras immunforsvar og dermed helse gjennom økt mottagelighet for sjukdom. Videre kan egenskaper ved driftssystemene, som for eksempel berikelse av burmiljøet med sand kasse og vagle eller sosiale grupperinger i løsdriftsbesetninger, kunne føre til økt risiko for smittespredning og skader. Internasjonal forskning på alternative driftssystemer har forutsatt nebbrimmede høner. Særnorske forhold, som forbud mot nebbtrimmin g, kan føre til økt risiko for hakking og skader i sosiale grupperinger og dermed være en helserisiko. I tillegg vil fôrets sammensetning og struktur ha en betydning for velferd hos verpehøns.  Arbeidet vil omfatte registrering av klinisk helsestatus in vivo ved hjelp av utprøvd metodikk, samt dødelighet og dødsårsak post mortem. Stress og dårlig velferd hos fjørfe kan uttrykkes ved et økt forholdstall mellom ulike fraksjoner av hvite blodlegeme r (økt heterofil/lymfocytt ratio) Vedvarende stress fører til økt enzymatisk aktivitet og dermed vektøkning av stresshormonproduserende organer. Binyrevekt vil derfor være en sentral velferdsindikator.  Et viktig ledd i utvikling av en velferdsmessig akseptabel produksjon av fjørfe bør også være rettet mot kompetanseoppbygging innenfor grunnleggende metodikk rettet mot velferdsspørsmål. Det vil derfor blir gjort innledende forsøk vedrørende bruk av immun funksjon som velferdsindikatorer for fjørfe.

Helsetilstand og velferd hos verpehøns i innredete bur og bingesystem.

Vinterskader på gresset på golfbaner i Norge fører årlig til en merkostnad og tap av spilleinntekter på over 80 millinoer kr. I prosjektet vil det bli utviklet tiltak som kan redusere skadene med 30%. Dette krever at optimalt plantemateriale og vedlikehol dsrutiner blir utviklet. 
For å få kunnskap om det genetise potensialet for vinteroverlevelse i sortsmateriale som tilbys golfbaner vil et utvalg av sorter og arter bli testet for resistens mot snømugg (Microdohcium nivale) og snødekke. Forsøkene vil bli  utført i klimarom og i felt på etablerte golfbaner. Effekten av duklegging på gressets herdingsprosess om høsten, på plantenes vinteroverlevelse og på angrep av overvintringssopp, med og uten bruk av fungcider, vil bli undersøt. Anaerobe forhold som dann es under isdekke er indirekte årsak til at plantene dør. De mikrobiologiske og kjemiske årsakene til plantedød, og plantenes toleranse for disse skadene vil bli klarlagt for å utvikle optimale bekjempelsesstrategier. Behandling av plantebestanden om høste n ved lufting av greenen oggjødsling, påvirer plantenes overlevelsesevne. Utfordringen blir å optimalisere disse tiltakene. Noen av forsøkene vil bli utført under kontrollerte betingelser mens hovedaktiviteten vil foregå på de fem deltagende golfbanene. R esultatene fra prosjektet vil bli gjort kjent og implementert på baner over hele landet, samt overt for bruk innen vinteroverlevelse av gress generelt.

Bedre vinteroverlevelse av gressmatter, med fokus på golfgreener i østlandsområdet.

