2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Utenriksdepartemente

Justis- og beredskap

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Samisk samfunn og kultur

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Sverige

Ghana

Kenya

Sør-Afrika

Forskerprosjekt

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Kjønnsperspektiver i forskning

Klima

Kultur

Utviklingsforskning

Anvendt forskning

Nordområdene

Bransjer og næringer

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Naturmangfold

Samisk

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Marint liv er under betydelig trussel på grunn av menneskelige aktiviteter som habitatødeleggelse, forurensning og klimaendringer. Disse problemene fører til nedgang i fiskebestander og endringer i deres distribusjon, noe som resulterer i lavere fangster og redusert kapasitet for havet til å utføre viktige funksjoner som for eksempel karbonlagring. Å beskytte havet er essensielt for å opprettholde biologisk mangfold og støtte menneskelige behov. Økende etterspørsel etter mat, transport og energi legger imidlertid betydelig press på marine økosystemer. Forvaltning og bevaring av marint liv krever en grundig forståelse av dyrenes habitater og bevegelsesmønstre. Å spore akvatiske dyr er utfordrende fordi tradisjonelle lokaliseringsverktøy, som GPS, fungerer dårlig under vann. Digital twins (DTs) blir sett på som verdifulle verktøy for kontinuerlig overvåking og informasjonsbaserte beslutninger innen bevaring. De kan vurdere naturens tilstand i 
sanntid og bidra til å fastslå effekten av bevaringstiltak. DTO-Track-prosjektet tar sikte på å løse utfordringen med å spore akvatiske dyrebevegelser ved å utvikle en digital tvilling av Nordsjøen. Dette prosjektet vil bruke avanserte sporingsteknologier og internasjonalt samarbeid for å samle og analysere data om dyrenes bevegelser. Målet er å forbedre 
vår forståelse av marint liv og støtte bærekraftig forvaltning av havressurser.

Marine life is under threat. The world’s oceans are experiencing immense pressure from human activities that are contributing to habitat alterations and degradation, pollution, and climate change. The cumulative impacts of anthropogenic activities are substantial, omnipresent, and dynamic. As a consequence of human impacts, many fish populations are declining, and their distribution is shifting. Consequently, fisheries yields are declining, carbon sinking is reducing, and the capacity for the ocean to deliver life preserving services to the planet is eroding. Increasing pressures to provide food, to transport goods, and to produce energy is, however, straining the capacity for the ocean to deliver on all of its charges, and we are in the midst of global crises as key essential ocean variables continue to be neglected. 
Aquatic animal tracking tools (acoustic, passive and archival telemetry) have emerged as valuable scientific means for marine ecology and oceanography. Innovations driven forward by the European Tracking Network (ETN) are entrenching telemetry as a key tool for tracking aquatic species in Europe and will support the development of a digital twin (tool for contionous monitoring) of the North Sea fauna in this project. DTO-Track will leverage existing telemetry infrastructure in eight European nations along with a dedicated international digital infrastructure found through adjacent EU projects. In this project, eight North Sea member states will collaborate to deploy regional infrastructure (tags and receivers) and leverage existing physical and digital infrastructure to develop a prototype for a digital twin of the North Sea’s fauna. Funding will be leveraged to coordinate animal tagging studies across countries to test hypotheses about animal migration and behaviour, overlap with offshore developments, and to address ‘what if’ scenarios of interest to managers, developers, and conservation organisations, using novel data streams and integrated tools.

Digital Twin of the Ocean: Animal Tracking (DTO-Track)

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

FORDETECT er en ny microfluid basert metode for hurtig, på-stedet, automatisk deteksjon av utvalgte patogener i en væskeprøve. Metoden benytter seg av en-gangs resirkulerbare kassetter med presis kontroll over væskestrømmer og parallell deteksjon av flere patogener i en prøve. Anvendelsesområdene for FORDETECT teknologien er mange og inkluderer matsikkerhet og fiskehelse innenfor akvakulturindustrien, overvåking av patogener i drikkevann og medisinsk diagnostikk. Spesifikt er det behov for på-stedet overvåking av bakterien Listeria monozygotenis i lakseslakteri i Norge, med ønske om å redusere analysetiden fra dagens 2-3 døgn til 1 time. I tillegg er på-stedet hurtig deteksjon av en rekke patogener av stor interesse for akvakulturindustrien.   

