2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Kommunal-og distrikt

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Offentlig sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Kultur

Anvendt forskning

Grunnforskning

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Flytende hydrogen (LH2) er en energibærer som i fremtiden kan bli et lav-karbon alternativ til flytende naturgass (LNG) for global transport av energi. Et nytt tank konsept for storskala transport av flytende hydrogen ombord på skip har blitt utviklet av Moss Maritime i samarbeid med SINTEF Energy og SINTEF Industri. Hydrogenmarkedet er i rask utvikling og for å kunne tilby et kommersielt attraktivt konsept for storskala transport og lagring av flytende hydrogen er det ansett som nødvendig å bygge en prototyp  tank for å demonstrere teknologien og konseptet.

I dette prosjektet vil Moss Maritime, i samarbeid med SINTEF Energy, videreutvikle konseptet for lagring og transport av flytende hydrogen til å bli et fleksibelt konsept som også kan skaleres ned til medium og små tanker. Ambisjonen er å utvikle en prototyp tank som er designet for lagring av flytende hydrogen under atmosfærisk trykk, men som også tåler driftstrykk opp mot 8 bar. Dette gjøres for å kunne tilby et fleksibelt konsept som kan benyttes innenfor flere bruksområder, eksempelvis som en drivstoff-tank for skip med fremdriftssystem som bruker hydrogen som drivstoff.

Både tankstrukturen og isolasjonsmaterialer vil bli verifisert og analysert ved omfattende bruk av avanserte numeriske modeller og beregningsverktøy. Likevel vil det være et behov for å kunne demonstrere at teknologien fungerer som den skal ved å bygge en test tank. Derfor er en viktig del av prosjektet også å utvikle et testprogram og testprosedyrer som er tenkt brukt for å demonstrere teknologien i praksis. Det inneværende prosjektet omfatter ikke bygging og testing av prototype tanken, men det skal etableres et budsjett og planer for bygging, transport og testing av en slik tank, som da vil være basis for neste fase av prosjektet som vil ha fokus på bygging og testing av en hydrogentank.

Liquefied hydrogen (LH2) is a promising low-carbon alternative to liquefied natural gas (LNG) for global transport of energy with high energy density and a large degree of flexibility. Ship transport is necessary to realise large-scale LH2 value chains, but no full-scale LH2 carrier ships currently exist. 

Today, about 20% of the global LNG fleet relies on the spherical LNG tank concept from the Norwegian technology company Moss Maritime (MOSS). This tank design has an excellent track record of failure-free operation and has proven to maintain full integrity over their lifetime. MOSS seeks to adapt this concept to transport of LH2 and use its unique position in the LNG market to provide designs for large-scale LH2 carrier ships.

A novel tank concept for large-scale ship transport (~160,000 m3) has successfully been developed to TRL 4 by MOSS, SINTEF Energy Research and SINTEF Industry in the IPN project HyLaSST (RCN grant agreement no: 321591). The FLH2YT project will pave the way for a system prototype demonstration tank (TRL 6). Structural and thermal assessment of the demonstration tank will be conducted, along with the development of a testing scope for the demonstration tank. Preparations for construction of the demonstration tank, including detailed design documentation and cost analysis will be made. The demonstration-scale tank will be designed to hold up to 8 bar pressure and may form the basis for a new product: A flexible, multi-purpose, medium-scale LH2 storage solution.

Flexible Liquid HYdrogen Tank

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på år

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fylker

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fagområde

Research Manager

To prepare an application for the call: HORIZON-JTI-CLEANH2-2024-03-03: Next generation on-board storage solutions for hydrogen-powered maritime applications. More than 6 partners have been planning the contents of the NextH2Storage project and what roles to have, but some further clarifications are still needed and there is more work left to do on the preparation of the application. The PES funding will partially support the costs related to the final stages of preparing the NextH2Storage proposal.

Next generation on-board storage solutions for hydrogen-powered maritime applications

Prosjektet hadde sin avslutningskonferanse i november 2015, men prosjektperioden ble utsatt ettersom stipendiatene ikke hadde fullført. Karlsen disputerte 11 desember 2015 med avhandlingen «Precarious inclusion. Irregular migration, practices of care and state b/ordering in Norway».I avhandlingen utforsker Karlsen hvordan migrasjonskontroll og velferdspolitikk i økende grad veves sammen. Mens migrasjonskontroll tradisjonelt har blitt forstått som noe som foregår ved staters territorielle yttergrenser, viser Karlsen hvordan kontroll av migranter i økende grad utøves gjennom å begrense tilgang til velferd for dem som staten definerer som ulovlige og uønskede.

Et dilemma for velferdsstaten er hvordan håndtere spenningen mellom migrasjonskontroll og velferdsstatens normative forpliktelse til å sikre alle grunnleggende omsorg. Stater har også visse rettslige forpliktelser til å inkludere såkalte «irregulære migranter» i velferdsordninger, men hvor grensen skal gå er omstridt. I avhandlingen viser Karlsen hvordan irregulære migranter i Norge ikke er fullstendig ekskludert fra velferd, men de inkluderes heller ikke i universelle ordninger. Snarere enn en total rettsløshet, preges deres tilgang til velferd av unntaksbestemmelser som bare gir begrenset, midlertidig og betinget tilgang. Disse humanitære unntaksbestemmelsene bidrar, ifølge Karlsen, til å opprettholde et bilde av velferdsstaten som god og omsorgsfull, men etterlater migrantene i en fortsatt vanskelig situasjon.

Sammenvevingen av migrasjonskontroll og velferdspolitikk medfører også at nye aktører blir en del av statens kontrollapparat. Utfra en sosialantropologisk tilnærming har Karlsen utforsket hvordan dette kommer til uttrykk i møtet mellom tjenesteytere, da spesielt helsepersonell, og irregulære migranter i hverdagslige situasjoner. Karlsen viser her hvordan migrasjonskontroll blir trukket inn i de medisinske vurderingene knyttet til hva slags behandling migrantene skal få. For tjenesteytere innebærer dette praktiske og etiske dilemmaer knyttet til hvordan vurdere et livs verdi.

Prosjektets hjemmesider: http://uni.no/nb/uni-rokkansenteret/medborgerskap-migrasjon-og-helse/provision-of-welfare-to-irregular-migrants-nfr-207201h20/

An increasing number of 'irregular migrants' poses major challenges for welfare states. While they are defined as outside of society, human rights ideologies still require that certain measures be taken by authorities to secure a minimum standard of livin g. The project will investigate the Norwegian welfare system's assessment of irregular migrant's rights and their actual social and health situation from a combined legal and social science approach, examining the complex relationship between law, institu tional practice, and migrants' lived experience. Senior researchers and research recruits from law, sociology, social anthropology and political science, will collaborate in this interdisciplinary project. Methods include law analysis, ethnographic fieldw ork and qualitative interviews (Oslo and Bergen). The theoretical framework is defined by traditional and critical legal perspectives and by anthropological theories of law and of the body.
The project consists of two separate, yet interwoven parts: 1) A  legal study of national and international rules applying to welfare provisions to irregular migrants 2) A social scientific study of irregular migrant's access to, use and trust of social welfare institutions and how they experience being in an irregular  situation. Focus will be on welfare provisions in the areas of health and school/education and on how irregularity affects the lives of children. 
The component projects relate to the overarching research questions as stated in the primary and secondary o bjectives, working on a) international and national legal norms b) institutional practices and attitudes c) informal social networks d) migrants' experiences, agency and embodiment e) children's particular situation. Overall, the project's investigation o f how 'irregularity' is legally, institutionally, socially, and culturally constructed and experienced will offer much needed research-based knowledge of the consequences of present welfare policies and practices.

Provision of welfare to 'irregular migrants'

Norsk Nettverk for Migrasjonsforskning ble i 2007 opprettet som et åpent forskernettverk som skal legge til rette for informasjonsutveksling for forskere og studenter, og synliggjøre norsk forskning på feltet migrasjon og integrering både i Norden og inte rnasjonalt. Ved den 
15 Nordic Migration Researchers Conference i Malmø i august 2010 ble nettverket formelt opprettet som en organisasjon bestående av et styre på fem personer (Hanne Kavli, Fafo, Christine Jacobsen, IMER/Rokkansenteret, UiB, Sharam Algha si, Sosiologi, UiO, Berit Berg, NTNU, Hilde Lidén ISF). Norsk Nettverk for Migrasjonsforskning er også representert i styret til Nordic Migration Research som ble opprettet samtidig med Norsk Nettverk for Migrasjonsforskning. 

NMF har som formål å organi sere flere nettverks- og formidlingsaktiviteter. Deriblant a) å styrke kontakten og formidlingen av kunnskap og forskningsresultater, b) arrangere temaseminar for forskere og brukere av denne forskningen, c) Videreutvikle nettsiden Migrasjonsforskning.no,  d) Delta i Nordic Migration Research (NMR) sine styremøter og oppgaver, herunder bidra til å etablere og videreutvikle det nordiske tidsskriftet Nordic Journal for Migration Studies.  

I 2011 ønsker vi å avholde et årlig temaseminar for forskere/student er og brukere av IMER forskning. Tema vil være forskning i et politisk minefelt. Seminaret vil være tredelt, med vekt på å spisse utfordringer og få til debatt: Hvorfor er migrasjonsforskning så politisert? Hva skjer med forskning i et slikt politisert fe lt? Hvordan er det å være forsker innen de rammene som dette forskningsfeltet setter?

Vi ønsker også å videreutvikle nettsiden Migrasjonsforskning.no mot å bli den viktigste norske formidlingskanalen for migrasjonsforskning i Norge. Nettverket har som am bisjon at dette skal bli den nettportalen som best samler og informerer om migrasjonsforskning i Norge.

Forskningsformidling og nettverksbygging i regi av forskernettverket Norsk migrasjonsforskning

Kartlegging av profesjonsforskningsfeltet - Rapport April 2011

Prosjektet Buying and Selling Gender Equality. Feminizes Migration and (Gender) Equality in Contemporary Norway (BSGE) har studert den økende forekomsten av privat husholds- og omsorgsarbeid som man nå ser i Norge. Et sentralt fokus har vært hvordan denne samfunnsendringen forholder seg til likhet mellom kvinner og menn, mellom etnisk majoritet og etniske minoriteter og mellom ulike sosiale klasser. For å undersøke dette har prosjektet intervjuet både au pairer som bor og arbeider i Norge og norske familier som kjøper husholds- og omsorgstjenester på det private markedet, og analysert politiske dokumenter og mediedebatter. 

Et sentralt funn i studien er at det er store forskjeller innad i au pair-kategorien, både hva gjelder migrasjonsårsak, situasjon i Norge og ambisjoner med au pair-oppholdet. Intervjuene som er gjort med au pairer som en del av denne forskninga pekte på en maktubalanse i forholdet mellom arbeidsgiver og au pair. Arbeidsgiver spør ofte au pairene om å jobbe mer enn de 30 timene i uka de i følge kontrakten skal jobbe. Au pairene er i praksis presset til å underordne seg arbeidsgivernes krav, dels fordi forholdet dem imellom forstås som en «familierelasjon» og ikke som et ansettelsesforhold. Au pairer er under ekstra press ettersom deres oppholdstillatelse er knyttet til vertsfamilien, og dette gjør dem ofte motvillige til å motsette seg arbeidsgiverens krav. Ved å utføre arbeid som har lav status og som tradisjonelt sett er litt utført av kvinner produseres au pairene som en bestemt type arbeider som utfører nettopp lavlønnet arbeid med lav anseelse.

De som ansetter hushjelper og au pairer er også en heterogen gruppe. De er i forskjellige livssituasjoner, motivasjon for å bli en au pair-vertsfamilie varierer, akkurat som at erfaringene med rollen som arbeidstaker varierer. Men det mange av kjøperne i denne forskninga uttrykte var at avgjørelsen om å ansette en hushjelp eller au pair ble tatt som et resultat av forsøk på å håndtere hverdagens krav. De kjøper tjenestene «fordi de trenger dem». Avgjørelsen om å anisette noen handler i all hovedsak om å kunne ha fulltidsjobber og hobbyer, i tillegg til å ha tid til å være aktive og deltagende foreldre. Å ansette au pairer og hushjelper kan være en måte å løse såkalte likestillingskonflikter i familien. Husarbeidet blir et mindre problem for de heterofile parene, ettersom det effektivt tas ut av «kampen for kjønnslikestillinga». Dette betyr at private husholdstjenester fremmer kjønnslikestilling, hvis kjønnslikestilling forstås kun som deltagelse i lønnet arbeid for kvinner og menn. Men hvis kjønnslikestilling betyr at husarbeid ikke lengre er «kvinnearbeid» og at det bør være likestilling mellom kvinner, så er ikke praksisen med å ansette hushjelper og au pairer i stand til å etterleve likestillingsidealet. Husarbeidet delegeres til utenlandske kvinner og dette betyr at likestillingsgapet øker langs kjønns-, klasse- og raselinjer.  

Analyser av politiske dokumenter har vist at au pair ordninga har blitt fordekt gjennom ideen om kulturutveksling. Denne dekkhistorien har gjort det mulig for politikere å unngå den ubehagelige debatten om «tjenerskapet» og tvilsomme kjønnede migrasjonspraksiser. Ved å unngå å adressere ulikestilling i au pair-ordninga har man kunnet opprettholde selvbilde av norsk samfunn som kjønnslikestilt. Virkeligheten er likevel at det finnes et underbetalt tjenerskap som gjør arbeid som ikke anerkjennes, på utsiden av politisk lovgivning. Siden au pair-ordninga nå er steng for migranter med forsørgeransvar, er økonomisk selvstendighet og kjønnslikestilling en prioritet for norske menn og kvinner, men ikke for migrantarbeidere som gjør husarbeid. Kjønnslikestilling er en verdi som er viktigere enn rettferdig migrasjonspolitikk. Au pairer er ikke likeverdige norske menn og kvinner. Au pair-ordninga eksisterer som en støtteordning for norske familiers kjønnslikestilling, mens omsorgsarbeid og husarbeid og de som utfører dette arbeidet «for oss» forblir undervurdert. 

Prosjektet har produsert to bøker, hvorav den ene er PhD-avhandling Au Pairing in Norway: The Production of a (Non-) Worker, og den andre antologien Paid Domestic Labour in a Changing Europe: Questions of Gender Equality and Citizenship (Palgrave Macmillan 2016). Antologien var resultatet av et europeisk nettverk som prosjektet initierte og drev gjennom hele prosjektperioden, og som besto av elleve forskere fra ni ulike land. I. løpet av prosjektperioden har forskerne på BSGE-prosjektet publisert femten artikler/kapitler, holdt atten innlegg på nasjonale og internasjonale konferanser, og deltatt på en rekke offentlige arrangement og på arrangement organisert av Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Også media her vært en viktig formidlingsarena av forskningsresultatene, og de til sammen femten bidragene er spredt over en rekke ulike kanaler: Adressavisen, Fagforbundet, Klassekampen, Dagsavisen, NRK P1 og NRK radio.

This project will study the relation between gender equality and global feminized migration. The project is justified by the need for a deeper understanding of the significance of gender and ethnicity in the formulation of the equality politics of the wel fare state. Maternal participation in the labour market combined with the fathers' participation in the family is incorporated as gender mainstreaming. This way of organizing everyday life is particularly dominant in the middle class, but the ideal is of  vital importance to the collective identity of all Norwegians. 

On a global market women have become pioneers of migration. By offering services as domestic workers outside the regular labour market they contribute to resolving conflicts related to work- life balance. This project examines these solutions empirically. Do such solutions interfere with the goals of the welfare state concerning equality and social/economic equalization with respect to gender, ethnicity and class? Does gender mainstreaming mi nimise one social inequality by producing new ones?

The project will examine how gender, "race"/ethnicity, class and nation play together in the Norwegian employers attitudes towards employment of migrant domestic workers.The experience of migrant worker s doing domestic services in Norwegian households is examined as well, together with public debates and policy documents about these phenomena. Based on feminist postcolonial theory, we ask whether and how the new every-day-life practices and social imagi naries contributes in the structuring of Norwegianness and otherness - and support boundaries between "us" and "them" territorially and culturally.

We will be involved in cooperation with other European researchers that investigate the rise of ethnic div isions in different welfare state systems. The project will also form part of the Nordic Center of Exellence in Welfare Research: The Nordic Welfare State - historical foundations and future challenges.

Buying and Selling (gender) Equality: Feminized Migration and Gender  Equality in Contemporary Norway

Prosjektet har tatt for seg returmigrasjon i bred forstand, det vil si innvandreres flytting tilbake til sitt fødeland, uansett hvilken grad av frivillighet det skjer med. Det fokuseres på returmigrasjon både som en hypotetisk mulighet - noe innvandrere vurderer med tanke på fremtiden - og som faktisk erfaring. Prosjektet omfattet returmigrasjon fra både Norge og Storbritannia, med dybdestudier av returmigrasjon til Afghanistan, Burundi, Irak, Pakistan og Polen. I prosjektet ble begrepet retur brukt om alle former for migrasjon tilbake til opprinnelseslandet, med ulike grader av tvang og frivillighet. Mot slutten av prosjektperioden ble funnene oppsummert under ti punkter:

1. Ønsker om retur er påvirket av ulike former for tilknytning.
Tanker om å flytte tilbake eller ikke er preget av mange, og ofte motstridende, bånd til mennesker, samfunn og stater. Balansen mellom ulike bånd er avgjørende, men det kan være vanskelig å sammenlikne former for tilknytning som angår ulike sider ved livet.

2. Returmigrasjon er ikke bare et personlig spørsmål.
Avgjørelser om returmigrasjon er kompliserte fordi de har konsekvenser for andre mennesker. Det er ikke bare familiemedlemmer som blir berørt. Beslutninger om retur blir også tatt i sosiale og politiske sammenhenger der de blir sett på som uttrykk for identitet eller lojalitet og kan påvirke andre menneskers handlingsrom.

3. Potensielle returmigranter sliter med usikkerhet og mistillit.
Fremtiden er alltid usikker, og en fremtid på et annet sted er enda mer usikker. Informasjon som gjør det mulig å forutsi utfallet av returmigrasjon er ofte mangelfull, upålitelig eller partisk. Mennesker som står overfor en returbeslutning kan ha vanskelig for å vite hva de skal tro og hvem de skal stole på.

