2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Landbruks- og matdep

Diverse

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Akershus

Oslo

Ukjent Fylke

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

Vestfold

Vestland

Buskerud

Troms - Romsa - Tromssa

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Ukjent Sektor

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Nederland

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Midlene fra RETUR-EU-Retur-EU fordelt på år

Midlene fra RETUR-EU-Retur-EU fordelt på fylker

Midlene fra RETUR-EU-Retur-EU fordelt på fagområde

Director

RETUR-EU Havforskningsinstituttet

I 2001 utgjorde timotei, engsvingel og rødkløver 89%  av det totale norske frøavlsarealet på 31.174 daa.  Frøeng av disse artene sås med bygg eller vårhvete som dekkvekst. Det har hittil vært antatt at både kornhalmen i etableringsåret og frøhalmen i engå ra må fjernes etter tresking for å ikke å skade frøenga.  På grunn av mindre etterspørsel etter halm som dyrefôr har imidlertid norske frøavlere vansker med å bli kvitt halmen.  Dagens praksis innebærer ofte at frøavlerne betaler for pressing av halmen i rundballer, som deretter blir dumpet nokså tilfeldig langs veikanter og åkerrenner.  Slike baller er skjemmende for kulturlandskapet, og de utgjør en fare for avrenning til vassdrag.  Enkelte frøavlere vurderer nå å brenne frøhalmen, noe som vil medføre m iljøbelastning i form av røyk og risiko for at ilden kommer ut av kontroll.  Med en gjennomsnittlig kostnad  på 150 kr pr daa for leiepressing vil en alternativ metode for tilbakeføring av dekkvekst- og frøhalm spare norske frøavlere  vurderer nå å brenne frøhalmen, noe som vil medføre miljøbelastning i form av røyk og risiko for at ilden kommer ut av kontroll. Med en gjennomsnittlig kostnad  på 150 kr pr daa for leiepressing vil en alternativ metode for tilbakeføring av dekkvekst- og  frøhalm spare norske frøavlere for 4-5 mill. kr pr år. Prosjektet har som mål å utvikle kutting og spredning av korn- og frøhalm som et miljøvennlig og kostnadssparende alternativ ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver, samt å klarlegge agronomiske, mikroklimatiske og mikrobiologiske forhold ved en sl ik dyrkingsteknikk.   Prosjektsøker er Norsk frøavlerlag, som ønsker å engasjere Planteforsk og landbrukets forsøksringer til å gjennomføre FoU-arbeidet i prosjektet. Hovedvekt vil bli lagt på vanlige feltforsøk, og men det skal også gjennomføres inkubasj onsforsøk i laboratorium og felt, samt storskalaforsøk med frøavl i praktisk målestokk.  Resultatene fra prosjektet skal lede til to vitenskapelige publikasjoner og revisjon av dyrkingsveiledningene for frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver.

Kutting og tilbakeføring av halrm ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver.

Prosjektet består av to hovedkomponenter. En oversiktsundersøkelse med ca. 130 tilfeldig utplukkede melkekubesetninger og ca. 90 ammekubesetninger. I disse besetningene tas relevante prøver av kalver og ungdyr to ganger i året for å avdekke forekomst av v irus, bakterier, parasitter og immunstatus, og fôrings- og miljøforhold vil bli registrert. All forekomst av sjukdom, dødsfall, samt tilvekst blir registrert gjennom eksisterende helsekortordning, obduksjoner og prøvetaking. Denne delen vil gi oss kunnska p om norsk kalvehelse generelt.  Andre del av prosjektet vil omfatte ca. 60 besetninger med helseproblemer hos kalver eller ungdyr. Det kan være mange helsehendelser, høy kalvedødelighet, dårlig tilvekst eller lignende. Denne delen er et suplement til del en og vil også  avdekke  problem er av mer sjelden karakter.  Helse- og produksjonsdata vil bli sammenstilt med miljø- og fôringsforhold for å identifisere risikofaktorer for gode eller dårlige resultat. Helse og miljøforhold blir også sammenholdt med fremtidig mengde og kvalitet på kjøtt og melk fra dyra som har væ rt med i undersøkelsen. Dyra blir fulgt til de blir slaktet, eller har avslutta første laktasjon for å kunne vurdere kalvehelse mot produksjonsresultat. Dette er sentralt for økonomien i  husdyrproduksjonen.

Kalve- og ungdyrhelse i Norge.

