Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2017

2015

2016

2018

2005

2014

2019

2006

2013

2004

2007

2008

Helse- og omsorgsdep

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Diverse

Helsedepartementet

Kultur- og likestill

Ukjent

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

Instituttsektor

Portefølje Helse

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Nettverkstiltak

Storbritannia

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Helse

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Tjenesterettet FoU

Digitalisering og bruk av IKT

Responsible Research & Innovation

Velferd

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Enabling the next generation in search of blood cancer cures

The CarrerasPathfinder program is new a world-wide unique doctoral program that covers the entire spectrum of research and innovation in blood cancers from understanding disease biology to the implementation of novel processes in the clinical practice. The program will fund 14 excellent Doctoral Candidates (DCs) for a period of 48 months. DCs will perform collaborative PhD projects involving associated partners from different sectors, countries, and disciplines through secondments. DCs will improve their research capacity and transferable skills through high-quality supervision arrangements and a tailored training program.

The program has been designed and will be hosted by the Josep Carreras Leukaemia Research Institute (IJC) which is the first European non-profit institute exclusively devoted to blood cancers. By answering the European needs for human resources, it is fully aligned with the 13 recommendations of the EU Cancer Board’s Draft Mission  and the Europe’s Beating Cancer Plan (2021). The CarrerasPathfinder program has a strong triple-I dimension of internationality, inter-sectorality and interdisciplinarity in training, networking, co-supervision and research. Its specific objectives are:
•	To develop an excellent doctoral program in blood cancer research conceived as a pilot for a permanent international doctoral program
•	To equip DCs with a unique skill set boosting effectiveness and innovation capacity. 
•	To promote DCs’ career development and increase their employability in different sectors.
•	To establish the IJC as a European reference for research and training in blood cancers.
•	To provide Europe with a new generation of researchers able to address unmet needs and societal challenges of blood cancers.
•	To contribute to structuring the European research area by collaborating and synergizing with other European key opinion leaders.



Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på år

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på fylker

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på fagområde

Forsker

Development and Testing of Indicators of the relationship between Low Input Grazing Systems and Biodiversity

Helsetjenesteforskningskonferansen 2019 er berammet til 12.-13.3. 2019, og vil være i Trondheim. Dette vil bli den tredje gangen at denne konferansen arrangeres. Helsetjenesteforskningsmiljøet ved SINTEF, avdeling Helse er stedlig hovedarrangør. 

Den første Helsetjenesteforskningskonferansen (2017) ble arrangert av NTNU i samarbeid med Nettverk for helsetjenesteforskning). Den andre, avholdt mars 2018, ble arrangert av Universitetet i Oslo i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Avdeling for helsetjenesteforskning ved Akershus universitetssykehus, HØKH, i tillegg til Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning). Begge de forutgående konferansene samlet ca. 150 forskere og fagpersoner fra Norge, Sverige og Danmark. 

Programkomiteen består av følgende personer: Hilde Lurås, Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH), Akershus universitetssykehus HF og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo; Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord RHF; Pål Martinussen, NTNU; Marian Ådnanes, Avdeling Helse, SINTEF, Line Melby, Avdeling Helse, SINTEF, Solveig Osborg Ose, Avdeling Helse, SINTEF

Arrangementet er lagt opp med plenumssesjoner. Mellom plenumssesjonene vil det arrangeres 5 parallelle sesjoner for presentasjoner av aktive forskningsprosjekter, hvor forskere selv melder på egne presentasjoner/ papere. Innsendte abstract blir gjenstand for fagfellevurdering av programkomiteen. Det oppfordres til å sende inn abstracts som omhandler digitalisering og helseteknologi (kan inngå i alle fem sesjonstema), og abstracts der brukere er medforskere.

Helsetjenesteforskningskonferansen 2019

Formålet med prosjektet er å bidra til økt mestring blant ungdom som sliter med psykiske plager og samtidig redusere bruken av anti-depressiva.  