Biologisk nitrogenfiksering (BNF) i kløvereng er en bærebjelke i N-forsyningen i norsk økologisk landbruk. I utenlandske undersøkelser er det funnet at BNF hos belgplanter kan være begrenset av tilgangen på svovel. Nært knyttet til klima og jordsmonn er s vovelforsyningen lav i flere distrikt i Norge. Når det i tillegg har vært målt lavt innhold av svovel i økologisk eng de siste årene, er det grunn til å studere nærmere hvorvidt S-forsyningen i dag begrenser BNF. Både i felt og i regulert klima vil det bl i undersøkt om BNF i kløver øker når ekstra svovel tilføres. Rhizobium-knoller vil registreres for å få informasjon om effekt av S forsyning på etablering og utvikling av disse. Totalt innhold av S og N analyseres både i skudd, rot og knoller for å unders øke fordelingen av S i kløverplantene og disponering i forhold til BNF. Mens det i felt vil bli brukt stabil 15N isotop analyse for å estimere BNF, vil det i veksthus bli nyttet differansemetode. Feltforsøkene foregår på gårder med lavt innhold av svovel i egnmaterialet påvist i gående prosjekt finansiert av NFR. sett i sammenheng med S forsyningen. Prosj ektet vil være i direkte samarbeid med andre pågående prosjekt finansiert av NFR.

Svovelforsyningens betydning for biologisk nitrogenfiksering i økologisk kløvereng

Norsk hveteproduksjon har hatt en positiv utvikling siste tiår, både i kvantitet og kvalitet. Men hveteprisen har vært synkende siden begynnelsen av 90-åra, og dette kan ventes å bli ytteligere forsterket. Tiltak for å redusere kostnadene i hele verdikjed en og samtidig opprettholde konkurransekraft gjennom konkurransedyktige produkter, blir helt nødvendig.  Viktige faktorer for kvaliteten av brød er proteininnhold, proteinkvalitet, bakeprosessen og samspillet mellom disse faktorene. P.g.a. de tidligere rammevilkårene (kornmonopol og høyt forbruk av amerikansk hvete til relativt rimelig pris) har norsk hvetem el tradisjonelt hatt høyt proteininnhold og sterk proteinkvalitet, og bakeprosessen har vært tilpasset dette. Da et høyt proteininnhold medfører kostnader knyttet til N-gjødsling og/eller lavere avling, vil en med bakgrunn i dagens og fremtidens strammere  rammevilkår se på betydningen av et kvalitativt bedre protein. Proteinkvaliteten bestemmes i stor grad av sorten, men kan påvirkes av klimaet og av forholdet mellom nitrogen og svovel i planta. Proteinkvaliteten har derfor i utgangspunktet ingen kostnad direkte knyttet til seg, men en riktig balansert gjødsling med nitrogen og svovel er viktig. Prosjektet fokuserer derfor på mulighetene for å   kunne redusere produksjonskostnadene gjennom redusert proteininnhold, uten at kvaliteten av sluttproduktet forringes. Formålet med dette prosjektet er å legge grunnlaget for en mer kostnadseffektiv norsk hveteproduksjon uten at bakekvaliteten forringes. Dette skal oppnås gjennom bedre styring og utnytting av nitrogengjødsla, gjennom sortsvalg og utnytting av sortenes glu tenkvalitet ved lavere proteininnhold, og ved å tilpasse baketeknologi til mel med til lavere proteininnhold.

Norsk hveteproduksjon - hvordan oppnå en mer kostnadseffektiv produksjon uten å senke kvaliteten.

Smak av fjell og natur på lammekjøtt. Eit konkurransefortrinn for norsk sauehald?

Arealet av søtkirsebær i Noreg er på 2332 daa, medan arealet av surkirsebær er på 465 daa. Førstehandsverdien til dei to produksjonane er på vel 20. mill. kr. Ròtning er eit av dei viktigaste kvalitetsproblema i kirsebær. Ein av sjukdomane som gir ròtning  er bitterròte. Den har gitt store tap hos mange produsentar dei siste åra. Det største problemet med bitterròte er et sjukdomen ofte ikkje bryt før rett før eller etter hausting. Såleis er det far for å omsetje kirsebær som ser friske ut, men som etter n okre få dagar får ròteflekkar.  Den viktigaste smitten kjem frå kirsebærtrea, men også ugras kan vera smittekjelder. I prosjektet vert det sett på effekten av å fjerna smitte. Vidare vert det undersøkt kva som er dei viktigaste infeksjonstidspunkta, for å finna dei beste tidspunkta for behandling. Det er stor uvisse om kva som er rett væskemengde ved sprøyting mot bitterròte, og det vil verta nærare klarlagt. Skilnad i mottakelegheit mellom sortane har ikkje vore undersøkt, korkje her i landet eller i andre land. Ei av oppgåvene vil dif or verta å finne ut av sortskilnadene, slik at sterke og middels sterke sortar kan tilrådast framfor svake.