Målet med dette prosjektet er å redusere den kommersielle risikoen innen videre utvikling av teknologien mot kommersialisering ved å verifisere teknologiens egenskaper og pålitelighet. I tillegg skal teknologien demonstreres for mulige brukere, og det skal skaffes oversikt over kosteffektivitet og markedsaksept. I prosjektet vil vi designe og bygge en neste fase prototyp, samt verifisere hurtig deteksjon av listeria i lakseslakteri og bakterier i drikkevann i nært samarbeid med brukere. Videre er et mål å sikre finansiering av den neste fasen i produktutviklingen og kommersialisering, samt definere en optimal strategi som sikrer intellektuelle rettigheter.

Verification of the FORDETECT Technology for fast Detection of Pathogenic Bacteria

Dyrking av skjell har mange miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler som gjør at det blir en stadig viktigere komponent i den globale blå bioøkonomien. Lav-trofisk akvakultur er mer bærekraftig og miljøvennlig enn annen akvakultur, siden den har lavt karbonavtrykk og positive effekter på økosystemer. Allerede nå opplever skalldyrnæringen store utfordringer knyttet til direkte og indirekte effekter av klimaendringer, og disse er ventet å øke i framtida. 
Hovedmålet til Shellfishboost er å utvikle og optimalisere avanserte verktøy for selektiv avl og for å estimere genetiske parametre for nøkkelegenskaper (tilvekst, varmetoleranse, salt-toleranse, sommerdødelighet og algetoksiner).
Shellfishboost fokuserer på blåskjell (Mytilus edulis og Mytilus galloprovincialis), muslinger (Ruditapes philippinarum og Ruditapes decussatus) og østers (Ostrea edulis og Crassostrea gigas) i Norge, Italia, Portugal og Spania.
De norske aktivitene i prosjektet inkluderer genetikk og algetoksiner på blåskjell i Norge, og gjennomføres av Nofima i samarbeid med Norgeskjell. Nofima deltar også i arbeidet med å utarbeide et genetisk verktøy for slektskapskontroll.

Bivalve aquaculture has become increasingly important sector of global blue bioeconomy in recent years due to its numerous environmental, economic, and social benefits. Shellfish farming is considered sustainable and environmentally friendly compared with other aquaculture species as it is low trophic, has a very limited carbon footprint, and it provides  multiple ecosystem services. Shellfish production is already facing major challenges due to direct and indirect effects of climate change and such challenges will become even more serious in the future. The long-term goal of ShellFishBoost is to mitigate the effects of climate change on the bivalve production with the ultimate impact of protecting and developing a vital blue bioeconomic sector in Europe.The main objectives are the development/optimisation of advanced tools for genetic selection and the estimation of genetic parameters for key traits (growth, resistance to heat-waves, salinity stress, summer mortalities, and presence of harmful algal toxins). A third major objective is the co-creation of best practices for selective breeding in each target species, together with industrial partners of ShellFishBoost and other relevant stakeholders(producer associations and other bivalve hatcheries). WP1: develop and optimize advanced tools for genetic selection. WP2: estimate genetic parameters and identify QTLs for disease resistance in oysters and clams. WP3: estimate genetic parameters and identify QTLs for resilience to climate-related challenges in oysters and clams. WP4: estimate genetic parameters and identify QTLs for reduced  toxin accumulation in mussels. WP5: co-create best practices and strengthen the capacities for selective breeding in bivalves. ShellFishBoost embraces the approach based on the "Theory of Change”.

Boosting the resilience of European shellfish production against climate change related challenges through genetic selection

Midlene fra GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen fordelt på år

Midlene fra GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen fordelt på fylker

Midlene fra GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen fordelt på fagområde

Økonomisjef

Forskningen ved K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft har som mål å utvikle nye behandlingsstrategier for immunoterapi mot kreft basert på ny kunnskap om hvordan vi kan overkomme immunologisk toleranse.