Norsk epledyrking har ein positiv klang i samfunnet som produsent av sunne produkt med høg matvarekvalitet  i eit kulturlandskap med fruktbløming som både turistar og fastbuande set stor pris på. Men trass i dette er norsk kjernefruktdyrking inne i ei negativ utvikling der tal dyrkarar, arealet dei dyrkar og økonomien er redusert dei siste åra. Epleavlingane va rierer frå år til år på grunn av vekselbering der avlinga i bereåret er mykje større og ofte med redusert fruktstorleik og kvalitet enn i kvileåret. Dette er eit stort problem  for  fruktdyrkaren, og omsetnadsledane opplever dette som eit stort problem me d ustabil tilførsel av norske eple frå år til år.        Viktigaste rådgjerdene er å regulera avlinga i bereåret og auka blomstermengd og fruktsetjing i kvileåret.  Avlinga kan regulerast kjemiske middel  eller med hand under blomstringa eller på kartstadiet.  I dette prosjektet skal ein med grunnlag i noverande dyrkingspraksis og litteraturstudium om vekselbering og avlingsregulering:  -          Finna optimalt avlingsnivå med høg kvalitet hjå epletre der avlinga vert regulert med hand  -          Undersøkja vekst og utvikling av trea der avlingsnivået vert regulert med miljøvennlege middel  -          Med basis i vekstforsøk i små- og storskalaforsøk i Hardanger, implementera resultata til fruktdyrkarane

Vekselbering i eple - årsaker og tiltak.

One of the main purpose in improving our knowledge of nutrient requrements and supplementation to ruminants is to optimise resource utilization and minimize production costs.  During the last years, our knowledge of dietary protein evaluation for diary cows has increased, and in Norway a new semi-mechanistic feed evaluation system has been developed, which has improved the efficiency of protein feeding in dairy cows. Further im provement in prediction of dietary effects on milk protein production requires an improvement of our basic understanding of factors affecting intermediary metabolism of amino acids and glucogenic substrates. Important areas of future research are metaboli sm of nutrients in the gastrointestinal tissues and the liver, because it plays a dominant role in nutrient delivery to the mammary gland and in determining the ultimate quantify and patterns of metabolites available for milk synthesis. Moreover, focus al so should be placed on the nutrient supply x genotype interaction since it is suggested that high genetic merit cows are more efficient because they partition the available nutrients differently from low genetic merit cows. In  this project we will study milk protein response to abomasal or intravascular infusion of glucose or amino acids in cows with different genetic merit.

Milk protein response to abomasal or intravascular amino acid or glucose infusion in dairy cows with high or low genetic merit.

Osteochondrose (OC), har stor betydning i  norsk husdyrhold. OC defineres som en fokal svikt i den enchondrale forbeiningsprosessen som gir sykdom på flere dyrearter og på menneske. Den eller de utløsende faktorene som fører til nekrose av vekstbrusk med påfølgende mangelfull forbeining  og  dannelse av osteochondrale fragmenter, er fortsatt ukjent. På gris har en ved  studier av vekstbrusken i kneleddet hos unge dyr funnet sammenheng mellom skade i blodkarene i brusken og utvikling av OC. Hos føll viser undersøkelser at skader i leddbrusken sees mellom 3 og 5 mnd. Det er derfor aktuelt å studere predileksjonsteder for OC på føll tidlig i forløpet fra fødsel til ca. 6 måneders alder. Hos hest er det vist at OC har en betydelig arvbarhetskomponent, noe som  indikerer at det finnes gener eller genkombinasjoner som betyr mye for utrykket av sjukdommen. Kjennskap til slike gener hos hest vil ha stor økonomisk betydning. Videre regnes OC for å ha stor betydning også på andre dyrearter,  inklusivt andre husdyr og hos mennesket. Et studie av gener relatert til bruskutvikling generelt og til OC spesielt vil derfor ha store komparative aspekter.Prosjektets overordna målsetting er ved hjelp av  patologisk/klinisk og molekylærgenetiske teknik ker å kartlegge faktorer som er bestemmende for dannelse av osteochondrale fragmenter hos hest.

Osteochondrose hos hest.

Tarmfloraen hos slaktefjørfe har stor betydning for matbåren smitte av mennesker, samt helse og produksjon hos fjørfeet. Tarmfloraen er et produkt av blant annet fôring, ytre miljø, smitte, bruk av antibakterielle midler, miljø i tarmen og et samspill mel lom disse faktorene. I tillegg til samspillet mellom totalflora og driftsforhold, vil vi vektlegge undersøkelser av to spesifikke tarminfeksjoner. Norsk og internasjonal fjørfekjøttproduksjon står foran store utfordringer når det gjelder matbåren smitte ( Campylobacter jejuni) og sjukdom hos dyra (Clostridium perfringens) med utgangspunkt i mage-tarmkanalen hos dyra. Ved bruk av 16S rDNA array analyser og ekte tid PCR er vi nå i stand til å kunne kvantifisere sammensetningen av komplekse bakteriesamfunn, i nkludert bakterier som ikke lar seg dyrke med konvensjonelle teknikker. Vi ønsker å bruke 16S rDNA teknikkene for å beskrive tarmfloraen hos fjørfe. Til den innledende kartleggingen av totalfloraen skaffes materiale  fra klinisk friske, kommersielle slaktekyllingflokker under ulike driftsforhold, samt fra forsøk med kyllinger som forventes å ha til dels svært ulik tarmflora. Deretter skal effekten av antibakterielle fôrtilsetninger undersøkes. Til slutt vil samspille t mellom totalflora, Clostridium perfringens og Campylobacter jejuni bestemmes. Resultatene vi kommer frem til vil både kunne brukes til forbedring av dyrevelferd og til produksjon av sikrere mat.

Totalfloraens betydning for clostridium perfringens- og campylobacter jejuni-kolonisering av tarmen hos slaktekylling.

Plantene har et forsvarsystem som blir aktivert når de gjenkjenner en angripende sykdomsorganisme. Det samme forsvarssystemet blir også aktivert med visse stoffer som kommer fra eller som likner stoffer fra sykdomsorganismer, eller med molekyler som likne r de molekylene som deltar i signaloverføringen inne i planta. Planta vil da være i beredskap slik at den er i bedre stand til å forsvare seg mot påfølgende angrep av virkelige sykdomsorganismer. Dette kalles indusert resistens. Visse former for abiotisk stress kan også indusere sykdomsresistens. Tilsvarende kan inducerbehandling med ulike forsvarsaktivatorer påvirke plantenes resistens mot andre typer stress enn sykdommer. Resistensinduserende stoffer (forsvarsaktivatorer) kan utnyttes i praktisk dyrking  for å redusere sykdomsproblemer. I dette prosjektet skal effekten av ulike forsvarsaktivatorer på resistens i hvete mot Fusarium culmorum og Microdochium nivale undersøkes. Studier av infeksjonsprosessen ved hjelp av  mikroskopi og eventuelt molekylære metoder vil gi informasjon om hvilke induserte egenskaper det er som hemmer soppene i deres infeksjon og vekst i planta. Samspillet mellom kuldestress og behandling med forsvarsaktivatorer på sykdomsresistens og infeksj onsprosess vil undersøkes.

Trygge avlinger og god plantehelse ved hjelp av indusert sykdomsresistens.

An ongiong co-operation between the Norwegian Crop Research Institute and Chemical Ecology Group, SLU Alnarp has given some most promising results. The goal is to identify volatile compounds from rowan, Sorbus aucuparia, which guide mated females of apple  fruit moth, Argyrestia conjugella, to oviposition sites. Volatiles from rowan are to be analysed by gas chromatography and mass spectrometry. Antennal perception of these compounds  by female moths will be studied and leading to behavioural studies. Lure s with synthetic or purified authentic compounds will be formulated for laboratory and field tests on female attraction. The knowledge will be used to develop a species-specific and environmentally safe control technique for apple fruit moth, the most imp ortant insect pest on apple.  The work involves education of a PhD candidate in agricultural entomology at Agricultural University of Norway with Trond Hofsvang as supervisor.

Control of apple fruit moth (Agyresthia conjugela Zeller) by attractive volatiles emitted from rowan (Sorbus aucuparia L.)

Siden selen (Se) er av fundamental betydning for menneskers og dyrs helse er den lave Se-statusen og -tilgjengeligheten i skandinaviske jordsmonn bekymringsfull.  Tilført Se via gjødsel akkumuleres i de øverste, organisk rike sjiktene i jordsmonnet og kun  en begrenset del tas opp i planten. Hvordan innholdet av organisk materiale i jord påvirker Se-tilgjengeligheten, og hvordan endringer i pH og redoksforhold, påvirker tilgjengeligheten av det organisk bundne Se skal kvantifiseres i dette prosjektet. Fors tåelse av disse sammenhengene er nøkkelen til å kunne gjøre risikovurderinger m.h.p. mulig Se-avrenning i fremtiden. Det er svært viktig at jorda forvaltes ”riktig”, for å hindre ukontrollert mobilisering av Se. Se på avveie, i avrenning fra jord eller i drikkevann, selv bare i marginalt høyere konsentrasjoner enn det vi har i dag,  er giftig. Organiske Se-forbindelser finnes løst i jordvæske og noen tas effektivt opp av planter. I mennesker og dyr vil Se i uorganisk form skilles raskt ut, mens organisk Se lagres i kroppen og har dermed større helsemessig betydning. Her vil organiske Se-kilder,  som selenmethionin og fiskeavfall, undersøkes nærmere som alternativ til uorganisk Se-gjødsel. – Fiskeavfallet utprøves av  ressursmessige hensyn, for bedre utnyttelse av Se som allerede finnes i næringskjeden.

Selen - optimalt planteopptak, uten tap!

Although recent international legislation recommends loose housing systems for egg-laying hens, there are severe problems with fearther pecking, cannabilism and nervousness even in these alternative housing systems.  Difficulties in eliminating these beha vioural problems may be related to the fact that most research in chickens has focused on studying the adult egg-laying bird with no consideration of the stressors to which the parental generation may be exposed.  There is evidence from findings in other species indicating that effects of environmental stress to which hens are subjected may affect the development of physiology and behaviour in their progeny.  This project therefore aims to study the effects of hormonal manipulation of the prenatal environ ment for chicks to illuminate effects on fearther pecking, cannabilism, nervousness and reduced ability to cope with the social environment.  One challenge in the present project will involve the development of good methods  for experimental manipulation of the prenatal hormonal environment.  The knowledge gained through this project will form a basis for making recommendations regarding legislation and production rutinenes aimed at improving the welfare of laying hens as we ll as their parents by reducing the above-mentioned behavioural problems and the sources of stress causing them.

NKJ 117 - Modification of rearing conditions to improve welfare of layers: Basic and applied ethological studies.

Norske myndigheter har satt seg som mål at ti prosent av jordbruksarealet skal være økologisk i løpet av 2010. For grønnsaker er ambisjonen at 15% av markedet skal dekkes av økologisk produkter. Dette gjelder også veksthusgrønnsaker, hvor den økologiske p roduksjonen i dag knapt er registerbar i markedet. Vellykka økologisk dyrking av veksthusproduksjon. Pr. i dag er dette en sjelden kombinasjon. Erfaringer fra andre land viser at økologisk produksjon utvikler seg raskest og best når dyktige veksthusprodus enter legger om driften til økologisk produksjon. Forutsetningen for at disse produsentene skal legge om driften til økologisk dyrking, er at de økonomiske utsiktene er attraktive. De faglige utfordringene en her står overfor, er store, og et sentralt spø rsmål blir hvilke endringer som må gjøres i den konvensjonelle produksjonen av veksthusgrønnsaker før dyrkingsformen kan aksepteres som økologisk. Tilpassing av gjødsling og valg av dyrkingsmedium er de første oppgavene som skal avklares gjennom FoU. Klare krav, økt kunnskap og tilgangen til et rasjonelt dyrkingskonsept vil gi et bedre grunnlag for interessante produsenter til å vurdere økonomien knyttet til omlegging til økologisk dyrking. I den forbindelse er storskalademonstra sjoner og god kunnskapsoverføring viktige hjelpemidler.

Økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker.

Det samla arealet med økologisk fruktproduksjon utgjer knapt 2% av det totale arealet av frukt i Noreg. Skal ein nå norske styremakter sitt mål om auke i fruktdyrkinga må lønsemda i produksjonen aukast. Resultat frå undersøkingar i økologisk eplefelt har vist at skadegjerarar som eplekurv, kjølelagersopp, rognebærmøll og gnag av ulike sommarfugllarver var viktigaste årsaker til at epla ikkje var salsvare. Det er såleis særleg trong for FoU innan området plantevern for å auke arealet og produksjonen av øko logisk frukt.

Jorddekke og jordkultur i trerekkja skal testast som effektive tiltak mot både epleskurv, ulike sommarfugllarver og ugras. Teorien er at jorddekket stimulerar til nedbryting av bladverk med soppsmitte, til etablering av nyttedyr og konkurre rar med problemugras som t.d. kveke. Mot skadedyr som rognebærmøll og tidlege vi klarer treng ein spesifikke tiltak for å unngå økonomisk skade. Mot rognebærmøll skal tiltrekkjande lukt frå rogn testast i fangstfeller rundt eplehagar i år med fare for ang rep. Ein vil arbeide aktivt med implementering av desse tiltaka i praktisk dyrking ved å arrangere årlege markdagar, fagmøte og gjennom publisering.


Plantevern i økologisk fruktdyrking.

Formålet er å dokumentere effekter av dyreassistert terapi (AAT) med husdyr i landbruket på mennesker med psykiske lidelser, spesielt angst og depresjoner. Prosjektet skal dokumentere erfaringer gårdbrukere, helseinstitusjoner og kommuner vil ha nytte av.  Ingen vitenskapelige erfaringer (men en del praktiske) finnes for denne terapiformen som kan avklare under hvilke forhold effektene er størst og hvilke begrensninger som gjelder. Som ledd i forskning og kompetanseutvikling innen Grønn omsorg skal det der for i samarbeid med psykiatriske enheter, kommuner og gårdbrukere gis et arbeidsrettet terapitilbud med dyrestell (storfe og sau) 3 timer pr. dag, to dager ukentlig i 3 måneder hvor kontakt og interaksjon med dyra er sentralt. Det vil blant annet bli regi stert hvordan og i hvilket omfang pasientene kommuniserer med dyra. Graden av angst, depresjon, selvfølelse, livskvalitet, trygghetsfølelse, mestringsevne og  arbeidsevne vil bli undersøkt før og etter denne perioden ved intervjuer basert på anerkjente spørreskjemaer med pasientene, pasientenes psykiatrifaglige kontaktpersoner og gårdsbrukere. Tilsvarende spørreundersøkelse vil bli foretatt 6 måneder seinere f or å måle evt. langtidseffekter. Metodene er utprøve i et pilotprosjekt. I tillegg vil spørreundersøkelsen av 100 bønder som deltar i Grønn omsorg bli foretatt. Prosjektet inkluderer stipendstilling og innebærer samarbeid mellom NLH, Universitetet i Oslo,  Wageningen University og bondeorganisasjoner.

Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser.

Loose housing of dairy cattle under extensive conditions is becoming increasingly popular in the Nordic countries. This type of housing often involves large dynamic groups with a heterogeneous age composition. In groups of calves, the knowledge of the eff ects of group size, continuos introduction of new individuals, and a large variation in age on behaviour, health and production is limited. In large dynamic groups of calves, computer controlled milk feeders are typically used, but research on how to intr oduce calves to the feeder is also needed. Computer controlled milk feeders represent a considerable investment for the farmer, and typically over 20 calves share one feeder for this system to be viable. However, the milk allowance, the patterning of milk  meals (size and number) as well as then weaning method may affect the way the calves make use of the feeder and thus then level of competition for access to it. Research on how the calves use the feeder depending on the way the  feeder is managed, may improve animal welfare and result in a more optimal use of feeders. Another concern about group housing of calves is then risk of cross-sucking (sucking of the body of other calves). Also with regard to dairy heifers and cows, farm ers are increasingly concerned about problems with inter-sucking, and milk stealing, and how inter-sucking is connected to cross-sucking in group housed calves. Details on background, material and methods, and aims of the national projects are given in then attached project description. The experiments will primarily be carried out in the first three years of the project period, and published in scientific intern ational journals during then last years of the project period. A more detailed time table is given in the introduction to the project description. All the experiments will be carried out with detailed recordings of behaviour, health and production. The ex periments will be carried out in close co-operation between the Nordic countries involved. Preliminary results will be presented and evaluated at meetings twice a year.

NKJ 118 - Behaviour and welfare of dairy cattle housed in large groups.

The epidemiology of Phytophthora infestans (P.i.) in potato has changed dramatically because of sexual reproduction that became possible after introduction of both pathogen mating types in Europe in the late 1970’s. From 1845 untill this period only one m ating type was present in Europe. In the Nordic countries,  the evidence for a change in the P.i. epidemiological behaviour  has become more and more clear during the period 1997-2001. The existing late blight forecasting models and decision support syste ms (DSS) in the Nordic countries (and most other EU countries) are based on algorithms for pathogen behavior developed on experimental data from the 1950’s and 1960’ s. These data are is not reliable any longer. At the same time political action plans in the Nordic countries demands potato growers to minimise the pesticide use. To reach this goal it is vital to update existing decision support system with new biological data.  The objective of this project is to evaluate and quantify epidemiological parameters of the ”new” population (s) of Phytophthora infestans in the Nordic countries. Obtained results will be implemented in existing and new forecasting - and decision support  systems for late blight control. During the project a common framework for development of a core Internet based late blight decision support systems will be developed. This framework will secure that future development of late blight DSS applications and  components can be exchanged between partner countries.

NKJ 119 - Studies on the new Nordic populations of Phytophthora infestans to improve potato late blight forecasting and control.

Formålet med prosjektet er å undersøkje om eit ikkje-antibiotisk driftsopplegg for kommersielt slaktekyllingoppdrett kan erstatte dagens opplegg som er basert på bruk av koksidiostatika med antibiotisk effekt. Dette inneber samanlikning av ulike driftsopp legg hos kommersielle slaktekyllingoppdrettarar. Ei av dei største utfordringane i dette prosjektet, vil vera å sikre god datakvalitet. For å oppnå det, trengst tett oppfølgjing overfor rugeri, fôrprodusentar, slaktekyllingoppdrettarar og slakteri. Det se ntrale helsemessige utfallsmålet er Clostridium perfringens-assosiert sjukdom, som er det største helsemessige hinderet for å avslutte bruken av antibakterielle fôrtilsettingar. Dette utfallet blir målt som frekvens av kyllingar som blir kasserte på grunn  av leverforandringar ved slakting. Erfaringsmessig er dette ein god indikator på Clostridium perfringens-assosiert sjukdom i flokken. Ein sentral indikator på produksjon og økonomi er fôrutnytting, målt som kg fôr per kg slaktevekt.
 Dette prosjektet vil  gi informasjon om effekten av ein kombinasjon av koksidievaksinasjon, tilførsel av naturleg tarmflora og redusert belegg. Saman med kunnskap frå andre prosjekt (om immunitet og vaksinasjon mot Clostridium perfringens samt fôringsmessige tiltak), vil resu ltata vise kor langt ein har kome i arbeidet fram mot eit slaktekyllingoppdrett uavhengig av antibiotiske fôrtilsettingar.

Helse og produksjon hos kommersiell slaktekylling oppdretta utan ionofore koksidiostatika i fôret.

Praktisk talt alt kraftfôr blir i dag pelletert, da dette gir en økonomisk gevinst i form av bedre næringsverdi og lettere håndtering. Imidlertid er varierende og dårlig pelletskvalitet et uløst problem i norsk kraftfôrproduksjon. Formålet med dette prosj ektet er å få en bedre forståelse av faktorer som påvirker pelletskvalitet, slik at kraftfôrindustrien kan få et verktøy fro å optimalisere pelletskvaliteten med tanke på teknisk kvalitet og høy næringsverdi for dyra.  I første del av prosjektet vil vi arbeide med nøye definerte næringskomponenter som stivelse, protein, fett og fiber, og studere samspill med prosessbetingelser og samspillet mellom disse komponentene. I andre del av prosjektet vil vi ta utgangspunkt i ku nnskapen frembragt i første del til å studere kraftfôrråvarers samspill med prosessbetingelser, og samspillet mellom ulike råvarer. Fokus vil særskilt være på norskproduserte råvarer som er eller vil bli betydelige komponenter av kommersiell kraftfôr. I d isse studiene vil teknisk kvalitet og næringsverdi være sentrale responsparametre. I tredje del av prosjektet vil fokus være rettet mot utvikling av multivariate modelle som kan brukes av industrien til å forutsi og optimalisere pelletskvalitet ved en git t råvaresammensetning.

Forbedring av pelletskvalitet ved bruk av fôr med høyt innhold av norske råvarer gjennom optimal utnyttelse av fôrteknologi.

Godt avmodnede poteter gir normalt den beste kvaliteten, både til matpoteter og til industriformål. Umodne poteter har både svakere skall og dårligere lagringsevne, og ved fritering gir de lavere utbytte, mørkere produktfarge og trolig mer akrylamid. Prob lemet med umodne poteter er spesielt stort i Norge, på grunn av kort vekstsesong og bruk av relativt seine sorter, og bransjen gir undersøkelser om dette temaet høy prioritet. Kjemisk risdreping med Reglone 7-14 dager før høsting er vanlig i dag, som en forsikring mot tørråte på potetene, og fordi det er antatt å gi bedre modenhet og kvalitet. Norske forsøk tyder imidlertid på at ”tvangsmodning” av umodne poteter ofte kan ha en  negativ effekt på kvaliteten. Ettersom tidlig vekstavslutning medvirker til lavere avlinger og Reglone har miljømessige betenkeligheter, vil det derfor være både faglige, økonomiske og miljømessige grunner for en mer behovsprøvd kjemisk risdreping. Prosjektet skal bidra til mer behovstyrt bruk av risdreping i forhold til tørråteforekomst og kvalitetsegenskaper. Det skal arbeides med kriterier for avmodning og tørråtesmitte for ulike sorter, dvs kriterier for å vurdere når naturlig avmodning gir bedr e resultat enn nedsviing. I prosjektet vil det bli målt tørråteforekomst på ris, i jord og på knoller. Viktige kvalitetsegenskaper vil være flassing, tørrstoff, lagringsevne, rust og andre indre/ytre kvalitetsfeil, respirasjon, fysiologisk alder, smaksege nskaper friteringsfarge og ulike forløpere for akrylamid.

Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter.........

Formålet er å videreutvikle, teste og optimalisere produktet ”Bioskiva” som er en hygienisert næringsskrive for plantedyrking og økologisk plantevern. Bioskiva produseres av Bioskiva a.s. som er lokalisert til gården Vestråt på Ørlandet i Sør-Trøndelag. E ieren Svein Lilleengen driver økologisk melke- og kjøttproduksjon og skiva er en skyggeskive basert på fiber fra husdyrgjødsel og produsert maskinelt. Den flytende delen av gjødselen blir etter rensing i et biofilter som gir en luktfri næringsblanding for  planter, i dag markedsført og solgt gjennom Hydro Fritzøe og Coop-kjeden.  Arbeidet som skal gjennomføres i prosjektet er en videreføring av en utprøving ved NTNU som startet på slutten av 1990-tallet, men som stoppet opp pga mangel på økonomiske midler. I det pågående prosjektet vil det fokuseres både på de mangler som i de inn ledende utprøvinger ble påvist, men også på de potensielle muligheter som Bioskiva representerer. Hovedmålet er å utvikle tiltak innen økologisk plantevern gjennom bruk av essensielle oljer fra norskproduserte urter mot ugras og insekter i korsblomstrete vekster. Man søker å finne fram til en teknikk som sikrer at de aktive stoffene mot insektene slipper ut fra skivene (slow release) i hele den perioden insektene skader kulturplantene. Det overordnete målet er å øke produsentenes inntekter og sikre bedre kvalitet på forbrukernes matvarer.

Videreutvikling av bioskiva - Et produkt for økologisk plantevern.

Vekst- og avlingsfaktorer ved tidligproduksjon av jordbær i plasttunnel skal undersøkes, med målsetting å oppnå  en lønnsom og forutsigbar produksjon med god og homogen fruktkvalitet før den tidlige frilandsproduksjonen på friland starter.      Den anvendte delen av prosjektarbeidet skal konsentreres om virkninger av klima, plantemateriale og dyrkingssystem ved dyrking under tak Optimalisering av klimatiske faktorer som lys, temperatur og fuktighet skal tilstrebes innenfor de klimaregimer s om er mulig å oppnå ved dyrking i tunnel. Optimale ledetall i vekstmediet skal kartlegges. Sortstesting, implementering av kunnskap omkring vanning, gjødsling og plantevern, samt markdager og fagmøter inngår i denne delen av prosjektet.      Den forskningsbaserte delen av prosjektarbeidet skal konsentreres om videre arbeid med utvalgte deler av disse problemstillingene med sikte på å skaffe fram basiskunnskaper for stabil tidligproduksjon av jordbær. Det skal her legges vekt på å finne å rsaker til variasjonen i fruktkvalitet innen plante og i plantebestander for hovedsorten ’Korona’ ved produksjon basert på produksjonsklare planter. Sortsforskjeller på fruktkvalitet skal kartlegges. Det skal også her legges hovedvekt på virkning av lys, temperatur, og luftfuktighet på kvalitet, avling og tidlighet. Videre skal virkningen av utvalgte plantemorfologiske forhold undersøkes for å finne dyrkingsmetoder som gir optimal fruktkvalitet og optimale source/sink-forhold i planter og plantebestander.  Tynning av skudd i eldre planter og påvirkning av dyrkingstemperatur, lysklima og luftfuktighet i ulike utviklingsfaser for planten vil bli prioritert i dette arbeidet.

Optimalisering av avling og fruktkvalitet i jordbær ved påvirkning av klima.

Hovedmålet med dette 5-årige utviklingsprosjektet er å bedre matvaresikkerheten og effektivisere norsk kraftfôrproduksjon ved å ta i bruk større mengder av egenproduserte proteinrike kraftfôrråvarer til våre tradisjonelle husdyr, og dermed også redusere f aren for overproduksjon av fôrkorn. Denne målsettingen kan oppnås ved:
- Å øke dyrkingen av rybs og ta i bruk vesentlig større arealer til dyrking av raps
- Ta i bruk erter

For å kunne oppfylle hovedmålsettingen på en økonomisk optimal måte, kreves mer k unnskap om hele produksjonskjeden. Det er viktig å ha kunnskaper og erfaringer under norske forhold som grunnlag for å velge de riktige sortene og linjene og optimalisere dyrkingsbetingelsene samt kunne gi gode råd for optimal bruk av disse proteinrike fô rmidlene i kraftfôrblandingene. Denne kunnskapen og erfaringer skal vi framskaffe ved å gjennomføre utprøvinger i felt hos plantedyrkerne og gjennomføre utprøvinger med dyr.
Målsettingen er å utvikle grunnlaget for en produksjon av raps på 50-60 000 daa, rybs på 250-300 000 daa og erter på 100 000 daa i løpet av en 5-årsperiode. Anvendelsespotensialet for prosjektresultatene er 55-65 mill kr pr år.

Alternative proteinrike kraftfôrråvarer.

Prosjektet vil omfatte ca. 30 NRF slakteokser og inkluderer produksjonsforsøk og vomfysiologiske studier hos okser. Alle oksekalvene vil få økologisk fôring, godkjent etter retningslinjer gjeldende fra 1.1.2001, fra fødsel og fram til kalvene er 6 måneder gamle. Fra 6 måneders alder og fram til slakt ing vil dyrene bli inndelt i 4 grupper. To grupper av okser vil få intensiv framfôring med konvensjonelle rasjoner og to grupper av okser vil få intensiv framfôring med økologiske fôrrasjoner. Alle oksene vil få individuell fôring. Målet et at oksene på ø kologisk fôring skal oppnå like høy tilvekst som oksene på konvensjonell fôring. De økologisk sammensatte fôrrasjonene er basert på surfôr, poteter og kornfôr, i tillegg til rapsfrø og erter. Fôrrasjoneen vil inneholde over 60% grovfôr på energibasis og d ermed tilfredsstille kravet for økologisk produksjon gjeldende fra og med 2001. Fôrrasjoner til slakteokser basert på grovfôr vil ofte inneholde lite protein. Et tilstrekkelig innhold av protein i fôrrasjonen er svært viktig for at vommikrobene skal fungere normalt. En okse i hver fôrgruppe vil derfor bli fistulert med en vomfistel, og proteinmetabolismen i fordøyelseskanalen studert. Prosjektet vil dermed både inkludere produksjonsegenskapene ved økologiske fôrrasjoner og kartlegge  hvordan ulike fôrrasjoner virker inn på proteinomsetningen til slakteokser. Resultatene fra prosjektet vil kunne brukes direkte til å gi råd og veiledning ved produksjon av økologisk storfekjøtt i praksis og samtidig øke kunnskapen om proteinomsetningen hos slakteokser.