4. En sikker status i utlandet skaper muligheter for retur
Usikkerheten rundt utfallet av retur gjør det skremmende å reise uten noen retrettmulighet. Dersom man kan revurdere og eventuelt ombestemme seg, så er det mer fristende å ta sjansen. Derfor er den ypperste formen for formell integrering i mottagerlandet ? det å bli statsborger ? noe som legger til rette for retur.

5. Returmigrasjon er ikke bare en befatning med sted men også med tid
Migranters tanker om en mulig retur er preget av tidsdimensjonene i deres liv, spesielt deres migrasjonshistorier og livsfaser. Returmigrasjon dreier seg også om å forme sin fremtid og knytte forbindelser til sin fortid.

6. Returmigrasjon skaper koblinger mellom økonomiske og sosiale forhold
All migrasjon har både sosiale og økonomiske aspekter, men koblingen mellom de to antar spesielle former i returmigrasjon. Potensielle returmigranter må håndtere sosiale og økonomiske forventninger både i landet der de bor og i landet som de vurderer å flytte tilbake til.

7. Kjønnsrelasjoner påvirker returmigrasjon på motsetningsfylte måter
Forskning om returmigrasjon har ofte konkludert med at men er mer tilbøyelige enn kvinner til å ville flytte tilbake til sitt fødeland. Dette skyldes blant annet kjønnede former for status og tilknytning. En rekke nyanser og motsetninger modifiserer dette overordnede mønsteret.

8. Returbesøk spiller en avgjørende rolle i migrasjonsprosesser
Korte besøk til opprinnelseslandet hare n betydning som ikke bør undervurderes. Slike besøk er viktige for å kunne fatte velinformerte beslutninger om retur og for å opprettholde transnasjonale bånd mens man bor i utlandet. Returbesøk kan også skape motstridende opplevelser av annerledeshet og tilknytning.

9. Returerfaringer er formet av mer enn konkrete opplevelser
Ikke bare tanker om retur men også erfaringer med returmigrasjon er mangefasetterte. Omstendighetene omkring returen påvirker de håndfaste utfallene men også hvordan de oppleves subjektivt. Det å forstå og fordøye erfaringen med å komme tilbake er en prosess i seg selv.

10. Reintegrering kan være like utfordrende som integrering
Det kan være opplysende å sammenlikne reintegrering etter retur med integreringsprosessen etter den opprinnelige migrasjonen. På den ene siden er reintegrering enklere siden det innebærer å ter inn i et samfunn som allerede er kjent. På den annen side er dette forbundet med forventninger, mistanker og usynlige former for ulikhet som kan være overveldende.

Six out of ten non-Western immigrants in Norway are considering returning to their country of origin. Return is usually a future option rather than a short-term plan, but the possibility of return is a significant factor in people's lives: experiences of  marginalization in Norway can stimulate plans for return, or the prospect of return can lessen commitment to integration in Norway. Actual return migration is also considerable: half of immigrants re-emigrate within a decade. In addition, large numbers of  rejected asylum seekers leave Norway involuntarily or under pressure. This project deliberately takes a broad approach to return migration and seeks to use it as a lens for understanding broader processes of integration, exclusion and withdrawal from Nor wegian society. Four research questions guide the project: 1) How do immigrants in various situations reflect upon and decide about return migration? 2) How does the possibility of return interact with A) integration in Norway and B) transnational relatio nships? 3) How can we understand and explain the patterns of actual return among immigrants in Norway? and 4) How is return migration experienced by return migrants and the communities to which they return? We address these questions with an integrated mu lti-method approach, comprising survey data, register data, semi-structured interviews and focus groups. Comparative data collection in Norway and the UK will facilitate an understanding of the processes at work. Data collection in five countries of retur n provides understanding of the return experience and its consequences. The core consortium consists of PRIO, Statistics Norway, the University of Bristol and SOAS. The IOM and partners in countries of return take part in data collection. Plans for contin uous, reciprocal engagement with users are integrated in the project schedule. Fifteen articles submitted to international peer-reviewed journals will ensure dissemination and scientific integrity of the results.

Possibilities and realities of return migration: perspectives on integration, exclusion and withdrawal

Fullføring av videregående skole er viktig for fremtidig helse og arbeidsdeltakelse. I løpet av det siste tiåret har det vært en markant økning av unge uføre, spesielt blant dem som ikke fullfører videregående skole Dette er en stor folkehelseutfordring og en trussel mot den nordiske velferdsmodellen, som avhenger av høy sysselsetting. Unge voksne som er avhengig av offentlige ytelser store deler av livet sitt får store konsekvenser for den enkelte så vel som for samfunnet. Å stå utenfor arbeidslivet har betydelige levetids konsekvenser når det gjelder helse, velvære, sosial og økonomisk marginalisering. Det er også en stor sosioøkonomisk utfordring for samfunnet med store kostnader og utilstrekkelig arbeidskraft, noe som igjen gir store utfordringer for en bærekraftig økonomi. At en økende mengde unge voksne forlater arbeidsstyrken i ung voksen alder vil medføre et samfunn med store helse- og sosioøkonomiske forskjeller. Å frembringe ny kunnskap om gode tilnærmingsmetoder for å sikre at flest mulig gjennomfører videregående skole og integreres i arbeidslivet, er viktig for kontinuiteten av velferdsstaten samt for helse og velvære hos den enkelte. Flere populasjonsstudier har vist at familiebakgrunn og bosted har stor innvirkning på både skolefrafall og tidlig uførepensjon. Forøvrig er det mye som tyder på at det er store individuelle variasjoner i enkeltpersoners følsomhet for miljø- og samfunnsmessige påvirkninger. Personlige egenskaper og funksjoner i det sosiale miljøet synes å fungere som moderatorer.  Dette PhD-prosjektet undersøker sosiale og helse ulikheter i overgangen fra utdanning til arbeid blant unge voksne. Basert på et livsløpsperspektiv, undersøker studien, sammen med individuelle faktorer, betydningen av familiekonteksten og bosted for gjennomføring av videregående skole og risikoen for uførepensjon i ung voksen alder.  En viktig målsetting er å undersøke hvorvidt disse kontekstuelle faktorene påvirker ulike undergrupper av befolkningen forskjellig.

Studiene i dette prosjektet bygger på et 30% randomisert og stratifisert utvalg av Norges befolkning i alderen 18-40 år i 2010 (N=395,514) i den norske befolkningen. Data er hentet fra Statistikk Norges populasjonsregistre. Det ble benyttet informasjon om sosio-demografi og bosted i perioden 1992 til 2010 for både individ og foreldre. I ett av delstudiene har det i tillegg blitt benyttet data fra en gruppe unge vokse i alderen 18-40 år som deltok på Friskgårdens program i arbeidsrettet rehabilitering i perioden 2003-2009. Alle studiene har en kvantitativ tilnærming og benytter,  i tillegg til konvensjonelle regresjonsanalyser, flere-nivåmodeller med forklaringsfaktorer både på individ, familie og bostedsnivå. 

Funnene i denne studien underbygger viktigheten av å fullføre videregående skole som kvalifisering til dagens moderne arbeidsliv. Det er klare indikasjoner på at familiekonteksten og barne- og ungdoms fasen er særskilt viktig for å fremme utdanning, helse og velvære hos unge voksne. Det er tydelige sammenhenger mellom frafall fra videregående skole og risiko for uførepensjon i ung voksen alder. Lokale sosioøkonomiske forhold har for øvrig en markant innvirkning på dette forholdet. Den potensielle marginaliseringen og barrierene inn i arbeidslivet blant unge med begrenset utdanning, øker når flere tar høyere utdanning. Mange unge med familiebakgrunn med lav utdanning og svak tilknytting til arbeidslivet, mangler i stor grad både formell utdanning, ferdigheter og sosiale/faglige nettverk som er nødvendige for å komme inn i dagens arbeidsmarked. Det er derfor viktig at fremtidige tiltak tilfredsstiller behovene til sårbare grupper i befolkningen og bistår bestemte grupper med å oppnå nødvendige ferdigheter. For å sikre en sunn utvikling som inkluderer både utdanning og sysselsetting bør det legges større vekt på barnas familier og barndomsforhold.

Bakgrunn og formål: Det er et stort behov for mer kunnskap om den økende drop-out problematikken i skole og arbeidsliv blant unge voksne. Gode tiltak som fremmer integrering i arbeidslivet krever en inngående biopsykososial forståelse der biologiske, psyk ologiske og sosiale aspekter sees i sammenheng. Basert på en salutogen tilnærming med fokus på motstandsressurser og faktorer som støtter menneskelig helse, har vi som formål i denne studien å øke kunnskapen om hva som kjennetegner den vellykkede prosesse n der unge voksne blir aktive deltakere på sentrale områder i samfunnet og å bidra til bedre og mer effektive rehabiliterings- og behandlingsregimer for denne målgruppen. 
Metode: Det er planlagt fire delprosjekter i PhD-arbeidet hvor de tre første delpro sjektene er retrospektive kvantitativ studier basert på helsedata hentet fra FD trygd, Folkeregistret, Reseptregistret, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Friskgårdsdatabasen.  Det siste delprosjektet er en prospektiv kvantitativ og kvalitativ  studie basert på helsedata hentet fra Friskgårdens program Ungdom på alvor. 
Prosjektorganisering: Det inngås samarbeid mellom NTNU, Arnhild Myhr (stipendiat) og Friskgården. Kandidaten følger doktorgradsutdanningen ved NTNU og det er planlagt å fullføre  doktorgraden i løpet av fire år med 25% pliktarbeid i bedriften.
Friskgården i Stod ble etablert i 1994 og er i dag en av flere aktører i et nettverk av friskgårder og fagteam i Norge. Frisknett, et nettverk med fellestjenester for friskgårdene, sørger fo r felles utdanning for fagpersoner, felles adminstrative og økonomiske systemer, felles kvalitetssikring og internkontroll og felles FoU-arbeid. Friskgårdene bygger på en helsefremmende (salutogen) tilnærming rettet mot mennesker og miljøer med tanke på å  fremme robusthet både hos friske mennesker og miljøer samt mennesker som er i risiko for eller sliter med sammensatte problemstillinger. Å styrke menneskers robusthet til å mestre et arbeidsliv er sentralt.

Individual and environmental resources in young adults as determinants for integration in working life

Prosjektet har hatt et fokus på hvordan det å være inkludert i sentrale sosiale arenaer påvirker sannsynlighetene for å begå lovbrudd, hva som endrer en kriminell karriere og betydning av opplevelser i ungdomsårene for senere utfall. 
Sysselsetting etter løslatelse fra fengsel har blitt løftet frem som en viktig faktor for å redusere tilbakefall. Selv om dette er en rimelig antakelse er det fra tidligere liten dokumentasjon på hvorvidt dette er tilfelle for norske forhold. Vi har funnet at det overordnede bildet at tilbakefallet etter sonet fengselsstraff er generelt sett relativt lavt, men at det er vesentlig forskjell mellom de som var i jobb før innsettelse og ikke. Tilsvarende er det stor forskjell på de som har jobb ved løslatelse og ikke. Viktigere er imidlertid tilbakefallet vesentlig lavere i de periodene der de i jobb sammenlignet med perioder de ikke er i jobb, kontrollert for en rekke faktorer inkludert situasjon før innsettelse.  
I 2008 ble straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK) som et prøveprosjekt i seks fylker i Norge. En sentral målsetting er at fotlenkesoning skal bidra til bedre sysselsetting etter løslatelse. Det har tidligere blitt vist at de som soner straffen sin med fotlenke har lavere tilbakefall enn de som soner straffen sin i fengsel, men uten tilstrekkelig kontroll for mulige seleksjonseffekter. Vi har estimert effekten av fotlenkeordningen på tilbakefall til kriminalitet og anslår kausaleffekten til å være en reduksjon på 10 prosent i pilotfylkene etter innføringen. Dette bekrefter tidligere studier som viser at arbeidsmarkedstilknytning kan være en viktig faktor for å redusere ny kriminalitet etter soningsslutt.
De fleste aktive lovbrytere avslutter en karriere før eller siden. Hvis jobb og tilknytning til arbeidslivet er en viktig grunn til at lovbrytere avslutter en kriminell karriere, så burde kriminaliteten reduseres etter at de får seg en jobb. Alternativt kunne de jo endret livsstil først og som et resultat av dette få seg en jobb. Ved å se på et utvalg særlig aktive lovbrytere som etter en periode fikk en jobb (og var i live) fant vi at det dominerende mønsteret er det siste: endringen skjer først og jobb etterpå, og det er bare en liten del av lovbryterne der jobben kommer først.
Tilsvarende argument gjelder for familiedanning. Våre studier viser imidlertid at nedgangen i kriminalitet begynner opptil flere år før giftemålet. Dette skyldes trolig delvis at en eventuell effekt av relasjonen inntreffer tidligere enn giftemålet, og delvis at endret kriminalitetsmønster snarere er en forutsetning for å bli gift. Reduksjonen i kriminalitet er primært midlertidig. Et tilsvarende mønster gjelder også hvis ektefellen har et kriminelt rulleblad, og for  overgang til foreldreskap. Dette gjelder for både menn og kvinner, men er størst for kvinner. Endringen for menn er imidlertid noe mer varig for menn enn kvinner. Slik sett har vi ikke funnet sterk støtte for hypoteser kjent fra internasjonal litteratur. Vi har også funnet tilsvarende med bruk av Nederlandske data. En systematisk gjennomgang av den internasjonale forskningslitteraturen viser at det i liten grad har blitt tatt hensyn til de metodeproblemene vi påpeker i våre arbeider. Vi har generelt funnet liten støtte for at livsløpsoverganger er det som endrer en lovbruddskarriere.
I møtet med ungdom er sosialtjenestens oppgave å sikre økonomiske ressurser til dekning materielle behov samtidig som det legges til rette for aktivitet som bedrer forutsetninger for selvforsørgelse på lengre sikt. Med utgangspunkt i endringer i kommunenes praksis studerer vi hvordan en omlegging i retning av å stille strengere vilkår ved utbetaling av sosial hjelp har ført til endring i ungdomskriminalitet. Ved hjelp av registerdata følger vi kriminalitetsutviklingen blant ungdom i alderen 18-21 i ulike norske kommuner over tid. Våre viktigste funn er at strengere vilkår i form av krav til kvalifisering, dokumentasjon av utgifter etc. medførte (i) mindre kriminalitet (færre siktelser), (ii) lavere frafall i videregående skole og (iii) færre mottakere av sosialhjelp. Effektene er begrenset til 18- og 19-åringene med foreldre som tilsier at de hadde høy sannsynlighet for å motta økonomisk sosialhjelp.

Kriminalitet i ungdomsårene kan ha konsekvenser for senere utfall. Vi finner at siktelse for et kriminelt forhold i tenårene (16-19) er korrelert med ikke gjennomført videregående skole ved 23 års alder, ikke universitets-grad ved 28 års alder, lav arbeidsinntekt som voksen, og tidlig død. Slike sammenhenger må delvis antas å reflektere at egenskaper som gir høy sannsynlighet for kriminell atferd også gir høy sannsynlighet for lav utdanning og inntekt, og denne type egenskaper vil ofte være knyttet til familiebakgrunn. Vi finner at sammenhengen mellom tidlig siktelse og utdanning/inntekt består også når vi kontrollerer for all familiebakgrunn som brødre deler. Dette indikerer at ungdomskriminalitet setter varige spor i voksenlivet.

Our research proposal relates directly to the VAM Work Programme which asks whether the most effective crime prevention measures are based on a high degree of inclusion in social arenas. The project studies the interactions between criminal activity, fami ly events and labour market outcomes, focusing on how employment, partnerships and parenthood represent pathways to social inclusion among crime-prone individuals.

There is limited knowledge regarding how family and work affect - and are affected by - cr iminal activities, and the processes and mechanisms that can facilitate exits from a marginal position are far from clear. Employment represents a possible turning point for deviant individuals. It provides access to legal income, imposes structure throug h routines and schedules, and strengthens self-esteem. Family formation and parenthood may offer an opportunity to rewrite one's 'life script' with a new social role and identity, and with increased motivation and support for legal employment. Thus, emplo yment and family may be important resources in crime reducing polices and rehabilitative initiatives. 

Data limitations largely explain why knowledge on the dynamics between work, family and crime is so limited. The rich longitudinal data required for su ch studies are hard to collect in surveys. The Norwegian register data at our disposal, however, contains information that is particularly suited, and they open new avenues for research on the dynamics of work, family and crime. In addition to addressing  new research questions, the richness of the data also allows use of sophisticated statistical methods, like complex life-course transition models accounting for unobserved heterogeneity as well as methods suited to identify causal mechanisms. The proposed  project will therefore advance existing approaches and provide new and important contributions to the international research literature and to national policymakers.

Hooks for change?
Family and employment as pathways to social inclusion among crime-prone individuals

I februar arrangerte Uni Research Rokkansenteret en internasjonal konferanse i Bergen, som markerte slutten på prosjektet Reforming the Welfare State: Accountability, Democracy and Management. Konferansen samlet om lag 40 forskere fra hele verden, fra Sør-Korea til USA, i samarbeid med Structure and Organization of Government (SOG), en forskningskomité tilknyttet International Political Science Association (IPSA). Det var stor rift om plassene, noe som tyder på at prosjektet har plassert seg sentralt i den statsvitenskapelige ansvarsforskningen. 

Prosjektet har vært organisert som et konsortium bestående av Rokkansenteret, Universitetet i Potsdam, Københavns Universitet og Universitetet i Oxford. Prosjektet vært tett knyttet til Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved UiB, og det har vært samarbeid med forskere, stipendiater og studenter fra flere andre miljøer. Prosjektets åpenhet for samarbeid reflekteres i publikasjonslistene.

