2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Offentlig sektor

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

Responsible Research & Innovation

Helse

Utviklingsarbeid

Anvendt forskning

Organisasjon og ledelse

Tjenesterettet FoU

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I et typisk norsk klasserom går det fire år mellom tidspunktet når den tidligst utviklede jenta og den senest utviklede gutten kommer i puberteten. Til tross for disse store forskjellene mellom elever vet vi lite om hvordan pubertetsutvikling påvirker skoleresultater og videre utdanning, og tidligere studier har funnet at både tidlig og sen pubertetsutvikling kan være negativt for skoleprestasjoner. Dette prosjektet søker derfor å frembringe ny kunnskap om hvordan alder for pubertet påvirker skoleprestasjoner og utdanningsforskjeller senere i livet, og hvilke utdanningspolitiske virkemidler som kan påvirke denne sammenhengen. 

Dette prosjektet har unike muligheter til å svare på disse spørsmålene, med ferske data på pubertetsutvikling fra den norske mor- far- og barnundersøkelsen (MoBa) og den danske bedre sundhed i generationer – studien (DNBC) koblet mot registerdata med skoleresultater i begge land. Vi vil bruke gjentatte målinger av barnas høyde for å estimere alder ved største vekstspurt som ett pubertetsmål, og også bruke alder for første menstruasjon eller sædavgang og diagnostisert tidlig pubertet. Vi vil studere hvordan tidlig og sen pubertetsutvikling samvarierer med skoleprestasjoner, hvorvidt dette forholdet påvirkes av utvikling i tidlig barndom og utvikling hos medelever, og om pubertetsutvikling er relatert til utdanningsvalg. Vi vil også studere hvordan et ekstra skoleår etter ungdomsskolen i Danmark kan redusere negative effekter av sen pubertetsutvikling, og om oppnådd utdanning ble påvirket av et frivillig ekstra skoleår i Norge. 

Med et lengre perspektiv skal vi studere hvordan alder for første menstruasjon har utviklet seg gjennom nesten 100 år ved bruk av Conor-studien og MoBa, og hvordan sosioøkonomiske forskjeller i pubertetsutvikling har endret seg siden 60-tallet. Disse dataene vil også brukes til å studere hvordan alder for første menstruasjon er relatert til oppnådd utdanning for kvinner og skoleprestasjoner i neste generasjon.

Within a typical classroom, the onset of puberty occurs four years earlier for the first developing girl than for the latest developing boy. However, it is not clear how these large inter-personal differences affect school performance and educational trajectories, with previous studies finding negative effects of both early and late pubertal timing on school performance. This project therefore aims to provide new knowledge on how variation in pubertal timing affects school performance during adolescence and inequalities in education later in life, and to assess policies that could mitigate adverse consequences of such relationships.

To this end, we will use data from Norway and Denmark that combine cohort studies with extensive register data in both countries. We will use height-based measures of puberty and questions about sexual maturity from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa) and the Danish National Birth Cohort (DNBC) as well as diagnosed pubertal disorders, linked to school performance from national registers. We will study how early or late pubertal timing is associated with school performance, whether these associations depend on early childhood development and peer context, and whether pubertal timing relates to educational choices. Furthermore, we will consider whether an extra school year in Denmark mitigates adverse consequences of pubertal timing for educational achievement, and whether education was affected by the introduction and abolishment of an extra school year after lower secondary school in Norway. 

With a longer perspective, we will study how age at menarche has evolved over almost 100 years using MoBa and the Cohort of Norway study, and assess how it relates to socioeconomic background during the last half century. This data will also be used to study how age at menarche is related to educational attainment of women and school performance in the next generation.

Pubertal Timing and Inequalities in Education

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

En bekymringsfull trend finner sted i Norge: andelen 30-åringer som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg de siste 25 årene. Denne økningen sammenfaller med ulike samfunnsendringer, inkludert en økning i diagnoser knyttet til mental helse blant ungdom, økt konkurranse i utdanning, reformer i trygdeordningene, endringer i arbeidsmarkedet på grunn av automatisering, og demografiske endringer på grunn av innvandring og eldre personer som forblir lengre i arbeidsstyrken.

