Fleksibelt forbruk som alternativ til investeringer i transmisjonsnettet

Electricity demand increases in urban areas, particularly the maximum demand that occurs on the coldest days. This increase in demand is due to population growth, electrification of transport and the phase out of oil boilers. The usual solution to meet the increased demand is to invest in more grid infrastructure. This project will investigate whether demand side flexibility can be used as an alternative to grid investments. The correct socio-economic choice between grid investment and use of demand flexibility is dependent on good knowledge about how demand reacts to price signals. The project has as goal to provide this knowledge for households and other end-users who are situated in urban regions. We have conducted price experiments in a randomized control trials with households and business buildings. Winter 2020 and winter 2021, random chosen participants got variable prices for electricity and we analyse if they have changed their electricity consumption compared to a control group. By using this method, we will find out how price elastic households are. These results can be used to provide better long-term forecasts for future peak demand in urban areas. Better forecasts are important to assess whether there is a need for increased capacity in the grid at all. In addition, will the results provide an estimate for the cost of demand flexibility, and therewith help to decide if it's socio-economic profitable to use this flexibility or to build more grid. The first findings show that the electricity demand in Oslo is not price sensitive on the coldest days of the year with today's price signals from the spot price market. On the other hand, the price experiments that have been conducted in winter 2020 and winter 2021 show that households reduce their electricity consumption between 2 - 11 % in hours with high prices, if the gain is large enough. Around 50 % of the households reacted to the price signals.

-

Nye teknologier, tariffer og roller i kraftsystemet, slik som smarte strømmålere, effekttariff for nettleie, aggregatorer, smart styring, etc. er snart på plass i Norge. Dette gir muligheter for å redusere forbruket i topplasttimene. Redusert forbruk i topplasttimer kan føre til mindre investeringsbehov i transmisjonsnettet eller gi mulighet til å utsette investeringer i transmisjonsnettet. En viktig utfordring er at Statnett må være tilstrekkelig sikker på at virkemidlene, ved å enten gi prissignaler til forbrukerne eller ved å etterspørre fleksibilitet direkte, kommer til å fungere i stor skala den dagen dette faktisk skal brukes. Investeringsbeslutninger må tas mange år før overføringsbehovet som skal dekkes kan oppstå. En viktig del av prosjektet er derfor å teste virkemidler og å samle nok empiriske data til at Statnett kan gjøre en reell sammenlikning av alternative løsninger basert på forbruksfleksibilitet og nye nettinvesteringer. For å kunne gjøre en reell samfunnsøkonomisk vurdering av å bruke forbrukerfleksibilitet sammenlignet med å bygge mer nettinfrastruktur, er det i tillegg avgjørende at Statnett har god kunnskap om både prisen på fleksibilitet når vi etterspør det, og om den generelle responsen på markedspriser og tariffer hos sluttbrukerne. Konkret vil resultatene fra prosjektet bli brukt på følgende områder i Statnett: - Forbedre forbruksprognoser som ligger til grunn for våre vurderinger av framtidige nettutviklingsprosjekter - Anslagene på troverdig potensial og kostnad på forbrukerfleksibilitet vil brukes direkte i Statnetts samfunnsøkonomiske vurderinger av mulig nye nettinvesteringer - Utforming av optimal effekttariff som tar hensyn til innsparingspotensialet både i transmisjonsnettet og distribusjonsnettet - Utforming av virkemidler for å ta i bruk forbruksfleksibilitet som alternativ til nettinvestering og til andre formål som balansering og feilhåndtering i driften av systemet