Bruk av tang og tare i matvarer

The use of seaweed in foods is limited in countries outside of Asia. With the increasing population, the UN estimates that the food production globally needs to increase with 50 % compared to 2010, to feed the growing population. This requires new sustainable food sources. Seaweeds are important raw material in Asian countries and has a long tradition as a part of the diet. Different species contributes with important nutrients, taste, texture and there is a large potential to develop seaweed as a raw material and part of the cuisine globally. Around 70 % of the earth?s surface is covered by sea water, but only 2 % of the global food production comes from oceans (http://www.fao.org/family-farming/detail/en/c/1099024/). The sea surrounding the Norwegian coastline offers excellent conditions for seaweed farming. Several companies have established commercial farming of Sugar kelp and Winged kelp along the Norwegian coastline. The consumer demand is low in the Nordic countries and the knowledge on taste, nutrients, unwanted components and possible technological properties is limited. However, seaweed cultivation requires little or no resources such as fresh water, fertilizers or land area and is thereby more sustainable than land-based agriculture. Development of sustainable value chains within food production is and will be an important step towards reaching UNs sustainable development goals 2050. To enable use of seaweed in food products, knowledge and competence must be built around seaweed as a raw material, its potential as an ingredient in food products and its components, both wanted and unwanted. The main goal with this project is characterization, processing and preparation for commercial use of seaweed in food products with focus on sensory, nutritional and selected technological properties. This project will contribute with new knowledge on the need for pre-processing and processing to ensure a safe raw material and stable product quality.

Bruk av tang og tare i matvarer er lite utbredt utenfor Asia. FN har beregnet at matproduksjonen må øke med over 50 % innen 2050, sammenlignet med 2010, gitt at befolkningsveksten fortsetter. Rundt 70 % av jordens overflate er dekket av saltvann, mens det kun er rundt 2 % av matproduksjonen i verden som kommer fra havet (http://www.fao.org/family-farming/detail/en/c/1099024/). Tang og tare er viktige råvarer i Asia, og med lange tradisjoner som en del av kostholdet i ulike befolkningsgrupper. Ulike arter bidrar med viktige næringsstoffer, smak og tekstur, og potensialet for å utvikle tang og tare som råvare i andre deler av verden er stor. Havet rundt norskekysten (og tilstøtende havområder) er lite forurenset og temperaturforholdene ligger godt til rette for at potensialet i dyrking av tang og tare er stort. Flere aktører har startet med kommersiell dyrking av sukkertare og i mindre grad butare langs norskekysten. På sikt kan det også være aktuelt med eksport av norske råvarer. Kunnskapen om bruk av tang og tare i matvarer i Norge er begrenset, etterspørselen fra forbruker er lav, og kunnskapen om smak, næringsstoffer, uønskede komponenter og mulige teknologiske egenskaper i matvarer er begrenset. Dyrking av tang og tare krever ingen innsatsfaktorer som ferskvann, gjødsel og landarealer, og beregninger viser at denne dyrkingen er bærekraftig sammenlignet med mye landbasert jordbruk. Det er viktig å utvikle næringer med bærekraftige verdikjeder for å endre miljøpåvirkningen til matproduksjon i fremtiden for å bidra til å nå FNs klimamål 2050. Både landarealer og ferskvann kan være begrensende innsatsfaktorer for å nå de ambisiøse målene om økt og mer klimavennlig matproduksjon på verdensbasis. Det er derfor viktig å starte et arbeide med å øke kunnskapen om tang og tare til bruk som råvare i mat, slik at vi får kontroll på ønskede og uønskede komponenter. Videre må vi utforske og øke kunnskapen om potensialet for bruk av tang og tare som ingrediens i matvarer.