GARDENING THE GLOBE examines the conditions for how the planetary situation known as the Anthropocene emerged, through in-depth studies of some selected historical processes in which nature has been conquered, controlled, and exploited, and thus transformed from nature into a resource. The project has focused on practices and technologies of resource exploitation in Scandinavia. The case studies span from the mid-eighteenth century to the present day. The project has been interdisciplinary and has included geological, geographical, ethnographic, and cultural-historical studies. The case studies include, among other topics, the management of national parks and invasive alien species, the leveling of ravines, everyday life in suburban gardens, Danish pig production, and the history of hydropower in Norway. Taken together, the studies explore three overarching themes: (1) processes through which animals, plants, and minerals are moved from place to place; (2) practices related to the eradication of organisms; and (3) humans’ production of landscapes.
The project demonstrates how closely intertwined nature and agricultural management are with a fundamental transformation of landscapes and biodiversity. The case studies is grounded in Scandinavia, but they also show how local practices and technologies are embedded in translocal networks. Seemingly insignificant local phenomena can have major consequences elsewhere on the globe, for example through the movement of species. Such events are not necessarily large in a numerical sense, but their effects can still be substantial. Other phenomena examined, such as pig production, have obvious planetary implications when scaled up. However, the project’s focus has not been scalability as such, but rather an effort to understand the ideological, cultural, political, and economic driving forces behind the activities under investigation.
GARDENING THE GLOBE:
- har frembragt ny historisk og etnografisk kunnskap om noen av de prosessene som har ledet fram til antropocen, og noen av de hverdagslige aktivitetene som må sies å ha innvirkning på ressursbruk og i siste instans jordsystemet. Først og fremst har prosjektet vist hvordan natur blir omgjort til ressurser på ulike måter. Det skjer delvis diskursivt, gjennom defineringer og omdefineringer i lover, forskrifter, lovverk og utredninger. Og det skjer gjennom konkrete forvaltningspraksiser.
- har vist hvordan det som gjerne tas for gitt som på den ene siden ren, hjemlig natur og på den andre fremmede arter, også er resultat av kategoriseringer gjennom kulturelle prosesser og forvaltningsprosesser. Prosjektet har blant annet vist hvordan det som kan kalles villmark ikke er en naturgitt kategori, men resultat av planmessig og intensivt forvaltningsarbeid.
- har vist hvordan tiltak, vedtak og praksiser kan ha utilsiktede miljøkonsekvenser. Den sosialt motiverte utbyggingen av boliger etter annen verdenskrig førte for eksempel til nedbygging av jordbrukslandskapet og i senere tid også skog og annen natur. Samtidig er de hagene som oppstår i moderne byggefelt, forbruksdrivere av blant annet vann og torv, de er steder for translokal flytting av biomasser og geomasser, og de er i stor grad monokulturelle landskap som medvirker til naturtap.
Disse resultatene er formidlet til forskersamfunnet gjennom konferansepresentasjoner og inviterte seminarer, nasjonalt og internasjonalt. Det er blitt avholdt én sesjon på en internasjonal konferanse med svært godt oppmøte, både i antall foredragsholdere og publikum. Resultatene vil også foreligge i form av to antologier og et temanr. av et tidsskrift i 2026 og 2027. En bok om hager er også underveis og kommer i 2027. I tillegg er en internasjonal antologi publisert i 2025, i samarbeid med de to NFR-prosjektene Bodies in Translation og The Afterlives of Natural History, begge IKOS, UiO.
De samme resultatene er også formidlet til allmennheten. Dette har vært særdeles vellykket, og prosjektet har uten tvil bidratt i den offentlige samtalen om naturtap, fremmede arter og Antropocen. Dokumentarfilmen Paradisets bakside, Viten-TV, er sett av over 10 000 og fikk flere medieoppslag i rikspressen. Den er også godt mottatt av aktører i gartnerbransjen. Bjærkes bok Natur på ville veier? fikk et tosiders oppslag i Morgenbladet. Boka er lest av folk i både miljøforvaltning og miljøorganiasjoner. Og den er kjøpt av innkjøpsordningen for sakprosa og har gode salgstall. Lillevold har signert bokkontrakt for en populærutgave av sin doktorgradsavhandling.I tillegg har Ekström fungert som konsulent for både utstillingen Apokalyps ved Göteborgs konstmuseum og og for utstillingsarbeidet ved Biologiska museet i Stockholm
The concept of the Anthropocene was developed within the Earth system sciences, where human interaction with nature is viewed on a large scale, spatially, temporally, and quantitatively. Such a narrative has no room for describing agency, social structures or cultural values, and thus leaves an epistemological gap between the notion of the Anthropocene in Earth system science and notions of nature-culture entanglements in the humanities. GARDENING aims to develop methods for bridging this gap between qualitative, historical studies and Earth system science. GARDENING argues that this requires a common conceptual ground for the humanities and natural sciences regarding issues related to the Anthropocene, and a broader understanding of how practices and technologies that have led to the Anthropocene are historically situated. The historical development in Northern Europe since the mid- 18th century has played a key role in the processes leading to the Anthropocene, and GARDENING will study these processes as an increasing intensification of attempts to conquer, control and utilize nature - the production of “socio-natures”. Through the concept “socio-natural gardening”, GARDENING will examine the relationship between Western modernity and the emergence of the Anthropocene, exploring three themes: 1) processes of moving animals, plants and minerals; 2) practices of eradicating organisms; and 3) the human production of landscapes. GARDENING will do this through ten case studies located in Scandinavia, which cover a range of socio-natural practices. The case studies inform the three themes directly, but also represent phenomena that, on an aggregated level, are of crucial importance for the emergence of the Anthropocene. They throw light on how such practices in Scandinavia are embedded in trans-local and global networks, as well as how these practices and technologies are historically situated and involve certain ideologies, imaginaries, considerations, and ambiguities.