Tiltak mot bitterròte i søtkirsebær

Det har lenge vært et stor behov for enkle ikke-radioaktive metoder til måling av nyrefunksjonene hos hund.  Som oppfølging av utarbeidelse av en plasma-clearance-metode (bare blodprøver) til estimering av GFR (ref. 24), ble planlegging av dette prosjektet igangsatt. Det er nødvendig med bedre validering av plasma clearance-metoder under varierende sykdomsforhol d, og feilkilder må være kjent for at de skal kunne tas i bruk i større utstrekning. I løpet av Reidun Heienes forskningsopphold i Davis 1997-1998 ble en prosjektskisse utarbeidet, og noe arbeid med etablering av laboratoriemetodene utført. Engelske forsk ere ble involvert i planleggingen i 1999. Tilfredsstillende validering av metodene er initialt uhyre arbeids-intensivt og dyrt, men de forenklede metodene vil brukes til å etablere referanse-verdier.  Innsamlingen av data forventes å gå over ca. 2 år i Norge, USA og England. Det felles overordnede mål å gjøre enkle metoder praktisk tilgjengelig for bruk i klinisk arbeid og forskning.  Studie 1: Søker å validere GFR-markørene og bruk av plasma clearance. Studie 2: Søker å etablere korreksjonsfaktorer og optimale prøvetakingstidspunkter for en to-prøvers-metode. Studie 3: Søker å definere potensielt viktige feilkilder ved bruk av plasma clearance. Studie 4: Vil etablere referanseverdier hos friske hunder i forskjellige aldre.

Måling av glomerulær filtrasjonsrate hos hund.

Geno har i samarbeid med Norsk Hydro foretatt preliminære undersøkelser der selennivået in norske storfebesetninger er klarlagt. De preliminære undersøkelsene viset at sjukdom og fruktbarhetsproblemer. En ønsker å benytte disse kunnskapene til å foreta en  epidemiologisk studie i norske melkekubesetninger med konvensjonell drift for å avklare betydningen av seleninnholdet i dyrenes blod for helse og fruktbarhet etter en beitesesong.  Med basis i Helsekortordningen for ku, hvor veterinærene registrerer alle diagnoser og behandlinger, vil en foreta sammenligning av sjukdomsforekomst hos kyr med ulikt seleninnhold i blod. Videre vil en benytte data fra fruktbarhetsstatistikken der alle f ørstegangs inseminasjoner og omløp registreres.  Seleninnholdet i blod analyseres hos kviger som har gått beite hele sommeren, og som skal kalve like etter innsett fra beite. Det skal foretas et forholdsmessig riktig utvalg av besetninger som benytter, henholdsvis tradisjonell gjødsling av beite og gjød sel tilsatt selen. Blodprøvene analyseres på besetningsnivå også for innhold av vitamin E. Dette vitaminet har lignende virkning som selen og en ønsker kontroll på denne parameteren. Men forventer imidlertid at dyr som har gått på beite har hatt god forsy ning av vitaminet.  Seleninnhold i blod sin betydning for dyrenes immunstatus ønskes ytterligere belyst ved at undersøke for primær antistoff respons og total mengde IgM og IgG i blod som kan influeres av selenmangel.  For å kontrollere den generelle fôringens betydning i prosjektet tas det analyser for innhold av urea og aceton henholdsvis, blod før kalving og melk etter kalving. Disse parametrene gir god informasjon om dyrenes protein- og energibalanse som har stor be tydning for fruktbarhet og helse. Spesiell fokus mot jurhelsa ved å analysere for celletall i melk.

Betydningen av seleninnholdet i beitegras for helsetilstanden i norske melkekubesetninger.

Primærproduksjon, slaktelinje, markedsføring og omsetning/salg henger nøye sammen. I dag produseres det økologisk sauekjøtt i Nord-Norge som av ulike årsaker ikke kommer med på den økologiske slaktelinja, og dermed ikke omsettes som økologisk kjøtt. Vi er opptatt av både å få omsatt økologisk så stor andel som mulig av det økologisk produserte sauekjøttet, og at økonomien på de bruk som er omlagt blir så god at produsentene ser denne produksjonen som økonomisk interessant. Videre ser vi det som ønskelig a  t det blir omlagt flere sauebruk slik at markedsnisjen økologisk sauekjøtt også i fremtiden kan dekkes av den innenlandske produksjon. Dermed kan også produktspekteret utvides til et helårs tilbud, istedenfor som i dag, kun tilgang på økologisk sauekjøtt  bare i høstmånedene. 
I en slik satsing kreves både kunnskap om produksjonsmåten, praktiske og økonomiske konsekvenser ved en omlegging, kunnskapsformidling til primærprodusentene, og innsats innen logistikk, produktvalg, markedsføring og omsetning. Nye  krav til fôring i økologisk produksjon vil medføre særlige utfordringer i Nord-Norge og andre deler av landet som har marginale vilkår for produksjon av korn til modning. Dette medfører behov for ny kunnskap i fôring med utradisjonelle og egenprodusert h eimavla fôr, og dermed produksjon av konsentrerte fôrslag i et vekstskifte sammenlignet med langvarig eng. Optimal gjødseldisponering vil være en sentral oppgave.

Produksjon og omsetning av økologisk sauekjøtt.

Til tross for bedre kunnskap om farmrevens biologi og velferd er behovet fortsatt tilstede for forskning som belyser atferdsbehov relatert til andre dyr og mennesker. Slik kunnskap vil være verdifull som grunnlag for å utvikle produksjonssystemer som romm er muligheten for gruppehold av dyr, et område som poengteres sterkt i Europarådets uttalelser om framtidig forskningsinnsats innen pelsdyr. Forskningen innen pelsdyr har vesentlig belyst farmrevens velferd indirekte gjennom å kartlegge dyras responser på stress. I den senere tid har preferansetester blitt tatt i bruk for å måle styrken i dyrs preferanser, samt elastisiteten i disse atferdsbehovene. Det etologiske fagmiljøet ved IHF, NLH har som resultat av flere års forskning bred kunnskap om effekten av  sosialt- og menneskerelatert stress hos farmrev. Denne kunnskapen danner basis for å utvikle og benytte metodikk for å måle elastisiteten i atferdsbehov relatert til revens sosiale preferanser, fysiske komponenter i deres miljø, samt styrken i revens beh ov for nærhet til eller frihet fra menneske kontakt. Revens behov endres i takt med individets biologiske utvikling og er en faktor som avhenger av dyrets genetiske predisponering, prenatale miljø, sosial status samt tidligere erf aring. I prosjektet søke r vi å måle elastisiteten i farmrevens atferdsbehov relatert til disse faktorene. For praktisk reveavl vil prosjektet gi svar på flere sentrale spørsmål relatert til fleksible bursystemer og gruppehold av rev (Tiltaksstrategi for v elferdsforbedringer hos  farmrev innenfor rammen av et økonomisk og etisk akseptabelt produksjonsopplegg, 1994; Council of Europe, 1999)

Sosiale preferanser og atferdsbehov hos farmrev.

