Å gi formidlingen en kropp - en casestudie av NTNUs kyborgprosjekt

This project explores the connections between research, research communication, and public agenda-setting around technologies that have high societal relevance while also evoking public fears and skepticism. The objective of the project is to explore how societal actors and research communities can enter into constructive dialogue and joint agenda-setting, and to understand what role traditional one-way communication settings such as mass-media coverage and presentations might play in such processes. The project is a collaboration between OsloMet - Oslo Metropolitan University and NTNU, and is based on the Cyborg Project at NTNU, where researchers are making a cyborg in the form of a robot interfaced with biological neural networks. This type of technology has a large potential when it comes to promoting the well-being of humans. It can for example enable us to develop and produce synthetic organs and limbs. The technology can also be controversial. It can for example lead to new forms of class divides. The technology also tampers with our understanding of what it means to be human. This ambivalence makes the project a well-suited research object, when it comes to understanding how societal actors and researchers can enter into constructive dialogue. We will seek such an understanding by conducting interviews, media research, and experiments where researchers are invited to test different presentation styles and formats to lay audiences. The project will result in scientific publications and publications in popular media, as well as concrete recommendations to other researcher about how they can engage in constructive dialogue with societal actors.

Det kan ikke tas for gitt at samfunnet automatisk aksepterer ny teknologi og forskning. Folk legger andre hensyn til grunn enn bare kost-nytte- og risikovurderinger når utviklingen skal vurderes. De bryr seg også om verdimessige og prosedurale forhold i forskingen. Innen den tverrfaglige fagretningen Responsible Research and Innovation (RRI) forsøker man å koble sammen forskere og allmenhet, slik at det etableres en dialog om utviklingen før den er ferdig og klar for markedet. Dette har som formål å sikre at samfunnets behov ivaretas, og at kritiske og konstruktive perspektiv fra offentligheten flyter inn i forskning og utvikling. NTNUs Kyborgprosjekt utgjør en spennende mulighet for å undersøke hvordan forskjellige forskningsformidlingsmetoder kan påvirke hvordan forskningen blir forstått, og hvordan formidlingen påvirker selve forskningen. I Kyborgprosjektet gir man tradisjonelt labarbeid en materialitet i form av en robot med menneskelige komponenter, noe som kan bidra til engasjement og til å sette en etisk debatt om forskningen. Et underfelt innen RRI tar for seg public engagement. Her setter man forskere og allmenhet i strukturert dialog. I dette prosjektet ønsker vi å gjennomføre to slike dialoger, med forskjellig vinkling. I den ene ønsker vi å sette kyborgen først, mens vi i den andre ønsker å sette labarbeidet først. Vi vil så, gjennom intervju, undersøke om de to formidlingsmåtene gir forskjellig resultat når det gjelder hvordan teknologien forstås av lekfolkene som deltar, og om forskerne som deltar opplever forskjeller i de to formidlingsmåtene. Samtidig vil vi gjøre en medieanalyse som viser utviklingen i hvordan mediene formidler fra prosjektet. Denne vil avdekke om det i realiteten skjer en endring i hvordan man kommuniserer fra prosjektet. Prosjektet vil være av interesse for forskere og andre som driver med forskningsformidling, da det vil si noe om hvordan forskning best kan formidles, og hvordan allmenheten kan kobles på forskningsprosessen.