Back to search

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Rødøyprosjektet II - 2019 -2022: Use of distance education in small schools for quality education

Alternative title: Rødøyprosjektet II - 2019 -2022: Digitale klasserom med fulldelte klasser i fådelte skoler

Awarded: NOK 3.5 mill.

An ongoing decline in the population for North Norway shows that the population in the third quarter of 2019 decreased by about eight people every day (SSB, 2019). The consequence is, among other things, a decrease in the number of pupils, which leads to a reduction in framework allocation for schools. For Rødøy municipality, this is a present reality where the consequence may be reduced professional teacher competence and fear of closure of district schools. In order to meet the challenges, the municipality initiated an experiment with online teaching. The experiment was limited to exploring of teaching method in the elective subjects for all lower secondary school students in the municipality. The main aim of the experiment is to study whether online teaching can be a solution to meet the municipality's goal of fulfilling the law's intention of equal rights to education, which is stated in several school policy governing documents. The municipality also wants to explore whether the teaching method could help maintain a decentralized school structure. The research component studies experiences from those involved in the experiment with the aim of identifying factors that inhibit or promote the students' learning through online teaching. At the same time, generate knowledge about how distance learning can maintain and further develop a good qualitative and equal education offer. In the experiment, online teaching is defined through factors within the quality area’s structure, process and result quality as integrated in teaching. Based on the empirical data material, a review was carried out where researchers systematized the online teachers' and students' experiences. The findings from the study refer to experiences that the informants have had in relation to factors that may promote and inhibit the students' learning through online teaching. Four main categories were identified which intervene with each other so that together they constitute a meaningful and integrated whole. These findings are the informants' description of a) the experiments technological adaptations, b) cooperation and attitudes c) the students' own learning and d) the teachers' development of professional digital competence. Factors that have been inhibiting are particularly linked to the structural quality in the start-up phase, which were described as not good enough. The informants' experience is that the technological adaptations, such as internet-lines and other technological equipment, were inadequate. These factors were improved, and the informants are satisfied now. When the technological challenges that have hampered teaching have been reduced, the informants describe that they have become more focused on factors within process and result quality that are perceived as promoting the students' learning. The factors include cooperation, student participation and assessment of goal achievement in the subjects. The findings of the study indicate that good cooperation has been developed in the experiment. The pupils participate in the teaching through frequent evaluations and feedback to the teachers about their own learning outcomes. In this way, teachers get feedback on their teaching from their students. The findings from the study indicate that the students' academic learning outcomes are good. The findings also indicate that teachers developed good professional digital competence through testing, guidance, discussions, and collaboration. The prerequisite for competence work is good organization through frequent joint meetings. The meetings have been led by a project coordinator who were highly digital competent. The teachers describe the support as crucial for good competence development and for creating security for them in their work. Factors that have hampered competence development are especially that the teachers express that the experiment has been labor-intensive since the work method has been new to them. Furthermore, they describe that they have had little time to develop teaching methods, for the technical aspects, and for discussions with fellow teachers. In general, the study shows that there are factors that may inhibit the use of the teaching method; in particular, this applies to the organization and facilitation of infrastructure in the form of high-quality network lines and other technological equipment. When these factors are in place, the findings indicate that online teaching in elective subjects has been an offer that can maintain good qualitative and equal education. It may seem that this form may be necessary for schools in the municipality to be able to offer several different electives to students from teachers in the municipality with subject-specific competence. The study also shows a tendency for online teaching to be supported by students, by other teachers and parents. It is said, among other things, that this may be the way to maintain a decentralized school structure in the municipality.