Økologisk produksjon av storfekjøtt

Myndighetene har som målsetning at ti prosent  av det totale jordbruksarealet skal være omlagt til økologisk areal innen 2009. Ved beslutninger på bruksnivå om å legge om til og å opprettholde økologisk drift må bl.a. lønnsomhet og risiko vurderes. Analyser av risiko i økologisk drift har vært fravær ende i Norge. Også internasjonalt er få studier utført, og det er et klart behov for mer forskning på området.  Målet med dette samarbeidsprosjektet mellom NILF, NORSØK og NVH er å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon. Det vil være et omfattende internasjonalt samarbeid i prosjektet (bl.a. med Wageningen, Nederland og Danmarks JordbrugsForskning). Både biologisk og økonomisk risiko inngår. Anerkjente teorier og metoder innen statistikk og risikoanalyse vil tilpasses problemstillinger i økologisk jordbruk. Prosjektet vil ta for seg omfang av risiko i økologisk jordbruksproduksjon, strategier som økologiske produsenter nytter for å handtere risiko og gardsmodeller for å analysere økonomisk optimal tilpasning under usikkerhet i økologisk jordbruk. Prosjektet vil omfatte gardsbruk i omleggingsfasen og ferdig omlagte bruk. Resultatene av prosjektet vil komme direkte til nytte for rådgivere og gardbrukere, og vil bidra med vesentlig informasjon for politiske og forvaltningsmessige tiltak/beslutninger.

Risiko og risikohåndtering i økologisk jordbruksproduksjon

Our principal objective is to improve management of apple scab through development of accurate models of inoculum development and release, and thereby reduce fungicide use and yield loss. Apples are an important fruit crop in Norway, and worldwide. All ma jor apple varieties are highly susceptible to scab, thus the disease can only be controlled in commercial production by fungicide sprays. The causal pathogen overwinters in fallen infected leaves, and during spring rain release spores that infect emergent leaves and fruit. The need for these sprays (up to 20 per season) is closely tied to maturity and release of the overwintering spores. This relationship, which could largely determine the timing and efficacy of fungicide applications, has not been fully e xploited in management of apple scab due expertise of two leading labs in this field, a wealth of historical data, and novel equipment specially designed for these studies to fulfil our principal objective. Substantial reductions in fungicide use, yield l oss, development of pathogen resistance, and environmental degradation are all anticipated benefits of the proposed research.

Forecasting inculum development and release by the apple scab pathogen for improved disease management.

Jordbærsnutebillen er en insektart som påfører jordbærplanter betydelig skade.    Billen overvintrer i gammelt løv etc. og oppsøker jordbærplanter om våren. Etter parring legger hunbillen et egg i en blomsterknopp før den snitter stilken til knoppen slik  at den tørker inn. I konvensjonelt landbruk sprøytes jordbær med ulike preparater for å hindre slike insektskader. Det har resultert i at 80% av norskproduserte jordbær innholder rester av sprøytemidler. Innen økologisk landbruk benyttes andre metoder so m jordbearbeiding, fjerning av dødt plantemateriale, dyrking på plast etc. for å h indre insektskader. Tross disse tiltakene er man i de fleste strøk av landet plaget av insektskader på jordbær. Dette prosjektet tar sikte på å studere om det finnes substa nser som plantene produserer for å beskytte seg mot insektskader, og om det er mulig å benytte disse substansene i utviklingen av en ny plantevernsmetode. Dette vil bli undersøkt ved at duftkomponenter fra jordbær blir identifisert for så å studere hvilke  av disse substansene jordbærsnutebillen benytter ved sitt vertsvalg. I dette arbeidet vil det bli benytet både elektrofysiologiske registreringsteknikker av luktrespons og atferdstester i laboratorium og i felt. Resulatene fra disse forsøkene vil så bli  anvendt i utvikling av en plantevernsmetode som enten baser er seg på repellenter som frastøter billen fra plantene eller attraktanter som tiltrekker insektene til feller.

RETUR-EU-Retur-EU

RETUR-EU Havforskningsinstituttet

Awarded: NOK 18.1 mill.

Funding scheme:

RETUR-EU-Retur-EU

Funding Sources

Thematic Areas and Topics