Gave fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen til K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft

Norskekysten står ovanfor ei rekke miljø- og samfunnsmessige utfordringar som klimaendring, miljøøydelegging, intensivert arealbruk, og fråflytting. I lys av dette har FOODCOAST undersøkt  matproduksjon med fokus på forvaltning av landskapa der mat vert produsert, men også dei sosiale og kulturelle rammene for denne aktiviteten. Gjennom å studere tre utvalde områder har vi sett på korleis matproduksjon i kyst-Noreg vert fremma og forvalta, og studert samanhengane mellom produksjon av mat og tilhøyrande kunnskap, tradisjonar, kulturarv og økosystemtenester.

På Værlandet, Vestland, har vi sett på kystbeiting, og samspelet med mellom vedlikehald av kulturlandskap og vern av vegetasjon og fauna. I Porsanger, Finnmark, er sjøsamiske tradisjonar i fokus, der vi har sett på lokale praksisar knytt til mat og naturbruk, og kva utfordringar og moglegheiter denne utviklinga inneber med omsyn på både arealbruk, og kunnskap og identitet. I Salten, Nordland, tek vi utgangspunkt i kystfiske og beitedrift, og korleis klimaendringar og auka rovdyrtrykk fører til større press på areal og auka konfliktnivå i kystområda, og korleis dette igjen påverkar beitedrift og forvaltning av landskap. 

Vi har kartlagt desse utvalde områda og undersøkt oppfatningar av hindringar og moglegheiter for forvaltning, bruk og verdsetting av natur- og kulturarv. Gjennom å granske korleis næringsutøvarar ser føre seg framtida har vi vidare undersøkt korleis framtidsvisjonar kan vere ein ressurs for å finne felles verdiar og eigenskapar ved landskap der matproduksjon står sentralt. Det overordna målet til FOODCOAST å peike ut strategiar fram mot ei berekraftig og heilskapleg forvaltning av kulturlandskap og naturmiljø med utgangspunkt i ulike produksjonsmønster for mat i kystområda. FOODCOAST er sett saman av ei tverrfagleg forskargruppe frå  Norsk institutt for vannforskning (NIVA, prosjektleiar), Nordlandsforskning, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), UiT Norges arktiske universitet, Sveriges Landbruksuniversitet (SLU), Museene i Akershus (MiA), og i samarbeid med Mearrasiida, eit sjøsamisk kompetansesenter i Porsanger.

I vår kartlegging av matproduksjonssystem i kyst-Noreg har vi vore opptekne av å få ei djupare forståing av dei tre case-områda; både når det gjeld naturbruk, ressursutnytting og landskapsskjøtsel, og dei særeigne kontekstspesifikke faktorane som pregar lokal bruk og matproduksjon. Vidare har vi lytta til lokale forteljingar om naturbruk og matproduksjon og kva som ligg bak spenningar mot regional og nasjonal forvaltning. Dette har gitt oss ulike historier om identitet, fellesskap, sorg, og omsorg som på ulikt vis knytt seg til produksjon av mat og nyttiggjering av ressursgrunnlaget. Vi har gjennom dette fått innsikt ein naturbruk som har djupe historiske røter i lokalsamfunna, men som òg vert sett på som viktige ressursar for framtida.  

Ein overordna  bodskap frå prosjektet er at for å få til ei meir heilskapleg og berekraftig forvaltning av kysten, det matproduksjon og naturbruk inngår, må ein i større grad inkludere lokal- og erfaringsbasert kunnskap i forvaltingstrategiar, og i kartlegging som underbygger desse. Betre integrering av lokal perspektiv vil gi eit politikkutforming som i større grad samsvarer med lokale behov og gjere det lettare å oppnå ei heilskapleg forvaltning som legg til rette for berekraftig brukt og forvaltning på tvers av sosiale, kulturelle, økonomiske og økologiske dimensjonar.  Ei breiare forståing av kva verdiar som er viktige i lokalsamfunna og kvifor, vil gje betre føresetnader for lokal medbestemming og kan styrke tillita til forvaltninga.