For å forstå økningen i andelen unge mottakere av uføretrygd, er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt. Ved å bruke omfattende administrative data, undersøkelser og komparative studier på tvers av de nordiske landene, har prosjektet som mål å dekomponere faktorene til denne økningen i ungdoms uførhet. Forskningen er strukturert i seks arbeidspakker, hver med fokus på et spesifikt aspekt, som økning i utdanningskonkurranse, skift i arbeidsmarkedet, og den økende forekomsten av psykiske helsediagnoser. Det primære målet er å oppnå en nyansert forståelse av faktorene som driver økningen i ungdoms uførhet, spesielt den  sosioøkonomiske gradienten. Gjennom empiriske undersøkelser søker prosjektet å informere og forbedre grunnlaget for sosialforsikringssystemet og tilhørende politikkutvikling i Norge.

The share of people aged 30 who receive disability benefits in Norway has more than doubled over the previous 25 years. Despite several partial explanations, this dramatic rise is not well understood. It coincides with several other potentially related societal changes:
•	A rise in the share of youths receiving diagnoses, treatment and medication for mental illness, and an expanded treatment capacity. 
•	Increased competition in the educational sector.
•	Changes and reforms in the social insurance system. 
•	Structural changes in the labor market, machines and automation changing the composition of jobs. 
•	Increased supply of labor, potentially in competition with youth labor, from immigrants as well as prolonged labor market participation among the elderly. 

The ambition of this project is to solve this youth disability puzzle by carefully assembling these pieces of potential explanations, and – to the extent possible – quantify their importance. Our motivation is to provide answers to the seemingly simple question “Why is youth disability rising?”, a question of the utmost importance for policy design in Norway. To do so, we assemble an interdisciplinary team consisting of researchers from economics, psychology and educational science, and employ high quality administrative data covering health care, schools, higher education, labor markets, family links and social insurance, as well as surveys. We also put the Norwegian experience into a larger context by comparing Norway with other countries in a comparative research design for the Nordic countries. 
The project has six work packages, all building on extensive use of detailed, linkable, micro data: 
WP1: Decomposing the rise in youth disability 
WP2: Nordic comparison
WP3: Educational competition/The school system
WP4: The labor market
WP5: Medicalization
WP6: Poverty

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

Mens kvinner har gått inn i stadig flere utdanningsretninger og yrker, fortsetter menn i stor grad å gjøre kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Andelen menn i kvinnedominerte utdanninger og yrker har endret seg veldig lite de siste tiårene. Forskning som er gjort på kjønnsdelte utdanningsvalg har i stor grad handlet om kvinners valg og bortvalg av mannsdominerte utdanninger, mens vi har mindre kunnskap om menns vurderinger av kvinnedominerte utdanninger og yrker. Forskningen har også i stor grad vært opptatt av å identifisere og dokumentere hvorfor kjønnssegregeringen vedvarer, heller enn å studere hvordan oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan endre seg. 

Missing Men vil bidra med kunnskap om hvorfor menn flest velger bort kvinnedominerte yrker, og undersøke hvordan endring i oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan skje. Tre overordnede forskningsspørsmål skal besvares: (1) på hvilken måte henger oppfatninger av kjønn og arbeid sammen, og hvordan kan dette påvirke utdanningsvalg? (2) Hvordan kan slike oppfatninger endre seg? (3) Hva er barrierene og mulighetene for menns inngang i kvinnedominerte utdanninger? 

For å besvare spørsmålene bruker vi en kombinasjon av individuelle dybdeintervju, survey-eksperiment og registerdata for hele populasjonen. Arbeidet er organisert i to arbeidspakker. I den første arbeidspakken undersøker vi unge jenter og gutters vurderinger av kvinnedominerte yrker, hvordan oppfatninger om arbeid og ferdigheter er koblet til kjønn, og hvordan dette henger sammen med de unges utdanningsplaner. Her vil vi bruke en kombinasjon av dybdeintervju og survey-eksperimenter. I den andre arbeidspakken vil vi bruke registerdata for å studere faktorer som kan bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg for menn og kvinner, og intervjue menn på sykepleiestudiet og på grunnskolelærerstudiet om deres valg av utdanning.

While women have spread out into a continuously larger part of the educational system, men continue to make gender-traditional choices, and the presence of men in female-dominated educational fields remains persistently low. There is an acute lack of knowledge about men’s assessment of female-dominated professions and of the barriers and potentials for men’s entry into these educational and professional fields. The international state-of-the-art research on gendered educational choices has drawn heavily on insights from the social psychological literature. This research has focused mainly on identifying the stabilizing factors in the gender segregation, documenting the persisting effect of deeply-rooted and slow to change gender beliefs. This project will build on and expand this work to develop a theoretical framework tailored for grasping change in gendered beliefs, and thus how gender non-traditional choices come about. 