Hva skjer med ansvarsforhold og ansvarsutkreving når velferdsstaten endres gjennom reformer? Norske reformer på sykehusfeltet, innvandringsfeltet og Nav-området sammenlignet med reformer på de samme feltene i Danmark og Tyskland, og dels England. Et argument denne sammenligningen, var at den dekker store deler av velferdstilbudet, og berører mange ulike parter og brukergrupper. Samtidig er de utvalgte landene utviklede velferdsstater og politisk-administrative systemer med nok variasjon seg i mellom til at sammenligning er fruktbar. I Tyskland har for eksempel Hartz-reformen trekk som kan sammenlignes med Nav-reformen i Norge, mens strukturreformen i Danmark har ført til store endringer i organiseringen av sykehusfeltet, som er ulike fra helseforetakene i Norge. 

Flere av reformene har hatt som mål å skape tydeligere ansvarsordninger. En tendens er man vektlegger videreutvikling av lederansvar, men neglisjerer videreutvikling av politisk ansvar. Krav om synliggjøring av resultater påvirker hva ledere, profesjonsutøvere og politikere kan holdes ansvarlige for, og idealer om åpenhet bidrar til at omgivelsene aktiviseres i ulike former for ansvarsutkreving, f.eks gjennom media. Styringsformer endres og gjennom reform, og det oppstår situasjoner der aktørene handler på nye og uforutsette måter, og ansvarsforhold er vanskelige å avklare på grunn av økt kompleksitet.

Der mange reformer sikter mot opprydding blant kompliserte ansvarsrelasjoner, finner forskerne i prosjektet at reformene like mye bidrar til å opprettholde varige spenninger i forvaltningen, og mellom politikk og forvaltning: Med nye ordninger kompliseres koordineringen av aktører ytterligere.

Forvaltningspolitiske tradisjoner er derfor viktig for å forstå ansvarsutkreving på det enkelte felt og i de forskjellige landene. Prosjektet har synliggjort forvaltningspolitiske avveininger mellom styringskapasitet, og mer demokratisk baserte hensyn, såkalt styringsrepresentativitet. Nye former for ansvarsutkreving viser også at balansegangen mellom tillits- og mistillitsbaserte systemer for styring er krevende: Når institusjonelle strukturer og funksjoner endres, påvirker det befolkningens evne til å holde politikere ansvarlig, og likeens politikernes evne til å ansvarliggjøre forvaltningen.

Ofte kombineres ulike former for ansvar. Ansvarsutkreving skiller seg markant fra det å ha ansvar for bestemte oppgaver: Det er ikke gitt at den som utfører en oppgave kan holdes ansvarlig når noe går galt. Grunnlaget for ansvarsutkreving er også mangfoldig: Formelle regler, profesjonelle standarder, administrativ plassering, og nærheten til politikk. Tre utfordringer som er svært krevende, er å avgjøre hvem som kan stille noen til ansvar, hvem som kan holdes ansvarlig, og for hva. I tillegg innebærer ansvarsutkreving politiske-administrative prosesser som ofte bidrar til å tåkelegge like mye som å avklare. Det betyr at reformer har uintenderte effekter som er med på å gjøre ansvarsutskreving vanskelig. 

Forvaltningen må håndtere avveininger mellom politisk, administrativt, legal, profesjonelt og sosialt ansvar, samtidig som nye ledelsesorienterte ansvarsrelasjoner kommer til. Velferdsreformene har skapt tvetydige ansvarsrelasjoner, der tradisjonell hierarkiske ansvarsutkreving utfordres. Ansvarsutkreving setter vedvarende dilemma ved tjenesteyting, forvaltning og politikk høyere på agendaen.

Prosjektet viser hvor viktig forvaltningspolitikken er for politisk, administrativ og profesjonell legitimitet, og hvordan enkelte utviklingstrekk like mye er internasjonale som de er nasjonale. 

Prosjektdeltakere: Per Lægreid, Simon Neby, Tom Christensen, Haldor Byrkjeflot, Tord Skogedal Lindén, Kristin Rubecksen, Werner Jann, Bastian Jantz, Tanja Klenk, Ina Radtke, Karsten Vrangbæk og Paola Mattei. 

Tilknyttede forskere: Peter Lango, Kristin Reichborn Kjennerud, Flemming Larsen og Ingo Bode, samt studenter ved Universitetet i Bergen, Københavns Universitet, og Universitetet i Oxford.

Hjemmesider: http://

Political legitimacy is a precondition for the sustainability of the welfare state, and it is for this reason that the project aims to address how recent welfare state reforms have affected political governance and the relationship between the state and i ts citizens. Such reforms have often focused on the establishment of managerial accountability, neglecting the critical issue of how to maintain and develop mechanisms for political accountability. Converging trends towards New Public Management have affe cted the balance between managerial autonomy and political accountability across welfare sectors and countries. To what extent has it been possible to combine the various modes of accountability? In what way, for what and to whom are public managers in th e various welfare services held accountable? Our main focus will be on administrative reforms and to what extent they have affected accountability relations in specific sectors; hospitals, welfare administration and immigration; and in specific countries;  Norway, Denmark and Germany. 
	A main argument for comparing reforms in these welfare state sectors is that they cover major areas of welfare provision. The sectors display important variations in bureaucratic capacity, specialization and representation  of users and citizens. It is of interest to establish whether differences among sectors are more important than among countries. There has been a discussion about the Scandinavian model of welfare state administration, specifically about whether it still  exists or whether it is breaking up. By comparing two Scandinavian countries with Germany we are able to address this question. The analysis will provide policy-makers as well as scholars studying welfare reforms with important insights into how reforms m ay be designed and introduced in a way that does not undermine the political sustainability of welfare state institutions.

Reforming the Welfare State. Accountability, democracy and management

Eksempler på forskningsresultater fra dette prosjektet:
-	Tilbøyeligheten til selv å benytte trygdeytelser påvirkes av trygdebruken blant naboer, tidligere klassekamerater, og andre i ens sosiale nettverk.  De sosiale interaksjonseffektene er større når man betrakter enkeltytelser i isolasjon enn når man betrakter samlet trygdebruk (uavhengig av type ytelse).
-	Ufrivillig tap av arbeid innebærer en markert økning i risikoen for å bli uføretrygdet.  For menn innebærer jobbtap om lag en fordobling av uførerisikoen de neste fire årene, alt annet likt. For kvinner øker risikoen med om lag 50 %.
-	Adgangen til å motta dagpenger når man er undersysselsatt og (fortsatt) leter etter mer arbeid, bidrar til å forkorte lengden på samlede dagpengeperioden. Det at man på denne måten får en (liten) fot innenfor arbeidslivet bidrar til å øke sannsynligheten for overgang til full jobb.
-	Det ser ikke ut til å være noen årsakssammenheng mellom tidspunktet for pensjonering og levealder.
-	Barn av innvandrere har høyere risiko for droppe ut av skolen uten fullført videregående utdanning.  Gapet mellom innvandrere og norskfødte har imidlertid minsket betraktelig de siste 20 årene, og andregenerasjons-innvandrere nærmer seg raskt utdanningsmønsteret til norskfødte.

Et mål med dette prosjektet har vært å diskutere betydningen av ulike atferdsrisiko-problemer ved eksisterende inntektssikringsordninger, og å evaluere mulige strategier for å minimere målkonflikten mellom økonomisk trygghet og insentiver til arbeid. Basert på en gjennomgang av eksisterende faglitteratur, så vel som egen forskning, har deltakere i dette prosjektet tatt til orde for en omlegging av sosiale inntektssikringsordninger i retning av å gi personer med nedsatt arbeidsevne tilpassede jobbtilbud istedenfor bare en inntektsoverføring. Det er også fremmet et konkret forslag til reform, basert på bruk av graderte uføreytelser som innvilges på betingelse av at mottakeren stiller sin gjenværende arbeidsevne til disposisjon for arbeidsmarkedet. I tilfeller der det ikke kan oppdrives egnede jobbtilbud i det ordinære arbeidsmarkedet, foreslås det at det gis tilbud om tilpasset arbeid i offentlig sektor.  


The project aims at evaluating the empirical relevance of various disincentive effects generated by the Norwegian social insurance system, and to examine strategies for minimizing these effects by means of institutional design (e.g., activation schemes, c heck-points, monitoring, and gate-keeping). The key empirical strategy is to exploit random-assignment-like variation in non-experimental administrative data to identify the causal effects of interest. The project description identifies a number of policy -relevant research topics where we argue that this empirical approach is viable. For each research topic, we explain our basic identification strategy. The project also aims at initiating randomized controlled experiments to evaluate the impacts of altern ative social insurance regimes, particularly with respect to the timing of check-points and interventions. We emphasize that this approach requires consent and support from the appropriate authorities. 

While focusing on policy-relevant applications, the  project has a strong methodological focus. Our ambition is to contribute significantly to methodological improvements in evaluation techniques built on non-experimental data. If randomized controlled trials are implemented, they will serve as a benchmark  towards which the success of non-experimental evaluation techniques can be measured.

The Research team comprises Professor Knut Røed, Professor Bernt Bratsberg, Professor Oddbjørn Raaum, and Simen Gaure, all experienced senior researchers at the Frisch  Centre who regularly publish in scientific journals. It also comprises Professor Trond Petersen at the University of California, Berkeley. While the Frisch Centre researchers have their expertise in economics and mathematics, Petersen has his primary expe rtise in Sociology. The project will finance one Doctoral Student.

The project also involves significant network activities, particularly with colleagues in Sweden and the United States.