For å oppnå dette vil prosjektet utvikle en mhelse-tjeneste som bidrar til et bedre og mer målrettet opplegg for behandling, oppfølging og samarbeid mellom det kommunale psykiske helsearbeidet og ungdom med psykiske plager. Prosjektet vil utforske hvordan mhelse kan anvendes for å oppnå gode, målrettede forløp der brukers medbestemmelse står sentralt. 

Mhelse-tjenesten kan inngå som del av det kommunale lavterskeltilbudet, og vil i dette prosjektet rette seg mot Enhet for psykisk helse og rus i Trondheim kommune. På sikt kan verktøyet spres til andre helsetjenester, for eksempel helsesøstre, og dermed litt yngre ungdommer. Det kan også være aktuelt i spesialisthelsetjenesten ved psykisk helsevern for barn og unge (Bup).

Den mest sentrale utfordringen for prosjektet vil være knyttet til nyttiggjøring av mhelse-tjenesten over tid hos begge brukergruppene, henholdsvis ungdom med psykiske plager og tjenesteytere. For å sikre dette på best mulig måte vil aktiv brukerinvolvering være utgangspunktet både i utvikling og utprøvingsfasen. Prosjektet vil utforske hvilke behov ungdom i målgruppen har som kan bidra til bedre mestring av psykiske plager, hvordan en mhelse-løsning kan bidra til å møte disse behovene, og hvordan løsningen kan passe inn i hverdagen deres. Videre hva som er muligheter og utfordringer sett fra tjenesteyternes perspektiv, og hvordan disse kan nyttiggjøre seg mhelse som en del av behandling og oppfølging for å skape et bedre tilbud.

Forprosjekt for utvikling av mhelse for bedre mestring av psykiske plager blant ungdom 18-25 år

Everywhere in Europe suicide represents an epidemiological and a socio-economic burden. A number of projects, including European projects, have investigated suicide and related-disorders prevention and provided guidelines for strategies on suicide prevent ion including e-health programmes and awareness raising strategies. However, mHealth interventions for suicide prevention in the general population are not yet available at the European level. The overall objective of this project is to build and assess e ffectiveness, economic benefits and economic impact of an innovative and unprecedented mHealth based intervention for suicide prevention that include a mHealth application promoted by cities involving or not general practitioners (GPs) . This intervention  will aim at helping self-recognition of suicidal risk and associated depressive state in the general population as well as informing users regarding the places where they can seek help in their local area. It will be based on best practices and will be i mplemented in real life settings in X European countries. It will encompass both primary and secondary prevention. Research outcomes from the SPRING project will support stakeholders in making sound policy decisions on the provision of suicide prevention  programme and in making better use of limited financial and manpower resources.

Suicide Prevention mHealth-based Intervention in General Population

Hovedmålet med dette prosjektet er å få kunnskap om hva som representerer gode forløp preget av kontinuitet for brukere av psykiske helsetjenester. Ved å identifisere faktorer som fremmer eller hindrer kontinuitet skal prosjektet gi økt kunnskap som kan bidra til å utvikle et mer helhetlig tjenestetilbud. Datagrunnlaget er en nasjonal kartlegging av tjenestebruk, udekket behov og opplevd kontinuitet blant pasienter i psykisk helsevern i 2013 samt en oppfølgingsstudie blant respondenter som samtykket til å delta i ny datainnsamling ca ett år senere. Videre er det benyttet data fra registre samt data om kommunalt psykisk helsearbeid.

Prosjektet har undersøkt kjennetegn ved brukernes forløp og hvordan brukerne oppfatter kontinuiteten i forløpet, herunder hvordan bruk av Individuell plan (IP) virker. Her viste analysene av data at bruk av IP i behandling og oppfølging gir et tjenestetilbud som er mer preget av kontinuitet, slik brukerne selv erfarer det. Resultatene tyder imidlertid på at det å ha IP er mer gunstig for brukere med lettere lidelser enn for de med mer alvorlige psykiske lidelser. Brukere med lettere lidelser som har IP rapporterer om lettere tilgang til tjenester, bedre oppfølging etter utskrivning og et krisesystem på plass når det trengs. Dette kontrollert for en rekke andre faktorer. Brukere med alvorlige psykiske lidelser og IP rapporterer derimot om hyppigere endringer i personell samt mindre autonomi og fleksibilitet i tjenestene. Resultatene reiser spørsmål om nytten av IP som verktøy for bedre samordning mellom tjenestene og mer brukerinvolvering når det gjelder brukere med tyngre psykiske lidelser.

Prosjektet har videre undersøkt om pasientenes livskvalitet kan knyttes til opplevelse av kontinuitet i behandlingen, terapeutisk relasjon og udekka behov for tiltak og tjenester. Igjen viste analysene av data viktige forskjeller mellom brukere med alvorlige og lettere psykiske lidelser.  Hos brukere med lettere psykiske lidelser var det sammenheng mellom livskvalitet og opplevd kontinuitet samt terapeutisk relasjon mens dette ikke var tilfelle blant de med lettere lidelser. Hos de med lettere lidelser fant vi også at livskvalitet hadde en negativ sammenheng med udekket behov for behandling. For begge gruppene viste resultatene først og fremst viktigheten av det som kan betenes som den sosiale faktoren for å ha god livskvalitet; det å ha god kontakt med familie og venner, det å bo sammen med en partner/ektefelle og det å ha tilgjengelighet til et aktivitets-/ dagsenter. Funnene peker på viktigheten av relativt enkle handlinger og tiltak i hverdagen når det gjelder aktivitet og sosialt liv som kan gi brukere med psykiske vansker og lidelser muligheten til bedre livskvalitet. 

Videre har prosjektet analysert ulike typer innleggelser i psykisk helsevern og estimert prevalens av ikke planlagte innleggelser. Her viser våre funn at av et utvalg på 2358 pasienter var 49 prosent akutt innlagt, 34 prosent var ufrivillig innlagt og 21 prosent reinnlagt (innen 30 dager etter utskriving). Totalt 65 prosent av pasientene hadde en eller flere av disse typene innleggelser. Imidlertid var enkelte av reinnleggelsene ikke akutte, og vi antar at disse var planlagt. Vi estimerer at minst 58 prosent dreide seg om ikke planlagte innleggelser. Resultatene viser behov for forebygging av ikke planlagte innleggelser gjennom effektiv bruk av både kommunalt psykisk helsearbeid og spesialisthelsetjenesten.

Til slutt har vi undersøkt forholdet mellom antall kommunale årsverk og antall pasienter behandlet i psykisk helsevern. Med utgangspunkt i data fra Norsk Pasientregister på kommunenivå har vi antall pasienter i døgnbehandling og i poliklinisk behandling for hver kommune etter pasientens bosted (fra folkeregisteret). Dette har vi koblet med tall for ressursinnsats målt ved antall årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid. Datagrunnlaget dekker alle kommuner for årene 2008-2016. Resultatene fra paneldataanalyser viser at en økning i antall årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid, øker antall pasienter som blir pasienter i psykisk helsevern. Dette gjelder både døgnbehandling og poliklinisk behandling.

As a consequence of de-institutionalisation, mental health care pathways have changed, with tasks now being taken care of by a range of primary and secondary health and care providers. This raises concerns about the fragmentation of care. 

The primary ob jective of this project is to gain knowledge on good user pathways as a basis to improve services to long-term mental health service users by identifying factors that either facilitates or hinder continuity of care.  

The work will be organized in three  work packages (WPs). The main goal of WP1 is to identify what characterises mental health service users' pathways in the course of 12 or 18 months. In WP2 we will identify the users' perceptions of continuity of care related to their own pathway, and do a  cross-cultural comparison between Norwegian and UK data. In WP3 we will identify structural mechanisms for continuity of care in the municipal mental health services.

Data will be drawn from several sources. WP1 and WP2 will analyse data from a mapping  of service use, unmet needs and continuity of care in the population of patients receiving treatment within the specialist mental health services (collected in an ongoing SINTEF-project). WP1 and WP2 will also do a follow-up survey 6 months later among da y- and outpatients. WP3 will utilize data from several sources, including cross-sectional surveys and registers.

The knowledge generated by this project will facilitate good user pathways characterised by continuity of care, and increase the chances that  users receive the right treatment in the right place at the right time.

Good user pathways among persons with long-term mental health issues. Facilitators and barriers for Continuity of care

Implementation of mental health interventions for better care/treatment of Romanian children inside and outside psychiatric institutions

Kommunehelsetjenestens tiltak og samarbeid vedrørende voksne med psykiske lidelser

Prosjektet skal undersøke fastlegenes tilbud til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, alvorlig rusmiddelproblem eller kombinasjon av alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblem. Det legger vekt på fastlegenes tilgjengelighet, kontinuiteten i relasjon  og kontakt mellom fastlegen og pasienten, samarbeidet mellom fastlegen og andre helse- og sosialtjenester, og hvordan fastlegens kompetanse for disse pasientgruppene oppleves. Tilbudet til disse pasientgruppene er en god indikator på om fastlegeordningen  svarer til forventningene, siden disse gruppene nettopp representerer noen av de gruppene som har størst behov for god tilgjengelighet, god kontinutitet og godt samarbeid. Ved analyse av materialet vil en også legge vekt på kvinneperspektivet ved å under søke forskjeller knyttet til pasientens eller fastlegens kjønn.

Fastlegenes tilbud og samarbeid med andre tjenester når det gjelder pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

Utbyggingen av tjenestetilbudet i psykiatrien gir økt behov for personell. Ifølge Opptrappingsplanen trengs ca 9275 nye årsverk i løpet av planperioden 1999-2006. For å møte dette behovet satses det på økt utdanningskapasitet. Dette delprosjektet søker å  gi svar på om økt utdanningskapasitet gir tilstrekkelig økning i antallet personell innenfor de ulike utdanningsgruppene. Personellsituasjonen for kommune og spesialisthelsetjeneste, samt ulike geografiske områder vil analyseres. Dette vil ses i forhold  til endringene i utdanningskapasitet. Utdanningskapasiteten kartlegges i annet delprosjekt, som vil gå parallelt. Dersom det eksisterer et avvik mellom Opptrappingsplanens mål for de ulike utdanningsgruppene, og faktisk personellutvikling, vil prosjektet  undersøke om dette skyldes for lav utdanningskapasitet. Når det gjelder kommunene, vil en også kunne se på om det fins geografisk betingede rekrutteringsproblemer.

Gir økt utdanningskapasitet tilstrekkelig økning av personell til psykisk
helsevern?

For å møte eksisterende og framtidig behov for personell innen psykisk helsevern, tilrår Opptrappingsplanen økt satsing på utdanning. Økt utdanningskapasitet kan skje gjennom oppretting av nye tilbud, og ved utvidelse av eksisterende tilbud. Dette delpros jektet vil finne ut i hvilken grad utdanningskapasiteten faktisk har økt gjennom planperioden. For å kunne si noe om utvikling og endring, tas det utgangspunkt i tidligere kartlegging, foretatt i 1998/99. Delprosjektet foretar videre ny kartlegging av utd annings- og kompetansetiltak på to tidspunkt under planperioden (2002 og 2005).

PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU)

Development and Testing of Indicators of the relationship between Low Input Grazing Systems and Biodiversity

Awarded: NOK 89,999

Funding scheme:

PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU)

Funding Sources

Thematic Areas and Topics