We will produce new and needed empirical knowledge on the barriers and potentials specific for men’s entry into female-dominated study fields. By combining a diversity of methods and levels of investigation, we aim to advance the literature within this emerging field of research. We will fill a lacuna of knowledge on how gender-typing of skills, work and qualities influence educational aspirations, making use of both qualitative interviews and factorial survey experiments. We will add to the few existing studies of gendered assessments in the Nordic context, and how assessments vary with background and context. We will expand the literature by identifying which aspects of female-typed work constitute barriers to men’s entry into female-typed careers. Furthermore, we will use population wide registry data to study what impacts non-traditional choices for men and women, and interview men in nursing studies and primary education teacher studies about their way into female-dominated study fields.

Missing Men: New conceptual understandings of gendered educational choices

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på år

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på fylker

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på fagområde

Professor

The overseas research stay is related to the NFR-funded project 'Local crowdfunding for a low-emission society: Investigating the concept of local climate crowdfunding for Norway' (COOLCROWD), project nr. 268223/E10. Natalia Mæhle leads two work packages in this project: WP2.1: Lessons learned from existing climate crowdfunded projects; WP2.3: Developing alternative business models of climate crowdfunding in Norway. Dr. Huijben from the Eindhoven University of Technology is also involved in WP2.1 and WP2.3. Thus, Mæhle's research stay at the Eindhoven University of Technology will mostly relate to the research activities in these two WPs. COOLCROWD and the current application addresses KLIMAFORSK's call for a rapid transition to a sustainable, low-emission society by testing the concept of crowdfunding local climate reduction measures in Norway. Crowdfunding is a collective effort by people who pool their money together, usually via the internet, to invest in and support efforts initiated by other people or organizations. The current project aims to assess the potential for a locally crowdfunded system that enables Norwegian farmers to install climate-friendly technologies on their land and the Norwegian public to invest in local climate mitigation measures. We hypothesise that a local climate crowdfunding program could be a good way for the general public to compensate for some of the unavoidable emissions from the transport sector. While airlines in Norway provide the ability to purchase climate credits to cover carbon emissions, other sectors connected with transport (e.g. taxis, ferries) and on-line sales companies that use the transport sector to deliver packages, do not. In this project, we explore the potential of introducing a simple tool, which enables consumers to compensate for their carbon footprint while at the same time contributing to sustainable development in the local environment.

Personal Overseas Research Grant: Local crowdfunding for a low-emission society

Import av planter og frø utgjør en risiko for at fremmede sykdomsorganismer introduseres og spres i Norge, noe som igjen vil kunne true både matsikkerhet og miljø. Det er derfor viktig at Norge har på plass gode systemer for risikohåndtering ved import. Både Mattilsynet og importørene har en viktig rolle å spille i denne sammenheng. Over tid har større ansvar for inspeksjon av importerte planter blitt lagt på importørene. Det har derfor blitt stadig viktigere at importørene har den nødvendige kunnskap om regelverk, skadegjørere, vertplanter og symptomer, og at de er i stand til å utøve effektiv og trygg importkontroll. Prosjektet STOPPest studerer betingelsene for effektiv importkontroll, der både importørens selvstendige rolle og samspillet mellom importørene og Mattilsynet er i fokus. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan fungerer importkontrollen av planter og frø, og hva er i denne sammenhengen de grunnleggende betingelsene for å sikre effektiv risikohåndtering?  STOPPest skal dermed skaffe til veie forskningsbasert kunnskap om forvaltning av plantehelse ved import.  Prosjektet er organisert i tre case-studier: jordbærplanter, prydplanter og frø, og vil videre omfatte en gjennomgang av tilgjengelig forskning om biologisk risiko, kartlegging og vurdering av relevant regelverk, og en analyse av importørenes atferd og praksis, herunder samspillet med Mattilsynet. Målsettingen er å identifisere styrker og svakheter ved dagens system og bidra med et bedre kunnskapsgrunnlag for utviklingen av et effektivt forvaltningssystem når det gjelder import av planter og frø.

Plant pathogens and invertebrates harmful to plants continue to threaten food security and natural habitats. In Norway, the responsibility of performing plant health inspections on imported plants has gradually shifted to importers of plants who are currently responsible for internal pest control and must be registered with the Norwegian Food Safety Authority. This plant health system poses several challenges to import risk analysis due to the great variety of importers (e.g. professional business, individuals like farmers and garden owners) and thus of capacities to comply with rules. Therefore, research is needed on how the current regulatory framework affects the effectiveness of import risk analysis. STOPPest asks What are the conditions for effective management of plant health with regard to plant imports? Its main objective is to produce knowledge on the conditions for effective management of plant health regarding plant imports. We will analyze three case studies: strawberry plants, ornamentals, and seeds. We will map and assess the regulatory framework, review existing research on biological risks and analyze the importers´ behavior and practices to identify the weakness in the current system. We will implement an interdisciplinary research design and do a triangulation of methods, i.e. document analysis, interviews, survey and biological testing to compare the results of inspections performed by importers and professional inspectors (NIBIO scientists). We will do an interdisciplinary and participatory synthesis of the knowledge and results to examine how the regulatory framework, including the inspection system, for imported plants and seeds can be improved, and what are the necessary conditions for enabling plant importers to ensure a satisfactory phytosanitary status.

Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests

ANIWEL har produsert kunnskap om hvordan matprodusenters oppfyllelse av dyrevelferdslovens formål kan oppnås. Dyrevelferdslovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyrene. Loven etablerer således én målsetting for dyrenes velferd ("god dyrevelferd") og én målsetting for menneskers holdninger til dyrene ("respekt for dyr"). Ettersom lovgivningen er innrettet mot å fremme dyrevelferd gjennom regulering av menneskers atferd, har prosjektgruppen ansett det som nødvendig å anvende samfunnsvitenskapelige metoder og samfunnsvitenskapelig kunnskap for å få innsikt i hvordan de ovennevnte målene kan nås. Prosjektet kombinerer kunnskap om utfordringene knyttet til implementering av dyrevelferdsloven (sosialt, politisk, administrativt og økonomisk)med kunnskap om offentlig forvaltning, regelverk og hensiktsmessigheten ved bruk av ulike offentlig virkemidler. Prosjektet er dermed tett knyttet opp mot utlysningens understreking av at prosjektet bør være forankret i forvaltningsforskning, herunder forskning på hvordan valg av offentlige virkemidler har betydning for oppfyllelse av dyrevelferdslovens formål. Prosjektet inkluderer dybdestudier av praksis og holdninger hos matprodusenter og inspeksjonsapparatet når det gjelder etterfølgelse og håndhevelse av dyrevelferdsregler. Prosjektet har vært organisert i tre arbeidspakker: 1) Håndtering av dyrevelferd i primærnæringene - fjørfe, sau; 2) Håndtering av dyrevelferd i slakteriene og hos transportører; 3) Offentlig rammeverk og regelverk på dyrevelferdsområdet. Innenfor prosjektets rammer er det blitt gjennomført intervjuer med et større utvalg av primærprodusenter innenfor de aktuelle produksjonene, fordelt på ulike geografiske områder. Det er også gjennomført intervjuer med inspektører fra Mattilsynet i de aktuelle områdene. Det er gjennomført feltobservasjon på to slakterier som har omfattet tilsyn,fjøsarbeid og transport. I forbindelse med feltobservasjonene er det gjennomført en rekke samtaler og formelle intervjuer med ansatte og ledelse ved slakteriene, i tillegg til transportører. Det er også gjennomført intervjuer med ansatte og ledelse i Mattilsynet ved de samme to slakteriene, samt ytterligere ett slakteri. I tillegg er det gjennomført intervjuer med ansatte i Mattilsynets hovedkontor. Ett av delmålene i ANIWEL har vært å sammenlikne arbeidet med å realisere mål for dyrevelferd i Norge og Sverige. Svenske forskere har derfor inngått i prosjektgruppen. Det er utarbeidet en liste over problemstillinger som står sentralt i den svenske diskursen på
dyrevelferdsområdet, en oversikt over lovgivning og forvaltning av dyrevelfersområdet i Sverige, og en oversikt over hvordan Sverige håndterer en bestemt type problemstilling, nemlig brudd på regler som gjelder ved transport fra produsent til slakteri. Disse sammenstillingene inngår i en komparasjon med tilsvarende data fra Norge som blir presentert både i en antologi på norsk og i en fagfellevurdert internasjonal artikkel. ANIWEL har arbeidet med tre surveys: én i Mattilsynet, én blant primærprodusenter, og en blant transportører. Den første surveyen ble gjennomført høst 2017, den andre ble gjennomført høst 2018, og den tredje  ble gjennomført vinter/vår 2019. Prosjektgruppen har parallelt med arbeidet med intervjuer, feltobservasjon og survey foretatt litteratur- og dokumentstudier, også med tanke på en analyse av tilsynssaker og andre relevante rettslige forhold. En viktig del av ANIWEL er kommunikasjon med sentrale brukergrupper, både for å få signaler om forhold som oppfattes som relevante og viktige i forvaltning, næring og dyrevernorganisasjoner, og for å kunne få diskutert aktuelle problemstillinger med berørte parter. I den sammenheng opprettet ANIWEL et dialogforum som hadde møter i 2015, 2016, 2018 og 2019. I dette forumet har prosjektgruppen presentert noen utvalgte temaer og diskutert disse med berørte parter. Et sentralt tema for ANIWEL er forholdet mellom Mattilsynet og matprodusentene (primærprodusenter, transportører,slakterier). Den omfattende datainnsamlingen som er gjennomført utgjør prosjektets plattform for å produsere kunnskap om hvilke faktorer som påvirker dette forholdet. ANIWEL har avdekket flere forhold som kan forklare grad av effektivitet (eller mangel på effektivitet) knyttet til implementering og håndhevelse av dyrevelferdslovgivning, herunder trekk ved relasjonen mellom Mattilsynet og virksomhetene.  Målet er at prosjektet vil bidra til bedre forvaltningsstrategier for Mattilsynet og for matprodusenter på dyrevelferdsområdet. Det er i prosjektperioden holdt en rekke foredrag med presentasjon av funn fra studien, både overfor brukergrupper og på vitenskapelige konferanser. Det er også publisert funn fra prosjektet i fagfellevurderte tidsskrifter. Prosjektgruppen har avtale med Cappelen-Damm om utgivelse av en antologi  (som er spesifisert som et hovedprodukt fra prosjektet). Bokmanus foreligger pr. ju i 2021 og vil etter planen bli publisert i 2021/2022.