Friske og vitale settepoteter er en forutsetning for produksjon, kvalitet og lønnsomhet i norsk matpotetproduksjon. Produksjon av settepoteter bør derfor lokaliseres til områder med kjølig klima og lite sjukdomssmitte. De nordligste deler av landet er nær mest fri for de viktigste potetsjukdommene og har derfor naturgitte forutsetninger for produksjon av settepoteter, spesielt økologiske som markedet etterspør i stadig sterkere grad. Det er allerede etablert arealer for produksjon av utgangsmateriale i nor d og videre utvikling av ordinær settepotetproduksjon vil ha betydning som alternativ næringsaktivitet.  Med dette som utgangspunkt tar prosjektet opp forsknings- og utviklingsoppgaver for å oppnå økt kvantum, dokumentert kvalitet og økt etterspørsel etter konvensjonelle og økologiske settepoteter fra nordlige regioner. Forskningsdelen har nasjonal karakter der formålet er studier og dokumentasjon av klimaets virkning på settepotetvitaliteten. Utviklingsoppgavene er regionale tiltak for næringsutvikling gjennom kompetanseheving og utvikling av produksjonsmetodene, rekruttering og styrking av produsentmiljøen e. Tilrettelegging av faglig støtte for etablering av økologisk settepotetproduksjon vektlegges spesielt.

Utvikling av settepotetproduksjonen i Troms og Finmark.

De fire avlsorganisasjonene GENO, Norsvin, Norsk Pelsdyr Avlslag og Norsk Sau og Geitalslag har dannet et eget FoU-selskap som skal organisere forskningen innen området semin - kunstig sædoverføring. I tillegg til de fire avlsorganisasjonene er det også å pnet for at Aquagen, tidligere Norsk Laksavl skal delta i selskapet. Innenfor storfe- og svineavlen insemineres om lag 90% av hunndyra, og kunstig sædoverføring er en forutsetning for et effektivt avlsarbeid på disse dyreartene. Innen reveavlen benyttes K S til eliteavl og produksjon av krysningsdyr mellom arter som naturlig ikke parer seg med hverandre. Alle tre organisasjonene ligger internasjonalt i front innen området sædproduksjon og kunstig sædoverføring. Evaluering av sædkvalitet står sentralt i pro sjektet. Tradisjonelle evalueringsmetoder for sæd begrenses ved at kun et lite utvalg av sædcellene i hvert enkelt ejalukat kan evalueres. Samtidig er korrelasjonen til fruktbarhet begrenset. Gjennom nyere metodikker, som Flow-cytometri, er det mulig å fo reta undersøkelse av store mengder sædceller på kort tid. Ved hjelp av ulike fargemetoder kan man få informasjon om morfologiske forandringer av sædcellene. Prosjektet tar sikte på å utvikle sædevalueringsmetoder som er korrelert til fruktbarhet. Storfesæ d konserveres frossen, mens rånesæd og revesæd konserveres fersk. Rånesæd har en holdbarhet på ca. 3 døgn, mens revesæd må benyttes innen 8-10 timer. Økt holdbarhet vil gi store fordeler både i praktisk bruk og mhp rasjonell produksjon. Prosjektet tar sik te på å utvikle nye konserveringsmetoder og nye fortynningsvæsker for råne og revesæd slik at holdbarheten kan økes uten at fruktbarheten reduseres. Likeledes tar en sikte på å undersøke ulike forhold som kan ha betydning for bedre overlevelsesevn e for s æd som konserveres frossen.                  elsesevn

Utvikling av nye og forbedrede metoder for evaluering og konservering av sæd fra storfe, gris og rev

The main objective of the study is to improve the measurements of microbial protein flow out of the rumen of dairy cows by applying different methods for microbial isolation, different microbial markers and different sites of sampling for microbial isolat ion.

ENERGIX-Stort program energi

SET 10: Medvirkning i EERA Joint Program on Geothermal Energy 2017-2019

Awarded: NOK 0.15 mill.

Popular Science Description

Achieved effects

Summary

Funding scheme:

ENERGIX-Stort program energi

Funding Sources

Thematic Areas and Topics