KreTek: Kreativ teknologi og samskaping på ungdomstrinnet

The new curricula for compulsory education in Norway present teachers with major challenges incorporation of programming in several subjects. The curriculum also requires that education for all young people should contribute to innovation and a joy of creating, in line with how '21st century skills' are conceptualized internationally. KreTek meets these challenges by developing research-based resources that support teachers in combining programming with development of students' creativity and subject learning in science, mathematics and technology. The project is a collaboration between Trondheim Municipality and involves a range of researchers from NTNU and four lower secondary schools in Trondheim. The project is managed from the Resource Center for Mathematics, Science and Technology ('Skolelaboratoriet') at NTNU, in collaboration with a coordinator from the municipality. KreTek has three main components: (i) Development, testing and dissemination of innovative teaching designs for lower secondary schools that combine programming, subject learning and creativity, (ii) development of a model for assessment that includes students' creativity, and (iii) development of structures for collaboration between schools. The project has had Design-Based Research as a methodological frame. This means that development deeply anchored in classroom practice is combined with research and testing in several cycles where teachers and researchers collaborate. It became impossible to run as many cycles as planned due to the lock-down of schools following the pandemic, and because the developed teaching designs were rather comprehensive. Still, the project has resulted in a number of teaching designs and resources for teachers available from the web site of the Resource Center: https://www.ntnu.no/skolelab/kretek/ressurser. All of these are systematically tested in the participating pilot schools, and comprehensive teacher guides are developed. Researchers have the testing in schools, and collected data by means of head cameras on students during their work, interviews with students and teachers and classroom observation. Analysis of data have lead to modification and improvement of the resources before publication. In the work with how students' creativity can form part of assessment, we have developed a model for assessment that includes creativity. It is based on review of research literature combined with responses from the pilot teachers in order to anchor the results deeply in practitioners work situation. In light of the curriculum, we related 'creativity' to the concept of 'inquiry' that appears in a range of descriptions of what students should achieve. The model has two components: assessment criteria and methods for gaining insights into students' creative processes. For the assessment criteria, the need for making them project-specific was an important result. Therefore, specific criteria were developed for each teaching design in order to have a function in the daily work with students in the classroom. These are available for teachers together with the published resources. In line with research literature as well as teachers' classroom experiences, the methods for assessment regards students' processes rather than their final product. In order to get insights in students' processes in systematic ways, we developed and tested a range of methods in which students can demonstrate their creative processes. Through interviews with teachers, we identified a tension between methods that were qualitatively effective and methods that were effective with regards to time use. The latter is important in order for the model to be of value in a busy work situation, and the concluding advice is to combine different methods in a systematic way in order to achieve as reliable results as possible in assessing students' creativity. An important result of KreTek is achievements with regards to collaboration structures. The continuous collaboration between pilot teachers from four schools has resulted in a significant and continuing competence development for these teachers. The continuity and allocated time, combined with work across schools, have facilitated development of a professional learning community among the teachers. Dissemination of developed competence and resources to other teachers locally has been undertaken in collaboration in pairs of schools. This "KreTek model" for competence development appears to sustainable as well as effective and constructive in the sense that schools learn from each other. Dissemination has been undertaken regionally, nationally and internationally in terms of resources from KreTek, research results and experiences with the project design presented in journal publications and at conferences, seminars, webinars and courses for teachers. Pilot teachers have also contributed in presentation of results at research conferences and seminars, supporting teacher professionalism.