* Elevene har gjennom Rødøyprosjektet II fått mulighet til å velge språkfag som de ikke ville hatt mulighet til dersom dette prosjektet hadde blitt gjennomført. Flere av skolene har ikke hatt lærere i fremmedspråk. Eleven har således fått et bredere opplæringstilbud. * Lærernes kompetanse har kommet flere elever til gode, på andre skoler enn der lærerne jobber til vanlig. De få lærerne vi har hatt med språkfaglig kompetanse har fått undervise flere elever enn bare de ved egen skole. * Lærerne som deltatt i prosjektet har fått opplæring i bruk av teknologi og tilgang til digitale hjelpemidler de sannsynligvis ikke ville fått dersom de ikke hadde vært med i prosjektet. Det er vanskelig å si om disse lærerne ville fått mindre digital kompetanse om de ikke har vært med. De ville kanskje fått annen digital kompetanse gjennom å ha arbeidet med andre ting. * Elevenes har fått god trening i å bruke teknologi og digitale verktøy gjennom prosjektet. * Elevene har fått undervisning av lærere med faglig kompetanse og relevant faglig erfaring. Læreres kompetanse er et viktig element når kvalitet skal vurderes. De har også kunnet velge bredt og fått opplæring sammen med elever på samme trinn. Prosjektet har gitt mulighet for opplæring på hvert enkelt klassetrinn istedenfor i sammenholdte klasser. Dette har vært en fordel med tanke på at språkfagene er nye for elevene i 8. klasse * Dersom en legger karakterer til grunn ser det ut som læringsutbyttet har vært på samme nivå som ved ordinær klasseromsundervisning. Det er ikke grunnlag for å si om det er bedre eller dårligere. Det finnes ikke et sammenligningsgrunnlag da det ikke har vært noen referansegrupper. Det som legges til grunn er da lærernes erfaringer fra vanlig klasseromsundervisning. Som i alle opplæringssituasjoner er elevenes modningsnivå en viktig faktor, men elevene på alle trinn ser ut til å håndtere opplæring via nett på en god måte. * I prosjektet har vi hatt mange grupper med tilvalgsfag. Dersom tilbudet på den enkelte skole skulle vært like bredt uten sammenholdte klasser, ville denne måten å organisere opplæringen på gitt innsparinger. * Prosjektet har bidratt til mer samhandling mellom skolene, bl.a. gjennom samarbeid på rektornivå og på lærernivå. Lærerne i prosjektet har hatt jevnlige møter, fysisk eller via teams. Prosjektet har hatt en koordinator som har organisert dette. Det har i større grad enn tidligere vært lagt til rette for like ukeplaner / timeplaner på skolene. Det har vært avholdt felles kurs og fagdager for lærerne i prosjektet. * Elevene har fått mulighet til å samarbeide med flere elever på sitt eget klassetrinn i det digitale klasserommet. Det har vært avholdt inntil 4 fysiske møter pr. år mellom elevene. Summen av disse tiltakene har bidratt til mer kontakt mellom elevene på tvers av skoler.

Rødøy kommune er en liten kommune i Nordland med 6 skolekretser. Skolene er i utgangspunktet alle fådelte 1 -10 -skoler. Avstandene mellom skolen er relativt store, og befinner seg på øyer og fastland. De varierer i størrelse fra 8 og 64 elever. Elevtallet i kommunen er synkende, og nedgangen fordeler seg ulikt mellom kretsene. Dette vil etter hvert føre til nedgang i antall lærerstillinger, og det vil føre til at den enkelte skole ikke greier å imøtekomme de kompetansekravene som stilles til undervisningspersonalet i grunnskolen. Rødøy kommune som skoleeier skal sikre at våre elever får et forsvarlig opplæringstilbud i tråd med de lover og forskrifter som regulerer dette, av godt kvalifiserte pedagoger med høy kompetanse Lærerdekningen i Rødøy er god. Vi har en relativt liten andel ufaglærte, og det er god dekning ifht. de kompetansekravene som stilles. Dette skyldes en sterk satsing på å gi våre lærere videreutdanningstilbud. Det er en sentral tanke at vi skal klare å utnytte denne fagkompetansen bedre, og at den skal komme flere elever til gode. Pga. synkende elevtall og reduksjoner i overføringene vil rammene til skoledrift reduseres. Kompetansen på den enkelte skole vil bli smalere. Det er derfor nødvendig å tenke alternative løsninger som kan hjelpe oss til å opprettholde den gode kvaliteten i skolene våre, og samtidig kan gi innsparinger. Rødøy kommune som skoleeier skal sikre at våre elever får et forsvarlig opplæringstilbud i tråd med de lover og forskrifter som regulerer dette, av godt kvalifiserte pedagoger med høy kompetanse. "Rødøyprosjektet II" er et tiltak for å imøtekomme disse utfordringene.Teknologisk utvikling gjør at det finnes større muligheter for elever og lærere å samhandle på tvers av skoler, og det utvikles stadig flere digitale verktøy som forenkler slik samhandling. Vi setter derfor i gang et prosjekt med å etablere digitale klasser på tvers av skolene. Prosjektet er i tråd med kravene til økt digital kompetanse.

Funding scheme:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren