ReiseNavet

Mobility as a Service (MaaS) integrates several transport services into one service and supports flexible mobility in the form and to the extent that users need both on a daily basis and when special needs arise. MaaS can thus remove the need to own a private car. The user deals with just one interface (one App), and ideally there is only one payment. The project participants have developed services and carried out pilots. These include Apps that combine public transport, micromobility, car sharing, on-demand transport, speed boats and ferries. The Apps also provide better user support through information on capacity and walking routes to/from stops, ticket sales for electric scooters, travel guide with digital stop button, map with scooters/city bikes and new ticket types that among others are flexible and distance-based. New transport services have also been tested, e.g. mobility point with bicycle workshop, large self-driving bus, on-demand transport for the elderly and children going to activities, and self-driving on-demand transport. The national journey planner has been expanded to include new modes of transport and the purchase of tickets for some modes of transport. Digital customer journeys have also been developed for car sharing and car rental. MaaS providers should be able to focus on end-user needs and end-user services (Apps, user support, etc.) and not on demanding digital integration towards transport providers. MaaS providers must therefore have easy access to the necessary data and digital support services that are based on shared data, e.g. travel planning services. Transport service providers must be able to easily share data with all MaaS providers. The project has therefore addressed data formats and APIs. Relevant formats are for example Transmodel, NetEx and SIRI as well as formats and APIs for micromobility such as GBFS and TOMP. Entur has contributed to an extension of the Transmodel standard (CEN TS 17413) which covers new forms of transport (micromobility and on-demand transport) and defined formats and APIs based on the extension. Entur has also worked with data on prices and products as well as APIs and extensions to the NeTEx format covering parking and charging. The project has also looked at future data sharing in relation to MaaS. The effect of new legislation and upcoming infrastructure for data sharing in Europe has been mapped and analysed. This applies to the Data Governance Act, the Data Act, and the Mobility Data Spaces (MDS) infrastructure initiative. MDS is particularly relevant for federated MaaS where the same App is used across cities and countries. A complete Transmodel ontology is generated from Transmodel UML models, the extensions in CEN TS 17413 included. It supports ontology-based data integration and defines a unified metadata vocabulary needed in MDS and in solutions based on Transmodel. A data integration tool for semantic mapping between proprietary formats and standard formats has been prototyped and tested. There are many actors in a MaaS ecosystem, and many factors are decisive for success. The project has established a reference architecture for MaaS which, among other things, defines the actors' roles and analyses their motivation for MaaS (drivers, barriers, goals and requirements). Those who travel need, among other things, flexible price models, and they must automatically get the most favourable price option when they switch between different forms of transport over time. Business models are one of the biggest challenges. Commercial and public MaaS providers focus on different values – business economics vs social economics and social benefit. It is a challenge to create sustainable business models for commercial players. Access to data is a neccessity and an important driving force for MaaS providers, but transport providers must see the benefit of sharing data, and they must have access to data that supports further service development. Trust affects the willingness of transport providers to share data, and trust is affected by, among others, transparency and fairness in terms of business models and algorithms. The reference architecture also describes use cases which, based on the motivation analysis, define more detailed requirements for different actor types, including requirements of relevance for federated MaaS where one and the same App supports travel in several countries. The architecture allows for flexible and different MaaS services (public, commercial, comprehensive, more limited and federated). The services must be based on coordinated and quality-assured data offered via a national access point. Supporting services, e.g. for ticketing and travel planning, should lower the threshold for establishing MaaS. The supporting services can be delivered as national services, but there must also be room for commercial services. See https://www.reisenavet.no

Alle prosjektdeltakerne har delt av sin kunnskap og dermed fått utvidet kunnskap om - MaaS generelt, bl.a. på hva MaaS er, status på arbeidet med MaaS i ulike land, utfordringer og trender - Datadeling, bl.a. formater/standarder, viktigheten av tillit, dataintegrasjon, lovverk, relevante initiativ (bl.a Mobility Data Spaces) - Forretningsmodeller, bl.a. på forskjellen mellom offentlige og private aktører vurdering av hva som har verdi, utfordringer, deregulering - Piloter av relevans for MaaS og erfaringer Entur har bidratt til standardisering som gjør at dataintegrasjonen av mikromobilitet og bestillingstransport kan strømlinjeformes og jobbet med formater for parkering og lading. De har også forbedret den nasjonale reiseplanleggeren. Den er bl.a. utvidet til å inkludere nye transportformer og kjøp av billetter for noen transportformer. Ruter og Kolumbus har gjennomført en lang rekke med piloter av relevans for MaaS og delt erfaringer og kunnskap med hverandre og resten av prosjektet. Dea har jobbet med Apper som integrerer ulike transportformer og gir reisestøtte og testet nye billettyper og nye transporttjenester. Hertz og Hyre har fått innspill til sitt arbeid med digitale kundereiser som kan sette dem i stand til å lettere inngå i et MaaS-samarbeid. DE har også testet ut datautveksling med Entur. Urban Sharing har fått innspill på hvordan MaaS fungerer og benyttet denne kunnskapen i sitt arbeid med en plattform for mikromobilitet.

Mobility as a Service (MaaS) skal bidra til et mer bærekraftig transportsystem. Med MaaS skal de som har et transportbehov, fra ett grensesnitt og med en betaling, kunne kjøpe mobilitetspakker som kombinerer ulike transporttjenester og gir mobilitet på den form og i det omfang som trengs. Intensjonen er at en mobilitetspakke skal kunne fjerne behovet for å eie en privatbil. MaaS forutsetter digital integrasjon mot ulike transporttilbydere, f.eks. tilbydere av kollektivtransport, sykkelutleie, bildeling, taxi og bilutleie. Dette er krevende. Det er i dag uklart hvordan MaaS effektivt kan etableres, organiseres og opereres. Prosjektets mål er å gi kunnskap om hvordan en nasjonal, digital plattform for MaaS, kalt ReiseNavet, effektivt og fleksibelt kan støtte og senke terskelen for realisering av MaaS. Intensjonen er at MaaS-operatører (både kollektivselskaper og private aktører) ved å bruke ReiseNavet kan slippe å bruke mye ressurser på digital integrasjon mot ulike transporttilbydere og heller fokusere på den delen av MaaS-tjenesten som går mot sluttbrukerne (Apper, brukerstøtte, etc.). ReiseNavet skal tilby digitale tjenester for den interaksjonen mot transporttilbyderne som MaaS-løsninger trenger for bl.a. avtaleinngåelse, definisjon av mobilitetspakker, bestilling, billettering, betaling og avregning. For å nå målet skal prosjektet innhente behov og innspill fra aktørene i MaaS-kjeden, dvs ulike transporttilbydere, operatøren av den nasjonale plattformen (Entur) og potensielle MaaS-tilbydere (bl.a. Ruter og Kolumbus). Prosjektet skal teste ut og evaluere hvordan bruk av semantiske teknologier kan effektivisere dataintegrasjon mellom plattformen (ReiseNavet) og transporttilbydere, og utforske etablering av MaaS-tjenester ved hjelp av de tjenestene som ReiseNavet tilbyr. Det skal også arbeides med omforente forretnings- og forvaltningsmodeller.