2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Landbruks- og matdep

Diverse

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Akershus

Oslo

Ukjent Fylke

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

Vestfold

Vestland

Buskerud

Troms - Romsa - Tromssa

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Ukjent Sektor

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Nederland

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

POSOR (Political and Societal Violence in Russia)

Det postsovjetiske Russland har et vedvarende voldsproblem. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, fra høye drapsrater og utbredt familievold til krigsforbrytelser i forbindelse med militære konflikter. Hvis vi ser på forskjellige indekser for voldsbruk, så ligger Russland klart over de fleste andre land med avanserte økonomier. 
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? POSOR undersøker disse spørsmålene ved å studere fenomenet på tre nivåer: (1) statlig bruk av vold mot interne og eksterne aktører, (2) ikke-statlige grupper og organisasjoners voldsbruk (med fokus på høyreekstreme aktører), og (3) vold i nære relasjoner, eller kjønnsbasert vold. Prosjektet er flerfaglig og vil benytte en kombinasjon av tilnærminger for å besvare spørsmålene, inkludert case-studier, dokument- og innholdsanalyse, og kvantitative metoder.

Hvorfor trenger vi ny kunnskap om vold i Russland?

Det finnes en stor forskningslitteratur som tar for seg stat og samfunn i det postsovjetiske Russland, men vold har vært et marginalt emne. Det finnes faktisk ingen systematiske undersøkelser som fokuserer både på årsakene til de høye voldsnivåene og implikasjonene for samfunnet i stort. POSOR-prosjektet tar utgangspunkt i at vold kan spille en viktig rolle både ved å forme politisk og økonomisk utvikling og å bli formet av denne. Uten å forstå de høye voldsnivåenes rolle i Russland, vil vi være dårligere i stand til å analysere landets innenrikspolitiske, utenrikspolitiske og økonomiske utvikling. Videre er det dessverre grunn til å tro at problemet vil kunne øke i årene som kommer. Uansett utfallet av krigen i Ukraina, vil den ytterligere normaliseringen av voldsbruk som denne har medført, følge det russiske samfunnet i lang tid framover.

Considerable levels of violence have been observed in Russia since the disintegration of the Soviet Union. The state has administered large-scale violence through multiple wars, violence has been a key part of the repertoire of non-state actors such as criminal organizations, vigilante groups, and political extremists, and levels of general interpersonal violence have been high. Indeed, Russia stands out from other advanced economies in several respects. In the Violent Societies Index (VSI) Russia has been ranked among the top 10 most violent societies in both the 1990s and the 2000s. In the domain of extreme-right violence for example, Russia’s average rate of fatal attacks per year (adjusted for population size) exceeds rates found in the U.S. by 500% and in Western Europe by 750% . For interpersonal violence in general, independent estimates indicate that Russia’s homicide rate exceeds that of all other European countries. Given this centrality of violence within Russia as both a tool of public policy, and as an outcome of societal tensions, it is possible that Russia will continue to follow an increasingly violent trajectory, posing an even greater threat to its neighbors and to its population. This project will therefore come at a critical time and will inform wider societal understanding of why Russia behaves as it does today, and what possibilities may lie ahead in the near future. Reports and statistics on the level of violence in Russia are relatively well known, but the causes and larger ramifications of political and societal violence in contemporary Russia remain curiously understudied. In this project, we address this gap by asking (1) how to explain the exceptionally high levels of violence in post-Soviet Russia, (2) how the problem of violence affects Russia's political and economic development, and its relationships with its neighbors, and (3) how Russia’s violence problem affects the relationship with its neighbors.

Political and Societal Violence in Russia

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis er utfordrende. Stat-til-stat relasjoner er de mest anspente de har vært siden slutten av den kalde krigen. Hotlines mellom militære kommandosentraler eksisterer, men tillitsskapende tiltak og dialog mangler. Siden mars 2022 har Russland også vært ekskludert fra ulike samarbeidsfora, som Arktisk råd og Barentssamarbeidet.

Spenning i Arktis oppstår ikke først og fremst på grunn av problemer i den arktiske regionen, men på grunn av spill-over fra konflikt i andre deler av verden. Likevel manifesterer spenningen seg i nord i form av militære øvelser, suspendert multilateralt og bilateralt samarbeid og provoserende uttalelser fra russiske politikere. Dette er spesielt tydelig i Barentshavet. Her opprettholder den norske regjeringen fortsatt ideen om «det høye nord, lav spenning» – ikke som en beskrivelse av virkeligheten, men som en ambisjon. På den andre siden av polen, i Beringhavet, dukker det opp en annen sikkerhetsdynamikk i kjølvannet av økt kinesisk-russisk samarbeid.

Hva tillater såkalt "lav spenning" i nordområdene? Hva muliggjorde relativt stabile sikkerhetsforhold frem til 2022? Hvordan fungerer de ulike mekanismene som påvirker staters atferd i Arktis? Hvordan endret forholdene seg etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022? Og hvordan, hvor og med hvilket fokus kan styringsmekanismer utvides, om i det hele tatt?

I løpet av tre år vil vi utforske disse spørsmålene. De første to årene er dedikerte til arbeidspakker strukturert rundt tre dimensjoner (3D) – avskrekking (deterrence), avhengighet (dependence) og dialog – for å forklare sikkerhetsdynamikkene i Arktis både før og etter 2022. Noen av verdens fremste Arktis-eksperter vil sørge for at vi får i gang en debatt om arktiske sikkerhetsforhold. I det siste prosjektåret vil vi ta fatt på to oppgaver: å syntetisere funn gjennom scenarioworkshops, og å koble Arctic «governance» med globale så vel som andre regionspesifikke trender.

Arctic security relations are fraught. State-to-state security relations are the tensest they have been since the end of the Cold War, and efforts to reduce tension have been disbanded. Hotlines between military command centres exist, but confidence-building measures and dialogue are absent. Since March 2022, cooperating with Russia has become difficult or halted altogether.

Arctic tension does not primarily come about because of issues in the Arctic region but because of spill-over from conflict in other parts of the world. Still, tension is manifesting in military exercises, suspended cooperation, and provocative statements. This is particularly apparent in the Barents Sea domain. Here, the Norwegian government still maintains the idiom ‘High North, low tension’ – not as a description of realities, but as an aspiration. On the other side of the Pole, in the Bering Sea, different security dynamics are emerging in the wake of increased Sino-Russo cooperation. 

What allows so-called ‘low tension’ in the High North? What enabled relatively stable security relations until 2022? How do the various mechanisms that influence state behaviour operate in the Arctic? How did relations change after the Russian invasion of Ukraine? And how, where, and with what focus can Arctic security governance mechanisms expand, if at all? 

Over the next 3 years, we will explore these questions in a project led by IR scholar Iver Neumann. The first 2 years are dedicated to work packages (WPs) that grapple with three dimensions (3D) – deterrence, dependence, and dialogue – in unpacking the security dynamics in the Arctic both before and after 2022. Some of the world’s foremost Arctic experts will ensure that we bring the debate on Arctic security relations up to speed. In the final year, we will embark on two tasks: synthesising findings through scenario workshops, and linking Arctic security governance with global as well as other region-specific governance trends.

Unpacking Arctic Security Dynamics: 
A 3D approach to geopolitics in the Barents and Bering Seas

Nedre luftveisinfeksjoner er en betydelig global årsak til dødelighet og sykelighet, og forårsaker omtrent 30–50 prosent av besøk til helsefasiliteter og 20–30 prosent av innleggelser på sykehus i Nepal for barn under 5 år. Virale luftveisinfeksjoner tidlig i livet kan også bidra til utviklingen av astma og kroniske lungesykdommer senere i livet. Dette avhenger sannsynligvis av hvilket virus, eksponering for miljøfaktorer og medfødt sårbarhet (gener). Med C-LUNG bygger vi videre på et langvarig samarbeid mellom forskere og helsepersonell ved NTNU/StOlav, Dhulikhel Hospital/Kathmandu University Hospital (DHKUH) i et nytt forskningsprosjekt. Målet vårt er å forbedre helsen til barn som lider av luftveisinfeksjoner og å finne rimelige måter å forebygge barneastma og kroniske lungesykdommer. Ved DHKUH vil vi etablere diagnostisk testing for de vanligste luftveisvirusene for å identifisere årsaken til infeksjonen hos barn som blir innlagt på sykehuset med luftveisinfeksjoner. Vi vil samle klinisk informasjon om barna og ta blodprøver for å analysere immunresponsen deres. Det langsiktige målet er å avdekke hvordan luftveisinfeksjoner i barndommen påvirker langsiktig lungehelse og utviklingen av kroniske lungesykdommer i lavinntektsland som Nepal. I tillegg skal vi undersøke om en kort kur med steroider kan forhindre utviklingen av kroniske lungesykdommer. På et lokalt nivå har vi som mål å etablere et senter for luftveisinfeksjoner hos barn ved DHKUH for å styrke deres kapasitet til å drive forskning og få tilgang til molekylær diagnostisk testing. Til syvende og sist er våre innsatsområder rettet mot å beskytte helsen til nepalske barn og fremme forståelsen vår av lungehelse i lavinntektsland.

The project's ambition is to improve outcomes in early childhood lower respiratory infections (cLRTI) and to develop affordable prevention of childhood asthma and chronic lung disease in Nepal. The project capitalizes on the long-term collaboration between NTNU/StOlav and Dhulikhel Hospital (DH) researchers and clinicians and our experience in conducting large cohort studies in this patient group in Norway and Nepal. The project builds on a timely local ambition to establish a Center for childhood respiratory tract infections to strengthen local molecular diagnostics and research capacity. To meet our ambition we have designed a clinical prospective C-LUNG Study to establish state-of-the-art knowledge to reveal the role of LRTI in childhood as a determinant of long-term lung health/chronic lung disease in a low-income country (LIC). We will assess etiology patterns in children with LRTI. By strengthening local molecular diagnostic and biobanking of samples for retrospective viral tests, the basis for future surveillance capacity has also been formed. In C-LUNG will follow up children after early-life LRTI, to assess the rate of recurrent LRTIs, wheezing episodes, lung function and compare them to a control group of children without LRI. We will extend traditional outcome assessments including family and child-related QoL effects. In a selection of the LRTI study participants with the highest risk of asthma development, we will evaluate the effects of corticosteroids in a RCT. In addition, we will do in-depth immune profiling of blood from children with different viral infections both at admission and one year later to identify and assess immune dysregulations associated with the development of chronic lung disease.

Children’s Lung Study in Dhulikhel
A longitudinal multidisciplinary approach in children’s lower respiratory tract infections

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på år

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fylker

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fagområde

I will write my MSc. thesis on the evolution of the Forlandsundet Basin. Thereby focusing on structural and sedimentological features in the outcrops of the Sarstangen area. In the field I plan to:

- Obtain structural data from faults and fractures to better constrain the movement history along the basin´s bounding faults

- Log and describe the sedimentary succession exposed adjacent to the basin´s eastern tectonic boundary to evaluate its depositional environment and potential source areas 

- Sample sediments for U-Pb (Zr) geochronology

- Sample for thin sections of sediments

COLLECTION OF STRUCTURAL AND SEDIMENTOLOGICAL DATA AT SARSTANGEN

I 2001 utgjorde timotei, engsvingel og rødkløver 89%  av det totale norske frøavlsarealet på 31.174 daa.  Frøeng av disse artene sås med bygg eller vårhvete som dekkvekst. Det har hittil vært antatt at både kornhalmen i etableringsåret og frøhalmen i engå ra må fjernes etter tresking for å ikke å skade frøenga.  På grunn av mindre etterspørsel etter halm som dyrefôr har imidlertid norske frøavlere vansker med å bli kvitt halmen.  Dagens praksis innebærer ofte at frøavlerne betaler for pressing av halmen i rundballer, som deretter blir dumpet nokså tilfeldig langs veikanter og åkerrenner.  Slike baller er skjemmende for kulturlandskapet, og de utgjør en fare for avrenning til vassdrag.  Enkelte frøavlere vurderer nå å brenne frøhalmen, noe som vil medføre m iljøbelastning i form av røyk og risiko for at ilden kommer ut av kontroll.  Med en gjennomsnittlig kostnad  på 150 kr pr daa for leiepressing vil en alternativ metode for tilbakeføring av dekkvekst- og frøhalm spare norske frøavlere  vurderer nå å brenne frøhalmen, noe som vil medføre miljøbelastning i form av røyk og risiko for at ilden kommer ut av kontroll. Med en gjennomsnittlig kostnad  på 150 kr pr daa for leiepressing vil en alternativ metode for tilbakeføring av dekkvekst- og  frøhalm spare norske frøavlere for 4-5 mill. kr pr år. Prosjektet har som mål å utvikle kutting og spredning av korn- og frøhalm som et miljøvennlig og kostnadssparende alternativ ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver, samt å klarlegge agronomiske, mikroklimatiske og mikrobiologiske forhold ved en sl ik dyrkingsteknikk.   Prosjektsøker er Norsk frøavlerlag, som ønsker å engasjere Planteforsk og landbrukets forsøksringer til å gjennomføre FoU-arbeidet i prosjektet. Hovedvekt vil bli lagt på vanlige feltforsøk, og men det skal også gjennomføres inkubasj onsforsøk i laboratorium og felt, samt storskalaforsøk med frøavl i praktisk målestokk.  Resultatene fra prosjektet skal lede til to vitenskapelige publikasjoner og revisjon av dyrkingsveiledningene for frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver.

Kutting og tilbakeføring av halrm ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver.

Prosjektet består av to hovedkomponenter. En oversiktsundersøkelse med ca. 130 tilfeldig utplukkede melkekubesetninger og ca. 90 ammekubesetninger. I disse besetningene tas relevante prøver av kalver og ungdyr to ganger i året for å avdekke forekomst av v irus, bakterier, parasitter og immunstatus, og fôrings- og miljøforhold vil bli registrert. All forekomst av sjukdom, dødsfall, samt tilvekst blir registrert gjennom eksisterende helsekortordning, obduksjoner og prøvetaking. Denne delen vil gi oss kunnska p om norsk kalvehelse generelt.  Andre del av prosjektet vil omfatte ca. 60 besetninger med helseproblemer hos kalver eller ungdyr. Det kan være mange helsehendelser, høy kalvedødelighet, dårlig tilvekst eller lignende. Denne delen er et suplement til del en og vil også  avdekke  problem er av mer sjelden karakter.  Helse- og produksjonsdata vil bli sammenstilt med miljø- og fôringsforhold for å identifisere risikofaktorer for gode eller dårlige resultat. Helse og miljøforhold blir også sammenholdt med fremtidig mengde og kvalitet på kjøtt og melk fra dyra som har væ rt med i undersøkelsen. Dyra blir fulgt til de blir slaktet, eller har avslutta første laktasjon for å kunne vurdere kalvehelse mot produksjonsresultat. Dette er sentralt for økonomien i  husdyrproduksjonen.

Kalve- og ungdyrhelse i Norge.

Det samla arealet med økologisk fruktproduksjon utgjer knapt 2% av det totale arealet av frukt i Noreg. Skal ein nå norske styremakter sitt mål om auke i fruktdyrkinga må lønsemda i produksjonen aukast. Resultat frå undersøkingar i økologisk eplefelt har vist at skadegjerarar som eplekurv, kjølelagersopp, rognebærmøll og gnag av ulike sommarfugllarver var viktigaste årsaker til at epla ikkje var salsvare. Det er såleis særleg trong for FoU innan området plantevern for å auke arealet og produksjonen av øko logisk frukt.

Jorddekke og jordkultur i trerekkja skal testast som effektive tiltak mot både epleskurv, ulike sommarfugllarver og ugras. Teorien er at jorddekket stimulerar til nedbryting av bladverk med soppsmitte, til etablering av nyttedyr og konkurre rar med problemugras som t.d. kveke. Mot skadedyr som rognebærmøll og tidlege vi klarer treng ein spesifikke tiltak for å unngå økonomisk skade. Mot rognebærmøll skal tiltrekkjande lukt frå rogn testast i fangstfeller rundt eplehagar i år med fare for ang rep. Ein vil arbeide aktivt med implementering av desse tiltaka i praktisk dyrking ved å arrangere årlege markdagar, fagmøte og gjennom publisering.


Plantevern i økologisk fruktdyrking.

One of the main purpose in improving our knowledge of nutrient requrements and supplementation to ruminants is to optimise resource utilization and minimize production costs.  During the last years, our knowledge of dietary protein evaluation for diary cows has increased, and in Norway a new semi-mechanistic feed evaluation system has been developed, which has improved the efficiency of protein feeding in dairy cows. Further im provement in prediction of dietary effects on milk protein production requires an improvement of our basic understanding of factors affecting intermediary metabolism of amino acids and glucogenic substrates. Important areas of future research are metaboli sm of nutrients in the gastrointestinal tissues and the liver, because it plays a dominant role in nutrient delivery to the mammary gland and in determining the ultimate quantify and patterns of metabolites available for milk synthesis. Moreover, focus al so should be placed on the nutrient supply x genotype interaction since it is suggested that high genetic merit cows are more efficient because they partition the available nutrients differently from low genetic merit cows. In  this project we will study milk protein response to abomasal or intravascular infusion of glucose or amino acids in cows with different genetic merit.

Milk protein response to abomasal or intravascular amino acid or glucose infusion in dairy cows with high or low genetic merit.

Osteochondrose (OC), har stor betydning i  norsk husdyrhold. OC defineres som en fokal svikt i den enchondrale forbeiningsprosessen som gir sykdom på flere dyrearter og på menneske. Den eller de utløsende faktorene som fører til nekrose av vekstbrusk med påfølgende mangelfull forbeining  og  dannelse av osteochondrale fragmenter, er fortsatt ukjent. På gris har en ved  studier av vekstbrusken i kneleddet hos unge dyr funnet sammenheng mellom skade i blodkarene i brusken og utvikling av OC. Hos føll viser undersøkelser at skader i leddbrusken sees mellom 3 og 5 mnd. Det er derfor aktuelt å studere predileksjonsteder for OC på føll tidlig i forløpet fra fødsel til ca. 6 måneders alder. Hos hest er det vist at OC har en betydelig arvbarhetskomponent, noe som  indikerer at det finnes gener eller genkombinasjoner som betyr mye for utrykket av sjukdommen. Kjennskap til slike gener hos hest vil ha stor økonomisk betydning. Videre regnes OC for å ha stor betydning også på andre dyrearter,  inklusivt andre husdyr og hos mennesket. Et studie av gener relatert til bruskutvikling generelt og til OC spesielt vil derfor ha store komparative aspekter.Prosjektets overordna målsetting er ved hjelp av  patologisk/klinisk og molekylærgenetiske teknik ker å kartlegge faktorer som er bestemmende for dannelse av osteochondrale fragmenter hos hest.

Osteochondrose hos hest.

Tarmfloraen hos slaktefjørfe har stor betydning for matbåren smitte av mennesker, samt helse og produksjon hos fjørfeet. Tarmfloraen er et produkt av blant annet fôring, ytre miljø, smitte, bruk av antibakterielle midler, miljø i tarmen og et samspill mel lom disse faktorene. I tillegg til samspillet mellom totalflora og driftsforhold, vil vi vektlegge undersøkelser av to spesifikke tarminfeksjoner. Norsk og internasjonal fjørfekjøttproduksjon står foran store utfordringer når det gjelder matbåren smitte ( Campylobacter jejuni) og sjukdom hos dyra (Clostridium perfringens) med utgangspunkt i mage-tarmkanalen hos dyra. Ved bruk av 16S rDNA array analyser og ekte tid PCR er vi nå i stand til å kunne kvantifisere sammensetningen av komplekse bakteriesamfunn, i nkludert bakterier som ikke lar seg dyrke med konvensjonelle teknikker. Vi ønsker å bruke 16S rDNA teknikkene for å beskrive tarmfloraen hos fjørfe. Til den innledende kartleggingen av totalfloraen skaffes materiale  fra klinisk friske, kommersielle slaktekyllingflokker under ulike driftsforhold, samt fra forsøk med kyllinger som forventes å ha til dels svært ulik tarmflora. Deretter skal effekten av antibakterielle fôrtilsetninger undersøkes. Til slutt vil samspille t mellom totalflora, Clostridium perfringens og Campylobacter jejuni bestemmes. Resultatene vi kommer frem til vil både kunne brukes til forbedring av dyrevelferd og til produksjon av sikrere mat.

Totalfloraens betydning for clostridium perfringens- og campylobacter jejuni-kolonisering av tarmen hos slaktekylling.

Plantene har et forsvarsystem som blir aktivert når de gjenkjenner en angripende sykdomsorganisme. Det samme forsvarssystemet blir også aktivert med visse stoffer som kommer fra eller som likner stoffer fra sykdomsorganismer, eller med molekyler som likne r de molekylene som deltar i signaloverføringen inne i planta. Planta vil da være i beredskap slik at den er i bedre stand til å forsvare seg mot påfølgende angrep av virkelige sykdomsorganismer. Dette kalles indusert resistens. Visse former for abiotisk stress kan også indusere sykdomsresistens. Tilsvarende kan inducerbehandling med ulike forsvarsaktivatorer påvirke plantenes resistens mot andre typer stress enn sykdommer. Resistensinduserende stoffer (forsvarsaktivatorer) kan utnyttes i praktisk dyrking  for å redusere sykdomsproblemer. I dette prosjektet skal effekten av ulike forsvarsaktivatorer på resistens i hvete mot Fusarium culmorum og Microdochium nivale undersøkes. Studier av infeksjonsprosessen ved hjelp av  mikroskopi og eventuelt molekylære metoder vil gi informasjon om hvilke induserte egenskaper det er som hemmer soppene i deres infeksjon og vekst i planta. Samspillet mellom kuldestress og behandling med forsvarsaktivatorer på sykdomsresistens og infeksj onsprosess vil undersøkes.

Trygge avlinger og god plantehelse ved hjelp av indusert sykdomsresistens.

An ongiong co-operation between the Norwegian Crop Research Institute and Chemical Ecology Group, SLU Alnarp has given some most promising results. The goal is to identify volatile compounds from rowan, Sorbus aucuparia, which guide mated females of apple  fruit moth, Argyrestia conjugella, to oviposition sites. Volatiles from rowan are to be analysed by gas chromatography and mass spectrometry. Antennal perception of these compounds  by female moths will be studied and leading to behavioural studies. Lure s with synthetic or purified authentic compounds will be formulated for laboratory and field tests on female attraction. The knowledge will be used to develop a species-specific and environmentally safe control technique for apple fruit moth, the most imp ortant insect pest on apple.  The work involves education of a PhD candidate in agricultural entomology at Agricultural University of Norway with Trond Hofsvang as supervisor.

Control of apple fruit moth (Agyresthia conjugela Zeller) by attractive volatiles emitted from rowan (Sorbus aucuparia L.)