ANIWEL seeks to produce knowledge of how to improve food producers' fulfilment of the Animal Welfare Act's purposes. The Animal Welfare Act's purpose is to promote good animal welfare and respect for animals. The act thus establishes one goal regarding animals ("good animal welfare") and one goal regarding humans' attitudes to animals ("respect for animals"). Because legislation can promote animal welfare only by regulating human behavior, we believe that social science is required to understand how the abovementioned goals can be reached. The project combines knowledge of the challenges of implementing animal welfare concerns (socially, politically, administratively and economically) with knowledge of public administration, regulatory frameworks and the effectiveness of public instruments. The project is thus firmly based on the Call's statement that proposals should be focused on public administration research, including evaluations of the choice of public instruments used to fulfil the purposes of the Animal Welfare Act. The project includes in-depth studies of the behavior and attitudes of food producers and animal welfare inspectors with regard to the implementation of animal welfare regulations. The project is designed as three work packages: 1) Managing animal welfare in primary industries - poultry, sheep and farmed salmon; 2) Managing animal welfare in slaughterhouse facilities; 3) The public regulatory framework for animal welfare. At the core of the project is the relationship between the Norwegian Food Safety Authority and food producers (farmers, fish farmers, slaughterhouses). The project is designed to provide knowledge about the factors that affect this relationship and thus seeks to explain the effectiveness (or lack of effectiveness) of implementation and enforcement of animal welfare regulations. The project aims to contribute to improved management strategies for food inspection authorities-and food producers-in the area of animal welfare.

Realisation of animal welfare goals in Norways food sector.

Søknaden omfatter et doktorgradsprosjekt innen statsvitenskap hvor problemstillingene er knyttet til:

Hvilken betydning har såkalt ikke-tariffære handelshindringer for markedsadgangen for sjømat, og hvordan kan handelspolitisk samarbeid og virkemidler kn yttet til handelsforenkling fremme handel og bedre markedsadgangen for sjømatnæringen?  

Hvilke faktorer kan bidra til å forklare utfallet av handelspolitiske konflikter på det ikke-tariffære området og hvilke faktorer har betydning ved etableringen av h andelspolitisk samarbeid og forenkling knyttet til sjømatområdet? Hvilken betydning og effekter har de institusjonelle rammebetingelsene i WTO på reguleringen av markedsadgangen for sjømat? 

I første del av prosjektet vil det foretas en analyse av releva nte WTO-avtaler og utvalgte case knyttet til betydningen av anti-dumping, utjevningsavgifter og safeguards og for tekniske handelshindringer på sjømatområdet. I andre del av prosjektet foretas en sammenligning av institusjonelle rammebetingelser for hande len med sjømat for Norge og Chile, og til sist vurderes betydningen av handelsforenklende tiltak som harmonisering og avtaler om ekvivalens og gjensidig godkjenning som strategier for å bedre markedsadgang for sjømat. Teoretisk vil analysen kombinere en i nstitusjonell governance-tilnærming med forhandlingsteori (”two-level games”).

Markedsadgang for norsk sjømat; betydning av handelspolitiske virkemidler i mellomstatlig konflikt og samarbeid, dr.gr.stip

Nye landbruksforhandlinger innenfor WTO (Verdens Handelsorganisasjon) starteT opp i Geneve i begynnelsen av år 2000. Planen var at forhandlingene skulle vært avsluttet innen år 2002. Resultatet av disse forhandlingene vil ha avgjørende betydning for ramme betingelsene for norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri i tiden som kommer. Forhandlingene er forsinket. Det er nå pause i forhandlingene etter møtet i Cancun. Den regner med at forhandlingene gjenopptas i slutten av 2004. Det foreligger et utkast ti l sluttprotokoll på landbruksområdet.  Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe ble etablert i 1998. Gruppen består av representanter fra Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), TINE Norske Meierier, Norske Potetindustrier og Norsk Nærings- og Nytelsesm iddelarbeiderforbund (NNN). Som et ledd i industriens forberedelser til den kommende forhandlingsrunden, har gruppen tatt initiativ til å gjennomføre et prosjekt hvor næringsmiddelindustriens rammebetingelser er satt i fokus. I dette prosjektet ønsker nær ingsmiddelindustriens WTO-gruppe å videreføre sitt arbeid. Vi viser til at det foreligger utkast til sluttprotokoll innen landbruksområdet. Sluttprotokollen innebærer en dramatisk endring i forhold til den norske utgangsposisjonen, dersom den blir vedtatt .  Fase I gjelder konsekvensberegninger knyttet til sluttfasen av WTO-forhandlingene. Fase II omfatter konsekvenser av ulike alternative modeller for implementering av forhandlingsresultatet i Norge. Prosjektets varighet er 2004-2006.

Videreføring av "Konsekvenser for norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri av WTO-forhandlingene - implementering av en eventuell avtale.

Formålet med prosjektet er å studere nærmere det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget som ligger til runn for internasjonale reguleringer på matvareområdet. Vi tar utgangspunkt i WTO som et handelspolitisk regime og forholdet mellom dette regimet og ulike f agorganer der viktige premisser for de internasjonale reguleringene blir lagt. Sentrale organer er i den forbindelse Codex Alimentarius Commission, FAO, WHO og OECD. Et viktig spørsmål er om organisering av vitenskap-politikk dialogen og institusjonelle k oplinger mellom WTO og fagorganene, har betydning for hvordan det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget innvirker på regimets innhold og funksjon. I forlengelse av dette er et viktig spørsmål også om det i samspillet mellom de handelspolitiske diskusjonene i  WTO og de faglige vurderingene i Codex Alimentarius Commission, FAO, WHO og OECD, er mulig å opprettholde et klart skille mellom politikk og vitenskap. For å belyse dette skal vi gjennomføre fire case-studier med  temaer som har vært behandlet i skjæringspunktet mellom WTO og fagorganene: 1) risikoanalyser, 2) GMO 3) produktmerking og 4) fiskerisubsidier. Vi mener disse fire casene er spesielt godt egnet til å belyse vitenskap-politikk dialog. Dette er også håndte rbare case som sikrer prosjektets gjennomførbarhet.

KLIMAFORSK-Stort program klima

Personal Overseas Research Grant: Local crowdfunding for a low-emission society

Awarded: NOK 0.10 mill.

Summary

Funding scheme:

KLIMAFORSK-Stort program klima

Funding Sources

Thematic Areas and Topics