Norwegian coastal regions are facing multiple challenges from accelerating environmental and socioeconomic changes, including ecosystem degradation, climate change, intensified resource extraction, land use change and declining populations. In light of these environmental and structural changes, FOODCOAST takes a foodscape perspective on the coast, representing the physical place in which food is produced, as well as the social relations and the cultural meaning that emerge in these specific contexts. By investigating selected food systems representing agriculture, transhumance and fishing in Værlandet, Salten and Porsanger, the project analyse how coastal food production as heritage is nurtured and managed, and investigates the connection between food systems and their embedded cultural practices and ecosystem services in coastal landscapes. Through using three cases that illuminate the diverse patterns of food production in the coastal regions, FOODCOASTs overall objective is to identify avenues for sustainable and integrated management of cultural landscapes, natural environments, and foodscapes. Firstly, FOODCOAST will map the select coastal foodscapes and investigate perceptions of constraints and opportunities for management, use and valuation of natural and cultural heritage across spatial divides and different governance domains. Secondly, FOODCOAST will bring actors together to explore how futures are presented and imagined to investigate how imagined futures can be a resource for identifying shared values and cultural attributes of social-ecological foodscapes. Lastly, FOODCOAST will identify management strategies for holistic and sustainable management and development of coastal foodscapes. FOODCOAST’s interdisciplinary team of researchers will engage closely with stakeholders and formal management at different levels through participatory research activities, workshops, and targeted dissemination.

Coastal foodscapes: a place-based perspective on heritage rooted in coastal ecosystems

Kystsoner verda over opplever befolkningsvekst, auka press på tradisjonelle næringar som fiskeri, og vekst i nye kommersielle næringar som oppdrett, energiproduksjon frå vind og bølger, og turisme. Slike endringar er antatt å auke sjansane for konfliktar i marine og kystnære strøk. FN anerkjenner at å løyse slike konfliktar er sentralt for berekraftig ressursforvaltning, men til tross for dette finst det svært lite forsking på årsaker til og utbreiing av marine ressurskonfliktar. Utan slik kunnskap er det vanskeleg å finne gode tilnærmingar for forvaltning eller politikkutforming for å løyse slike konfliktar, og det er ikkje mogleg å identifisere særleg sårbare områder. Desse problema er særs viktige for mange land som er avhengige av marine ressursar til ernæring, økonomisk tryggleik, og vern av kystsona.  
Vårt prosjekt imøtegår dette kunnskapsbehovet ved å gjennomføre den første systematiske analysen av geografisk utbreiing og årsaker til marine ressurskonfliktar på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå med fokus på Afrika sør for Sahara og utvalde case.områder. Først blei det gjennomført ei kartlegging av ekspertar og systematisk innhenta rapportar om marine ressurskonfliktar i aviser og tidsskrift i ei tiårs-periode, og så samle dette til ein database. Deretter analyserte vi kva faktorar, slike som økosystemhelse, forvaltning eller demografi, som har samanheng med større sårbarheit for konfliktar. MARICA har nytta ekspertvurderingar frå Afrika sør for Sahara og lokale undersøkingar frå case studie-områda – i Ghana, Kenya og Sør-Afrika –  for å identifisere kva tilnærmingar for politikkutforming og forvaltning som mest truleg kan fungere i ulike kontekstar. 
Prosjektet har vore leia av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), med partnerar Stanford Center for Ocean Solutions (USA), the Wildlife Conservation Society (Kenya), University of Ghana (Ghana), University of Western Cape Institute for Poverty, Land and Agrarian Studies: PLAAS (Sør-Afrika), Norsk Regnesentral (NR), Universitetet i Bergen, og Institutt for fredsforskning (PRIO). 
Dei viktigaste prosjektaktivitetane har vore den overordna kartlegginga av marine ressurskonfliktar, og undersøkingar av lokale årsaker til konfliktar. Til kartlegginga vi gjennomført søk over ein 10-års periode i relevante tidsskrift og aviser i alle engelsk-, portugisisk- og fransktalande land i Afrika sør for Sahara (gjennom Factiva). Vi har også utarbeida ein oversikt over konflikttypar for sikre transparent og konsekvent tilnærming i arbeidet med loggføring av konflikttilfelle, i tråd med etablerte standardar utarbeida av PRIO og andre forskingsmiljø.  Loggføringa av desse oppslaga har blitt nytta til å lage ein database over tilfelle av marine ressurskonfliktar, konflikttypar, nivå, konfliktløysingsmekanismar og kva aktørar som er involvert.  For å utfylle databasen ytterlegare har vi gjennomført ei spørjeundersøking retta mot ekspertar for å identifisere ytterlegare konflikttilfelle, deira årsaker, og kva løysingar som har vorte iverksett. Saman har databasen og spørjeundersøkinga vore til hjelp for å danna oss ein betre bilete av årsaker til konfliktar og deira moglege løysingar. Basert på dette arbeidet vil analyser av konfliktmønster knytt til konflikttypar, årsaker og aktørar ferdigstillast i 2024.
I arbeidet med det lokale perspektivet på konfliktar har vi gjennomført ei spørjeundersøking retta mot hushalds- og nøkkelinformantar i Ghana, Kenya og Sør-Afrika. Spørjeundersøkinga vart testa av lokale partnerar i alle case-områda tidleg 2020, og lærdom herifrå vart nytta til å utarbeide ei felles undersøking med sams utvalsmetodikk for dei tre landa før gjennomføring i 2021. Analyser av desse caseundersøkingane er undervegs; ein artikkel er publisert (Kenya) og to andre er under utarbeiding. I tillegg vert det også jobba med ei samanliknande analyses av lokale perspektiv på kystkonfliktar for dei tre landa. 
Utifrå det det kenyanske caset argumenterer vi for at sidan overfiske oppstår som følge av fjerntliggande prosesser som ikkje lar seg løyse lokalt, vil et fokus på lokale tiltak ikkje strekke til for å løyse slike problem. Høgare styringsnivå er difor viktig for å handtere reduksjon av bestandar i større skala, løyse konfliktar mellom lokalsamfunna og sikre at nasjonale lover blir overhaldne. Samstundes må det gis støtte til lokal forvaltning og prinsipp om samforvaltning. Betre koordinering av informasjon og institusjonar kan bidra til å løyse både lokale og meir fjerntliggande eller overordna problem.

At the United Nations World Summit on Sustainable Development in 2002, it was recognized that the failure to understand and resolve marine resource conflicts inhibits attempts to achieve sustainable resource management.  In spite of this recognition, academic research on marine resource conflict patterns is virtually non-existent.  Without this knowledge, designing management or policy interventions to mitigate these conflicts is challenging and identifying areas that may be more vulnerable to conflicts is not possible.  These problems are particularly important for several sub-Saharan African countries that depend on marine resources for their nutrition, economic welfare, and coastal protection. Our project will fill this gap by implementing the first systematic, multi-scale assessment of spatial patterns and drivers of marine resource conflicts across sub-Saharan Africa and in 3 case studies in Ghana, Kenya and South Africa. First, MARICA will create a novel database of incidents of marine resource conflicts using periodical reports and survey results from regional experts across sub-Saharan Africa. Then, we will explore whether the frequency of conflict is related to potential conflict drivers like resource condition, resource dependence, governance, or population demographics and whether the identity of these drivers changes from international to local scales in our case studies. Conflict can also be a catalyst or inflection point for positive change in resource management.  MARICA will use expert surveys from across sub-Saharan Africa and household surveys from our 3 case study countries to create a roadmap for identifying which resource management and policy interventions are most likely to be successful in different contexts. Our approach will be applied to countries in sub-Saharan Africa, but findings will have broad relevance for marine resource management in other regions.

GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen

Gave fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen til K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft

Awarded: NOK 2.0 mill.

Summary

Funding scheme:

GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen

Funding Sources

Thematic Areas and Topics