De mest konkrete virkningene av KreTek er at det er blitt utarbeidet en rekke gjennomarbeidede ressurser digitalt tilgjengelig for alle lærere. Ressursene støtter opp om en vellykket realisering av Fagfornyelsen ved at de møter utfordringene med hvordan programmering kan utgjøre en konstruktiv del av realfagene på ungdomstrinnet med rom for elevenes kreativitet. Observasjon i klasserommet og intervjuer med elever viser at undervisningsdesignene har lykkes i å motivere elevene og at de har positive opplevelser av å selv få være skapende i faglige sammenhenger ved bruk av teknologi. Alle ressurser er systematisk prøvd ut i pilotskolene, og at pilotlærerne har vært drivende i utviklingsprosessen og dokumentasjonen har ført til at ressursene treffer læreres behov og tar hensyn til muligheter og begrensninger i skolen. Noen av de utviklede ressursene hjelper lærere over terskelen med å mestre programmering, mens andre presenterer omfattende undervisningsprosjekter med veiledning. Formidling av ressursene og erfaringer er gjort lokalt, regionalt og nasjonalt gjennom kurs og workshops, konferanser og tidsskrifter. Noen produkter av prosjektet er også formidlet internasjonalt. Totalt har vi hatt ca 400 lærerdeltagelser (anslagsvis ca 300 individuelle lærere). En utfordring er at en del av undervisningsdesignene vi har utviklet er tidkrevende å gjennomføre, fordrer tverrfaglighet og til dels krever mye av lærerne. I våre forskningspublikasjoner har vi utdypet dette og argumentert for hva man kan oppnå og hva slags støtte lærere behøver. En effekt av KreTek er dermed at vi bidrar i den internasjonale debatten om hva som er god utdanning. I arbeidet med elevvurdering har vi også utviklet og prøvd ut en modell som innbefatter elevers kreativitet. Modellen innebærer både utforming av kriterier og metoder for å få innblikk i elevenes kreative prosesser. Dette har potensiale for å bidra til en rikere vurderingspraksis i skolene. Samarbeidet mellom NTNU, Trondheim kommune og pilotlærerne har vært konstruktivt og gitt erfaring med nye arbeidsformer for kompetanseutvikling og spredning. Gruppen av pilotlærere har utviklet et profesjonelt læringsfellesskap som i sin tur har støttet samarbeid mellom skoler i lokal kompetanseutvikling. Gjennom analyser av gruppeintervjuer har vi konkludert med at prosjektmetodikken fra KreTek bidrar vesentlig til profesjonalisering av lærere. Disse resultatene er viktige for hvordan vi både i kommunen og ved universitetet vil videreutvikle samarbeid og kompetanseutviklingstiltak for lærere. Skoleledernes involvering og samarbeid på tvers av skolene ble i prosjektet planlagt og gjennomført med tanke på mulig videreføring uten ekstern finansiering. Dette ser ut til å utvikle seg til en bærekraftig praksis med potensiale for spredning til andre skoler. Slik relasjonsbygging på tvers av skoler kan være sentral drivkraft for videre samarbeid i lærende fellesskap. Til dette har vi høstet verdifulle erfaringer i KreTek.

Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn som digitaliseres og preges av ny teknologi. Skolen bør ruste elevene til å bli kreative skapere av teknologi og ikke bare til å bli kompetente brukere. Den pågående Fagfornyelsen av grunnopplæringen peker i denne retningen ved å vektlegge dybdelæring og mer praktisk arbeid for elevene, og programmering kommer inn i flere fag. Dette skaper også utfordringer for skoler og lærere i å realisere et nytt innhold i læreplanene. Prosjektet KreTek møter disse utfordringene ved å utvikle forskningsbaserte undervisningsdesign som kombinerer dybdelæring i fag med kreativitet og utvikling av digital teknologi gjennom programmering. For å sikre at innovasjonen er levedyktig over tid, inkluderer den utvikling av en modell for vurderingspraksis som hensyntar elevenes kreativitet og innovative kompetanser, og etablering av samarbeidsstrukturer mellom skoler og lærere gjennom digitale arenaer og nettverk. Prosjektet gjennomføres med Design-Based Research (DBR) som metodisk ramme. DBR kjennetegnes av at utvikling i praksisfeltet kombineres med forskning i flere sykler og med systematiske analyser slik at resultater får gyldighet utenfor konteksten hvor utviklingen foregår. Prosjektet vil således bidra til videreutvikling av realfags- og teknologididaktikk som forskningsfelt internasjonalt. Det gjennomføres utvikling og utprøving i 4 piloskoler. Utviklingen gjøres i samarbeid mellom lærere fra pilotskolene, forskere i realfagsdidaktikk og eksperter fra teknologimiljøene ved NTNU. Øvrige samarbeidsrelasjoner er Vitensenteret i Trondheim, NAROM og en nordisk ekspertgruppe. Utviklingen har resultert i undervisningsressurser og lærerveiledninger tilgjengelig fra https://www.ntnu.no/skolelab/kretek. Spredning til skoler nasjonalt gjøres også gjennom formidling på kurs og temadager, samt konferanser for lærere og lærerutdannere nasjonalt og internasjonalt.