Formålet er å videreutvikle, teste og optimalisere produktet ”Bioskiva” som er en hygienisert næringsskrive for plantedyrking og økologisk plantevern. Bioskiva produseres av Bioskiva a.s. som er lokalisert til gården Vestråt på Ørlandet i Sør-Trøndelag. E ieren Svein Lilleengen driver økologisk melke- og kjøttproduksjon og skiva er en skyggeskive basert på fiber fra husdyrgjødsel og produsert maskinelt. Den flytende delen av gjødselen blir etter rensing i et biofilter som gir en luktfri næringsblanding for  planter, i dag markedsført og solgt gjennom Hydro Fritzøe og Coop-kjeden.  Arbeidet som skal gjennomføres i prosjektet er en videreføring av en utprøving ved NTNU som startet på slutten av 1990-tallet, men som stoppet opp pga mangel på økonomiske midler. I det pågående prosjektet vil det fokuseres både på de mangler som i de inn ledende utprøvinger ble påvist, men også på de potensielle muligheter som Bioskiva representerer. Hovedmålet er å utvikle tiltak innen økologisk plantevern gjennom bruk av essensielle oljer fra norskproduserte urter mot ugras og insekter i korsblomstrete vekster. Man søker å finne fram til en teknikk som sikrer at de aktive stoffene mot insektene slipper ut fra skivene (slow release) i hele den perioden insektene skader kulturplantene. Det overordnete målet er å øke produsentenes inntekter og sikre bedre kvalitet på forbrukernes matvarer.

Videreutvikling av bioskiva - Et produkt for økologisk plantevern.

Godt avmodnede poteter gir normalt den beste kvaliteten, både til matpoteter og til industriformål. Umodne poteter har både svakere skall og dårligere lagringsevne, og ved fritering gir de lavere utbytte, mørkere produktfarge og trolig mer akrylamid. Prob lemet med umodne poteter er spesielt stort i Norge, på grunn av kort vekstsesong og bruk av relativt seine sorter, og bransjen gir undersøkelser om dette temaet høy prioritet. Kjemisk risdreping med Reglone 7-14 dager før høsting er vanlig i dag, som en forsikring mot tørråte på potetene, og fordi det er antatt å gi bedre modenhet og kvalitet. Norske forsøk tyder imidlertid på at ”tvangsmodning” av umodne poteter ofte kan ha en  negativ effekt på kvaliteten. Ettersom tidlig vekstavslutning medvirker til lavere avlinger og Reglone har miljømessige betenkeligheter, vil det derfor være både faglige, økonomiske og miljømessige grunner for en mer behovsprøvd kjemisk risdreping. Prosjektet skal bidra til mer behovstyrt bruk av risdreping i forhold til tørråteforekomst og kvalitetsegenskaper. Det skal arbeides med kriterier for avmodning og tørråtesmitte for ulike sorter, dvs kriterier for å vurdere når naturlig avmodning gir bedr e resultat enn nedsviing. I prosjektet vil det bli målt tørråteforekomst på ris, i jord og på knoller. Viktige kvalitetsegenskaper vil være flassing, tørrstoff, lagringsevne, rust og andre indre/ytre kvalitetsfeil, respirasjon, fysiologisk alder, smaksege nskaper friteringsfarge og ulike forløpere for akrylamid.

Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter.........

Loose housing of dairy cattle under extensive conditions is becoming increasingly popular in the Nordic countries. This type of housing often involves large dynamic groups with a heterogeneous age composition. In groups of calves, the knowledge of the eff ects of group size, continuos introduction of new individuals, and a large variation in age on behaviour, health and production is limited. In large dynamic groups of calves, computer controlled milk feeders are typically used, but research on how to intr oduce calves to the feeder is also needed. Computer controlled milk feeders represent a considerable investment for the farmer, and typically over 20 calves share one feeder for this system to be viable. However, the milk allowance, the patterning of milk  meals (size and number) as well as then weaning method may affect the way the calves make use of the feeder and thus then level of competition for access to it. Research on how the calves use the feeder depending on the way the  feeder is managed, may improve animal welfare and result in a more optimal use of feeders. Another concern about group housing of calves is then risk of cross-sucking (sucking of the body of other calves). Also with regard to dairy heifers and cows, farm ers are increasingly concerned about problems with inter-sucking, and milk stealing, and how inter-sucking is connected to cross-sucking in group housed calves. Details on background, material and methods, and aims of the national projects are given in then attached project description. The experiments will primarily be carried out in the first three years of the project period, and published in scientific intern ational journals during then last years of the project period. A more detailed time table is given in the introduction to the project description. All the experiments will be carried out with detailed recordings of behaviour, health and production. The ex periments will be carried out in close co-operation between the Nordic countries involved. Preliminary results will be presented and evaluated at meetings twice a year.

NKJ 118 - Behaviour and welfare of dairy cattle housed in large groups.

The epidemiology of Phytophthora infestans (P.i.) in potato has changed dramatically because of sexual reproduction that became possible after introduction of both pathogen mating types in Europe in the late 1970’s. From 1845 untill this period only one m ating type was present in Europe. In the Nordic countries,  the evidence for a change in the P.i. epidemiological behaviour  has become more and more clear during the period 1997-2001. The existing late blight forecasting models and decision support syste ms (DSS) in the Nordic countries (and most other EU countries) are based on algorithms for pathogen behavior developed on experimental data from the 1950’s and 1960’ s. These data are is not reliable any longer. At the same time political action plans in the Nordic countries demands potato growers to minimise the pesticide use. To reach this goal it is vital to update existing decision support system with new biological data.  The objective of this project is to evaluate and quantify epidemiological parameters of the ”new” population (s) of Phytophthora infestans in the Nordic countries. Obtained results will be implemented in existing and new forecasting - and decision support  systems for late blight control. During the project a common framework for development of a core Internet based late blight decision support systems will be developed. This framework will secure that future development of late blight DSS applications and  components can be exchanged between partner countries.

NKJ 119 - Studies on the new Nordic populations of Phytophthora infestans to improve potato late blight forecasting and control.