Social Insurance and Labor Market Inclusion in Norway

Antall barn med særskilte omsorgsbehov på grunn av sykdom er økende, og omsorgsoppgavene har blitt mer omfattende og krevende. Foreldre er nødt til å fungere som helsepersonell med kompetanse på pleie, ernæring, fysioterapi og medisinering. De fungerer også som lærere og logopeder, og bruker mye tid på å sette seg inn i trygdeordninger og sørge for at barnet får alle hjelpemidler og trygdeytelser det trenger. Til tross for likestillingen mellom kjønnene i Norge tyder internasjonale studier på at det er mødre heller enn fedre som påtar seg den største delen av omsorgen. Dette kan gå utover mødres mulighet til å være fullt sysselsatt, svekke mødres inntekt og lede til dobbeltbelastning og sykdom. Dette har dog ikke vært dokumentert før i noen av de skandinaviske landene. Derfor var målet med prosjektet å skaffe ny kunnskap ved å analysere sysselsettingen og sykefravær hos mødre til barn med spesielle omsorgsbehov i perioden etter foreldrepermisjonen og frem til barnet når skolealderen. 
Prosjektet har så langt resultert i 6 publiserte artikler i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter av høy relevans for tematikken. Det har også blitt holdt foredrag om tematikken i fagfora og brukerfora og det har blitt produsert en rekke nettartikler både på norsk og engelsk. 
Artikkelen i Paediatric and Perinatal Epidemiology benytter informasjon om barns hjelpestønad hentet fra FD-trygd. Den finner at mødre til barn som mottar trygd for spesielle omsorgsbehov i større grad enn mødre med friske barn har gått ut av arbeidslivet når barnet er 3 år. Funnene viser også at det er en klar gradient i yrkesdeltakelsen til mødre ut fra hvor store omsorgsbehov hjelpestønaden reflekterer. 
En oppfølgerartikkel er innsendt til ny fagfellevurdering. Denne undersøker hele perioden fra barnet er 1 til det er 6 år og ser både på sysselsetting og inntekt. Den finner at mødre til barn som mottar hjelpestønad er i betydelig mindre grad sysselsatt og har en svakere inntektsutvikling allerede fra barnet er 2 år sammenliknet med mødre som har friske barn. 
Artikkelen i Maternal and Child Health Journal undersøker sammenhenger mellom barnets fødselsvekt og mødres sysselsetting 1-3 år og 4-6 år etter fødselen. Vi fant at fødselsvekten ikke spilte noen rolle for sysselsettingen til barnet var 1-3 år, mens den ble viktigere i perioden 4-6 år, hvor mødre til barn med lav fødselsvekt fortsatt var ute av arbeidslivet. 
En artikkel som undersøkte mødres sykefravær på grunn av psykiske lidelser er publisert i Journal of Pediatric Psychology. Funnene viser at mødre til barn som mottar både ordinær og forhøyet hjelpestønad i større grad enn andre mødre har hatt et sykefravær for psykiske lidelser, et langtidsfravær for psykiske lidelser, og et langtidsfravær for depresjon sammenliknet med mødre til barn som ikke mottar hjelpestønad fra barnet er 1 til det er 4 år. 
En artikkel publisert i Journal og Family and Economic Issues undersøker sysselsetting blant vel 22 000 tidligere sysselsatte mødre som oppgir at barnet har internaliserende og/eller eksternaliserende atferdsproblemer ved 3 års alder. Vi viser at mødre som rapporterer at barnet har betydelige atferdsproblemer (5 %) er i større grad enn andre mødre ute av arbeidslivet når barnet er 3 år. 
En artikkel publisert i Journal of Marriage and the Family studerer sysselsetting og langtids sykefravær blant mødre av barn med språk- og atferdsvansker. Språk- og atferdsvansker er tett knyttet til senere akademiske og psykiske vansker hos barna. Undersøkelsen viser at mødre av barn med språkvansker i mindre grad er sysselsatt gjennom barnas førskolealder og at atferdsvansker som er forbundet med språkproblemer øker risikoen ytterlige. Mødre av barn med språkvansker og komorbide språk- og atferdsvansker har også høyere risiko for langtids sykefravær når barnet er 5 år.
Artikkelen publisert i Developmental Psychology undersøker stabilitet og endring i psykiske plager og livstilfredshet blant mødre til barn med ulike funksjonshemninger gjennom svangerskap, nyfødtperioden og småbarnsalderen. Vi sammenligner mødre som har et barn med i) Downs syndrom, ii) leppe og/eller ganespalte og iii) typiske barn. Mødre av barn med Downs syndrom opplever vedvarende lavere livstilfredshet og vedvarende psykiske plager 6, 18 og 36 måneder etter fødselen. 
Totalt sett har prosjektet avdekket at kvinner rammes av det å ha omsorg for et sykt barn i forhold til arbeidsdeltakelse, psykiske plager og livstilfredshet, inntekt og langtidssykefravær i perioden frem til barnet starter på skolen. Det er urovekkende at mange mødre med syke barn trekker seg helt ut av arbeidslivet hellen enn å arbeide deltid. Det er grunn til å tro at forskjellene mellom mødre av syke og mødre av friske barn vil fortsette å øke, ettersom kvinners arbeidskompetanse og karriereutvikling forringes over tid når de ikke står i jobb. Disse problemene kan bare løses på et samfunnsmessig plan.

In Norway, mothers of children aged 0-15 years have twice the rate of sick leaves and half the number of weekly working hours compared to fathers. We claim that mothers' longer sickness absences and restricted working hours in part results from care for o wn children with special health care needs. Around 15% of mothers have a child with a chronic physical, developmental, behavioral/emotional condition requiring health and related services beyond that required by healthy children. In Norway, this translate s to ca. 300 000 afflicted women. These women have a higher risk of mental disorders, sick leaves, and reduced work participation. However, studies on this issue in Norway are lacking. Our study will capitalize from the unique possibility to link the Norw egian Mother and Child Cohort Study (MoBa), which provides psychological information to Norwegian registries providing objective information on maternal sickness absences, child care leaves, and maternal work participation. From the MoBa study, we will in clude 33000 to 90000 mothers followed with repeated questionnaires from pregnancy to child age 5 years. Child diagnoses will comprise congenital conditions, respiratory disorders, dermatological disorders, digestive disorders, and emotional/behavioral pro blems. Mothers report on their child's illness and their own personality. Registry information on these mothers' sick leaves and work participation will be available from before pregnancy to child age 5 years. Questionnaire and registry information on the  fathers of these children will also be included. We will compare careers of sickness absences and work participation in mothers of a child with special needs with those of the child's father and those of mothers with healthy children. Specifically, we wi ll examine whether maternal mental disorder functions a mediator of the sick child-sick mother relationship, and whether maternal personality constitutes an additional risk factor

The impact of a child's special health care needs on maternal sickness and work participation

Dette forskningsprosjektet er en eksplorativ studie av innovasjonsprosesser i to næringer i Troms; reiseliv og marin bioteknologi. 

Prosjektets skal utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan innovasjonsprosesser utfoldes i regionens næringsliv, og bid ra til å styrke og utvikle regional samhandling og innovasjon. Prosjektet skal levere ny og oppdatert kunnskap om innovasjon som bedrifter, VRI-partnerskapet og virkemiddelapparat kan ha nytte av, og derigjennom skape muligheter for å lære av dem som lykk es. 

Prosjektets vitenskapelige produksjon skal styrke det innovasjonsfaglige miljøet i Troms.

De viktigste forskningsspørsmålene i prosjektet er: Hvilke faktorer bidrar til å hemme og fremme innovasjon i disse to næringene? Hva kjennetegner bedriftenes  innovasjonsstrategier? I hvilken grad mobiliseres de ansatte for å fremme innovasjon og nyskaping i den enkelte virksomhet? Hvilken betydning har tillit i forhold til å skape grunnlag for et kreativt og innovativt miljø? Hva kjennetegner bedriftenes samh andling med omgivelsene?

Utvikling av regional kunnskap er plattformen for videreutvikling av nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Prosjektet har etablert samarbeid med relevante institusjoner og prosjekter regionalt, nasjonalt og internasjon alt. Forskningsprosjektet skal også ha fokus på kjønn og innovasjon, og studien av dette temaet skal samordnes med VRI-forskerprosjektene i Nordland, Troms og Finnmark.

Prosjektet består av to studier: Dybdestudien skal studere 5-7 bedrifter innenfor hhv . marin bioteknologi og reiseliv, med fokus på prosesser innad i bedriftene. Virkemiddelstudien skal ta for seg hvilken nytte bedriftene har av VRI-virkemidlene Kompetansemegling, Forprosjekt og Personmobilitet i innovasjonssammenheng.

Prosjektet relater er seg til begge temaområdene i VRIs programplan: regional innovasjonsfremmende samhandling og medvirkning.

Både styret i VRI-Troms og Fylkesrådet stiller seg bak dette forskningsprosjektet.

Innovasjon gjennom samhandling: Hvordan innoverer bedrifter i Troms?

De senere årene har stadig flere norskfødte barn av innvandrere fullført utdanning og kvalifisert seg til deltakelse i arbeidsmarkedet.

DISCRIM-prosjektet skal undersøke om disse gruppene har samme muligheter for å få jobb som andre nordmenn med samme utdanning og kompetanse, eller om de blir diskriminert i arbeidslivet. Diskriminering innebærer usaklig forskjellsbehandling av arbeidssøkere og prosjektet skal både avdekke omfanget av og årsakene til diskriminering i arbeidsmarkedet. Prosjektet skal særlig belyse ansettelses-prosessen, fordi tidligere forskning tyder på mye diskriminering i denne fasen. Ved hjelp av tre ulike forskningsdesign begynner vi å få et robust bilde av omfanget av diskriminering i Norge. Vi har gjennomført tre randomiserte felt-eksperiment, vi har intervjuet 64 arbeidsgivere og vi arbeider med analyser av omfattende registerdata. Vi arbeider med mange papers; her gjengis hovedinnholdet i to artikler publisert i høst, en basert på felt-eksperiment, og en på registerdata. 

Registerdata
Analyser av registerdata kan sannsynliggjøre, men ikke måle/påvise diskriminering i arbeidslivet. Ved hjelp av registerdata har vi analysert, separat for kvinner og menn, overgangen fra utdanning til sysselsetting blant etterkommere av indiske og pakistanske innvandrere, for å undersøke tiden det tar fra de er ferdig utdannet til de finner arbeid. Vi har sammenlignet dem med et 10 prosents tilfeldig utvalg av majoritets-befolkningen. Resultatene viser at begge etterkommergruppene har lavere overgangsrate til sysselsetting enn majoriteten. Artikkelen dokumenterer derfor forskjeller som kan skyldes diskriminering. Kontrollert kun for alder, eksamensår og varighet (siden fullført utdanning), er det lavere overgangsrate til sysselsetting for etterkommere med pakistansk og indisk bakgrunn enn for majoriteten. Dette "etniske gapet" vedvarer, og delvis øker, når vi sammenligner personer som er like med hensyn til utdanningsnivå, familieforhold og bosted. Det faktum at overgangsraten endres såpass lite når vi inkluderer informasjon om tilbudssidefaktorer som utdanning og familieforhold, styrker tiltroen til diskrimineringsteori. I så fall er det et tegn på systematisk og urimelig forskjellsbehandling av jobbsøkere med likt - og norsk - utdanningsnivå. Analysene har derfor sannsynliggjort, men ikke påvist, diskriminering. Resultatene -i alle fall deler av dem - kan skyldes andre forhold, for eksempel ulik tilgang på sosiale nettverk. Det kan også være en rekke andre uobserverte forhold som har betydning for overgang fra utdanning til sysselsetting som vi ikke har muligheter til å gå inn på.

Slike nyheter kan virke demotiverende. Derfor er det viktig å få frem at de med høyere utdanning har høyere overgangsrate til sysselsetting enn andre. Dette gjelder for alle. Og spesielt for menn med pakistansk bakgrunn viser analysene at utdanning på bachelornivå er ekstra 'lønnsomt' for dem (signifikant samspill). Så all grunn til å studere!

Vi finner ingen tegn til at familieforpliktelser i større grad hemmer overgangen til sysselsetting for pakistanske og indiske etterkommere enn for andre kvinner. Det er imidlertid merkbare forskjeller mellom kvinnene med hensyn til om de er gift eller ikke, og antall barn. Nesten 30 prosent av de norsk-pakistanske kvinnene er gifte, sammenlignet med rundt 20 prosent av norsk-indiske kvinner og under 10 prosent av kvinner med norskfødte foreldre i samme aldersgrupper. De pakistanske etterkommer-kvinnene har også flere barn enn de andre kvinnene. 

Gunn E. Birkelund, Mats Lillehagen, Vibeke Puja Ekre og Elisabeth Ugreninov (2014) «Tid fra utdanning til arbeid», Tidsskrift for samfunnsforskning, Vol. 55, s 385- 414. 

Felteksperiment
Felteksperimentene dokumenterer omfanget av diskriminering. Det er ikke tvil om at norske arbeids-givere forskjellsbehandler. Ved hjelp av randomiserte felteksperiment har vi undersøkt utbredelsen av diskriminering i arbeidsmarkedet i fire byer: Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Felteksperimentene er basert på likelydende jobbsøknader med typisk pakistansk og typisk norsk navn, og responsen fra arbeidsgiverne dokumenterer systematisk forskjellsbehandling i favør av søkere med norsk navn: Ca. halvparten av søkere med typisk norsk navn fikk respons og rundt 40 prosent av søkerne med typisk pakistansk navn. Disse forskjellene er noe mindre enn en tidligere norsk studie fant. Vi fant noe mindre diskriminering i Stavanger, Bergen og Trondheim enn i Oslo, men forskjellen er ikke statistisk signifikant. Denne type felt-eksperimenter gir ikke informasjon om hvem som faktisk får jobb til slutt i en ansettelsesprosess. Det kan derimot registerdata-analysene fortelle oss. 

Gunn E. Birkelund, Jon Rogstad, Kristian Heggebø, Tove Aspøy, Heidi F. Bjelland (2014): «Diskriminering i arbeidslivet. Resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim», Sosiologisk tidsskrift, vol 22, s 352- 382.

Hjemmesider: http://www.sv.u

Discrimination in the labour market occurs when people with similar qualifications and merits are treated unequally. Our project will measure if immigrants are discriminated in the labour market, and if so, in what segments. By combining a new methodologi cal research design (correspondence testing) with solid empirical research using register data, this project will increase our knowledge about the prevalence and causes of discrimination. We will pay special attention to gender differences among immigrant s and compare them with gender differences in the majority population. Our main dependent variables are access to jobs, employment careers and wage differentials. 
	Using register data including the whole population we will provide solid empirical analyse s of the Norwegian labour market, with a specific focus on labour market outcomes for immigrants and their children (second generation) with so-called non-western origin (non-OECD countries, plus Turkey) as compared with the majority population. Empirical ly we will investigate discriminaiton in two ways: first by performing a field experiment to test employers behaviour (correspondence testing, with follow-up interviews). Second, we will, using register data, estimate how important employers power in the  labor market is for explaining access to employment and wage differentials. Thus, by switching our focus to the demand side of the labor market, where, given access to labor supply, the decision power is located, we will get a better understanding of disc rimination, its prevalence and explanation.
	 Our project will increase our knowledge about the prevalence and causes of discrimination in the labour market, thereby contributing with policy relevant knowledge for implementing more targeted measures again st discrimination.

Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market: New Understandings and Political Solutions

Prosjektets arbeid i rapporteringsperioden har resultert i to arbeider:1) Barth, E. J. C. Davis og R. Freeman (2015), Augmenting the Human Capital Earnings Equation With Measures of Where People Work, og studien vi fokuserer på her: 2) Bratsberg, B. og K. Røed (2015), The Nordic Welfare Model in an Open European Labor Markets. IZA Policy Paper 109. Bratsberg og Røed stiller spørsmålet: Er det mulig å opprettholde en ambisiøs og omfordelende Nordisk velferdsstat i Europa med åpne grenser? Forfatterne baserer sitt arbeide på longitudinelle registerdata som dekker fire årtier. Først viser de et nedslående bilde basert på historisk innvandring, når arbeidsinnvandrere fra lavinntektsland kom, men fikk etter hvert ustabile karrierer i arbeidsmarkedet med en tilhørende overrepresentasjon i trygdesystemet. Dette mønsteret ser forfatterne også hos de mer nylig ankomne arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, som raskt opplevde høye ledighetsrater. Forfatterne diskuterer så muligheter for å gjøre velferdsstaten mer "migrasjonsrobust" De argumenterer for at det er alternativer til å stenge grensene og/eller redusere velferdsstatens ambisjoner, og anbefaler en politikk basert på å styrke aktivitetskravene i trygdesystemet, øke minimumskravene når det gjelder jobbkrav, og å i større grad basere seg på arbeidsorienterte tjenester i stedet for kontantbaserte ytelser gitt til familien.

Hjemmesider: http://www.samfunnsforskning.no/Prosjekter/Paagaaende-prosjekter/Work-Life-Challenges-workforce-management-and-worker-involvement-solutions-WLC

Sub-project 1 analyses bargaining regime and worker involvement changes affecting employers' job creation and demand for labour, contributing to inclusion and exclusion of workers. Sub-project 2 analyses whether the superior performance of workplaces impl ementing incentive pay schemes may reflect sorting (e.g., more able and healthy workers), but also be associated with external effects by possibly acting as an exclusion mechanism. Sub-project 3 analyses how different employer strategies ensuring function al flexibility facilitates inclusion and exclusions of workers. Sub-project 4 analyses how employer strategies ensuring numerical flexibility such as outsourcing and sub-contracting may be a way of creating new divisions in the labour market, or if this a ctually provide valuable work opportunities for marginalised workers. Sub-project 5 analyses how and why employers' recruitment strategies for specific worker groups and strategies to retain these, such as elderly, disabled workers and other marginal work ers, vary for different employer groups. Sub-project 6 analyses organisational change, down- and upsizing, their frequency, how they are conducted, and finally how worker involvement influences the outcomes. Sub-project 7 provides a timely and needed desc ription of the Norwegian work life 2011, of the major trends and the major challenges, for policy makers, employers and trade unions, general audience and for the research community. The project bears evidence on institutional differences (UK vs. Norway)  in how manpower strategies and worker involvement adapt to changing business cycles and legislations. As background for our analyses, we conducts a new detailed questionnaire survey; the Norwegian Workplace Employment Relations Survey 2011 (NWERS2011), wh ich when linked with the previous two employer surveys(1997,2003) and added register data on individuals and organisations will give us panel information on establishments and workers over 16 years.

Work Life Challenges - workforce management and worker involvement solutions

Grunnbevilgning - Frischsenteret

Grunnbevilgning NORCE Norwegian Research Centre AS (Samfunn)

Hensikten med nettverksskolen er å samle kurs som allerede gis ved de enkelte institusjonene under èn paraply slik at informasjon om dem kommer flere til gode, og at flere kan få tilgang til de kursene som alt gis.  Nettverkskolen vil være et supplement t il eksisterende doktorgradsprogrammer og etablerte opplæringstiltak ved deltakerinstitusjonene. Nettverkskolen vil således ikke ha egne stipendiater, men fungere som en paraplyorganisasjon som samordner og koordinerer aktivitet knyttet til doktorgradsutda nning innen VAM-feltet i Norge. I tillegg vil den organisere enkelte fellesaktiviteter på eget initiativ, som for eksempel en årlig samling. 

Fordelen med å organisere kursene i et nettverk er at de ulike kurstilbyderne må samarbeide om å utvikle og tilb y nye og innovative kurs på feltet. Det gir større muligheter for å arrangere kurs som en enkelt institusjon vanligvis har for få aktuelle søkere til å kunne tilby for eksempel kurs med spesielt spisset metodisk eller tematisk innretning. Gjennom nettverk sskolen vil doktorgradsstipendiatene i VAM-feltet kunne få et tilbud om forskerutdanning med større dybde og bredde enn i dag. Tilbudet vil også kunne være mer tverrfaglig og internasjonalt rettet. Høyere kvalitet på doktorgradsutdanningen, og sannsynligv is også bedre gjennomstrømming av kandidater, vil kunne være resultatet av en slik måte å organisere tilbudet om doktorgradskurs innen VAM-feltet på.

Nettverkskolen skal organiseres som et samarbeid mellom UiB, UiO, NHH og NTNU. I tillegg vil det bli inn gått konkret samarbeidom kurstilbud med andre universitet, høyskoler og forskningsinstitutt. Dette omfatter: UiS, UNI Rokkansenteret, ISF, Center for Velfærdsstatsforskning ved Syddansk Universitet i Odense og IMER-miljøet i Bergen. På sikt vil skolen t o gså kunne inkludere flere institusjoner, både gradsgivende institusjoner og institusjoner som gir kurs.

Én av de gradsgivende samarbeidspartnere er til enhver tid ansvarlig for skolens koordinering. Det legges opp til at koordineringsansvaret går på omga ng.

Nettverkssamarbeid om forskerutdanning knyttet til VAM-feltet

Marin og maritim næring i Møre og Romsdal blir i stadig større grad kunnskapsbasert og tilstrekkeleg tilgang på relevant kompetanse er ein av føresetnadane for innovasjon og vidare utvikling Samhandlingsprosjektet i VRI Møre og Romsdal for perioden 2011-2 013 fokuserar derfor framleis på samspelet mellom FoU-miljø og bedriftene innanfor  maritim og marin næring. Forskarprosjektet 2011-2013 grip også tak i utfordringane knytt til kompetanse, der det blir lagt til grunn at den kompetansen bedriftene sjølve f orvaltar er avgjerande for samspelet mellom FoU-miljøa og bedriftene. I prosjektet vert det utvikla kunnskap om mekanismar som hemmar og fremmar bygging av kompetansemiljø innafor desse næringane i Møre og Romsdal. 

Forskingsprosjektet ser nærare på denn e problemstillinga: Kva påverkar attraktiviteten til arbeidsplassar i marine og maritime bedrifter i Møre og Romsdal for høgt utdanna arbeidskraft?

Gjennomføringa av prosjektet vil vere basert på to sentrale informantgrupper: Det er lagt opp til ei stegv is innsamling av data, der (representantar for) bedriftene er informantar i første steg og høgt utdanna nøkkelarbeidskraft i dei same bedriftene er infomantar i steg to. 

Resultat frå prosjektet vil vere to paper, to innleverte artiklar til tidsskrift me d referee, enkel rapportering med samandrag av funn, to populærvitskaplege artiklar og diverse presentasjonar til ulike brukargrupper i tillegg til informasjon til media.

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid. Kva gjer marine og maritime arbeidsplassar attraktive for høgt utdanna arbeidskraft?

Ansatte med hyppig reisevirksomhet i jobbsammenheng har blitt definert som en gruppe utsatt for helserisiko. Samtidig finnes det lite kunnskap om de faktiske helseeffektene av reising, og i den aktuelle bedriften ble det derfor vurdert nyttig å vite mer om denne gruppen av ansatte, for og eventuelt kunne forebygge helseplager på sikt.

Den første kartleggingen ble foretatt i bedriften våren 2011. Målet for kartleggingen var å studere nærmere relasjonen mellom jobb reising, jobb-familiekonflikt, og utbrenthet. Spørreskjemaet ble sendt til 3078 ansatte, og 2093 svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarte en svarprosent på 68%.  Selskapsregisterdata på reising(reisefrekvens og reisedøgn), ble koblet sammen med spørreskjema data. Funnene viste en signifikant positiv sammenheng mellom antall reisedøgn, og jobb-familiekonflikt. Det blir derimot ikke funnet noen direkte sammenheng mellom reisedøgn og utbrenthet. Antall reisedøgn hadde likevel en indirekte sammenheng med utbrenthet, gjennom jobb-familiekonflikt. Det betyr at ansatte som opplever jobb-familiekonflikt som følge av reisebelastning, ser ut til å være mer utsatt for utbrenthet. 

I henhold til reisemønster ble tre grupper identifisert: Pendlere, nasjonale reisende og internasjonale reisende. Signifikante forskjeller i jobb-familiekonflikt, ble funnet mellom alle de tre grupper av reisende. Det ble derimot ikke funnet noen forskjeller i utbrenthet. Pendlere rapporterte høyest grad av jobbfamiliekonflikt. Videre viste resultatene at utbrenthet var positivt assosiert med muskelskjelettplager og mage-tarm plager hos alle de tre grupper av reisende. Men det var en signifikant sterkere sammenheng mellom utbrenthet og muskel-skjelettplager for pendlergruppen sammenlignet med de to andre gruppene. Dette funnet indikerer at pendlere som opplever utbrenthet er mer sårbare for muskel-skjelettplager sammenlignet med andre jobb reisende. 

For å se på langtidseffekter av reising over tid, ble det våren 2012 gjennomført en ny kartlegging på de samme personene, der 1702 svarte på undersøkelsen (såkalt panel-design). Resultatene viste at reising predikerte jobb-familiekonflikt, og at jobb-familiekonflikt også predikerte utbrenthet over tid. Videre predikerte utbrenthet  psykologiske helseplager. I tråd med det som var forventet ble det også funnet reverserte og resiproke sammenhenger mellom variablene. Disse sammenhengene forteller oss at ansatte som reiser i jobben opplever høyere grad ac jobb-familiekonflikt, noe som igjen kan føre til utbrenthet og psykologiske helseplager. Psykologiske helseplager gir igjen grobunn for utbrenthet, noe som igjen fører til jobb-familiekonflikt. Dette blir i teorien referert til som «loss-spirals», som kan oversettes til negative sirkler. For å konkludere; når ansatte som reiser begynner å tape ressurser gjennom opplevelsen av jobb-familiekonflikt kan slike negative sirkler være vanskelige å komme ut av, og helseplager kan oppstå. Det er derfor viktig for organisasjoner å ha fokus på forebygging. 



During recent decades, significant changes have taken place in the world of work (National Institute for Occupational Safety and Health, 2002). Improved technologies and new, growing fields of work (such as the information technology sector), has supporte d a change from classical, traditional systems of industrialisation to a new, service economy. Additionally, increasing customer demands in the quality of services and products has resulted in strong competition between companies. In order to compete more  effectively many companies have restructured and downsized their workforce and moved their production to lower-cost sites (Brun & Milczarek, 2007). 

Similar to other industries the oil and gas industry has also been exposed to dramatic changes over the  past several years, and in all likelihood changes will continue to take place in the future. World economics, deregulation, competition and public perceptions are just some of the forces driving the industry in the direction it is going today. An essentia l question in this respect is how these changes are affecting employees? health and well-being? 

In the National media lately there has been high focus on the numbers of sick-leaves in Norway, and a lot of effort both from the employer's side and the gov ernment is being put into reducing the number of sick-leaves (through for instance the Inclusive Workplace Agreement). However, in order to offer good solutions to the challenges of increasing sick-leave, we need to know more about how different aspects o f the new working life is affecting peoples? health, and this will be the main focus in the present study.

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Next generation on-board storage solutions for hydrogen-powered maritime applications

Awarded: NOK 69,999

Summary

Funding scheme:

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Funding Sources

Thematic Areas and Topics