Relasjonar mellom samiske og norrøne samfunn i vikingtid og tidleg mellomalder i Sør-Salten, Nordland

The study of archaeological and written sources from South Salten has yielded interesting new results and perspectives on the local Sami history and development in the region. There seems to have been only a limited settlement expansion before the end of the late Viking Age in this region, as opposed to many other parts of Norway. Comparisons within Nordland suggests that this have been a more widespread development than hitherto known. In the case of South Salten, this seems to be closely linked to the relationship and cooperation between Sami and Norwegian groups. The chronological late settlement expansion within the fjords of South Salten was probably a result of chieftains protecting Sami areas as hunting grounds, securing deliveries of furs and other valuable products from the inland and mountain areas. The landscape boundaries seems to have changed from the late Viking Age on, when the Norse colonization moved further into the fjords and into Sami land. Powerful chieftains seeking control over domestic resources in new ways lead to changes in the relationship between Sami and Norwegians. A relatively peaceful and reciprocal relation was turned into a situation of tension and conflict, with Norse rulers wielding greater political and physical force than before. Archaeological sources suggests that Sami people was able to meet these changes with multiple forms of counterpower. Silver deposits in different landscape settings from coast to inland are probable manifestations of negotiation of geographical and cultural boundaries. Sami groups also seems to have responded and opposed in different ways, amongst others with a broader variety of living, seeking new economical niches and establishing permanent settlements in new areas bordering the Norwegian settlements, as documented in the inland of Bodø.

Prosjektet tek for seg etniske og sosiale relasjonar i jernalder og tidleg mellomalder (500 f.Kr. - 1130 e.Kr.) i Sør-Salten. Problemstillinga er: Kva kan det det arkeologiske materialet frå jernalder og tidleg mellomalder seie om relasjonar mellom ulike etniske grupper i området? Faghistoriske forhold ligg til grunn for val av problemstilling og undersøkingsområde. Det registrerte arkeologiske materialet er omfattande, men lite utforska. Området er prega av geografisk og kulturhistorisk variasjon innafor korte avstandar, og tilstadevere av samisk og nørrøn busetnad er dokumentert i arkeologiske og skriftlege kjelder. Den tidlegare forskinga har vore fragmentarisk i sine undersøkinger av samisk og norrønt tilstadvere i Sør-Salten, og heilskaplege undersøk ingar av forholdet mellom dei manglar. Det er behov for belysing og nyansering av tilstadevere, variasjon og kompleksitet i dei samiske samfunna i perioden. Både tid og rom som parameter er ein føresetnad for det dynamiske perspektivet som er målet. Ma kroperspektivet vil bli kombinert med undersøkingar på "mikronivå". Det er gjort få C14-dateringar av samiske kulturminne i undersøkingsområdet, C14-dateringar vil difor vere ein sentral og nødvendig del av prosjektet. For å utvikle ei forståing av det ar keologiske materialet sine sosiale samanhengar vil teoriar av Bourdieu bli anvendt, som gjennom fokuset på materialitet er gode reiskap for ein arkeolog. Perspektiva på gåvebytterelasjonar og romleg strukturering er spesielt relevante for hovudproblemstil linga.