Norsk epledyrking har ein positiv klang i samfunnet som produsent av sunne produkt med høg matvarekvalitet  i eit kulturlandskap med fruktbløming som både turistar og fastbuande set stor pris på. Men trass i dette er norsk kjernefruktdyrking inne i ei negativ utvikling der tal dyrkarar, arealet dei dyrkar og økonomien er redusert dei siste åra. Epleavlingane va rierer frå år til år på grunn av vekselbering der avlinga i bereåret er mykje større og ofte med redusert fruktstorleik og kvalitet enn i kvileåret. Dette er eit stort problem  for  fruktdyrkaren, og omsetnadsledane opplever dette som eit stort problem me d ustabil tilførsel av norske eple frå år til år.        Viktigaste rådgjerdene er å regulera avlinga i bereåret og auka blomstermengd og fruktsetjing i kvileåret.  Avlinga kan regulerast kjemiske middel  eller med hand under blomstringa eller på kartstadiet.  I dette prosjektet skal ein med grunnlag i noverande dyrkingspraksis og litteraturstudium om vekselbering og avlingsregulering:  -          Finna optimalt avlingsnivå med høg kvalitet hjå epletre der avlinga vert regulert med hand  -          Undersøkja vekst og utvikling av trea der avlingsnivået vert regulert med miljøvennlege middel  -          Med basis i vekstforsøk i små- og storskalaforsøk i Hardanger, implementera resultata til fruktdyrkarane

Vekselbering i eple - årsaker og tiltak.

Siden selen (Se) er av fundamental betydning for menneskers og dyrs helse er den lave Se-statusen og -tilgjengeligheten i skandinaviske jordsmonn bekymringsfull.  Tilført Se via gjødsel akkumuleres i de øverste, organisk rike sjiktene i jordsmonnet og kun  en begrenset del tas opp i planten. Hvordan innholdet av organisk materiale i jord påvirker Se-tilgjengeligheten, og hvordan endringer i pH og redoksforhold, påvirker tilgjengeligheten av det organisk bundne Se skal kvantifiseres i dette prosjektet. Fors tåelse av disse sammenhengene er nøkkelen til å kunne gjøre risikovurderinger m.h.p. mulig Se-avrenning i fremtiden. Det er svært viktig at jorda forvaltes ”riktig”, for å hindre ukontrollert mobilisering av Se. Se på avveie, i avrenning fra jord eller i drikkevann, selv bare i marginalt høyere konsentrasjoner enn det vi har i dag,  er giftig. Organiske Se-forbindelser finnes løst i jordvæske og noen tas effektivt opp av planter. I mennesker og dyr vil Se i uorganisk form skilles raskt ut, mens organisk Se lagres i kroppen og har dermed større helsemessig betydning. Her vil organiske Se-kilder,  som selenmethionin og fiskeavfall, undersøkes nærmere som alternativ til uorganisk Se-gjødsel. – Fiskeavfallet utprøves av  ressursmessige hensyn, for bedre utnyttelse av Se som allerede finnes i næringskjeden.

Selen - optimalt planteopptak, uten tap!

Norske myndigheter har satt seg som mål at ti prosent av jordbruksarealet skal være økologisk i løpet av 2010. For grønnsaker er ambisjonen at 15% av markedet skal dekkes av økologisk produkter. Dette gjelder også veksthusgrønnsaker, hvor den økologiske p roduksjonen i dag knapt er registerbar i markedet. Vellykka økologisk dyrking av veksthusproduksjon. Pr. i dag er dette en sjelden kombinasjon. Erfaringer fra andre land viser at økologisk produksjon utvikler seg raskest og best når dyktige veksthusprodus enter legger om driften til økologisk produksjon. Forutsetningen for at disse produsentene skal legge om driften til økologisk dyrking, er at de økonomiske utsiktene er attraktive. De faglige utfordringene en her står overfor, er store, og et sentralt spø rsmål blir hvilke endringer som må gjøres i den konvensjonelle produksjonen av veksthusgrønnsaker før dyrkingsformen kan aksepteres som økologisk. Tilpassing av gjødsling og valg av dyrkingsmedium er de første oppgavene som skal avklares gjennom FoU. Klare krav, økt kunnskap og tilgangen til et rasjonelt dyrkingskonsept vil gi et bedre grunnlag for interessante produsenter til å vurdere økonomien knyttet til omlegging til økologisk dyrking. I den forbindelse er storskalademonstra sjoner og god kunnskapsoverføring viktige hjelpemidler.

Økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker.

Formålet er å dokumentere effekter av dyreassistert terapi (AAT) med husdyr i landbruket på mennesker med psykiske lidelser, spesielt angst og depresjoner. Prosjektet skal dokumentere erfaringer gårdbrukere, helseinstitusjoner og kommuner vil ha nytte av.  Ingen vitenskapelige erfaringer (men en del praktiske) finnes for denne terapiformen som kan avklare under hvilke forhold effektene er størst og hvilke begrensninger som gjelder. Som ledd i forskning og kompetanseutvikling innen Grønn omsorg skal det der for i samarbeid med psykiatriske enheter, kommuner og gårdbrukere gis et arbeidsrettet terapitilbud med dyrestell (storfe og sau) 3 timer pr. dag, to dager ukentlig i 3 måneder hvor kontakt og interaksjon med dyra er sentralt. Det vil blant annet bli regi stert hvordan og i hvilket omfang pasientene kommuniserer med dyra. Graden av angst, depresjon, selvfølelse, livskvalitet, trygghetsfølelse, mestringsevne og  arbeidsevne vil bli undersøkt før og etter denne perioden ved intervjuer basert på anerkjente spørreskjemaer med pasientene, pasientenes psykiatrifaglige kontaktpersoner og gårdsbrukere. Tilsvarende spørreundersøkelse vil bli foretatt 6 måneder seinere f or å måle evt. langtidseffekter. Metodene er utprøve i et pilotprosjekt. I tillegg vil spørreundersøkelsen av 100 bønder som deltar i Grønn omsorg bli foretatt. Prosjektet inkluderer stipendstilling og innebærer samarbeid mellom NLH, Universitetet i Oslo,  Wageningen University og bondeorganisasjoner.

Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser.

Although recent international legislation recommends loose housing systems for egg-laying hens, there are severe problems with fearther pecking, cannabilism and nervousness even in these alternative housing systems.  Difficulties in eliminating these beha vioural problems may be related to the fact that most research in chickens has focused on studying the adult egg-laying bird with no consideration of the stressors to which the parental generation may be exposed.  There is evidence from findings in other species indicating that effects of environmental stress to which hens are subjected may affect the development of physiology and behaviour in their progeny.  This project therefore aims to study the effects of hormonal manipulation of the prenatal environ ment for chicks to illuminate effects on fearther pecking, cannabilism, nervousness and reduced ability to cope with the social environment.  One challenge in the present project will involve the development of good methods  for experimental manipulation of the prenatal hormonal environment.  The knowledge gained through this project will form a basis for making recommendations regarding legislation and production rutinenes aimed at improving the welfare of laying hens as we ll as their parents by reducing the above-mentioned behavioural problems and the sources of stress causing them.

NKJ 117 - Modification of rearing conditions to improve welfare of layers: Basic and applied ethological studies.

Formålet med prosjektet er å undersøkje om eit ikkje-antibiotisk driftsopplegg for kommersielt slaktekyllingoppdrett kan erstatte dagens opplegg som er basert på bruk av koksidiostatika med antibiotisk effekt. Dette inneber samanlikning av ulike driftsopp legg hos kommersielle slaktekyllingoppdrettarar. Ei av dei største utfordringane i dette prosjektet, vil vera å sikre god datakvalitet. For å oppnå det, trengst tett oppfølgjing overfor rugeri, fôrprodusentar, slaktekyllingoppdrettarar og slakteri. Det se ntrale helsemessige utfallsmålet er Clostridium perfringens-assosiert sjukdom, som er det største helsemessige hinderet for å avslutte bruken av antibakterielle fôrtilsettingar. Dette utfallet blir målt som frekvens av kyllingar som blir kasserte på grunn  av leverforandringar ved slakting. Erfaringsmessig er dette ein god indikator på Clostridium perfringens-assosiert sjukdom i flokken. Ein sentral indikator på produksjon og økonomi er fôrutnytting, målt som kg fôr per kg slaktevekt.
 Dette prosjektet vil  gi informasjon om effekten av ein kombinasjon av koksidievaksinasjon, tilførsel av naturleg tarmflora og redusert belegg. Saman med kunnskap frå andre prosjekt (om immunitet og vaksinasjon mot Clostridium perfringens samt fôringsmessige tiltak), vil resu ltata vise kor langt ein har kome i arbeidet fram mot eit slaktekyllingoppdrett uavhengig av antibiotiske fôrtilsettingar.

Helse og produksjon hos kommersiell slaktekylling oppdretta utan ionofore koksidiostatika i fôret.

Vekst- og avlingsfaktorer ved tidligproduksjon av jordbær i plasttunnel skal undersøkes, med målsetting å oppnå  en lønnsom og forutsigbar produksjon med god og homogen fruktkvalitet før den tidlige frilandsproduksjonen på friland starter.      Den anvendte delen av prosjektarbeidet skal konsentreres om virkninger av klima, plantemateriale og dyrkingssystem ved dyrking under tak Optimalisering av klimatiske faktorer som lys, temperatur og fuktighet skal tilstrebes innenfor de klimaregimer s om er mulig å oppnå ved dyrking i tunnel. Optimale ledetall i vekstmediet skal kartlegges. Sortstesting, implementering av kunnskap omkring vanning, gjødsling og plantevern, samt markdager og fagmøter inngår i denne delen av prosjektet.      Den forskningsbaserte delen av prosjektarbeidet skal konsentreres om videre arbeid med utvalgte deler av disse problemstillingene med sikte på å skaffe fram basiskunnskaper for stabil tidligproduksjon av jordbær. Det skal her legges vekt på å finne å rsaker til variasjonen i fruktkvalitet innen plante og i plantebestander for hovedsorten ’Korona’ ved produksjon basert på produksjonsklare planter. Sortsforskjeller på fruktkvalitet skal kartlegges. Det skal også her legges hovedvekt på virkning av lys, temperatur, og luftfuktighet på kvalitet, avling og tidlighet. Videre skal virkningen av utvalgte plantemorfologiske forhold undersøkes for å finne dyrkingsmetoder som gir optimal fruktkvalitet og optimale source/sink-forhold i planter og plantebestander.  Tynning av skudd i eldre planter og påvirkning av dyrkingstemperatur, lysklima og luftfuktighet i ulike utviklingsfaser for planten vil bli prioritert i dette arbeidet.

Optimalisering av avling og fruktkvalitet i jordbær ved påvirkning av klima.

Praktisk talt alt kraftfôr blir i dag pelletert, da dette gir en økonomisk gevinst i form av bedre næringsverdi og lettere håndtering. Imidlertid er varierende og dårlig pelletskvalitet et uløst problem i norsk kraftfôrproduksjon. Formålet med dette prosj ektet er å få en bedre forståelse av faktorer som påvirker pelletskvalitet, slik at kraftfôrindustrien kan få et verktøy fro å optimalisere pelletskvaliteten med tanke på teknisk kvalitet og høy næringsverdi for dyra.  I første del av prosjektet vil vi arbeide med nøye definerte næringskomponenter som stivelse, protein, fett og fiber, og studere samspill med prosessbetingelser og samspillet mellom disse komponentene. I andre del av prosjektet vil vi ta utgangspunkt i ku nnskapen frembragt i første del til å studere kraftfôrråvarers samspill med prosessbetingelser, og samspillet mellom ulike råvarer. Fokus vil særskilt være på norskproduserte råvarer som er eller vil bli betydelige komponenter av kommersiell kraftfôr. I d isse studiene vil teknisk kvalitet og næringsverdi være sentrale responsparametre. I tredje del av prosjektet vil fokus være rettet mot utvikling av multivariate modelle som kan brukes av industrien til å forutsi og optimalisere pelletskvalitet ved en git t råvaresammensetning.

Forbedring av pelletskvalitet ved bruk av fôr med høyt innhold av norske råvarer gjennom optimal utnyttelse av fôrteknologi.

Hovedmålet med dette 5-årige utviklingsprosjektet er å bedre matvaresikkerheten og effektivisere norsk kraftfôrproduksjon ved å ta i bruk større mengder av egenproduserte proteinrike kraftfôrråvarer til våre tradisjonelle husdyr, og dermed også redusere f aren for overproduksjon av fôrkorn. Denne målsettingen kan oppnås ved:
- Å øke dyrkingen av rybs og ta i bruk vesentlig større arealer til dyrking av raps
- Ta i bruk erter

For å kunne oppfylle hovedmålsettingen på en økonomisk optimal måte, kreves mer k unnskap om hele produksjonskjeden. Det er viktig å ha kunnskaper og erfaringer under norske forhold som grunnlag for å velge de riktige sortene og linjene og optimalisere dyrkingsbetingelsene samt kunne gi gode råd for optimal bruk av disse proteinrike fô rmidlene i kraftfôrblandingene. Denne kunnskapen og erfaringer skal vi framskaffe ved å gjennomføre utprøvinger i felt hos plantedyrkerne og gjennomføre utprøvinger med dyr.
Målsettingen er å utvikle grunnlaget for en produksjon av raps på 50-60 000 daa, rybs på 250-300 000 daa og erter på 100 000 daa i løpet av en 5-årsperiode. Anvendelsespotensialet for prosjektresultatene er 55-65 mill kr pr år.

Alternative proteinrike kraftfôrråvarer.

Prosjektet vil omfatte ca. 30 NRF slakteokser og inkluderer produksjonsforsøk og vomfysiologiske studier hos okser. Alle oksekalvene vil få økologisk fôring, godkjent etter retningslinjer gjeldende fra 1.1.2001, fra fødsel og fram til kalvene er 6 måneder gamle. Fra 6 måneders alder og fram til slakt ing vil dyrene bli inndelt i 4 grupper. To grupper av okser vil få intensiv framfôring med konvensjonelle rasjoner og to grupper av okser vil få intensiv framfôring med økologiske fôrrasjoner. Alle oksene vil få individuell fôring. Målet et at oksene på ø kologisk fôring skal oppnå like høy tilvekst som oksene på konvensjonell fôring. De økologisk sammensatte fôrrasjonene er basert på surfôr, poteter og kornfôr, i tillegg til rapsfrø og erter. Fôrrasjoneen vil inneholde over 60% grovfôr på energibasis og d ermed tilfredsstille kravet for økologisk produksjon gjeldende fra og med 2001. Fôrrasjoner til slakteokser basert på grovfôr vil ofte inneholde lite protein. Et tilstrekkelig innhold av protein i fôrrasjonen er svært viktig for at vommikrobene skal fungere normalt. En okse i hver fôrgruppe vil derfor bli fistulert med en vomfistel, og proteinmetabolismen i fordøyelseskanalen studert. Prosjektet vil dermed både inkludere produksjonsegenskapene ved økologiske fôrrasjoner og kartlegge  hvordan ulike fôrrasjoner virker inn på proteinomsetningen til slakteokser. Resultatene fra prosjektet vil kunne brukes direkte til å gi råd og veiledning ved produksjon av økologisk storfekjøtt i praksis og samtidig øke kunnskapen om proteinomsetningen hos slakteokser.

Økologisk produksjon av storfekjøtt

Myndighetene har som målsetning at ti prosent  av det totale jordbruksarealet skal være omlagt til økologisk areal innen 2009. Ved beslutninger på bruksnivå om å legge om til og å opprettholde økologisk drift må bl.a. lønnsomhet og risiko vurderes. Analyser av risiko i økologisk drift har vært fravær ende i Norge. Også internasjonalt er få studier utført, og det er et klart behov for mer forskning på området.  Målet med dette samarbeidsprosjektet mellom NILF, NORSØK og NVH er å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon. Det vil være et omfattende internasjonalt samarbeid i prosjektet (bl.a. med Wageningen, Nederland og Danmarks JordbrugsForskning). Både biologisk og økonomisk risiko inngår. Anerkjente teorier og metoder innen statistikk og risikoanalyse vil tilpasses problemstillinger i økologisk jordbruk. Prosjektet vil ta for seg omfang av risiko i økologisk jordbruksproduksjon, strategier som økologiske produsenter nytter for å handtere risiko og gardsmodeller for å analysere økonomisk optimal tilpasning under usikkerhet i økologisk jordbruk. Prosjektet vil omfatte gardsbruk i omleggingsfasen og ferdig omlagte bruk. Resultatene av prosjektet vil komme direkte til nytte for rådgivere og gardbrukere, og vil bidra med vesentlig informasjon for politiske og forvaltningsmessige tiltak/beslutninger.

Risiko og risikohåndtering i økologisk jordbruksproduksjon

Our principal objective is to improve management of apple scab through development of accurate models of inoculum development and release, and thereby reduce fungicide use and yield loss. Apples are an important fruit crop in Norway, and worldwide. All ma jor apple varieties are highly susceptible to scab, thus the disease can only be controlled in commercial production by fungicide sprays. The causal pathogen overwinters in fallen infected leaves, and during spring rain release spores that infect emergent leaves and fruit. The need for these sprays (up to 20 per season) is closely tied to maturity and release of the overwintering spores. This relationship, which could largely determine the timing and efficacy of fungicide applications, has not been fully e xploited in management of apple scab due expertise of two leading labs in this field, a wealth of historical data, and novel equipment specially designed for these studies to fulfil our principal objective. Substantial reductions in fungicide use, yield l oss, development of pathogen resistance, and environmental degradation are all anticipated benefits of the proposed research.

SSF-Svalbard Science Forum

COLLECTION OF STRUCTURAL AND SEDIMENTOLOGICAL DATA AT SARSTANGEN

Awarded: NOK 45,915

Summary

Funding scheme:

SSF-Svalbard Science Forum

Funding Sources

Thematic Areas and Topics