Back to search

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Narrative Hierarchies: Minor Characters in Byzantine and Medieval History Writing

Alternative title: Narrative hierarkier: Bikarakterer i den bysantinske og middelalderens historieskriving

Awarded: NOK 8.0 mill.

I historieverk fra middelalderens østromerske rike – også kjent som Det bysantinske riket eller Bysants – inntar uten unntak keisere og annen elite en mer framtredende rolle enn arbeidsfolk, kvinner, evnukker, slaver, soldater og utlendinger. Den skjeve fordelingen av oppmerksomhet, plass og betydning mellom de forskjellige typene av skikkelser skaper hierarkier i fortellingen. Dette forskningsprosjektet vil analysere karakterene som opptrer i sju senbysantinske (ca 1200-1460) historieverk, med et spesielt fokus på bikarakterer som inntar en underordnet plass i det narrative hierarkiet. Analysene vil ikke ha fokus på å rekonstruere disse karakterene, men på å forstå hvordan den diskursive logikken former framstillingen av dem. En systematisk analyse av denne logikken gjennom flere bysantinske historieverk vil gjøre det mulig å forstå bikaraktererens narrative funksjon og dermed til å fortelle alternative historier om Bysants. Hvis vi undersøker slike fortellinger enkeltvis, som for eksempel de to linjene som beskriver hvordan Konstantinopels innbyggere nektet keiseren adgang til byen, er de intetsigende, men hvis vi setter sammen hundrevis av eksempler på urbane aksjoner vil vi kunne avdekke både den strukturelle betydningen til urbane befolkningsgrupper og logikken bak makt-ubalansen som styrer de tekstlige framstillingene. De primære funnene i de sju bysantinske historieverkene vil bli sammenliknet med andre relevante historie-framstillinger fra middelalderen for å identifisere særtrekkene ved den bysantinske historieframstillingen og for å skape et rammeverk der studiet av bysantinsk historie kan bli forstått i dialog med narrativene innenfor en større førmoderne europeisk og global historieskrivingstradisjon.

This project will transform the study of Byzantine history writing, gender, and power relations. It does so by pioneering a narratological mode of analysis, focused on how Byzantine histories distribute space and importance between characters. The systematic analysis of the character systems of the seven late Byzantine histories (ca. 1200-1450), which have defined modern understanding of the period, provides empirical foundations for this study. The narratological analysis of whole character systems enables the detailed critical examination of minor characters, in particular non-male and non-elite characters, who have been ignored by traditional methodologies and theoretical frameworks. The examination and comparison of narrative hierarchies, gender relations, and power structures within and between Byzantine narratives in the corpus will be supplemented by extended transhistorical comparative case studies. These will be employed both to identify the idiosyncrasies of Byzantine historiography and to place that tradition in meaningful conversation with global traditions of history writing. Transhistorical analysis will focus on contemporary Florentine history writing, but will expand both within and beyond the chronological limits of the proposed project to include other historical traditions. As well as repurposing narrative theory to ask new questions of Byzantine histories, this project offers an intervention into the narrative theory of characters. This narratological study of pre-modern, non-fictional, medieval Greek narratives offers a useful corrective to the modern, fictive narratives (principally novels) in imperial European languages from which so much narrative theory has been derived. In so doing, this project will place the study of Byzantine historical tradition at the centre of the emerging field of diachronic narratology.

Publications from Cristin

No publications found

No publications found

No publications found

No publications found

Funding scheme:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam